Erstatningssak der dømt motpart ikke har penger og er uføretrygdet pensjonist

[Bytex]

Så en sak der en kar har blitt svindlet for en klokke til 115k, og etter rettssak er han tildelt erstatning på hele beløpet. Men motparten har ikke penger til å betale, og mottar bare minimalt med livsopphold inntekt fra NAV, så de kan ikke trekke noe fra han. Han lurer på hva som kan gjøres for å innkreve dette lovlig.

Hva skjer i slike tilfeller? Er det noen steder han kan få "forskuddsbetalt" erstatningen? Eller blir bare pengene bortevekk?

Hva skjer i f.eks. en drapssak der familien får tildelt X millioner i erstatning, og den dømte sitter i fengsel i kanskje 10+ år? Han har jo ingen inntekt og kan ikke betale tilbake dette selv etter han kommer ut heller?

 

Endret 16. august av Bytex

[oddeh]

Vi har f.eks. voldsoffererstatning hvor staten legger ut og krever regress fra skadevolder.
https://snl.no/voldsoffererstatning

[Bytex]

Det var ingen vold involvert, bare at han har gitt fra seg pengene og ikke mottatt klokken. Og motpart er del av en velkjent svindlerfamilie som gikk under falsk navn på Finn. Så han har ikke krav på voldsoffererstatning, og forsikringen hans dekker ikke dette. Man tror jo det skal løse seg når motpart blir idømt å betale full erstatning, men så stopper det bare helt opp der.

Endret 16. august av Bytex

[Herr Brun]

Der intet finnes har selv keiseren tapt sin rett. Kan ikke svindleren gjøre opp for seg, så har du lidt et tap. Sånn er det av og til. 

[Eskove]

Om ikke dømte får seg mer inntekt (som er synlig for nav, skattetaten og SI) så tviler jeg på at det er mulig å få tilbake pengene.
Med mindre vedkommende har fysiske verdier av vesentlig verdi (eiendom, aksjer, fond, eller bil(er) med høy nok verdi til at det lønner seg å inndra dem)
Om vedkommende leier bolig, kjører en gammel sliter av en bil og ikke har penger på bok er det ikke noe å hente.
"Svarte" penger er også vanskelig å kreve inn da dem er ukjent for alle

At forsikring ikke vil hjelpe skjønner jeg.
Han har gitt fra seg pengene frivillig.
Det er alltid en risiko å handle brukt over nett.
Å handle noe til over 100tusen uten å faktisk få se varen fysisk og undersøke at den er ekte er ekstrem risiko.

[krikkert]

Dommen på pengekravet har for så vidt en økonomisk verdi. Pengekravet kan selges. Man vil ikke få full nominell verdi (den som kjøper kravet gjør det jo for å tjene penger, og overtar risikoen for at det er mulig å drive inn kravet), men det kan være mulig å få noe. 

Det er veldig høy grad av dekningsfrihet i Norge i praksis. Namsmennene drar ikke lenger hjem til folk for å sjekke om de har ting som kan selges. 

Det er mulig å argumentere for at det bør iverksettes lønnstrekk selv om skyldneren har lav inntekt. Satsene i forskrift om livsoppholdssatser er bare et utgangspunkt, som forskriften selv sier i § 2. Men dette er ikke kurant å vinne frem med. 

[MKap]

Når du har dommen og det blir klart at skyldnaren ikkje vil betala, må du ta kontakt med namsmannen for utleggsbegjæring/tvangsinndriving. Han vil vurdera om det finst pengar å henta. Du må fornya kravet kvart 10. år for at det ikkje skal bli forelda. Det kan jo skje at skyldnaren får eigendelar i framtida, evt. at det kan krevast frå dødsboet når den tida kjem. Du bør òg gjera krav på forseinkingsrenter. 115k blir fort spist av inflasjonen om du må venta 30 år.