Lei av å ha falske mennesker rundt meg.

[Gjest 3939e...f7e]

Litt for ekstrem tittel, men so be it.

Litt kort info, Jeg jobber slik at jeg er rundt utrolig rike og suksessfulle mennesker, og hvis du ikke har lagt merke til det enda, så er likheten mellom slike mennesker i aller størst grad at de er utrolig overfladiske, falske, så lite genuine og rett å slett narsissister. 
Jeg er ikke rik eller like suksessfull på samme måte som disse menneskene, men jeg omgås de via jobben. Det krever at jeg også yter et ytre som tillater meg å kunne konversere med disse menneskene og bare gjøre business. Kort å galt, fake it til you make it er alfa omega i denne kretsen.

Det resulterer i at jeg trenger på hjemmebane det helt motsatte, og det har jeg i størst grad.
Jeg har en vanlig familie, jordnær og søt kjæreste, god familie som er så ekte at jeg er sikker på at folk flest faktisk ville nominert de til disse "årets bla bla" prisene hadde de kjent samtlige i min familie. Nå skryter jeg fælt av de, men du må nesten bare tro på meg.
Så man kan si at jeg ser absolutt begge sider av et liv og hvordan man velger å leve og hva det gjør med en.

Tror det er også derfor jeg er den som har jobbet lengst i min posisjon i mitt firma, de fleste takler det ikke i lengden og slutter ila kort tid da det er faktisk utholdelig noen ganger å omgås slike ultra rike mennesker.

Men så kommer roten til mitt problem, for problemet er nemlig ikke jobben, jeg elsker faktisk jobben..Den gir meg så mye opplevelser og muligheter, og siden jeg får balanse via hjemmebane, så går det liksom bra.

Problemet derimot er at fruen har venninner, som vi hatt i livet vårt i 10 år nå. Og en av de har fått seg en type..Og han er av typen som prøver å være en av disse jeg omgås med jobb på..Han eier ikke nåla i veggen, men han oppfører seg som han eier halve Oslo.
Ekstremt kvalm, og på en eller annen måte har klart å få en annen type, til ei annen venninne av fruen..Til å forgude han.
Disse to i lag er slitsomt å ha rundt seg. Det er høy "champagne faktor", en latter som blir unaturlig presset frem og det er om å le høyest, og være "kvalmest".  Altså det er som å se på en sketch av han " dra til trynet" komikeren ( husker ikke navnet her og nå) 

først tenkte jeg at dette er bare noe han gjør for å bli godtatt i "gjengen", men ette 2 år nå.. Og at han har fått med seg en annen på dette løpet nå også så har jeg gjort som jeg trenger.
Nemlig ta litt avstand.
Det siste jeg trenger etter å ha "løpt ærend" for rikingene i jobben, er å komme hjem til en fest i helga hvor jeg får servert den samme oppførselen, bare at her er det på gjøn, for å være morsom.

Vi er tett gjeng, møtes mye og ofte..Og det har vært bare kos frem til denne typen begynte å bli med ( han var lite med det første året de møttes) 

I starten har jeg jattet med, prøvd å være hyggelig, prøvd å snu samtalen og temaet. Men de det faller alltid tilbake til denne " kakse" oppførselen mellom 2 karer. Sitter vedkommende ved siden av deg en kveld, så får du en kar som rister med benet så mye at mister følelsen i ditt eget ben, og du blir halvveis døv på ene øret da han regelrett skriker latteren inn i øret på deg.

Venninna som er sammen med denne fyren sliter med mye psykisk, hun takler ikke å høre at vi andre ikke liker typen hennes.
Sist det skjedde var det rett inn til psykolog og sykmelding i 5 mnd og et brudd i samlivet.. Og da sa vi bare at vi reagerte på at han krevde vipps krav på en pølse de kjøpte i en kiosk ila sommerferien. ( Han var veldig gjerrig, så vi prøvde å hinte smått at ) 

Uansett.. Nå er vi der hvor jeg ikke gidder å delta når disse to karene er med, dama mener jeg bare bør svelge kamelene og være med.
Og når jeg sier at det gjør jeg allerede i jobben min 8 timer om dagen..Alle andre dager i året.. Så ønsker jeg ikke det de helgene jeg egentlig hadde sett for meg å være rundt genuine mennesker.. For resten av venninnegjengen og typene er flotte ordentlig mennesker som gir energi når man er sammen.. Men så har man disse to som dominerer hele kvelden, og alle andre klarer å jatte med og være hyggelige, men ingen kan si noe ( for da bryter helvete løs med venninna igjen)

Er jeg urimelig ?  
Jeg er også introvert i bunn..Merkelig nok.  Og jeg "craver" at folk bare er geniune, seg selv på godt og vont..Og tørr å ha en ordentlig samtale.
Jeg var liksom ferdig med å late som om man elsker champagne for status når jeg var 18 år. Eller å late som at man tjener 2 mill når man egentlig tjener 500k.

 

Rant over.

Anonymous poster hash: 3939e...f7e

[Deechon]

Når jeg blir "tvunget" til å sosialisere med folk jeg ikke liker (som gjennom jobb/venners venner) så prøver jeg alltid å holde ting så ensidig som mulig. Jeg spør dem aldri spørsmål, tar aldri initiativ til samtaler og svarer så kort som mulig når de prøver å snakke med meg. 

Det er en strategi som er veldig enkel og veldig effektig + at du ikke skaper noe drama, du bare reserverer deg fra dem.

 

Jeg tenker dette er noe du kunne prøvd ut, særlig hvis du ikke klarer å holde disse "figurene" unna livet ditt.

 

En del av det å være voksen er å klare å manøvrere deg gjennom situasjoner og samhandle med folk man ikke liker. Du kan ikke alltid unngå alt og alle som du ikke liker.

[Sovna]

Deechon skrev (43 minutter siden):

Når jeg blir "tvunget" til å sosialisere med folk jeg ikke liker (som gjennom jobb/venners venner) så prøver jeg alltid å holde ting så ensidig som mulig. Jeg spør dem aldri spørsmål, tar aldri initiativ til samtaler og svarer så kort som mulig når de prøver å snakke med meg. 

Det er en strategi som er veldig enkel og veldig effektig + at du ikke skaper noe drama, du bare reserverer deg fra dem.

 

Jeg tenker dette er noe du kunne prøvd ut, særlig hvis du ikke klarer å holde disse "figurene" unna livet ditt.

 

En del av det å være voksen er å klare å manøvrere deg gjennom situasjoner og samhandle med folk man ikke liker. Du kan ikke alltid unngå alt og alle som du ikke liker.

Jeg og dama skal på restaurant til helgen med et par og hvor jeg synes typen der er drepende gørr. Han har ved tidligere møter ikke hatt noe problem med å utbasunere meninger og alskens annet komplett uinteressant. Jeg har uansett respondert på et vis. Jeg føler jeg må stille opp pga dama. Egentlig kunne jeg heller tenkt meg å håndvaske sure sokker i flere timer.

Men hva med din resept her? Hvis jeg nærmest er avstumpet i dialogen med han i en slik setting vil det i høyeste grad bli lagt merke til av oss alle fire. Det blir garantert pinlig stemning. Skjønner ikke helt hva jeg vinner på dette.. Neggu om jeg tør.

Endret 15. august av Sovna

[Selfuniverse]

6 hours ago, Guest 3939e...f7e said:

men ingen kan si noe ( for da bryter helvete løs med venninna igjen)

 

6 hours ago, Guest 3939e...f7e said:

Sist det skjedde var det rett inn til psykolog og sykmelding i 5 mnd og et brudd i samlivet.. Og da sa vi bare at vi reagerte på at han krevde vipps krav på en pølse de kjøpte i en kiosk ila sommerferien.

Slik du beskriver situasjonen, så virker det som denne 'venninnen' har klart å dominere hele kretsen dere har med sine krav om å både ha med seg denne typen, og være sammen med dere samtidig. Og bruker indirekte trusler om at den psykiske helsen hennes vil forverres hvis alle dere andre ikke godtar.

Er det noe bevis for at dette "rett inn til psykolog og sykmelding i 5 mnd og ett brudd i samlivet" er reelt? Sier hun det selv, eller er det andre kilder til denne informasjonen? Var hun noen gang sammen med dere andre i løpet av disse 5 månedene? Hvordan var hun ovenfor dere andre da? Og hvor lenge varte samlivsbruddet?

Hun kan ha utfordringer i livet, eller bare søker å undertrykke alle dere andre for å få i pose og sekk.

Gjerrighet er ett symptom på andre personlighetstrekk, som faktisk er veldig attraktivt for en andel damer. Mest sannsynlig inkludert denne venninnen deres. Hun vil kanskje altså gjøre alt det som er mulig for å beholde denne typen. Og det kan gå utover alle dere andre som forklart av deg.

Hvis jeg skal prøve å analysere videre så trenger jeg mer informasjon. Og jeg kan jo ta feil.

Håper det var til hjelp.

[Maskinfører]

Ja jeg er også lei av falske mennesker 

[Brother Ursus]

Det er bare én ting å gjøre, og det er å kaste sånne folk overbord ved å fase dem ut.

Livet er for kort til å kaste bort energien sin på slike energivampyrer

[Skandinav]

Brother Ursus skrev (1 time siden):

Livet er for kort til å kaste bort energien sin på slike energivampyrer

Der er jeg helt enig. Det er også er greit svar på ditt spørsmål om "Er jeg urimelig ?".

Til TS:
 Jeg kan likevel legge til at denne fyren (disse fyrene) du viser til, spiller et alfahanne-skuespill fordi han mest sannsynlig har et særdeles lavt selvbilde. Det er ikke ukjent eller uventet at noen emosjonelt ureflekterte personer tror de må flekse for å bli akseptert i det som du beskriver som en solid vennegjeng. Det går som regel over hvis denne personen etterhvert føler seg akseptert for den vedkommende er uten fleksing. Her har det pågått i to år, noe som må bety at vedkommende har klare problemer.

Skal man i det hele tatt bruke tid på å gjøre noe med dette? Eneste grunnen jeg kan se er denne skjøre venninna. Man kan velge å vise ham fyren (fyrene), omsorg med en en-til-en samtale om at han er velkommen i gjengen som han er uten fleksing. Han vil selvfølegig snakke med kjæresten som kanskje reagerer med en ny sykemelding, man hva f*n, livet er hardt, bruk hjelm hvis du må.

Endret 16. august av Skandinav
trykkleif

[Gjest 3939e...f7e]

Selfuniverse skrev (5 timer siden):

 

Slik du beskriver situasjonen, så virker det som denne 'venninnen' har klart å dominere hele kretsen dere har med sine krav om å både ha med seg denne typen, og være sammen med dere samtidig. Og bruker indirekte trusler om at den psykiske helsen hennes vil forverres hvis alle dere andre ikke godtar.

Er det noe bevis for at dette "rett inn til psykolog og sykmelding i 5 mnd og ett brudd i samlivet" er reelt? Sier hun det selv, eller er det andre kilder til denne informasjonen? Var hun noen gang sammen med dere andre i løpet av disse 5 månedene? Hvordan var hun ovenfor dere andre da? Og hvor lenge varte samlivsbruddet?

Hun kan ha utfordringer i livet, eller bare søker å undertrykke alle dere andre for å få i pose og sekk.

Gjerrighet er ett symptom på andre personlighetstrekk, som faktisk er veldig attraktivt for en andel damer. Mest sannsynlig inkludert denne venninnen deres. Hun vil kanskje altså gjøre alt det som er mulig for å beholde denne typen. Og det kan gå utover alle dere andre som forklart av deg.

Hvis jeg skal prøve å analysere videre så trenger jeg mer informasjon. Og jeg kan jo ta feil.

Håper det var til hjelp.

Er en rimelig tett venninnegjeng, så de møtes flere ganger i mnd, halvparten av gangene med oss med mennene på slep. Ikke alltid at alle er med overalt, men jeg og samboer er blitt venneparet som er limet mellom alle venneparene. Så vi lever sosiale liv og derfor er det en stor del av fritiden vår.

Og jeg koser meg som sagt i alle andre sitt selskap. Er bare når denne hovedkaren kommer til, og da blir en av de andre også dratt med og de tar over hele kvelden med den slitne oppførselen.

Venninna som sliter psykisk har en forhistorie med en narsissistisk far som hun ikke klarer å komme seg unna, han har ødelagt både henne og moren sin selvtillit, men klarer likevel å holde fast til datteren sin med å lokke med penger og gaver.
Den nye typen hennes er om jeg tørr å si det, en ung versjon av faren ( Svigers har kjent faren til venninna i over 30 år og er enig i min oppfatning av fyren..Som du skjønner er det en close gjeng her med foreldre som kjenner hverandre også) Så psykolog hjelp og sykmelding var en reel sak. Hun går fortsatt til psykolog pga faren, men har da brukt eksen som en slags unnskyldning.

Og jada, er helt klar over at det er fordi vedkommende har lav selvtillit. Han klarer merkelig nok å roe seg til hva jeg vil kalle hva en normal person er, når bare han og jeg er rundt hverandre.. Da har jeg faktisk hatt flere ordentlige samtaler med han..Derfor jeg egentlig har håpet disse to årene at han klarer å senke guarden, være seg selv ( som jeg mistenker er en helt alminnelig person ) og bare roer ned og nyter tilværelsen med resten av oss.
I stedet for å alltid skal være midtpunktet, alltid komme med banale vitser, eller alltid prøve å tvinge ut en latter fra folk.

 

Kort og galt er han en liten joker, og jeg ønsker ikke bruke tiden min på folk som ikke klarer å være seg selv. Men dama mener jeg bør bite i det sure eplet, alle andre klarer det jo ( derfor jeg deler litt av jobben min, for hadde jeg hatt en vanlig jobb med vanlige kollegaer osv, hadde 2 kvelder i mnd med litt falske folk ikke vært et problem overhodet ) 

Anonymous poster hash: 3939e...f7e

[Gjest 3939e...f7e]

Deechon skrev (11 timer siden):

Når jeg blir "tvunget" til å sosialisere med folk jeg ikke liker (som gjennom jobb/venners venner) så prøver jeg alltid å holde ting så ensidig som mulig. Jeg spør dem aldri spørsmål, tar aldri initiativ til samtaler og svarer så kort som mulig når de prøver å snakke med meg. 

Det er en strategi som er veldig enkel og veldig effektig + at du ikke skaper noe drama, du bare reserverer deg fra dem.

 

Jeg tenker dette er noe du kunne prøvd ut, særlig hvis du ikke klarer å holde disse "figurene" unna livet ditt.

 

En del av det å være voksen er å klare å manøvrere deg gjennom situasjoner og samhandle med folk man ikke liker. Du kan ikke alltid unngå alt og alle som du ikke liker.

Er det jeg ender opp med å gjøre nå, men det koster litt mer enn jeg skulle ønske.

Anonymous poster hash: 3939e...f7e

[Gjest a53a0...dcd]

Skjønner ikke hvordan du kan si du elsker jobben din når du samtidig sier du svelger kameler 8 timer om dagen?  Svelger du kameler 8 timer skjønner jeg det blir slitsomt å bite tenna sammen og delta.

 

Anonymous poster hash: a53a0...dcd

[Theo343]

Du har min store medlidenhet. Jeg har en gang sagt opp en meget godt betalt jobb "i de beste strøk" for å slippe slike mennesker. Livet er for kort og verdifullt rett og slett. Det samme med arbeidsplasser som oser av "Toxic Positivitet". 

Endret 22. august av Theo343