Er vi nærmest maktesløse mot politivold i Norge?

[Lyncs]

Denne filmer viser at folk blir utsatt for represalier dersom de anmelder politiet for vold og kan risikere å bli dømt til mange måneder i fengsel. Vitner blir avviste og dokumenter som ikke er til politiets fordel blir makulert.

På en måte så er det ikke et helt ulikt regime enn det som praktiseres i f.eks kriminelle MC-miljøer med tanke på at vitner og varslere garantert vil bli utsatt for en eller annen form for represalier. Med andre ord et dysfunksjonelt skrekk-regime som man ikke forventer å ha i et land som Norge.

Endret 14. august av Lyncs

[geir__hk]

Nårtid er filmen laget - slutten av 70-tallet? Ser uansett ikke hvordan filmen er relevant i dagens samfunn. Du omtaler filmen som om det skulle ha vært en dokumentar laget i nåtid.

Husk på at hvis filmen er så gammel som jeg tror, så er dette rundt samme tiden som deler eller hele Monty Python filmer ble dømt forbudt å vise i Norge fordi at noen mente at budskapet stridet mot kristne verdier (eller noe i den dur).

Samfunnet har kommet seg en lang vei siden den tid.

[ps5]

5 minutes ago, geir__hk said:

Nårtid er filmen laget - slutten av 70-tallet?

Boomerang er en norsk dokumentarfilm fra 1995 om Politivoldsakene i Bergen på 1970- og 1980-tallet

https://no.wikipedia.org/wiki/Boomerang_(film)

[RookieNO]

Jøje meg. Det er jo sikkert like aktuelt som å klage på at lærerne drar frem spanskrøret når elevene er ulydige...

Jeg liker å tro at ting har forandret seg NOE på 40-50 år, bl.a. voldsbruk av/i politiet. Jeg husker natt til 1.mai tidligere, da holdt man seg unna Oslo sentrum. Da var det Stein Lillevolden og Jern-Willy som regjerte natten

[Lyncs]

RookieNO skrev (4 timer siden):

Jøje meg. Det er jo sikkert like aktuelt som å klage på at lærerne drar frem spanskrøret når elevene er ulydige...

Jeg liker å tro at ting har forandret seg NOE på 40-50 år, bl.a. voldsbruk av/i politiet. Jeg husker natt til 1.mai tidligere, da holdt man seg unna Oslo sentrum. Da var det Stein Lillevolden og Jern-Willy som regjerte natten

 

geir__hk skrev (5 timer siden):

Nårtid er filmen laget - slutten av 70-tallet? Ser uansett ikke hvordan filmen er relevant i dagens samfunn. Du omtaler filmen som om det skulle ha vært en dokumentar laget i nåtid.

Husk på at hvis filmen er så gammel som jeg tror, så er dette rundt samme tiden som deler eller hele Monty Python filmer ble dømt forbudt å vise i Norge fordi at noen mente at budskapet stridet mot kristne verdier (eller noe i den dur).

Samfunnet har kommet seg en lang vei siden den tid.

Da er det vel bare å henvise til Kongsberg-saken der det lett kunne gått samme vei med offeret dersom det ikke hadde blitt tatt opp på tape. Beviser ble slettet, falske anklager ble rettet mot offeret osv. osv. De som tror at aggresjonsterskelen hos provoserte politifolk forandrer seg med tiden må tro om igjen. De av kollegene som varsler om uregelmessigheter går en sikker skjebne i møte.

Her er også et eksempel der en mentalt tilbakestående person ble skambanket for bare noen få år siden av en politimann fordi han maste for mye om å få ta seg en røyk.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/politimann-mistenkt-for-vold-fortsatt-i-tjeneste/15708097/

https://www.nrk.no/sorlandet/politimann-domt-etter-a-ha-banket-opp-psykisk-syk-1.15366301

[Brother Ursus]

Det finnes kun en håndfull saker med politivold i Norge i nyere tid. Det blir ofte rutinemessig etterforsket. I noen tilfeller blir politifolk straffet.

Antall grove tilfeller av politivold ser altså ut til å være mindre enn 1 i året og muligens flere år per hvert grove enkelttilfelle mens det er ca. 300.000-600.000 tilfeller med vold i Norge i året.

Som lovlydig borger har du omtrent null sjans for å få bank av politiet, og kanskje 1-2 millioner ganger større sjans for å bli utsatt for vold av en medborger, sansyneligvis noen du kjenner.

[Lyncs]

Brother Ursus skrev (1 time siden):

Det finnes kun en håndfull saker med politivold i Norge i nyere tid. Det blir ofte rutinemessig etterforsket. I noen tilfeller blir politifolk straffet.

Antall grove tilfeller av politivold ser altså ut til å være mindre enn 1 i året og muligens flere år per hvert grove enkelttilfelle mens det er ca. 300.000-600.000 tilfeller med vold i Norge i året.

Som lovlydig borger har du omtrent null sjans for å få bank av politiet, og kanskje 1-2 millioner ganger større sjans for å bli utsatt for vold av en medborger, sansyneligvis noen du kjenner.

En håndfull saker? Mener du da de som ender med straff til politimannen eller tar du også med alle dem som henlegges? Saken med den mentalt tilbakestående gutten som ble skambanket av en politimann ble også, i likhet med mange andre saker, henlagt av spesialenheten, men heldigvis hadde riksadvokaten i det tilfelle litt bedre forstand og tok ut tiltale mot vedkommende. Dvs. en av mange groteske voldsaker som blir henlagt av spesialenheten som "intet straffbart forhold".

[Bing123]

Du må bare hente frem oppdatert bevis for at det fins en masse henlagte politivoldssaker.

[Nedward]

 

Bing123 skrev (2 timer siden):

Du må bare hente frem oppdatert bevis for at det fins en masse henlagte politivoldssaker.

Det er vel omtrent den enkleste utfordringen.

https://www.spesialenheten.no/?s=Vold&id=2977

[The Avatar]

Det som er vanskeleg er at talet på anmeldt politivold treng ikkje å ha samanheng med talet på faktisk politivold. Politiet er naturlegvis svært utsatt for både direkte falske voldsanmeldingar for å forsøke å redusere kredibiliteten til politiet som seinare skal vitne mot den som er arrestert, til anmeldingar av voldsbruk som er objektivt innafor det som er lovleg sjølv om den som har blitt handtert av politiet ikkje har same opplevinga.

Det sagt så kan vi også store mørketal andre vegen, veldig ofte så har den som er i kontakt med politiet liten til ingen moglegheit til å få dokumentert kva politiet gjer. Som i politivoldsaka i Kongsberg så var det videoovervåkinga på bensinstasjonen som gjorde det mogleg å reise sak mot politiet. Utan disse bilda så ville det ikkje vært bevis mot politiet sidan mobilvideoen vart sletta og blåmerka vart bortforklart med å anmelde dei to kompisane for vold mot tenestemann slik at voldsbruken framtsod som legitim.

Ei løysing kan være bodycam, men det har også sine ulemper. Fyrst og fremst ved at politiet kan slå av kameraet om dei ikkje ynskjer å dokumetere kva dei gjer, men også fordi at opptak frå politiets synspunkt har svakheiter, som til dømes at det i opptaket vil høyres godt kva politiet har sagt/ropt sjølv om den mistenkte ikkje nødvendigvis oppfatta det på 10 meters avstand, og motsatt så vil ofte det som den mistenkte seier ikkje bli godt fanga på film. Vi får dermed eit videopptak som ikkje nødvendigvis gir eit nøytralt inntrykk av situasjonen.

 

Alt i alt så er eg einig i at politivold nok ikkje er ei stor utfordring i Norge. Vi har relativt få saker, mykje på grunn av at det norske politiet har god opplæring.
Sånn sett er det nok ei mykje større utfordring at det er for få politiressursar. Dette gir sitt utslag både i henlagte saker, men det kan også potensielt føre til at politiet må bruke meir vold når ein skal få kontroll på ein person med berre ein eller to politibetjentar. Dette var også ein del av det som vart kritisert i Kongsbergsaken. Dei fire politibetjentane burde kunne få kontroll på denne eine personen utan bruk av vold eller med lite vold. Hadde den voldsdømte politimannen vært åleine utan kollegaer til stades så kan det kanskje være at voldsbruken hadde vært lovleg og akseptabel ettersom politimannen måtte få kontroll på den mistenkte av omsyn til eiga sikkerheit, men fire stykk med alt mogleg av utstyr burde klare å bryte ned ein mistenkt person, og det burde i alle fall ikkje være nødvendig med meir enn eit par slag med batongen for å få han ned i kneståande sjølv om han hadde vært aggresiv.

[Lyncs]

The Avatar skrev (11 timer siden):

Det som er vanskeleg er at talet på anmeldt politivold treng ikkje å ha samanheng med talet på faktisk politivold. Politiet er naturlegvis svært utsatt for både direkte falske voldsanmeldingar for å forsøke å redusere kredibiliteten til politiet som seinare skal vitne mot den som er arrestert, til anmeldingar av voldsbruk som er objektivt innafor det som er lovleg sjølv om den som har blitt handtert av politiet ikkje har same opplevinga.

Det sagt så kan vi også store mørketal andre vegen, veldig ofte så har den som er i kontakt med politiet liten til ingen moglegheit til å få dokumentert kva politiet gjer. Som i politivoldsaka i Kongsberg så var det videoovervåkinga på bensinstasjonen som gjorde det mogleg å reise sak mot politiet. Utan disse bilda så ville det ikkje vært bevis mot politiet sidan mobilvideoen vart sletta og blåmerka vart bortforklart med å anmelde dei to kompisane for vold mot tenestemann slik at voldsbruken framtsod som legitim.

Ei løysing kan være bodycam, men det har også sine ulemper. Fyrst og fremst ved at politiet kan slå av kameraet om dei ikkje ynskjer å dokumetere kva dei gjer, men også fordi at opptak frå politiets synspunkt har svakheiter, som til dømes at det i opptaket vil høyres godt kva politiet har sagt/ropt sjølv om den mistenkte ikkje nødvendigvis oppfatta det på 10 meters avstand, og motsatt så vil ofte det som den mistenkte seier ikkje bli godt fanga på film. Vi får dermed eit videopptak som ikkje nødvendigvis gir eit nøytralt inntrykk av situasjonen.

 

Alt i alt så er eg einig i at politivold nok ikkje er ei stor utfordring i Norge. Vi har relativt få saker, mykje på grunn av at det norske politiet har god opplæring.
Sånn sett er det nok ei mykje større utfordring at det er for få politiressursar. Dette gir sitt utslag både i henlagte saker, men det kan også potensielt føre til at politiet må bruke meir vold når ein skal få kontroll på ein person med berre ein eller to politibetjentar. Dette var også ein del av det som vart kritisert i Kongsbergsaken. Dei fire politibetjentane burde kunne få kontroll på denne eine personen utan bruk av vold eller med lite vold. Hadde den voldsdømte politimannen vært åleine utan kollegaer til stades så kan det kanskje være at voldsbruken hadde vært lovleg og akseptabel ettersom politimannen måtte få kontroll på den mistenkte av omsyn til eiga sikkerheit, men fire stykk med alt mogleg av utstyr burde klare å bryte ned ein mistenkt person, og det burde i alle fall ikkje være nødvendig med meir enn eit par slag med batongen for å få han ned i kneståande sjølv om han hadde vært aggresiv.

Holdningene i politiet er allikevel den samme i dag som den var den gang da voldsutsatte ungdommer ble dømt til fengsel for angivelig falsk anmeldelse, dvs. at beviser blir slettet, falske historier opprettet til politiets fordel og politifolk som tyster på kolleger har kort tid igjen i etaten.

I flere nyhetsinnslag som omhandlet Kongsberg-saken stod også en annen politmann fram og støttet voldsbruken og sa at han selv ofte trente på denslags voldsbruk. Så Kongsbergsaken er nok på ingen måte enestående. Det er nok desverre mange lignende saker som er blitt henlagt pga. bevisets stilling.

Endret 15. august av Lyncs

[Bing123]

I USA har de fått pålagt kamera som filmer når politiet er i aksjon. Det beskytter både politiet selv og andre. Trenger vi gå der?

Saken i Kongsberg var uheldig mtp slettingen av beviser spesielt. Flaks at det var overvåking. 

Politiet har andre problematiske sider. Feks er de også drevet av viruset New Public Management. Det går ut på at alt skal måles. Antall løste saker teller positivt. Derav får du systematisk trakassering av narkomane. Det er enkle "saker å løse" for statistikken.

I tillegg hadde du den særdeles uheldige koblingen med lobbyorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening, som nylig skiftet navn etter kritikken. Gudene må vite hva som driver de, koblinger fra legemiddelindustrien? KrF-ideologi? Eller frykter de rett og slett for dårlig statistikk hvis man får avkriminalisering.

Godt at det til slutt ble gitt instrukser om å slutte å trakassere folk som har rusproblemer. En forbudspolitikk som ikke har virket over 50 år, og som politiet ikke har noe med. De er ikke lovgivende.

Endret 15. august av Bing123
Link

[Feynman]

Angående politivoldssakene i Bergen spørs det om vi noen gang får vite hele sannheten: https://www.forskning.no/forskningsetikk-om-forskning/politivoldsaken-i-bergen-norgeshistoriens-storste-forskningssvindel/1361208

[Lyncs]

Feynman skrev (54 minutter siden):

Angående politivoldssakene i Bergen spørs det om vi noen gang får vite hele sannheten: https://www.forskning.no/forskningsetikk-om-forskning/politivoldsaken-i-bergen-norgeshistoriens-storste-forskningssvindel/1361208

Jeg er overbevist om at de som hevder de ble utsatt for vold snakker sant. Jeg bodde selv i Bergen på den tiden og opplevde selv en episode da jeg ble innbrakt pga. beruselse at jeg ble utsatt for grov vold fordi jeg slengte med kjeften mot en politimann.

Veldig ofte lugget de og brukte flathånden mot arrestanter uten noen annen grunn enn at de ikke ville tilstå det de var anklaget for, eller ville tyste på vennene sine.

Det var også en politimann som tilslutt valgte å fortelle voldsforskerne at da han selv arbeidet som politimann i Bergen var han vitne til og faktisk enkelte ganger deltok i det han vil kalle en voldskultur. Han hadde også arbeidet som poitimann i Oslo og der kunne vold forekomme fra tid til annen, mens i Bergen var det en utbredt voldskultur han ikke hadde sett maken til andre steder.

[Cascada81]

Inngangen til temaet med en over tretti år gammel dokumentar om forhold fra 40-50 år siden er uheldig, da temaet er like aktuelt nå. Det er bare dritten som når opp til overflaten vi ser, slik som Kongsbergsaken, og det er mye dritt der som aldri kommer til overflaten, enten fordi det ikke blir meldt inn, eller fordi det blir henlagt på grunn av bevisets stilling.

Det er bare å se hvordan det er i forbindelse med trafikksaker, hvor politiet og lovgiver med hensikt har gjort sivile rettsløse. Man risikerer rulleblad ved å nekte, og enhver form for forfølgelse videre er stort sett ulønnsom for de av oss som har råd til å forfølge en sak videre. Har selv blitt "tatt", og deretter frikjent fordi jeg kunne bevise at politiet brøt egne instrukser for måling, men har også blitt presset til å vedta, i praksis fordi jeg ikke kunne bevise uskyld i en sak hvor politiet regelrett løy meg opp i ansiktet. En dag i retten koster med mer enn å gjøre opp for et forenklet forelegg bare i tapt arbeidsinntekt, i tillegg til andre kostnader og ulempene som følger med et rulleblad. Det tar seg også dårlig ut i jobben jeg har dersom jeg må møte opp i retten som tiltalt. Systemet med prikkbelastning forsterker problemet, fordi man i praksis risikerer å miste retten til sertifikat utelukkende basert på politiets ikke akkurat ufeilbarlige observasjoner. Det har null konsekvenser for politiet å bryte instrukser for måling, for å lyve, overdrive eller opptre uredelig overfor publikum på annen måte, særlig hvis formålet er å tvinge eller presse fram noe som ligner en innrømmelse eller skyld.

Eksempelet forsterkes med sjåfører som har fått forelegg og prikkbelastning for telefonbruk, til tross for at politiet har mulighet til å utelukke telefonbruk ved undersøkelse av enheten på stedet (https://www.nrk.no/nordland/yrkessjafor-ble-tatt-for-a-bruke-mobiltelefon-_-nekta-a-godta-boten-1.15920069).

Jeg er helt sikker på at mange av politiet i trafikksaker systematisk er villige til å overdrive eller lyve om faktiske målinger for å kompensere for marginer som skal innrømmes en som er mistenkt for noe, som eksempelvis marginer ved speedometermåling. Man har laget et system som i praksis fratar rettsvern for (ellers) lovlydige borgere. Noen saker avvises eller trekkes før de kommer opp i retten, og det er jo også her at mened kan få konsekvenser for politiet, men det hjelper jo ikke for alle som ikke har råd eller av veldig mange andre gode grunner ikke kan tillate seg å prøve saken i retten.

Relevans? I et livstidsløp kan jeg leve med et par ukorrekte eller tvilsomme avgjørelser i forhold til trafikksaker, men hovedargumentet for politi/påtale, særlig i forbindelse med politiets troverdighet, virker å bygge på at ansatte i politiet ikke har en egeninteresse i å lyve eller opptre uærlig på en annen måte. Likevel ser man det skje, også i mindre alvorlige saker som trafikksaker. Man ser det fra tid til annen også i mer alvorlige saker. Det som kommer opp i media, er saker hvor man faktisk kan bevise uskyld eller til alvorlige brudd på instrukser hos politiet, eller i det minste et forløp hvor politiet opptrer uredelig og i noen tilfeller dekker over for hverandre. Det gjelder saker med feilaktige ilagte forelegg for mobilbruk i trafikken, og det gjelder alvorlige voldssaker hvor polititjenestemenn har gått langt ut over hva de har hjemmel for. Det er naivt å tro noe annet enn at det bare er toppen av isfjellet av dritt vi ser og leser om, og at mange havner i fengsel, må leve som offer for politivold eller lever med andre konsekvenser på grunn av ukultur i politiet. Er helt sikkert hederlige og redelige tjenestemenn der ute, men de kommer ikke høyt og langt i et system som knuser enhver form for varsling og inngripen som oppfattes som illojale overfor embetet eller kollegaer. Jeg tror ikke at det er et eneste politikammer eller et eneste lensmannskontor i dette landet som setter rettssikkerheten til en menig borger høyere enn kollegial lojalitet når kollegaer er i trøbbel og det brenner som verst på dass. 

[Lyncs]

Cascada81 skrev (1 time siden):

Inngangen til temaet med en over tretti år gammel dokumentar om forhold fra 40-50 år siden er uheldig, da temaet er like aktuelt nå. Det er bare dritten som når opp til overflaten vi ser, slik som Kongsbergsaken, og det er mye dritt der som aldri kommer til overflaten, enten fordi det ikke blir meldt inn, eller fordi det blir henlagt på grunn av bevisets stilling.

Det er bare å se hvordan det er i forbindelse med trafikksaker, hvor politiet og lovgiver med hensikt har gjort sivile rettsløse. Man risikerer rulleblad ved å nekte, og enhver form for forfølgelse videre er stort sett ulønnsom for de av oss som har råd til å forfølge en sak videre. Har selv blitt "tatt", og deretter frikjent fordi jeg kunne bevise at politiet brøt egne instrukser for måling, men har også blitt presset til å vedta, i praksis fordi jeg ikke kunne bevise uskyld i en sak hvor politiet regelrett løy meg opp i ansiktet. En dag i retten koster med mer enn å gjøre opp for et forenklet forelegg bare i tapt arbeidsinntekt, i tillegg til andre kostnader og ulempene som følger med et rulleblad. Det tar seg også dårlig ut i jobben jeg har dersom jeg må møte opp i retten som tiltalt. Systemet med prikkbelastning forsterker problemet, fordi man i praksis risikerer å miste retten til sertifikat utelukkende basert på politiets ikke akkurat ufeilbarlige observasjoner. Det har null konsekvenser for politiet å bryte instrukser for måling, for å lyve, overdrive eller opptre uredelig overfor publikum på annen måte, særlig hvis formålet er å tvinge eller presse fram noe som ligner en innrømmelse eller skyld.

Eksempelet forsterkes med sjåfører som har fått forelegg og prikkbelastning for telefonbruk, til tross for at politiet har mulighet til å utelukke telefonbruk ved undersøkelse av enheten på stedet (https://www.nrk.no/nordland/yrkessjafor-ble-tatt-for-a-bruke-mobiltelefon-_-nekta-a-godta-boten-1.15920069).

Jeg er helt sikker på at mange av politiet i trafikksaker systematisk er villige til å overdrive eller lyve om faktiske målinger for å kompensere for marginer som skal innrømmes en som er mistenkt for noe, som eksempelvis marginer ved speedometermåling. Man har laget et system som i praksis fratar rettsvern for (ellers) lovlydige borgere. Noen saker avvises eller trekkes før de kommer opp i retten, og det er jo også her at mened kan få konsekvenser for politiet, men det hjelper jo ikke for alle som ikke har råd eller av veldig mange andre gode grunner ikke kan tillate seg å prøve saken i retten.

Relevans? I et livstidsløp kan jeg leve med et par ukorrekte eller tvilsomme avgjørelser i forhold til trafikksaker, men hovedargumentet for politi/påtale, særlig i forbindelse med politiets troverdighet, virker å bygge på at ansatte i politiet ikke har en egeninteresse i å lyve eller opptre uærlig på en annen måte. Likevel ser man det skje, også i mindre alvorlige saker som trafikksaker. Man ser det fra tid til annen også i mer alvorlige saker. Det som kommer opp i media, er saker hvor man faktisk kan bevise uskyld eller til alvorlige brudd på instrukser hos politiet, eller i det minste et forløp hvor politiet opptrer uredelig og i noen tilfeller dekker over for hverandre. Det gjelder saker med feilaktige ilagte forelegg for mobilbruk i trafikken, og det gjelder alvorlige voldssaker hvor polititjenestemenn har gått langt ut over hva de har hjemmel for. Det er naivt å tro noe annet enn at det bare er toppen av isfjellet av dritt vi ser og leser om, og at mange havner i fengsel, må leve som offer for politivold eller lever med andre konsekvenser på grunn av ukultur i politiet. Er helt sikkert hederlige og redelige tjenestemenn der ute, men de kommer ikke høyt og langt i et system som knuser enhver form for varsling og inngripen som oppfattes som illojale overfor embetet eller kollegaer. Jeg tror ikke at det er et eneste politikammer eller et eneste lensmannskontor i dette landet som setter rettssikkerheten til en menig borger høyere enn kollegial lojalitet når kollegaer er i trøbbel og det brenner som verst på dass. 

Et godt eksempel på en helt vanlig holdning hos svært mange politifolk, dvs. de lyver og fabikkerer historier som er i ofrenes disfavør og slipper som regel unna med det.

For en del år tilbake i tid stod det fram en leder i politiet og kommenterte forskningen vedr. boomerangsakene som useriøs forskning siden det ikke fantes "vitenskapelige bevis" for at politifolkene hadde gjort dette og derfor så hadde det ikke skjedd. Så ifølge denne politimannen så gjelder det deg også, dvs. at dersom du ikke kan legge fram "vitenskapeilge bevis" for at politimennene lyver så har det altså ikke skjedd og det er du som har diktet opp falske beskyldninger om hendelsene du har vert utsatt for.

[Markiii]

Nedward skrev (16 timer siden):

Det er vel omtrent den enkleste utfordringen.

https://www.spesialenheten.no/?s=Vold&id=2977

Så må du gjøre rede for hvilke av disse som er legitime anmeldelser og ikke bare grunnløse hevnanmeldelser.

[Lyncs]

Markiii skrev (2 timer siden):

Så må du gjøre rede for hvilke av disse som er legitime anmeldelser og ikke bare grunnløse hevnanmeldelser.

Dersom du hadde blitt slått ned en kveld på byen og ikke hadde vitner, da kan vel heller ikke du gjøre rede for at det har skjedd, men det betyr vel ikke at du da er en løgnaktig idiot som kommer med falsk anmeldelse.. Det samme gjelder alle de kvinner som hvert år blir voldtatt og ikke kan bevise det. Gjerningsmennene går fri, men det betyr ikke at det ikke har skjedd.

Folk anmelder ikke for morro skyld.

[The Avatar]

Cascada81 skrev (9 timer siden):

Det er bare å se hvordan det er i forbindelse med trafikksaker, hvor politiet og lovgiver med hensikt har gjort sivile rettsløse. Man risikerer rulleblad ved å nekte, og enhver form for forfølgelse videre er stort sett ulønnsom for de av oss som har råd til å forfølge en sak videre.

Eg er heilt einig i at det er ei problemstilling, samtidig så vil mobilbruk under køyring i praksis bli lovleg om det berre er tekniske bevis som kan brukast.
Om telefonen har vært brukt til å ringe eller sende tekstmelding under køyring så kan det bevisast utifrå teleloggen, bruk av internett kan nok også lesast ut frå teleselskapet men vil nok ha dårlegare bevisverdi sidan det ikkje nødvendigvis er så lett å skille mellom dataforbruk som bilføraren har aktivt nytta seg av og datatrafikk som telefonen automatisk brukar i bakgrunnen.

Skal ein ha veldig strenge beviskrav i slike saker så må nok også straffenivået auke tilsvarande for at straffa skal være avskrekkande til tross for mikroskopisk sjanse for å bli tatt.

 

Det som likevel burde endrast umiddelbart er ordninga med førarkortbeslag på staden. I dag følgjer ikkje førarretten det fysiske plastkortet så der politiet før måtte ta frå deg førarkortet ved kontrollstaden for å ikkje trenge å oppsøke bilføraren heime eller på jobb for å hente sertifikatet seinare, så blir i dag førarretten deaktivert i registeret i staden for.
Politiet bør sjølsagt kunne ta frå deg førarkortet på staden i openbare tilfeller som ved fyllekøyring der du sjølvsagt ikkje skal få køyre vidare etter å ha fått bota, men får du for mange prikkar, bryt vikeplikta, køyrer for fort, osv så er det liten grunn til å tru at bilføraren kjem til å gjere nøyaktige det same lovbrotet 2 minutt seinare om vedkommande får lov til å køyre frå staden.
Straffa med bot og førarkortbeslag blir jo nøyaktig den same om dette skjer ei veke seinare etter at politijuristen har fått sjå på saka. Den einaste forskjellen er at rettssikkerheita blir betre ivaretatt ved at det ikkje er utelukkande opp til kva som var politibetjentens inntrykk av situasjonen.
(Strengt tatt vil eg argumentere at du lærer meir dersom du mister sertifikatet på grunn av høg fart og deretter må sette deg i bilen og køyre vidare med ei dyrekjøpt erfaring. Eg er heilt sikker på at dei komande dagane er ein då veldig nøye på å følgje med på både speedometer og trafikkskilt. Om du ikkje får praktisere bilkøyring det neste halve året så kan ein risikere at mykje av det som burde være god erfaringslæring blir gløymt før du får sette deg bak rattet igjen).

Sjølv om det å ha førarkort ikkje er ei rettigheit så vil det opplevast som ei straff å være midlertidig utan førarkort i tre veker i påvente av at trafikksaka mot deg blir henlagt. Ikkje får kreve erstatta dine meirutgifter som følger etter ved at du må bruke taxi eller alternative transportmiddel som tek lengre tid.