Gå til innhold
Presidentvalget i USA 2024 ×

Unødvendige jobber?


Gjest ff2fd...ad7

Anbefalte innlegg

Gjest ff2fd...ad7

Har SSB noen gang gjort undersøkelser på denne fronten?
Altså hvor mange i forskjellige bransjer som har etter egen mening en unødvendig jobb

Jeg snakker da i form av at jobben du gjør, kunne en annen gjort som også gjør andre oppgaver. At du er overdådig med andre ord.

En god kamerat av meg fikk uten utdanning, erfaring eller noe annet en jobb som Key account manager, i bedriften hans sender i han kanskje 10 mailer i uken. Han er aldri på kundebesøk alene, og når han er med på slep er det snakk om 2-3 ganger i året.
Han sier selv at han gjør ikke annet enn å sitte på youtube hver dag eller spille spill til arbeidsdagen er over. Han tjener 890k årlig. Det er også 3 andre som han som har helt lik hverdag, ca 400 ansatte i Norge i den bedriften og mange avdelinger.

En annen bekjent av meg er avdelingsleder i er større sikkerhetsbyrå, jobben hans i følge han selv er egentlig bare å være der dersom noen har et problem eller vil ta opp noe med høyeste ledelsen. Han og 6 andre har denne jobben i Norge. Lønn rundt 1.3Mnok. 
Han sier selv at han kanskje har jobbet 20 timer i året, hverdagen fylles med "tull".  Hverdagsprat med de han møter på kontoret, reise rundt å bare titte i butikker for å potensielt kunne selge seg inn ( dette er noe han gjør EKSTRA, det er overhodet ikke forventet ) men i realiteten er det bare han som vindushopper og titter på alt og ingenting.

En venninne av meg jobber i et markedsføringsbyrå.  Det er 6 team med 8 ansatte i 1 leder i hvert team. 
7 stk gjør knapt noe som helst, de sitter på tiktok, instagram, youtube, sosiale medier++  dagen lang. Uansett hva de kommer med forslag, så er det leder og nestleder som gjør absolutt alt.  De andre er lønnet 650-750k årlig.  

En annen kompis av meg jobbet i et relativt kjent meglerhus, under corona fant sjefen ut at 28 ansatte kunne bli til 8.  Og 20 fikk sparken og de beholdt de samme kundene, fikk gjort den samme jobben og mer til. Kompisen min var en av de som fikk sparken og han hadde ikke noe vondt mot det, han visste jo at han satt der å tjente 2Mnok i året for å spille fifa og biljard 5-6 timer om dagen på kontoret med "gutta"

Jeg har rimelig stor sosial omkrets, det er enormt med hvor mange av de som genuint åpner seg om jobben sin og hvor lite de gjør.. Jeg nevner ikke de som har en vanlig jobb, men som innrømmer å jobbe kanskje 10-15 timer i uka. 
Jeg tok frem de verste eksemplene for disse sier at de knapt jobber overhodet og at det er sånn rundt de også.. Så det gjør det ikke bare til noe "personlig"  men at det faktisk må være enorme svarte tall på dette.
Tilsynelatende har ingen problemer med jobben sin heller og er under den forståelse at jobben også er klar over at de jobber som de gjør.


At bedriftene har store kostnader dekkes av kundene som har fått økt prisen mot seg.
Før kostet feks en markedsføringspakke fra nevnt byrå over her rundt 80.000kr.  Nå koster den samme pakken 520.000kr 7 år senere.
Leie vekter standard prispakke før = 14000kr,  nå er samme pakke priset til 38000kr på under 4 år.

Så sitter jeg igjen og tenker..Er jo ikke rart ting blir dyrere, når vi har så mange arbeidsplasser som vi garantert kunne vært foruten som må dekkes inn

Hadde vært fint å sett en større undersøkelse gjort av et organ på denne fronten. For folk må jo ta seg i nakken snart.

Anonymous poster hash: ff2fd...ad7

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest f1da4...93a

Jeg vil også ha en sånn jobb.

Er det bare flaks at man finner seg en sånn jobb? Eller er det mulig å målrettet sikte seg inn mot en? Hvordan? Vær så snill, jeg trenger all info jeg kan få. Smått eller stort.

Anonymous poster hash: f1da4...93a

Lenke til kommentar

Dette er vanskeleg å måle. Normalt sett vil markedskreftene sjølv rydde opp i overfødige stillingar sidan det går utover lønnsomheita.

Fleire av eksempla du viser til er stillingar der det periodevis er lite å gjere, men der der periodevis er behov for arbeidskrafta.
Når arbeidsbehovet oppstår så er det ikkje tid til å tilsette og trene opp nye tilsette, og i jobbar der store delar av arbeidsdagen er lite konstruktiv så er utfordringa ofte at ei ikkje får tak i kvalifisert arbeidskrafta som er villige til å ha ei 10% stilling (og 10% lønn), dei fleste treng ein fulltidsjobb.

Det finnes massevis av jobbar her i landet som det ideelt sett aldri skal være bruk for, men som vi likevel må ha tilsatt i tilfelle behovet oppstår. Alle som jobber med kundesupport skal helst ikkje ha noko å gjere sidan det betyr at produktet som ein lever av ei feilfritt og perfekt, men samtidig er det heilt nødvendig å ha supportpersonale tilgjengeleg dersom kunden skulle få problem, då dette kan føre til alt frå at ein mister faste kunder til at ein blir erstaningsansvarleg for følgjeskadar.
Slik er det også for ambulansepersonell, dei skal helst berre sitte på ambulansestasjonen og være i beredskap, men vi må ha dei på jobb ettersom vi ikkje kan lyse ut ledig stilling som ambulansefagarbeidar med tre vekers søknadsfrist i det AMK får telefon om at Oddvar har fått hjerteinfarkt.

Til dømes han som er key account manager og som nesten ikkje jobbar, eg er heilt sikker på at han har ein viktig jobb å gjere når det skjer noko uventa. Eg er heilt sikker på at han ikkje ville hatt ein slik jobb dersom han ikkje har arbeidsoppgåver verken i normale eller unormale situasjonar.
Det er ikkje alle som har jobbar som er veldig synlege, men det treng ikkje å bety at jobben er unødvendig.

 

Og sånn apropos.
I andre samanhengar så skriker samfunnet om at vi må ha fleire slike unødvendige jobbar gjennom forslag om at vi må sette folket i arbeid. Når ein foreslår at arbeidsledige og uføretrygda skal settast i arbeid så er det vanlegvis ikkje snakk om dei aller mest samfunnsnyttige arbeidsoppgåvene ein sikter til. Og sjølv om det kanskje ikkje er 100% unødvendig å tilsette folk til å koste gater, luke blomsterbedd, eller plukke søppel, så er det openbart ikkje den beste utnyttinga av arbeidskrafta å sette arbeidsledige legar og lastebilsjåførar til slike jobbar, og ikkje er det spesielt effektiv å sette uføre i arbeid som dei berre kan utføre i 30 min før dei er utslitte og må reise heim.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Hehe i gamle dager var det jo betjente bomstasjoner om ikke annet også. Det er nok også en del offentlige byråkrater som burde kanskje bruke arbeidstiden sin på noe bedre enn å grave frem noen gamle kart for å endre adressen til et bygg til en annen adresse. En venn av meg bor i en blokk i Oslo som helt siden blokkas oppføring på 1950 tallet en gang har hatt den samme adressen. Nå har noen byårkrater funnet frem noen sikkert gamle kart og ment at de blokkene egentlig ikke tilhører den gata de har adresse i, men ønsker da å forandre adressen til blokka til nabogata. Sameiet har selvsagt protestert på det og mener det er bare tull å bruke tid på siden de alltid har hatt den adressa uten problemer. 

Nå vet jeg ikke om det er kommunen eller kartverket som har "funnet" ut av dette, men det er egentlig bortkastet bruk av tid.  Hadde jeg vært byråkrat så hadde jeg ment at å bruke tid på dette egentlig er bare bullshit, særlig når årsaken ikke er noe mer enn at blokka egentlig ikke tilhører den gata. Og særlig som sagt at adressen har fungert uproblematisk i over 60 år. 

Jeg sier ikke at offentlig byråkrati er bullshit fordi det må man ha for å ha en velfungerende stat. Men av og til bruker de kanskje tiden sin på litt tullete ting som feks dette overnevnte eksempelet. 

Endret av William_S
Lenke til kommentar
William_S skrev (37 minutter siden):

Det er nok også en del offentlige byråkrater som burde kanskje bruke arbeidstiden sin på noe bedre enn å grave frem noen gamle kart for å endre adressen til et bygg til en annen adresse. En venn av meg bor i en blokk i Oslo som helt siden blokkas oppføring på 1950 tallet en gang har hatt den samme adressen. Nå har noen byårkrater funnet frem noen sikkert gamle kart og ment at de blokkene egentlig ikke tilhører den gata de har adresse i, men ønsker da å forandre adressen til blokka til nabogata. Sameiet har selvsagt protestert på det og mener det er bare tull å bruke tid på siden de alltid har hatt den adressa uten problemer. 

Off-topic.
Slike ting er sjølvsagt heilt uproblematisk fram til den dagen det blir eit problem.
Adressefastsetting følgjer eit system som enkelt forklart går ut på at gateadressa skal være den gata inngangsdøra vender ut mot. Dersom inngangen som gir adgang til blokka i realiteten ligg i nabogata så vil det gjere det vanskelegare for folk å finne både blokka og inngangen, noko som kan utgjere alt frå små problem som at bodbilen ikkje finn postkassene slik at bebuarane må sjølv dra til postkontoret for å hente pakken, til langt større problem med at ambulansen står i feil gate og ikkje kjem seg inn til den som treng hjelp i ei av leilegheitene, som på tilsvarande måte også er nummererte etter eit logisk system som gjer at ein ikkje treng å banke på alle dørene for å finne rett leilegheit.
Heile poenget med å ha eit adressesystem er at det skal være logisk og forutsigbart, som blant anna at alle bygg med partalsadresse er å finne på eine sida av gata, og alle husa med oddetal er på motsatt side.
Ein kan sjølvsagt alltids diskutere i kor stor grad det er nødvendig å rette opp i gamle feil, men heilt vekkasta er det ikkje å gjere besøkande i stand til å finne fram.

 

Tilbake til On-Topic.
Det er dette som er problemet med å kartlegge alle unødvendige jobbar.
Det er ikkje alle jobbane som er like openbart nødvendige, men det vil likevel merkast dersom jobben ikkje blir utført.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Gjest 5d0f3...d30
Gjest f1da4...93a skrev (På 14.8.2024 den 1:12 PM):

Jeg vil også ha en sånn jobb.

Er det bare flaks at man finner seg en sånn jobb? Eller er det mulig å målrettet sikte seg inn mot en? Hvordan? Vær så snill, jeg trenger all info jeg kan få. Smått eller stort.

Anonymous poster hash: f1da4...93a

Kommunalt + Håndverker kanskje letteste veien.

I de fleste tilfeller vil du ikke gjøre noe av den fysiske jobben, men se over jobben et innleid firma gjør.
Kjenner 3 kommunale håndverkere godt, de jobber på et universitet. Lærlingene der er de som gjør jobben riktignok.

De er 6 håndverkere totalt, tar inn 6-7 lærlinger hvert år. Men lærlingene får ikke tilbudt fast stilling etter læretiden heller...Så er en evig loop med utnyttelse.

 

Ellers har du styreverv da, litt vanskelig å komme inn uten å kjenne noen.

Anonymous poster hash: 5d0f3...d30

Lenke til kommentar
Gjest 5d0f3...d30 skrev (53 minutter siden):

Kjenner 3 kommunale håndverkere godt, de jobber på et universitet. Lærlingene der er de som gjør jobben riktignok.

Er ikkje alle universitet eigd av staten slik at bygningsmassen er drifta av Statsbygg?
Det er mogleg dette universitetet har inngått ein leigeavtale med kommunen slik at bygget er kommunalt, men igjen så er dette ei litt uvanleg løysing ettersom eg har inntrykk av at at når kommunen leiger ut eit kommunalt bygg så overlet ein også vedlikeholdsansvaret til leigetakaren for at kommunen ikkje skal ha kostnadane ved å drifte bygget.

Her kjenner du mest truleg 3 statlege handtverkarar, eventuelt kjenner du 3 kommunale handtverkarar som ikkje jobber på eit universitet men på ein ungdomsskule, eventuelt på ein vidaregåande skule men då vil det være Fylkeskommunen som er eigar slik at dei 3 handtverkarane då er tilsett i fylkeskommunen.

 

Tilbake til topic.

Ein slik jobb, der ein i hovudsak kontrollerer at jobben til det innleigde firmaet er god nok, vil vanlegvis ikkje være unødvendig. Særleg når ein brukar veldig store summar på å leige inn firma så gir det fullstendig meining å lønne ein handfull med eigne handtverkarar som påser at arbeidet blir utført på ein fagmessig god måte og i tråd med det som er bestilt og betalt for.
Det er heilt sikkert ein fin jobb, å som handtverkar sleppe å svinge hammaren og i staden bruke sin kompetanse til å kontrollere andre sitt arbeid, men jobben må/bør uansett utførast. Om ikkje så risikerer ein å betale store summar for arbeid som aldri bli utført eller som blir utført så dårleg at jobben må takast igjen.

Lenke til kommentar

Det er bullshitjobber over alt for de vi lager stadig mer kompliserte måter og løse oppgaver på, uten at det produseres noe bedre resultater.

Ett samfunn hvor alle vil unngå ansvar hvis noe går feil vil til slutt drukne i dokumentasjon og lag på lag med ansvarsløse ledere.

Vi har også fått det for oss at alle må ha absurde mengder utdanning, noe må de jo jobbe med skal ikke bløffen om 'kunnskapsfunnet" bli avslørt, så vi drukner i folk vi muligens har lite bruk for hvis vi ser på reelle behovet i samfunnet.

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Min mor jobbet for en del år tilbake for et av departementene i en arkiv-/sekretærfunksjon. Hun var da en godt voksen dame. I samme avdeling var det en dame som «alle» lurte på hvorfor ikke var sparket men ingen turte å ta det opp; totalt ubrukelig og uproduktiv med samme spørsmål omtrent hver dag med mest enkle spørsmål om eks. hvordan logge inn, skrive ut, bruke systemer etc. Dette ble det som oftest min mor som måtte hjelpe til med - som da igjen gikk ut over min mors evne til å være effektiv samt egentlig også trivselen på jobb. Damen ventet vel egentlig bare på å kunne gå av med pensjon.

Kan vel bare spekulere i hvorfor damen ikke ble sparket men det at vi har et så sterkt stillingsvern i Norge må nesten kunne sies å være et tveegget sverd. At fenomenet med betalte «snyltere» også finnes i det private nærlingsliv er på en måte litt mer overraskende, selv i støttefunksjoner, private virksomheter har jo normalt som mål å gi eierne avkastning på innskutt kapital.

Forstår på TS at (de fleste) eksemplene er fra større virksomheter hvor det kanskje er enklere å gjemme seg men ja, tviler ikke på at det finnes «deadweights» over alt men da utenfor eksemplene som bl. a. The Avatar nevner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest ff2fd...ad7 skrev (På 14.8.2024 den 1:07 PM):

Har SSB noen gang gjort undersøkelser på denne fronten?
Altså hvor mange i forskjellige bransjer som har etter egen mening en unødvendig jobb

Jeg snakker da i form av at jobben du gjør, kunne en annen gjort som også gjør andre oppgaver. At du er overdådig med andre ord.

Nei, fordi det er i praksis umulig å få noe statistikk på, og det er nok svært sjeldent. Problemet er, hvordan skal du finne ut av det? Du kan ikke spørre bedriftslederne eller eierne, for de vet jo ikke om mellomlederne sine har lite å gjøre, i så fall hadde de jo gjort endringer.

Gjest ff2fd...ad7 skrev (På 14.8.2024 den 1:07 PM):

En god kamerat av meg fikk uten utdanning, erfaring eller noe annet en jobb som Key account manager, i bedriften hans sender i han kanskje 10 mailer i uken. Han er aldri på kundebesøk alene, og når han er med på slep er det snakk om 2-3 ganger i året.
Han sier selv at han gjør ikke annet enn å sitte på youtube hver dag eller spille spill til arbeidsdagen er over. Han tjener 890k årlig. Det er også 3 andre som han som har helt lik hverdag, ca 400 ansatte i Norge i den bedriften og mange avdelinger.

En annen bekjent av meg er avdelingsleder i er større sikkerhetsbyrå, jobben hans i følge han selv er egentlig bare å være der dersom noen har et problem eller vil ta opp noe med høyeste ledelsen. Han og 6 andre har denne jobben i Norge. Lønn rundt 1.3Mnok. 
Han sier selv at han kanskje har jobbet 20 timer i året, hverdagen fylles med "tull".  Hverdagsprat med de han møter på kontoret, reise rundt å bare titte i butikker for å potensielt kunne selge seg inn ( dette er noe han gjør EKSTRA, det er overhodet ikke forventet ) men i realiteten er det bare han som vindushopper og titter på alt og ingenting.

En venninne av meg jobber i et markedsføringsbyrå.  Det er 6 team med 8 ansatte i 1 leder i hvert team. 
7 stk gjør knapt noe som helst, de sitter på tiktok, instagram, youtube, sosiale medier++  dagen lang. Uansett hva de kommer med forslag, så er det leder og nestleder som gjør absolutt alt.  De andre er lønnet 650-750k årlig.  

En annen kompis av meg jobbet i et relativt kjent meglerhus, under corona fant sjefen ut at 28 ansatte kunne bli til 8.  Og 20 fikk sparken og de beholdt de samme kundene, fikk gjort den samme jobben og mer til. Kompisen min var en av de som fikk sparken og han hadde ikke noe vondt mot det, han visste jo at han satt der å tjente 2Mnok i året for å spille fifa og biljard 5-6 timer om dagen på kontoret med "gutta"

Husk at du må ta disse historiene med en klype salt. Det er nok noen som smører på litt i godt lag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I store bedrifter er det veldig mye daukjøtt og ofte ett byråkrati på høyde med det offentlige, man trenger mange lag med mellomledere så dårlige beslutninger kan spres og i værste fall at noen lengre ned må ta smellen. Udugelighet er det mye av, er helt utrolig hvor mange som får fine stillinger uten og ha ett gram med talent, helt ute av stand til og drive organisert og effektivt. Det er så man kan bli kvalm til tider.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
NoBo skrev (48 minutter siden):

Min mor jobbet for en del år tilbake for et av departementene i en arkiv-/sekretærfunksjon. Hun var da en godt voksen dame. I samme avdeling var det en dame som «alle» lurte på hvorfor ikke var sparket men ingen turte å ta det opp; totalt ubrukelig og uproduktiv med samme spørsmål omtrent hver dag med mest enkle spørsmål om eks. hvordan logge inn, skrive ut, bruke systemer etc. Dette ble det som oftest min mor som måtte hjelpe til med - som da igjen gikk ut over min mors evne til å være effektiv samt egentlig også trivselen på jobb. Damen ventet vel egentlig bare på å kunne gå av med pensjon.

 

Mange steder i det offentlige er oppsigelsevernet veldig sterkt, fagforeningene har enorm makt og det ser ut til at effektivitet og evner ikke skal på noe vis legges vekt på, og det skal ikke på noen måte kunne få folk oppsagt. Er folk for skadelige for virksomheten så kan det hende de rykker opp i stillinger hvor de blir uskadeliggjort, har sett folk i en teknisk etat rykker opp som avdelingsleder, en avdeling som kun består av vedkommende selv, og får sysselsetting med oppgaver som ikke betyr noe. De burde selvsagt ha fått muligheten til og finne annet arbeid for og si det på en pen måte.

Og så har vi jo den norske frykten for konflikt og bråk, mange "ledere" hånterer ikke annet en feelgood ledelse og lar alt annet skure og gå så lenge de kan.

Endret av agvg
typo
  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, NoBo said:

Min mor jobbet for en del år tilbake for et av departementene i en arkiv-/sekretærfunksjon. Hun var da en godt voksen dame. I samme avdeling var det en dame som «alle» lurte på hvorfor ikke var sparket men ingen turte å ta det opp; totalt ubrukelig og uproduktiv med samme spørsmål omtrent hver dag med mest enkle spørsmål om eks. hvordan logge inn, skrive ut, bruke systemer etc. Dette ble det som oftest min mor som måtte hjelpe til med - som da igjen gikk ut over min mors evne til å være effektiv samt egentlig også trivselen på jobb. Damen ventet vel egentlig bare på å kunne gå av med pensjon.

Kan vel bare spekulere i hvorfor damen ikke ble sparket men det at vi har et så sterkt stillingsvern i Norge må nesten kunne sies å være et tveegget sverd. At fenomenet med betalte «snyltere» også finnes i det private nærlingsliv er på en måte litt mer overraskende, selv i støttefunksjoner, private virksomheter har jo normalt som mål å gi eierne avkastning på innskutt kapital.

Forstår på TS at (de fleste) eksemplene er fra større virksomheter hvor det kanskje er enklere å gjemme seg men ja, tviler ikke på at det finnes «deadweights» over alt men da utenfor eksemplene som bl. a. The Avatar nevner.

Er ganske vanskelig å få sparken i staten spesielt når man er organisert i tillegg, ja du kan få sparken hvis du gjør underslag eller bevist ødelegger ting på jobben men å gjøre dårlig jobb nei, verste fall så kan du få en annen stilling et annet sted.

Kjenner en som fant seg kinesisk dame, jobben i staten krevde sikkerhetsklarering noe han mistet da de giftet seg, så han fikk en annen stilling med andre arbeidsoppgaver istedenfor.

Lenke til kommentar
NoBo skrev (1 time siden):

Kan vel bare spekulere i hvorfor damen ikke ble sparket men det at vi har et så sterkt stillingsvern i Norge må nesten kunne sies å være et tveegget sverd. At fenomenet med betalte «snyltere» også finnes i det private nærlingsliv er på en måte litt mer overraskende, selv i støttefunksjoner, private virksomheter har jo normalt som mål å gi eierne avkastning på innskutt kapital.

Sterkt stillingsvern er nok ein del av forklaringa.

Det som er utfordringa både for det offentlege og for private bedrifter i ei slik sak er at det er vanskeleg å begrunne ei oppseiing av denne dama, for om ein argumenterer med at ho ikkje kan sjølv dei enklaste arbeidsoppgåvene vil slå tilbake på at det er arbeidsgivar som ikkje har utført sine forpliktingar etter arbeidsmiljøloven til mellom anna å gi arbeidstakaren tilstrekkeleg med opplæring til å kunne utføre jobben sjølv om det skjer endringar i arbeidssituasjonen.

Innføring av nye tekniske system utan å ha gitt seniorane skikkelig opplæring i korleis ein bruker det nye systemet er ein klassiker.

Den andre viktige grunnen er til at det er vanskeleg å gi nokon sparken er slett arbeid med personaloppfølginga. Stillingsvernet i Norge er sterkt, men stillingsvernet er berre sterkt på den måten at det må kunne leggast fram dokumentasjon på at oppseiinga er sakleg. Då særleg dokumentasjon på kva leiar/arbeidsgivar har forsøkt å gjere for å rette opp i situasjonen.
I det nemte eksempelet så hadde det vært heilt uproblematisk å seie opp dama om arbeidsgivar kunne vise til at ho til tross for mange timar med opplæring fortsatt ikkje var i stand til å bruke den nye programvaren.
Om arbeidsgivar ikkje har gitt slik opplæring eller ikkje har fått dokumentert opplæringa så blir det dyrt å gå til oppseiing som ender opp i arbeidsretten med klar beskjed om at det er arbeidsgivaren som har svikta i sitt arbeidsgivaransvar. Då er det nok fort fristande å berre snu ryggen til og la dama fortsette i stillinga dei få åra til før ho går av med pensjon, framfor å ta den ubehagelege samtalen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
onkel_jon skrev (5 minutter siden):

Er ganske vanskelig å få sparken i staten spesielt når man er organisert i tillegg, ja du kan få sparken hvis du gjør underslag eller bevist ødelegger ting på jobben men å gjøre dårlig jobb nei, verste fall så kan du få en annen stilling et annet sted.

Det er overdrevet hvor vanskelig det er å miste jobben i det offentlige. Jeg har vært vitne til det selv. Det er alt for unyansert bilde du maler her. Men heldigvis så prøver man i Norge å tilrettelegge, flytte på folk, finne andre oppgaver til vedkommende eller lignende tiltak før man bare sier opp folk. En ansatt som gjør en dårlig jobb, eller ikke gjør jobben sin, sliter i de fleste tilfeller med motivasjon eller andre mistrivselsfaktorer. Det er mye sjeldnere man bare har med en unnasluntrer å gjøre.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (1 minutt siden):

Sterkt stillingsvern er nok ein del av forklaringa.

Det som er utfordringa både for det offentlege og for private bedrifter i ei slik sak er at det er vanskeleg å begrunne ei oppseiing av denne dama, for om ein argumenterer med at ho ikkje kan sjølv dei enklaste arbeidsoppgåvene vil slå tilbake på at det er arbeidsgivar som ikkje har utført sine forpliktingar etter arbeidsmiljøloven til mellom anna å gi arbeidstakaren tilstrekkeleg med opplæring til å kunne utføre jobben sjølv om det skjer endringar i arbeidssituasjonen.

Innføring av nye tekniske system utan å ha gitt seniorane skikkelig opplæring i korleis ein bruker det nye systemet er ein klassiker.

Den andre viktige grunnen er til at det er vanskeleg å gi nokon sparken er slett arbeid med personaloppfølginga. Stillingsvernet i Norge er sterkt, men stillingsvernet er berre sterkt på den måten at det må kunne leggast fram dokumentasjon på at oppseiinga er sakleg. Då særleg dokumentasjon på kva leiar/arbeidsgivar har forsøkt å gjere for å rette opp i situasjonen.
I det nemte eksempelet så hadde det vært heilt uproblematisk å seie opp dama om arbeidsgivar kunne vise til at ho til tross for mange timar med opplæring fortsatt ikkje var i stand til å bruke den nye programvaren.
Om arbeidsgivar ikkje har gitt slik opplæring eller ikkje har fått dokumentert opplæringa så blir det dyrt å gå til oppseiing som ender opp i arbeidsretten med klar beskjed om at det er arbeidsgivaren som har svikta i sitt arbeidsgivaransvar. Då er det nok fort fristande å berre snu ryggen til og la dama fortsette i stillinga dei få åra til før ho går av med pensjon, framfor å ta den ubehagelege samtalen.

Godt oppsummert. Og dokumentasjon er veldig viktig. Jeg har vært i flere prosesser i det private også hvor man ønsket å si opp vedkommende som ikke fungerte. Da har jeg også opplevd at HR-avdelingen rett og slett sa nei på et tidspunkt da de mente vi måtte gjøre mer.

 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Nimrad skrev (21 minutter siden):

Godt oppsummert. Og dokumentasjon er veldig viktig. Jeg har vært i flere prosesser i det private også hvor man ønsket å si opp vedkommende som ikke fungerte. Da har jeg også opplevd at HR-avdelingen rett og slett sa nei på et tidspunkt da de mente vi måtte gjøre mer.

Største forskjellen på offentleg og privat i denne samanhengen er at ein del mindre private bedrifter manglar tilstrekkeleg juridisk rådgivning og at beslutninga ofte blir tatt av berre ein eller nokre få personar. Det gjer at det kan bli fleire oppseiingssaker på for tynt grunnlag. Nokre av oppseiingane går heilt fint sjølv om grunnlaget er tynt fordi arbeidstakaren ikkje tek ut søksmål, og andre saker ender opp med arbeidsretten og blir ei dyr opplæring i korleis prosessen skulle ha gått føre seg.

Slike feil kan skje i det offentlege også, men det offentlege hierarkiet vil fungere som ein sikkerheitsventil som hindrer unødige arbeidsrettssaker.

Slik juridisk rådgivning om kva som er god nok dokumentasjon til å starte ei oppseiingssak er også ein av disse jobbane som tilsynelatande ser ut som ein unødvendig jobb sidan slik rådgivning er ei teneste som ein må betale for å ha tilgjengeleg på kort varsel dersom det oppstår ei sak der leiaren treng bistand, sjølv om mesteparten av arbeidstida til slike juridiske rådgivarar består av å vente på at telefonen skal ringe.

Lenke til kommentar
Nimrad skrev (37 minutter siden):

Det er overdrevet hvor vanskelig det er å miste jobben i det offentlige. Jeg har vært vitne til det selv. Det er alt for unyansert bilde du maler her. Men heldigvis så prøver man i Norge å tilrettelegge, flytte på folk, finne andre oppgaver til vedkommende eller lignende tiltak før man bare sier opp folk. En ansatt som gjør en dårlig jobb, eller ikke gjør jobben sin, sliter i de fleste tilfeller med motivasjon eller andre mistrivselsfaktorer. Det er mye sjeldnere man bare har med en unnasluntrer å gjøre.

Men hvis man fungerer så dårlig i en jobb så burde man selv finne på noe annet, jeg ser bort fra denne saken hvor høy alder selvsagt gjør ting vanskelig. Har selv opplevd og havne i situasjoner hvor ting ikke blir bra fra min side og kunne aldri ha tenkt tanken på og plage meg selv slik.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...