Jobb med bindings klausul

[Gjest b381c...ac4]

Hei

Jeg jobber i ett mellomstort privat firma på femte året, hvor jeg ble tilbudt muligheten for videreutdanning på bedriftens regning. Det er samlings basert studie og jobben dekker reise + lønn mens jeg er borte.

Problemet er nå at jeg har gått utrolig lei hele arbeidsplassen, en omstrukturering og gjennomtrekk av kolleger har gjort arbeidsplassen til en skikkelig drittjobb. Avtalen min er for så vidt klar på at bindingen kan brytes mot full tilbakebetaling. Ledelsen er i første omgang ikke villig til å inngå kompromiss og vil kreve alle kostnader tilbake hvis jeg slutter, flere hundre tusen. Dette er vanskelig for meg nå, samtidig virket det helt umulig å skulle holde ut i fire år til i denne jobben (1år utdanning + 3år binding).

Noen som har vært i en lignende situasjon og hvordan ble den løst?

Anonymous poster hash: b381c...ac4

[Cascada81]

Vet ikke hvilken bransje det er, men høres ut som at det er mangel på arbeidskraft i bransjen du er i. Du kan jo undersøke med andre bedrifter i samme bransje om noen er villige til å kjøpe deg ut/ta over avtalen.

[The Avatar]

Her er det avtalefriheita som gjeld.

Ei bindingstid på 3 år er nok litt lenge for 1 år med utdanning, men samtidig er det nok innafor. Det føreligg ein høgsterettsdom frå 2006 mot ein eigedomsmeklar som slår fast at ei bindingstid på 4 år er i grenseland men innafor.
I det offentlege er det i tariffavtalen bestemt at bindingstida ikkje kan være over 2 år.

Det som det kokar ned til er ei vurdering opp mot avtaleloven § 36:

Sitat

§ 36.

En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

Altså eit spørsmål om bindingsavtalen er urimeleg.

 

Eg tenker at det kan være grunnlag for å påstå at eit krav om full tilbakebetaling om du seier opp jobben etter 2,5 år er urimeleg. Arbeidsgivar har tross alt nytt godt av ein utdanna arbeidstakar i 2,5 år. Det vil være meir rimeleg med tanke på firmaets reelle tap om du seier opp før bindingstida at tilbakebetalinga er justert slik at tilbakebetalinga er mindre jo meir arbeidsgivar har fått dra nytte av utdanninga di.
Til dømes kan ein kanskje få til ein avtale med full tilbakebetaling om du seier opp før det har gått 1 år, at du betalar tilbake 75% om du seier opp før det har gått 2 år, og 50% tilbakebetaling om du seier opp før 3 år. Ein slik avtale burde dekke arbeidsgivars utgifter og vell så det. Aller helst bør sjølvsagt avtalen være enda meir gunstig for arbeidstakaren, kanskje ein 75%, 50%, og 25% på tredjeåret.

Bindingstidas lengde bør også sjåast i samanheng med arbeidsgivars kostnadar med at du tek utdanning, og då særleg kor mykje arbeidstid som går med på å ta utdanninga. Det vil være vesentleg forskjell på om du også får fri til å lese i arbeidstida eller om det berre er snakk om å få fri for å reise på samlingane og så må du legge ned ein betydeleg eigeninnsats ved å lese på fritida.

Eg tenker også at det er viktig at ein avtale om bindingstid også beskriver alle eventualitar som kan oppstå. Som til dømes kva skjer om du blir oppsagt under bindingstida? Er det berre binding mot at du seier opp jobben eller kan også arbeidsgiver seie deg opp for å kreve tilbake kostnadane ved utdanninga?
Kva om studiet må avbrytast på grunn av sjukdom, eller at du ikkje består eksamenen? Tilsvarande om du treng meir tid enn forutsatt på å fullføre utdanninga. Kva om du blir sjukemeldt i bindingstida?
Skal det være forskjellig sum dersom du ber om å kjøpe deg ut før bindingstida er over, eller er det berre misleghald og brot på bindingstida som skal utløyse erstatningskrav?

Kva med lønn etter at du er ferdig med utdanninga? Det er vel berre rett og rimeleg at det også blir inngått einigheit om kva du skal få i lønn når du er ferdig med utdanninga? (i alle fall om ikkje alt skulearbeidet blir lagt til arbeidstida).
Ettersom at største hinderet for at du skal skrive under på ei bindingstid er arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, så kan det også være relevant å gjere avtale om korleis arbeidskvardagen din skal være under denne bidingstida. Eg reknar med at det heilt sikkert finnes trivselsaukande tiltak som kan innførast.

 

Til slutt er det også eit spørsmål om kva du sjølv vil. Er dette ei utdanning du uansett har lyst til å ta? Kva vil det koste deg dersom du skulle tatt og kosta denne utdanninga på eiga rekning? Det å betale eit par hundre tusen for å ta vidareutdanning er ikkje nødvendigvis nokon upris. Eit spørsmål å stille seg er då om du tenker det likevel lønner seg om du tek utdanninga og seier opp jobben med ein gong etterpå og berre betalar disse hundretusenane for å stå fritt til å ta ein anna jobb. Merk også at det er ikkje heilt uvanleg å gjere avtale med ny arbeidsgivar om å bli kjøpt ut av ei bindingstid, er du attraktiv arbeidstakar og med attraktiv utdanning så er det ikkje ei stor utgift for ein ny arbeidsgivar å betale eit par hundre tusen for at du skal kunne starte i nyejobben med ein gong og ikkje om eit par år.

 

Eg vil også nemne at ein måte å få redusert erstatningssummen på er å gjere avtale om at arbeidsgivar dekker kursavgift, reise og opphald, men at du bruker ferie, avspassering og ulønna permisjon på å ta utdanninga. På den måten tek du mykje av kostnaden sjølv med ein gong gjennom å ikkje få lønn når du er på samlingane, men samtidig så vil då tapet som du eventuelt må erstatte til arbeidsgivar dersom du bryt bindingstida blir lågare.