Hvordan bli heismontør i voksen alder?

[Gjest 4dbf4...0c2]

Jeg er midt i 30-årene og har en mastergrad i et samfunnsfag. Har en trygg jobb i staten som jeg har hatt de siste 10 årene. Selv om jobben er helt ok, kjenner jeg på en begynnende depresjon bare av tanken på sitte her de neste 35 årene.

Jeg alltid vært tiltrukket av yrkesfag. Men har ikke funnet et som virkelig trigget. Helt til nå. Nå har jeg fått helt dilla på heismontørfaget. Jeg tror virkelig dette er noe jeg kunne trives med.

Men hvordan blir man heismontør i voksen alder? Må jeg begynne på vg1 igjen?

Har også hørt at det er en veldig lukket bransje og veldig vanskelig å få læreplass. Er dette sant?

Noen som har noen erfaringer eller kunnskap å dele?

Anonymous poster hash: 4dbf4...0c2

[The Avatar]

Heismontørane i Norge utgjer ein ganske liten gruppe, så sjølv om det nok ikkje er korrekt å seie at det er ei lukka bransje så er det ei bransje som står ganske fritt til å velge og vrake i kven dei eventuelt vil ta opp som lærling.

Sjølv om du i teorien kan være med å gjere sjølve montørjobben som assistent utan godkjenning så er det i praksis uråd å få seg jobb som heismontør utan at du har fått kompetansen din godkjent av direktoratet for byggkvalitet. Ein heismontør som ikkje er godkjent til å gjennomføre periodisk sikkerheitskontroll er nok ikkje mykje verdt.

Forskrifta skisserer tre alternativ:

Sitat

Alternativ	Utdanning	Praksis
1	Eksamen fra 3-årig ingeniørhøyskole, maskin- eller elektrolinje eller tilsvarende	Minst 5 års relevant praksis fra montasje, vedlikehold og reparasjon av heisanlegg
2	Eksamen fra 2-årig teknisk fagskole, relevant faglinje eller tilsvarende	Minst 5 års relevant praksis fra montasje, vedlikehold og reparasjon av heisanlegg
3	Fagbrev som heismontør	Minst 5 års allsidig og relevant praksis etter bestått eksamen

For deg kan det være mest relevant å søke studieplass på teknisk fagskule på bakgrunn av generell studiekompetanse.
Om ikkje så er det å ta fagbrevet eller ei ingeniørutdanning som er vegen inn.

 

Mitt beste råd er uansett å ta kontakt med aktuelle arbeidsgivarar for å sjå om du kan få deg ein jobb. Også som heismontør er det mogleg å ta fagbrevet gjennom det som heiter praksiskandidat.
Det medfører at dersom du kan dokumentere relevant erfaring som minst 25% meir enn vanlege utdanningsløp så kan du ta fagprøva utan å gå på VGS. Sidan fagbrevet som heismontør er 2 år på skule og 2 år som lærling så betyr det at du må ha 5 år med arbeidserfaring for å ta fagbrevet. Etter 5 år relevant erfaring så kan du melde deg opp til teorietisk eksamen og når du har bestått den så kan du melde deg opp til vanleg fagprøve.
Dei 5 åra med arbeidserfaring treng ikkje å være berre jobb som heismontør, det kan også være anna yrkeserfaring innanfor noko som likner. Kva som blir godkjent er det opp til Fylkeskommunen å avgjere, men eg vil tru at som heismontør så vil nok arbeiderfaring som både mekanikar og automatikar være rekna som relevant.

Reint praktisk så er det då best å kontakte eit heismontørfirma og spørre om dei er villig til å gi deg jobb som assistent/hjelpemann. Om du forklarer at du har til hensikt å ta fagbrevet som praksiskandidat så kan det til og med være at dei er villige til å opprette ei stilling for deg. For arbeidsgivar så er det relativt billig arbeidskraft å tilsette ein assistent som etterkvar kjem til å få fagbrevet og dermed papira i orden. Og for deg så er fordelen at du slepp å gå to år på vidaregåande utan inntekt før du starter på to år med berre lærlinglønn.

Den einaste ulempen med praksiskandidat slik som eg ser det er at det då vil ta 5 år før kan ta fagprøva, og deretter må du ha 5 år mer yrkespraksis før du kan bli godkjent av direktoratet for byggkvalitet.
Ved å ta 2 år på teknisk fagskule, og deretter 5 år med erfaring så blir du godkjent tre år tidlegare. Det sagt så er det ikkje sikkert det er like lett å få seg jobb hos eit heismontørfirma når du kjem inn med teknisk fagskule (og då skal ha lønn utifrå det) samtidig som du ikkje har noko erfaring å må lære alt frå botnen av.
Eg vil tru dei fleste arbeidsgivarar då heller vil ta inn ufaglærte praksiskandidatar som ein lærer opp enn ein uerfaren person med fag- eller ingeniørskule.

[Rosewell1983]

Lykke til

Endret 29. august av Rosewell1983