TheodorBjork Skrevet 13. august Forfatter Del Skrevet 13. august Herr Brun skrev (54 minutter siden): Hvis du sier så Så Hjemmelserklæring sendes inn først, siden skjøte mener du? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 13. august Del Skrevet 13. august TheodorBjork skrev (3 minutter siden): Så Hjemmelserklæring sendes inn først, siden skjøte mener du? Nei, de sendes inn samlet. Min forståelse er at hjemmelserklæring sendes inn med eierandel fordelt etter loven (lik for alle arvinger, litt komplisert når det er testamentsarvinger), skjøte med øvrige arvinger som selger og deg som kjøper (av det du ikke allerede eier iht. hjemmelserklæringen). Hva dette vil si i praksis for din situasjon hvor det er noen som arver to foreldre og noen som arver en, og ett søsken er gjort "delvis arveløs", er jeg usikker på. Det jeg er rimelig sikker på er at du ikke skal føre deg selv opp som enearving i hjemmelserklæringen selv om du skal overta hele boligen, så lenge du ikke faktisk er enearving etter loven. Lenke til kommentar
TheodorBjork Skrevet 13. august Forfatter Del Skrevet 13. august Herr Brun skrev (1 time siden): Nei, de sendes inn samlet. Min forståelse er at hjemmelserklæring sendes inn med eierandel fordelt etter loven (lik for alle arvinger, litt komplisert når det er testamentsarvinger), skjøte med øvrige arvinger som selger og deg som kjøper (av det du ikke allerede eier iht. hjemmelserklæringen). Hva dette vil si i praksis for din situasjon hvor det er noen som arver to foreldre og noen som arver en, og ett søsken er gjort "delvis arveløs", er jeg usikker på. Det jeg er rimelig sikker på er at du ikke skal føre deg selv opp som enearving i hjemmelserklæringen selv om du skal overta hele boligen, så lenge du ikke faktisk er enearving etter loven. Et skjøte krever to vitner, ikke sant? Dette er vitner andre enn arvingene antar jeg? Slik jeg forstod fra Kartverket anbefalte de å sende inn testament sammen med resten av skjema for å forklare fordelingen (samt en taksering av verdi). Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 13. august Del Skrevet 13. august Hjemmelserklæringen er nødvendig for å få grunnbokshjemmel til eiendommen. En hjemmelserklæring endrer aldri de underliggende eierforholdene, det eneste formålet med en hjemmelserklæring er å bytte ut arvelater med arvinger. Derfor skal en hjemmelserklæring alltid inneholde samtlige arvelatere slik posisjonen er før dødsboet blir skiftet. Årsaken til dette er at for å melde endringer til Kartverket må man ha noe som heter grunnbokshjemmel. Ingen kan tinglyse noe uten å ha grunnbokshjemmel. Grunnbokshjemmel som eier har bare den som grunnboken sier at er eier, eller den som godtgjør at rådigheten har gått over til ham ved eierens død, se tinglysingsloven § 14. Hjemmelserklæringen bekrefter at eieren er død, og hvem som har rådigheten rett etter dødsfallet men før noen disposisjoner er gjort. Man kan ikke registrere overføringer mellom arvingene i hjemmelserklæringen. Dette står rett frem i Kartverkets veiledning på nettsidene: Sitat Noen ganger vil arvingene bli enige om at eiendommen de har arvet skal selges, eller at kun en av arvingene skal eie eiendommen alene. I slike tilfeller må arvingene fylle ut et skjøte eller skjemaet overføring av hjemmel til andel i borettslag, i tillegg til hjemmelserklæringen. Det står også i veiledningen til skjemaet hjemmelserklæring: Sitat Andel Andel påføres i brøk, og betyr hvor stor del av eiendommen som overføres til hver arving, etter arvelovens bestemmelser. For eksempel: Dersom avdøde var tinglyst eier av hele eiendommen, og det er to arvinger med like stor arverett, skal du skrive 1/2 i feltet for "ideell andel". Summen av disse brøkene i punkt 4 skal være den samme som i punkt 1. Vedlegg dersom det er plassmangel Dersom det ikke er plass til alle arvingene i punkt 4, kan du lage et eget vedlegg til dokumentet. Skriv ”Se eget vedlegg” i punkt 4, og vedlegget merk vedlegget med ”Vedlegg til punkt 4”. Vedlegget kan du stifte på hjemmelserklæringen. Overføre den avdødes eiendom til noen av arvingene Hvis arvingene blir enige om at en av dem skal overta eiendommen alene, må de i tillegg fylle ut et skjøte. Det er svært, svært usannsynlig at Kartverket har sagt at du kan slippe å fylle ut et skjøte. Du skal svare dokumentavgift av den andelen av boligen som ikke er din arvede andel, det vil si 2/3 av boligen. Du skal beregne markedsverdi etter beste evne. Én måte å gjøre det på kan være å ta opprinnelig kjøpesum, prisjustere den etter tiden som er gått, og gjøre fradrag hvis det eventuelt er mangelfullt vedlikehold. Lenke til kommentar
TheodorBjork Skrevet 14. august Forfatter Del Skrevet 14. august (endret) krikkert skrev (12 timer siden): Hjemmelserklæringen er nødvendig for å få grunnbokshjemmel til eiendommen. En hjemmelserklæring endrer aldri de underliggende eierforholdene, det eneste formålet med en hjemmelserklæring er å bytte ut arvelater med arvinger. Derfor skal en hjemmelserklæring alltid inneholde samtlige arvelatere slik posisjonen er før dødsboet blir skiftet. Årsaken til dette er at for å melde endringer til Kartverket må man ha noe som heter grunnbokshjemmel. Ingen kan tinglyse noe uten å ha grunnbokshjemmel. Grunnbokshjemmel som eier har bare den som grunnboken sier at er eier, eller den som godtgjør at rådigheten har gått over til ham ved eierens død, se tinglysingsloven § 14. Hjemmelserklæringen bekrefter at eieren er død, og hvem som har rådigheten rett etter dødsfallet men før noen disposisjoner er gjort. Man kan ikke registrere overføringer mellom arvingene i hjemmelserklæringen. Dette står rett frem i Kartverkets veiledning på nettsidene: Det står også i veiledningen til skjemaet hjemmelserklæring: Det er svært, svært usannsynlig at Kartverket har sagt at du kan slippe å fylle ut et skjøte. Du skal svare dokumentavgift av den andelen av boligen som ikke er din arvede andel, det vil si 2/3 av boligen. Du skal beregne markedsverdi etter beste evne. Én måte å gjøre det på kan være å ta opprinnelig kjøpesum, prisjustere den etter tiden som er gått, og gjøre fradrag hvis det eventuelt er mangelfullt vedlikehold. Takk. Som sagt, i dette tilfellet arver jeg mer enn 1/3. (I mitt tilfelle er det 1/2 fra farsarv og 1/3 fra morsarv.) Så hvordan dette føres opp på skjøtet er jeg usikker på? At jeg arver 2/3 og kjøper 1/3 av andre arvinger? Endret 14. august av TheodorBjork Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 14. august Del Skrevet 14. august Dere er tre arvinger, så din arv etter loven er 1/3. I denne vurderingen ser man bort fra testamentet fordi testamentsarv ikke er fritatt fra dokumentavgift. Du arver 1/3 og overtar 2/3. Hvorvidt dette fylles ut som hjemmelserklæring på 2/3 og skjøte på de gjenværende 2/6 eller hjemmelserklæring på 1/3 og skjøte på 2/3 er en smakssak - så lenge begge dokumentene sendes inn samtidig skal skjøtet fylles ut med dokumentavgift på 2/3 av verdien. Lenke til kommentar
TheodorBjork Skrevet 14. august Forfatter Del Skrevet 14. august krikkert skrev (10 minutter siden): Dere er tre arvinger, så din arv etter loven er 1/3. I denne vurderingen ser man bort fra testamentet fordi testamentsarv ikke er fritatt fra dokumentavgift. Du arver 1/3 og overtar 2/3. Vel, det er stikk motsatt det advokaten sa… I følge henne så skulle dokumentavgift kun regnes ut fra den delen jeg ikke arvet, som i dette tilfellet er mindre enn 2/3. Kartverket ønsket også kopi av testament. Som sagt, her har jeg krav på både farsarv og morsarv mens de to andre arvingene kun mottar morsarv. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 14. august Del Skrevet 14. august Stortingets dokumentavgiftsvedtak § 2f er ganske eksplisitt i hva som er fritatt og hva som ikke er det: Sitat f. ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel Testamentsarv er ikke fritatt fra dokumentavgift når testamentsarven overstiger lovens arveandel. Det er "ideell arveandel etter loven" som er fritatt - det vil si den tredjedelen hver av tre arvinger arver. Du trenger ikke betale arveavgift på din tredjedel, og det trenger heller ikke dine to medarvinger. Når dine to medarvinger overdrar sine andeler til deg må du derimot betale dokumentavgift - selv om dette gjøres som en del av skifteprosessen. Hvis du har krav på morsarv og farsarv fordi boet er et uskiftet bo, så er arv fra begge disse "arveandel etter loven". Du må da regne ut av hvilken brøk som er din arveandel. Hvis det er tre arvinger i et uskiftet bo når lengstlevende dør, og to av dem er lengstlevendes særkullsbarn mens ett barn er fellesbarn vil lovens arveandel være 1/2+1/6 for fellesbarnet og 1/6 for hvert av særkullsbarna. Fellesbarnets fritatte andel er da 2/3, og dokumentavgift skal svares av 1/3. 2 Lenke til kommentar
TheodorBjork Skrevet 14. august Forfatter Del Skrevet 14. august krikkert skrev (18 minutter siden): Hvis det er tre arvinger i et uskiftet bo når lengstlevende dør, og to av dem er lengstlevendes særkullsbarn mens ett barn er fellesbarn vil lovens arveandel være 1/2+1/6 for fellesbarnet og 1/6 for hvert av særkullsbarna. Fellesbarnets fritatte andel er da 2/3, og dokumentavgift skal svares av 1/3. Så dermed er det 1/3 jeg skal betale dokumentavgift på og som føres som andel som kjøpes? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 14. august Del Skrevet 14. august Med de forutsetningene, ja . 1 Lenke til kommentar
TheodorBjork Skrevet 15. august Forfatter Del Skrevet 15. august krikkert skrev (12 timer siden): Med de forutsetningene, ja . Hva er 1/6 for særkullsbarn basert på? 1/3 av 50%? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 15. august Del Skrevet 15. august Det er basert på at mors 3 barn arver 1/3 hver av mors halvpart av uskifteboet - så 1/3 av 1/2. Fars ene barn arver 1/1 av fars 1/2. 1/3 av 1/2 er 1/6. 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå