Har man opplysningsplikt i ettertid om falskt bevis i sivil tvist?

[lada1]

Bare lurer: anta at A og B har en sivil tvistesak seg imellom. A vinner på grunn av et bevis som A året etter oppdager er falskt. Har A da plikt til å si ifra om dette? Den aktuelle (opprinnelige) dommen blir bare stående rettskraftig?

[krikkert]

Det er kun i straffesaker at noen har en straffesanksjonert plikt til å opplyse om at bevis viser seg å være falske, se straffeloven § 226. I sivile saker har ikke partene noen plikt til å gjøre hverandre oppmerksomme på bevis etter at saken er avgjort. 

Før saken er avgjort har partene plikt til å informere hverandre om bevis (tvisteloven § 5-4), og det samme gjelder under sakens gang (tvisteloven § 21-4), men ikke etter at saken er avgjort. Hvis det inngis begjæring om gjenåpning gjelder § 21-4 for denne. Dette fører til det smått absurde resultatet at As sannhets- og opplysningsplikt vil gjelde hvis B av en eller annen annen grunn begjærer gjenåpning (for noe annet), men ikke ellers. 

En dom er rettskraftig frem til en avgjørelse endrer den - etter anke, gjenåpning, eller nytt søksmål. 

[lada1]

7 hours ago, krikkert said:

En dom er rettskraftig frem til en avgjørelse endrer den - etter anke, gjenåpning, eller nytt søksmål. 

Men det er vel et tidsbegrensning her?

Det virker her litt som at en for lett kan slippe unna med svindel - med loven i hånd ? Hva om det er rimelig å tro at A (likevel) visste om at beviset var falskt *før* dommen ble rettskraftig (for eksempel innen en måned etter at dommen ble avsagt) - men holdt informasjonen tilbake? Dommen er fortsatt rettskraftig?

Det virker som et prinsipp at en dom er rettskraftig uansett så lenge den ikke blir imøtegått av en annen (nyere) dom. Imidlertid, så kan det hende at en dom (i en sivil sak) kommer i konflikt med lover og reguleringer av høyere prioritet - for eksempel straffeloven? 

Tulle-eksempel: anta at en dom sier at der er OK å rive en verneverdig bygning i et område der det ikke er lov å rive noe (og det strider imot straffeloven å gjøre det). Er det da bare å rive i vei så lenge ingen imøtegår dommen (etter at ankefrister er utgått) ?

Endret 13. august av lada1

[krikkert]

Det er ingen tidsbegrensning for rettskraft. Det er en tidsfrist for anke (én måned) og gjenåpning (ti år). 

Dommen er fortsatt rettskraftig selv om A har presentert falske bevis. I slike tilfeller er det gjenåpning etter tvisteloven § 31-3 første ledd bokstav b som er botemiddel. 

En doms rettskraft har bare virkning mellom partene (med noen unntak). Hvis du saksøker naboen med krav om å få rive en vernet bygning på hans tomt, så avgjør dommen bare rett og plikt mellom deg og naboen. Plan- og bygningsmyndighetene og kulturminnemyndighetene trenger ikke forholde seg til dommen, fordi de ikke var part i saken. Tilsvarende, hvis du søker om rivingstillatelse, får avslag, og så får dette etter søksmål mot plan- og bygningsmyndighetene, så trenger ikke naboen forholde seg til det. Han kan si at "denne bygningen eier jeg, du får ikke rive den". 

Som oftest vil det å gjøre noe en dom har gitt deg tillatelse til ikke rammes av straffeloven. Det er ikke fordi dommer går foran straffeloven, men fordi straffeloven er lagt opp slik at det bare er handlinger som er rettsstridige som er straffbare. Rivingseksempelet over hvor du saksøker naboen vil kunne rammes av straffeloven § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom. Men når man leser straffebudet står det at det er bare bruk som er "i strid med rettighetene til eieren" eller "mot dennes uttrykkelige forbud" som er straffbart. Når en sivil dom har avgjort at eieren ikke har rett til å hindre/forby riving er det heller ikke straffbart å gjøre det - i relasjon til eieren. 

[barfoo]

13 hours ago, lada1 said:

Bare lurer: anta at A og B har en sivil tvistesak seg imellom. A vinner på grunn av et bevis som A året etter oppdager er falskt. Har A da plikt til å si ifra om dette? Den aktuelle (opprinnelige) dommen blir bare stående rettskraftig?

Er ikkje det betre å snart vere litt meir konkret? Du har mange tråder om veldig spissa problemstillinger, som åpenbart er del av ein større samanheng.

Om du gir kontekst kan du fort få betre svar.

[lada1]

18 hours ago, barfoo said:

Er ikkje det betre å snart vere litt meir konkret? Du har mange tråder om veldig spissa problemstillinger, som åpenbart er del av ein større samanheng.

Om du gir kontekst kan du fort få betre svar.

Siden du er interessert i bakgrunn for mitt spørsmål, så er dette delvis teoretisk men ikke bare det. Jeg mener at jeg har oppdaget svakhet i lovverket angående visse typer sivile tvister. Jeg finner dette interessant. Jeg har vært igjennom en tvistesak som kunne tjene som illustrasjon på en slik svakhet (dog ordnet vi opp i ettertid, men det angår ikke denne diskusjonen her). For å forenkle så er historien slik:

A og B er eiere av to nabo-gårder (de er nære slektninger og kamerater). B sin eiendom er på knappe 200 daa. A sin eiendom er større. B vil selge ut 100 daa (utmark) til A for å gjøre eiendommen sin konsesjonsfri (slik at den blir mindre enn 100 daa og arealet av dyrka mark er lite nok).  B søker landbruks-myndighetene om å selge disse ca 100 daa og får nei til svar. Det hører med at en annen nabo, C, er klar til å overta B sin eiendom til landbruks-takst.

B kan få solgt eiendommen til landbrukstakst til for eksempel C (for ca 3 mill). Uten konsesjonplikt så er verdien kanskje det dobbelte eller mer - gjerne mye mer siden det er en havn inkludert). Så hva gjør man? Gå glipp av mer enn 3 mill (kanskje 6 mill)?   A og B er kreative og reiser "eiendoms-tvist" mot hverandre og legger frem (falske/feil) "bevis" for at eiendomsgrensene er feil registrert og vil rette. Jordskifteretten gir dem medhold og så blir eiendommen til B konsesjonsfri !  Dommen er rettskraftig og B kan selge for over 6 mill eller mer!  

Jeg misunner ikke B her, men jeg sliter med å forstå at det er mulig og overstyre ("ta innersvingen på")  landbruks-myndighetene på denne måten.

Et  mer generelt spørsmål er om en dom kan bli vurdert som ugyldig ("nullet") på grunn av dets innhold.

[barfoo]

 

[krikkert]

lada1 skrev (1 time siden):

B kan få solgt eiendommen til landbrukstakst til for eksempel C (for ca 3 mill). Uten konsesjonplikt så er verdien kanskje det dobbelte eller mer - gjerne mye mer siden det er en havn inkludert). Så hva gjør man? Gå glipp av mer enn 3 mill (kanskje 6 mill)?   A og B er kreative og reiser "eiendoms-tvist" mot hverandre og legger frem (falske/feil) "bevis" for at eiendomsgrensene er feil registrert og vil rette. Jordskifteretten gir dem medhold og så blir eiendommen til B konsesjonsfri !  Dommen er rettskraftig og B kan selge for over 6 mill eller mer!  

Dommen er ikke uten videre bindende for landbruksmyndighetene. 

[lada1]

1 hour ago, krikkert said:

Dommen er ikke uten videre bindende for landbruksmyndighetene. 

Jeg trodde at dommen var så "endelig"/spikret at A og B senere kunne si at de nok missforsto de fysiske/geografiske fakta uten at dette fikk noen praktiske/juridiske følger. Da slapp de å tviholde på en løgn. Historien deres blir bare at de hadde en midlertidig "missforståelse" - som en tjente godt på 🙂

De kunne etter et salg til over 6 mill  liksom bare "peke lang nese" til landbruks-myndighetene og si til dem at nå tok vi innersvingen på dere 🙂  Æ-da-bæ-da...

Endret 14. august av lada1

[krikkert]

Som sagt, en dom er bindende mellom partene. En dom er dessuten bindende for alle "som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden". Det vil i praksis som oftest si senere eiere, f.eks. Og noen dommer har virkning for og mot absolutt alle - etter barnelova § 8 skal ingen etterprøve farskap på noen annen måte enn etter reglene i barnelova, og etter adopsjonslova § 28 skal ingen domstol overprøve et adopsjonsvedtak. 

Dommen er rettskraftig i forholdet mellom A og B. Hverken A eller B kan ensidig si at de vil se bort fra dommen. Men kommunens landbruksmyndigheter kan si at denne dommen er ikke bindende for oss og vår vurdering, her må det søkes om deling (her er det verdt å merke seg at fritaket i jordlova § 12 syvende ledd fra krav om delingstillatelse kun gjelder offentlig jordskifte, her faller "minnelig jordskifte" utenfor, herunder mindre grensejusteringer). 

[lada1]

11 hours ago, krikkert said:

Som sagt, en dom er bindende mellom partene. En dom er dessuten bindende for alle "som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden". Det vil i praksis som oftest si senere eiere, f.eks. Og noen dommer har virkning for og mot absolutt alle - etter barnelova § 8 skal ingen etterprøve farskap på noen annen måte enn etter reglene i barnelova, og etter adopsjonslova § 28 skal ingen domstol overprøve et adopsjonsvedtak. 

Dommen er rettskraftig i forholdet mellom A og B. Hverken A eller B kan ensidig si at de vil se bort fra dommen. Men kommunens landbruksmyndigheter kan si at denne dommen er ikke bindende for oss og vår vurdering, her må det søkes om deling (her er det verdt å merke seg at fritaket i jordlova § 12 syvende ledd fra krav om delingstillatelse kun gjelder offentlig jordskifte, her faller "minnelig jordskifte" utenfor, herunder mindre grensejusteringer). 

Dette kan bety at B sin eiendom likevel er konsesjonspliktig etter en slik dom som impliserer at arealet er mindre enn 100 daa?  Slike saker kan i prinsippet bli et mange-mange-million-spørsmål dersom en landbruks-eiendom inkluderer en havn i et område med oppdrettsnæring.

Og hva med Kartverket i slike sammenhenger? Hvordan ville eiendoms-kartet se ut (på for eksempel kart.finn.no)?

Spørsmålet minner forresten litt om straffesaker der en person blir frikjent - men må likevel betale erstatning til pårørende/offer.  

Endret 15. august av lada1

[krikkert]

Av flere grunner.

For det første fordi landbruksmyndighetene i vurderingen etter konsesjonsloven § 4 nr. 4 kan legge til grunn at den krympende eiendommen ikke skal regnes som under 100 daa, fordi måten eiendommen fikk sin nåværende utforming var gjennom rettsmisbruk. (Legg imidlertid merke til at denne typen gjennomskjæring vanligvis ikke skjer til privat parts gunst -- den økende eiendommen kan ikke påberope seg dette unntaket og hevde at hans eget misbruk skal ses bort fra. Begge eiendommer vil da kunne være konsesjonspliktige selv om dette innebærer at det samme arealet telles to ganger.)

For det andre fordi selv om eiendomsgrensene endres ved jordskifte skal delingsforbudet i jordlova § 12 overholdes. Det vil si at partene enten må søke jordskifteretten om samtykke (som del av et offentlig jordskifte) eller kommunen (hvis privat avtale eller privat/minnelig jordskifte/voldgift). Ved et offentlig jordskifte er jordskifteretten ikke bundet av partenes ønsker og påstander. Det er ikke noe unntak fra delingsforbudet ved grensejusteringer. Departementet har kompetanse til å gi unntak i forskrift, men det er ikke gjort. 

Matrikkelen skal ikke endres ved grensejusteringer før det er dokumentert at delingstillatelse ikke er gitt eller ikke er nødvendig, se matrikkelforskriften § 34 første ledd bokstav c. En grensejustering kan heller ikke gjennomføres for mer enn 500 m^2, det må da gjøres som arealoverføring. Norges offentlige kart vil da bli stående som de er frem til det er gitt delingstillatelse eller bekreftet at delingstillatelse ikke trengs. 

Spørsmålet minner litt om behandlingen av erstatningskrav i straffesaker. Det minner mer om personer som ikke vil betale skatt av inntekten sin og så klager over at de ikke får pensjonsopptjening av den. 

[lada1]

16 hours ago, krikkert said:

Av flere grunner.

For det første fordi landbruksmyndighetene i vurderingen etter konsesjonsloven § 4 nr. 4 kan legge til grunn at den krympende eiendommen ikke skal regnes som under 100 daa, fordi måten eiendommen fikk sin nåværende utforming var gjennom rettsmisbruk. (Legg imidlertid merke til at denne typen gjennomskjæring vanligvis ikke skjer til privat parts gunst -- den økende eiendommen kan ikke påberope seg dette unntaket og hevde at hans eget misbruk skal ses bort fra. Begge eiendommer vil da kunne være konsesjonspliktige selv om dette innebærer at det samme arealet telles to ganger.)

For det andre fordi selv om eiendomsgrensene endres ved jordskifte skal delingsforbudet i jordlova § 12 overholdes. Det vil si at partene enten må søke jordskifteretten om samtykke (som del av et offentlig jordskifte) eller kommunen (hvis privat avtale eller privat/minnelig jordskifte/voldgift). Ved et offentlig jordskifte er jordskifteretten ikke bundet av partenes ønsker og påstander. Det er ikke noe unntak fra delingsforbudet ved grensejusteringer. Departementet har kompetanse til å gi unntak i forskrift, men det er ikke gjort. 

Matrikkelen skal ikke endres ved grensejusteringer før det er dokumentert at delingstillatelse ikke er gitt eller ikke er nødvendig, se matrikkelforskriften § 34 første ledd bokstav c. En grensejustering kan heller ikke gjennomføres for mer enn 500 m^2, det må da gjøres som arealoverføring. Norges offentlige kart vil da bli stående som de er frem til det er gitt delingstillatelse eller bekreftet at delingstillatelse ikke trengs. 

Spørsmålet minner litt om behandlingen av erstatningskrav i straffesaker. Det minner mer om personer som ikke vil betale skatt av inntekten sin og så klager over at de ikke får pensjonsopptjening av den. 

Dette virker godt oppklarende. Bare et spørsmål til: hvilken instans(er) er involvert i delingstillatelse? Du har vel skrevet det allerede, men jeg er ikke sikker på om jeg fikk det med meg riktig.

[krikkert]

Kommunen, med klageadgang til statsforvalteren. 

[lada1]

51 minutes ago, krikkert said:

Kommunen, med klageadgang til statsforvalteren. 

Da forstår jeg bedre.

Det ville være merkelig at en bare kan organisere for eksempel et "forlik" i Jordskifteretten for å redusere arealet av en eiendom og gjøre den konsesjonsfri. Da trengte en vel ikke lyve høyt til en dommer heller🙂   Et "forlik" er vel rettslig jevngodt med en dom?

Endret 16. august av lada1

[krikkert]

En dom (eller annen rettsavgjørelse) i en sivil sak er i utgangspunktet ikke mer bindende enn et rettsforlik eller utenrettslig avtale mellom de samme parter. Man kan ikke binde C (landbruksmyndighetene) gjennom avtale mellom A og B, da kan man heller ikke binde C gjennom dom overfor A og B. 

[lada1]

On 16.8.2024 at 12:05 PM, krikkert said:

En dom (eller annen rettsavgjørelse) i en sivil sak er i utgangspunktet ikke mer bindende enn et rettsforlik eller utenrettslig avtale mellom de samme parter. Man kan ikke binde C (landbruksmyndighetene) gjennom avtale mellom A og B, da kan man heller ikke binde C gjennom dom overfor A og B. 

Kunne jeg få en slags referanse her? Og finnes kjente eksempler på slike situasjoner der Landbruksmyndighetene ikke "kjøper" en dom i Jordskifteretten - men på en måte kan sies å handle uten å ta hensyn til den?

En dom i Jordskifteretten er vel å betrakte som "sivil" ?  Og hva er "offentlig jordskifte" ?

Endret 23. august av lada1

[krikkert]

Hva rettskraft er følger av tvisteloven § 19-15. Disse reglene gjelder for jordskifterettens avgjørelser etter jordskifteloven § 6-28, så i denne sammenheng er jordskifteretten en sivil instans. 

Sitat

§ 19-15.Hva rettskraft innebærer
(1) En rettskraftig avgjørelse er bindende for partene. Avgjørelsen er dessuten bindende for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden.
(2) En rettskraftig avgjørelse av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken.
(3) Retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som er rettskraftig avgjort, om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter § 1-3.
(4) Har en domstol eller offentlig myndighet innen ti år truffet en endelig avgjørelse som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjøres gjeldende i ny sak om samme eller andre krav.

Jeg kjenner ikke til noen eksempler på at landbruksmyndighetene har truffet vedtak hvor man ikke legger til grunn et faktum partene har fått dom på. Men det er en nokså urealistisk situasjon i utgangspunktet. 

Alle jordskifter er etter den nye jordskifteloven fra 2013 offentlige jordskifter. De tidligere "minnelige jordskiftene" ble opphevet med ny lov. Det betyr blant annet at det er en del spørsmål partene ikke kan binde jordskifteretten om bare ved å være enige, se jordskifteloven § 3-13 annet ledd. Jordskifteretten vil ikke være bundet av partenes enighet hvis enigheten er i strid med lov, enigheten er et resultat av press, eller enigheten er resultat av handel mellom partene (altså kjøpslåing), se Prop.101 L (2012-2013) s. 157. 

[lada1]

On 24.8.2024 at 5:51 PM, krikkert said:

Hva rettskraft er følger av tvisteloven § 19-15. Disse reglene gjelder for jordskifterettens avgjørelser etter jordskifteloven § 6-28, så i denne sammenheng er jordskifteretten en sivil instans. 

Jeg kjenner ikke til noen eksempler på at landbruksmyndighetene har truffet vedtak hvor man ikke legger til grunn et faktum partene har fått dom på. Men det er en nokså urealistisk situasjon i utgangspunktet. 

Alle jordskifter er etter den nye jordskifteloven fra 2013 offentlige jordskifter. De tidligere "minnelige jordskiftene" ble opphevet med ny lov. Det betyr blant annet at det er en del spørsmål partene ikke kan binde jordskifteretten om bare ved å være enige, se jordskifteloven § 3-13 annet ledd. Jordskifteretten vil ikke være bundet av partenes enighet hvis enigheten er i strid med lov, enigheten er et resultat av press, eller enigheten er resultat av handel mellom partene (altså kjøpslåing), se Prop.101 L (2012-2013) s. 157. 

Dersom en skal samarbeide om å missbruke Jordskifteretten til å unngå/omgå søknadspliktig delingstillatelse for en eiendom, så gjelder det vel at som krever å utvide sine grenser, reiser saken. Det er vel vanligvis han/hun som har den største bevisbyrden? 🙂   Det blir vel normalt vanskelig å reise en sak og kreve å bli kvitt eiendom/areal (og si at at "dette eier naboen")? 

Dette spørsmålet kan virke merkelig, men det kan være mange millioner i spill angående delingstillatelse og å få en eiendom konsesjonsfri (mindre enn 100 daa). Dette kan for eksempel gjelde en landbrukseiendom som inkluderer en havn i et område med fiske-oppdratt hvor millionene gjerne kan sitte løst 🙂

Endret 26. august av lada1

[krikkert]

Det er den som reiser sak som har bevisbyrden, uavhengig av hvem saken "lønner seg" for. Eiendomsrett til areal kan føre med seg byrder, som f.eks. beiteforpliktelser, vedlikeholdsplikter, servitutter, (eiendoms)skatteskyld, osv., så man kan tenke seg en sak hvor to parter begge påstår at den andre er eier - eller at den ene parten mener at den andre er eier fordi vedkommende er blitt møtt med et krav eller en byrde. Vanligvis vil man da nøye seg med å føre sak mot den som fremmer kravet eller pålegger byrden - som f.eks. Skatteetaten. 

Skatteretten har mange eksempler på at to parter (og gjerne også kommunen og Skatteetaten) er uenige i hvem som skal anses som eier av noe. Ofte er partene enige og staten uenig. Vi har flere saker om vannkraftverk. I Rt. 2005 s. 394 Gloppen ble for eksempel en leietaker ansett å være eier av Gloppenstasjonene for skattemessige formål. Her var partene enige, men staten var uenig. I HR-2017-1231-A hadde man en festlig liten trepartssak mellom staten, Statkraft, Sauda kommune og Aktieselskabet Saudefaldene om hvem som skulle regnes som eier av kraftverkene i Sauda.