Er det egentlig så grusomt mangel på arbeidskraft i Norge ?

[Simen1]

Norge har svært lav arbeidsledighet, som direkte betyr svært stor mangel på arbeidskraft.

Husk at de ~2% av arbeidsstyrken som er ledige i grove trekk er folk som er aktivt i bytte mellom jobber eller folk som kommer fra yrker med lav etterspørsel og bytter yrke, eller folk som har havnet utenfor rett før pensjonsalder eller en drøss andre situasjoner.

Lav tilgang på arbeidskraft betyr høyt lønnspress på bedriftene. Så akkurat åpningsspørsmålet er det veldig lite tvil om.

____________

Vi bør derimot spørre oss hva vi gjør med det. Arbeidsinnvandring er ett av svarene. Vi har vel noen hundre tusen arbeidsinnvandrere her i landet nå. Det løser litt. Likevel er arbeidsledigheten nede på rundt 2%.

Andre ting vi kan gjøre er å effektivisere slik at vi får utført mer arbeid, ved hjelp av den arbeidsstokken vi har. Vi har blant annet 50 000 hardtarbeidende driftige bønder i landet, der de fleste driver småbruk. Hadde vi faset ut småbrukene til fordel for store så kunne vi produsert samme mengde mat med færre ansatte. De "overflødige" er som sagt driftige folk som kunne tatt mange av jobbene som vi nå er nødt til å bruke arbeidsinnvandrere til.

Et annet tiltak kunne vært effektivisering i det offentlige. Kutte i unødvendig byråkrati for å både kutte kommunenes utgifter og øke sysselsettinga i produktive næringer i stedet for.

[The Avatar]

Tussi skrev (23 timer siden):

Seriøst? Det vil jo i praksis ta bort retten til alderspensjon, med kun uføretrygd som alternativ til arbeid, resten av livet

Forøvrig, jeg jobber i helsevesenet, og for oss er det ikke mangel på arbeidskraft som er utfordringen (På min arbeidsplass), men mangel på folk per skift, fordi de ikke vil ha høyere bemanning.  

For arbeidsfolket er det sjølvsagt eit stort steg tilbake å miste alderspensjonen, men det er likevel eit realistisk alternativ dersom vi ikkje klarer å få tak i den arbeidskrafta som trengs. Å få studere til du er 30, jobbe til du er 60, og være pensjonist til du er 90, er eit særdeles stort privilegium. Særleg når talet på år som yrkesaktiv går ned på grunn av større krav til utdanning og lengre levetid etter pensjonsalder så seier det seg sjølv at pensjonen må endrast slik at ein i snitt tener inn det ein forbruker utan å være skattebetalar. 

 

Og ja, eg er heilt einig med deg at det er eit problem at på grunn av økonomi så har ein ikkje nok folk på jobb. Samtidig så er det også eit problem at mange i helsevesenet ikkje held ut i yrket sitt. Lønn, trivsel, arbeidspress, og skiftordningar, fører til at vi mister alt for mange kvalifiserte arbeidstakarar til andre arbeidsgivarar eller enda verre til uføretrygd. 

Det er openbart vanskeleg å kvalifisere helsepersonell når ein betalar med peanøtter og behandlar folk som drit. Då hjelp det ikkje at det finnes masse arbeidskraft å ta av dersom denne arbeidskrafta ikkje er villig til å jobbe for det som blir tilbudt. 

[Tussi]

The Avatar skrev (8 minutter siden):

For arbeidsfolket er det sjølvsagt eit stort steg tilbake å miste alderspensjonen, men det er likevel eit realistisk alternativ dersom vi ikkje klarer å få tak i den arbeidskrafta som trengs. Å få studere til du er 30, jobbe til du er 60, og være pensjonist til du er 90, er eit særdeles stort privilegium. Særleg når talet på år som yrkesaktiv går ned på grunn av større krav til utdanning og lengre levetid etter pensjonsalder så seier det seg sjølv at pensjonen må endrast slik at ein i snitt tener inn det ein forbruker utan å være skattebetalar. 

 

Og ja, eg er heilt einig med deg at det er eit problem at på grunn av økonomi så har ein ikkje nok folk på jobb. Samtidig så er det også eit problem at mange i helsevesenet ikkje held ut i yrket sitt. Lønn, trivsel, arbeidspress, og skiftordningar, fører til at vi mister alt for mange kvalifiserte arbeidstakarar til andre arbeidsgivarar eller enda verre til uføretrygd. 

Det er openbart vanskeleg å kvalifisere helsepersonell når ein betalar med peanøtter og behandlar folk som drit. Då hjelp det ikkje at det finnes masse arbeidskraft å ta av dersom denne arbeidskrafta ikkje er villig til å jobbe for det som blir tilbudt. 

Problemet er jo at så lenge man ikke er villig til å betale for nok folk på jobb, så blir man utslitt. Utbrent. Og ufør 

[Subara]

Sovna skrev (På 10.8.2024 den 5:58 PM):

Jeg hørte Vedum ta bladet fra munnen nylig. Han har vært innom temaet flere ganger tidligere. Ambisjonen er å få flere som er pakket inn i NAV systemet ut i jobb. Er det slik at oppfatningen er at alt som kan krype og gå trives best med å få midler av NAV og sånn sett få sitte i sofaen å se på Netflix? Det høres nesten ut til å være den generelle holdningen i samfunnet, og noen ganger selv fra regjeringen. Men at velferds/støtte ordningen koster oss dyrt er det ingen tvil om.

Jeg tenker likevel at man snakker med to tunger fra regjeringens side, kanskje til og med tre. Støhre hadde også dette temaet som headliner i sin tale på Utøya i år. "Hver og en må belage seg på å ta ansvar for seg selv." (ikke regne med at landet(velferden) skal ta vare på deg.

Kan vi da få tillate oss å få snakke om alle de norske arbeidstakere som mister sine jobber og blir sparket INN i NAV systemet? Hører sjelden noe om det.

Vi kan ta for oss én av mange bransjer som jeg hører flere trekke frem og hvor det påstås at behov for norsk arbeidskraft vil bli stort fremover. Transport. En stor bransje. For mange år tilbake så husker jeg et uttrykk, "én gang trailersjåfør, alltid trailersjåfør." Det er helt sikkert sant, det vil bli omtrent som de som har jobbet på sjøen i mange år, de blir rent ut dårlige av å være på land. M.a.o, det finnes knapt noen bransje som transport som har flere lojale arbeidstakere.

Siden det er et stort behov for fler som det sies, er det ikke da rart at mange av disse mister jobbene sine? Fikk nesten lyst til å servere det spørsmålet i tråden som en slags påske-quiz, men jeg er redd det er for mange som har bind for øynene. 

"Svaret er at mange norske arbeidstakere blir byttet ut med utenlandsk arbeidskraft." 

Disse jobbene vil ikke lenger være tilgjengelig for en nordmann og disse stakkarene ender altså på NAV og blir fra da av i tillegg uglesett av det norske samfunn. 

Regjeringa vil vel svare Reidar på 55, som har kjørt trailer siden han var 20 og bestemte seg for dette når han var 10. "Du må være klar for å omstille deg og ikke regne med å få lov til å tappe NAV for midler." Javel. Så hvor skal Reidar plasseres, hvordan skal han omstille seg? Ny utdanning? Lege? Ingeniør? Reidar har forøvrig knapt åpnet en bok eller rørt en kulepenn på 40 år. Sminke avd. på storsenteret, Burger King? 

Jeg sier da som Reidar "Kjøss meg i Ræva!!!" 

Jeg sier selvsagt ikke at hele denne transportbransjen er fullstendig tømt for nordmenn. Nær transport/distribusjon har et større krav til norsk kunnskaper, kanskje derfor, men også her hører man mer og mer stotrende engelsk. Mange større transport forretninger har byttet ut arbeidsstokken sin fra nordmann til utenlandsk arbeidskraft. Det er helt innafor dette egentlig. EØS - fri flyt av varer og tjenester. Og tenker vi på at store deler av skipsindustrien jo allerede på (70-tallet ?) fikk lov til å bytte ut norske horder med mannskap til fordel for fillipinere etc. Så skulle vel denne problemstillingen være en storm i vannglass.

Men på NAV ender nå engang disse folka. Og transport er langt fra den eneste bransjen som er utsatt for dette fenomenet i dagens Norge.

Hvis jeg hører en regjerende politiker skylde på at den jevne nordmann ikke i stor nok grad er villige til å jobbe så mener jeg det for største del er en ren avledning. En avledning for etterhvert å kunne hevde at denne latskapen dessverre er det meste av årsaken til at vi må skjerpe inn på velferdsordningene.

Det har blitt vanskeligere å få jobb enn før fordi vi konkurrerer med hele Europa, med fri flyt av arbeidskraft. Og kanskje spesielt i de bransjene du snakker om. Men ikke i yrker man må snakke flytende norsk.

Fordi levestandarden er høyere her, har arbeidsinnvandringen fra EU mest gått den ene veien. Men uten innvandring generelt hadde ikke de gamle blitt stelt.

Talen til Støre på Utøya.

https://www.nrk.no/nyheter/store_-_-det-er-nodvendig-a-vaere-litt_streng_framover.-1.16988720

Sitat

– Når flere unge sliter, ikke føler seg bra nok, så er det ikke bare politikken som ikke har strukket til. Vi har heller ikke hatt klare nok krav, forventninger og ambisjoner for den enkelte, sier statsministeren på Utøya.

Da tar han litt på egen kappe, men så må hver enkelt gjøre denne jobben selv. Og da kan han ikke gå ut i fra at alle vil komme i mål, eller at noen trenger flere forsøk.

Samtidig som samfunnet har forandret seg siden Gerhardsens tid med "Hele folket i arbeid", veldig gammeldags og romantisk.

Spoiler

Det er ikke så mange håndverksjobber som før, eller ufaglærte jobber -  for å kunne begynne et sted, på grunn av automatiseringen og kunnskapssamfunnet. I tillegg til effektiviseringen. Sistnevnte gir flere sykemeldinger og holder en del av arbeidsstokken kronisk utenfor arbeidslivet.

Sitat

– Det er nødvendig å være litt streng framover.

Først plikter og deretter rettigheter, som velferdsgoder. Men å få hele folket i arbeid, vil han nok slite med på tross av et høyt ambisjonsnivå på nasjonens vegne.

Sovna skrev (På 10.8.2024 den 5:58 PM):

Kan vi da få tillate oss å få snakke om alle de norske arbeidstakere som mister sine jobber og blir sparket INN i NAV systemet? Hører sjelden noe om det.

Det hjelper ikke med høy arbeidsmoral eller ambisjonsnivå hvis jobbene ikke er der, uavhengig av årsak. Dessuten stigmatiseringen ved å ha med NAV å gjøre. Her kan vi alle bli litt mindre fordomsfulle. En hver jobb i et hvert yrke er heller ikke "Guds gave til menneskeheten". Den skal jo også passe til vedkommende og til utdannelsen.

Støre bør også huske på de som vil jobbe, men ikke får muligheten, når de fine ordene tar overhånd. Å føle seg maktesløs er ingen spøk. Uten jobb får man ikke lagt planer for fremtiden.

[Kalle Klo]

12 hours ago, The Avatar said:

For arbeidsfolket er det sjølvsagt eit stort steg tilbake å miste alderspensjonen, men det er likevel eit realistisk alternativ dersom vi ikkje klarer å få tak i den arbeidskrafta som trengs. Å få studere til du er 30, jobbe til du er 60, og være pensjonist til du er 90, er eit særdeles stort privilegium. Særleg når talet på år som yrkesaktiv går ned på grunn av større krav til utdanning og lengre levetid etter pensjonsalder så seier det seg sjølv at pensjonen må endrast slik at ein i snitt tener inn det ein forbruker utan å være skattebetalar. 

 

Og ja, eg er heilt einig med deg at det er eit problem at på grunn av økonomi så har ein ikkje nok folk på jobb. Samtidig så er det også eit problem at mange i helsevesenet ikkje held ut i yrket sitt. Lønn, trivsel, arbeidspress, og skiftordningar, fører til at vi mister alt for mange kvalifiserte arbeidstakarar til andre arbeidsgivarar eller enda verre til uføretrygd. 

Det er openbart vanskeleg å kvalifisere helsepersonell når ein betalar med peanøtter og behandlar folk som drit. Då hjelp det ikkje at det finnes masse arbeidskraft å ta av dersom denne arbeidskrafta ikkje er villig til å jobbe for det som blir tilbudt. 

Tvilsomt at høyere pensjonsalder vil hjelpe på tilgang på snekkere og sykepleiere, de er uansett utslitt lenge før de når dagens pensjonsalder. Det er ikke akademikere det er mest mangel på. 

Situasjonen i helsevesenet er egentlig ganske enkel, og er fullstendig skapt av arbeidsgiver. Har man underbemanning og underbetaling, så er det helt naturlig at folk rømmer de yrkene. Man kan ikke basere seg på at alle skal være ildsjeler. 

[Subara]

Mímir Kristjánsson: – Ungdom må skjerpe seg

Sitat

Rødt-politikeren vil ha slutt på at ungdom bruker årevis før de går ut i jobb eller utdanning, og får støtte fra den andre enden av det politiske spekteret.

Rødt som AP fokuserer på ungdommen.

[The Avatar]

Subara skrev (9 minutter siden):

Mímir Kristjánsson: – Ungdom må skjerpe seg

Rødt som AP fokuserer på ungdommen.

Eg er einig med Raudt om at innføringa av eit pliktår kan være fornuftig. Ikkje for at ungdommen skal tvingast til å jobbe, men fordi eg trur det er bra for alle å skaffe seg erfaring utanom skulesystemet. Det sagt så er det nok mange som får mykje ut av eit friår etter vidaregåande, men eg er nok redd for at fleirtalet utnytter dette året relativt dårleg slik at det blir meir ferie og avslapping enn det blir læring og erfaringsbygging.

 

Eit slikt pliktår vil likevel ikkje gjere noko med det som eigentleg er problemet.

Grunnen til at mange brukar langt tid på å bestemme kva skule dei skal gå på, og ombestemmer seg og hopper av påbegynt utdanning for å jobbe med noko anna er jo at det å utdanne seg er ei stor investering. Når no også bachelorgrad begynner å bli for låg utdanning til å kunne rekne med å få seg jobb så er det ikkje så rart at studentane vil tenke seg godt om før dei startar på ei masterudanning. I tillegg vil eg tørre påstå at yrkesrettleiinga er får dårleg, særleg for ungdomsskuleelevar som står ovanfor eit vegvalg der dei skal velge mellom yrkesfag eller akademisk utdanning.

Det er ikkje bra at mange hopper av påbegynte utdanningar, men enda verre er det vel at studentane står løpet ut sjølv om dei veit dei ikkje kjem til å jobbe med utdanninga, og deretter starter på ei heilt ny lang utdanning. Det bør derfor bli lettare å justere utdanningskursen slik at ein ikkje er så låst om ein fyrst har valgt ei utdanning som ikkje viser seg å være det ein trudde.

I dag finnes det nesten ingen utdanningar på 1 eller 2 år som er spesielt godt eigna for å få seg jobb, ein må ha minst 3 til 5 år med høgare utdanning. Ei slik tidsinvestering kan vi nok ikkje forvente at studenten forpliktar seg til å fullføre uansett.

 

Det andre problemet som må løysast er kostnaden. Særleg buutgiftene har blitt så høge at ein enten må ha 1 eller 2 år før ein startar studiane med å jobbe for å spare opp pengar, eller så må ein ha deltidsjobb ved sidan av studiane, som igjen fører til at ein fort bruker 1 til 2 år lengre på å fullføre utdanninga.
Det blir for lettvindt å påstå at studentane er late som ikkje fullfører masterutdanninga si på akkurat 5 år, mange har jo i praksis dobbel arbeidsbelastning ved å være student på dagtid og arbeidstakar om kveldane og i helgane.

[AndersT2]

Sovna skrev (På 10.8.2024 den 5:58 PM):

"Svaret er at mange norske arbeidstakere blir byttet ut med utenlandsk arbeidskraft." 

Jeg sier selvsagt ikke at hele denne transportbransjen er fullstendig tømt for nordmenn. Nær transport/distribusjon har et større krav til norsk kunnskaper, kanskje derfor, men også her hører man mer og mer stotrende engelsk. Mange større transport forretninger har byttet ut arbeidsstokken sin fra nordmann til utenlandsk arbeidskraft. Det er helt innafor dette egentlig. EØS - fri flyt av varer og tjenester. Og tenker vi på at store deler av skipsindustrien jo allerede på (70-tallet ?) fikk lov til å bytte ut norske horder med mannskap til fordel for fillipinere etc. Så skulle vel denne problemstillingen være en storm i vannglass.

Men på NAV ender nå engang disse folka. Og transport er langt fra den eneste bransjen som er utsatt for dette fenomenet i dagens Norge.

Hvis jeg hører en regjerende politiker skylde på at den jevne nordmann ikke i stor nok grad er villige til å jobbe så mener jeg det for største del er en ren avledning. En avledning for etterhvert å kunne hevde at denne latskapen dessverre er det meste av årsaken til at vi må skjerpe inn på velferdsordningene.

 

Man kan nok skylde på politikere og utenlanske transportører osv. Men det er en gruppe som ikke nevnes i tråden. Det er forbrukeren.

Forbrukeren vil ha lavest muilig pris på sine varer, noe som gjør at alle ledd vil presse det de kan for å spare penger. Det er til sist kun lønninger man kan spare penger på.

Si du bestiller en vare fra Komplett.no. Du får 2 valg på levering, begge er fremme om 2 dager levert på nærmeste hente sted, samme sted da det er liten bygd med ett post i butikk alternativ. Det ene koster 99,-, det andre koster 149,-. Hvilket velger du?

Jeg bestilte fra Farmasiet, og fikk levert hjem på døren fra Porter Buddy samme kveld for 9,-. Fra Komplett så er de gratis ihvertfall de siste 2 gangene jeg bestilte. Aldri vært en norsk sjåfør hos de. Tror ikke de tjener så veldig godt, og må står for bil selv virker det som.

Det er og har vært mye skriverier om matvareprisene. Alt de har blir kjørt frem med lastebil. Hver eneste butikk får 2-3 lastebiler hver uke fra sentrallageret til kjeden, og de får felles biler med brød osv hver dag. Slikt krever mye folk, og det er til slutt kunden som til slutt må betale. Når diesel prisene stiger, og bompengene blir satt opp, så stiger matprisen. Alt henger sammen. 

Og ja det er alt for mange matbutikker her i landet. Bor i ett medium sted. Det er 3 Kiwi butikker, 2 Rema 1000, 3 Meny, 2 Extra, og jeg tror det er 1 Extra eller Prix ett sted som jeg aldri har vært. Alle innenfor en radius på 2km

Utvider man med 3-5 km til, så er det 5-6 butikker til.

 

Jo rikere vi blir, jo gjerrige blir vi. Ingenting skal helst koste noe, annet enn det som er moro, da er det som regel greit at man kaster bort penger på unyttige ting.

 

[Inge Rognmo]

Simen1 skrev (På 10.8.2024 den 10:18 PM):

Vi har blant annet 50 000 hardtarbeidende driftige bønder i landet, der de fleste driver småbruk. Hadde vi faset ut småbrukene til fordel for store så kunne vi produsert samme mengde mat med færre ansatte.

De aller, aller fleste av disse såkalte "deltidsbøndene" har allerede en jobb utenom*, og ganske mange av dem (også de småbrukerene med "bare" ett årsverk, eller tilsvarende en 103%-stilling (et årsverk i andre yrker er 1700 timer, ikke 1750) på småbruket, kan fort ha en 100%-stilling i tillegg; et år har som kjent 8760 (8784 i skuddår) timer, og man trenger ikke sove bort mer enn ca. 3000 av dem...) en heltids sådan, og kommer ikke til å ønske/velge å fortsette å jobbe i to stillinger den dagen de slutter å produsere mat til deg på dugnad. En bedre løsning på arbeidskraftetterspørselen ville nok være om Simen1, Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum og endel andre ble pålagt en dårlig betalt ekstrajobb i 40-100% stilling i tillegg til den de eventuelt måtte ha fra før.

*) ref. SSB sine tall som viser at "gjennomsnittsbonden" har 45% av inntektene (på totalt 727.100kr i 2021) fra lønnet arbeid, og bare 27% fra jordbruk, og bare 21% tjener over 400.000 (dvs tilsvarende en årslønn i et lavtlønns-yrke) fra jordbruket. Det SSB ikke klarer å skrive noe om, er hvor mange arbeidstimer totalt (i og utenfor næring) som ligger bak de 727.100kr.

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/statistikk/gardbrukernes-inntekter-og-gjeld/artikler/gardbrukernes-inntekter-og-gjeld-okte-fra-2020-til-2021

 

[kremt]

On 10.8.2024 at 10:18 PM, Simen1 said:

Norge har svært lav arbeidsledighet

...fordi mye av den er skjult. 10.6 % var uføretrygdet blant befolkning 18-67. Dette er massive tall og trolig dobbelt så mye som Sverige blant annet. 4.3 % går på en eller annen form for AAP. Hvis man fjernet halvparten i begge disse gruppene ville det utgjort mye folk, flere hundre tusener. Som kunne konkurrert om jobbene som er og presset prisen på dem ennå lavere...

En undersøkelse jeg nylig så viste at hele 10 % av menn 35-45 var ute av arbeidsstyrken av ulike årsaker. Dette er et høyt tall og bekymringsverdig, mange vil nok ikke komme tilbake i jobb men gå på ulike stønader og programmer.Mye østeuropeere reiser nå hjem, eller krever 20 % høyere lønn pga ræva kronekurs. De tjener nå like mye eller mer i Tyskland, Nederland etc, og kanskje også i England som har sterk kurs på pundet. 

Mange land er svært opptatt av slike statistikker fordi det skal se bra ut for resten av verden. Lav arbeidsledighet pga mange på statlige stønader, høy GDP pga massiv statlig pengebruk. Da kan de skryte av landet sitt og si at alt er bra i Norge, se hvor mye vi tjener og så god råd vi har. Men realiteten kan være en ganske annen.