Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvor langt strekker man seg for en partner?


Gjest 6c947...c7d

Anbefalte innlegg

Gjest 6c947...c7d

Er interessert i høre hva andre her gjør som de føler at strekker seg for å være i lag sammen.
Trenger ikke være noe dramatisk eller "deal breaker" greier.

Min greie er at min samboer ikke liker hunder, også har vi 2.  Svigers liker heller ikke hunder særlig mye.
Så samboer og svigers bruker støtt og stadig "mine" hunder ( Selv om det var samboer og svigermor som faktisk valgte ut hvilke hund vi skulle ha ) som en slags "unnskyldning/skylder på" for at vi ikke får gjort så mye som vi kunne gjort.. Reise, mer planlegging rundt reise..dyrere reise pga kennel etc etc.

I starten var det borderline slik at jeg vurderte å gå ut av forholdet..rett å slett fordi jeg har så dårlig erfaring med mennesker som ikke liker hunder, de er liksom så sære og pessimistiske i fleste tilfeller.. Lite selv innsikt har de hatt også.. Men ja. Kun min erfaring av det da og når det gjelder samboer og svigers er det såpass sjelden at det ikke gjør meg stort lenger.

Nå lever jeg helt greit med det, om det kommer en stikkende kommentar så gjør ikke det stort, inni meg tenker jeg bare " Det sier bare litt om deg som klarer å snu det å ha hund til noe negativt" også moser jeg de små firbeinte vi har så glade som de er.

 

 

Så hva gjør evt du for din partner? Beste er å innse at man ikke er perfekt selv, så er liksom ikke alle feil man finner hos andre noe krise sånn i det store bildet.

 

 

Anonymous poster hash: 6c947...c7d

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Er ikke i ett forhold nå, men min forrige partner var ekstremt snarsint. Alt kunne få henne til å klikke i vinkel, slamre med dører, knuse glass.. You name it.

Hennes familie fikk også gjennomgå. 😝

Var jo glad i henne, holdt ut en 6 års tid i et lite håp om at dette kunne endres.

Toppet seg den kvelden jeg laget middag til hun kom hjem fra jobb, og jeg hadde brukt "feil" krydder i maten.. 🤦

Jeg er langt fra feilfri, det er jeg den første til å innrømme, men den skuren av ukvemsord som fulgte unner jeg ingen..

Hmm, shit. Jeg var visst i ett "abusive relationship".. Manipulerende atferd, truende, mentalt nedbrytende, ekstremt sjalu. Check all the boxes.

Ikke strekk dere så langt for en partner folkens. 😵‍💫

 

Enig i det du skriver om folk som ikke liker hunder, hvordan kan man mislike dem liksom?❤️

Endret av Duriello
  • Liker 2
Lenke til kommentar

For min del er hund en så stor del av livet at jeg aldri hadde kunne vært mer enn venn med en kvinne som ikke liker hund. 

Så fin indikator på om vi er for forskjellige til å være i et forhold.

Endret av Valmeth
Litt quick
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kan like hunder selv om man ikke vil ha en selv ;)

TS, det kan godt hende samboeren din ikke visste hvor mye livsstilsendring det blir for en som ikke er vant med hund fra før. Kanskje dette også ble ansett som "ditt" prosjekt, men så har du hele tida tenkt at ansvaret og alt var en felles greie? 

Skaffer man seg et dyr, så er det noe som varer lenge og som endrer hverdagen, særlig hund og katt.

(Var selv i et forhold der partner "skulle går tur og ordne alt". Yeah, right...)

For noen er det viktigere å ha friheten til ikke å måtte stresse hjem for å lufte hunden hver dag. Tipper du og samboer har hatt helt forskjellige forventninger til det å ha hund i hus. Du kan jo også tenke andre veien. Hvor langt skal din partner strekke seg ("ofre" hverdag og ferier/reiser) for at du skal ha hund? 

Noen livsønsker og valg er det greit å ha avklart før man blir for involvert 🙂

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 31b5b...c30
3 hours ago, Guest 6c947...c7d said:

I starten var det borderline slik at jeg vurderte å gå ut av forholdet..rett å slett fordi jeg har så dårlig erfaring med mennesker som ikke liker hunder, de er liksom så sære og pessimistiske i fleste tilfeller.. Lite selv innsikt har de hatt også.. 

Det er ganske vanlig å ikke like hund og det er ikke det som gjør noen til dårlige eller problematiske mennesker. Jeg liker ikke hund men jeg er opptatt av at hunder skal behandles godt.

Jeg har dårlig erfaring med folk som ikke liker boksing. Skal jeg diskvalifisere noen som partner fordi hun ikke liker boksing, begrunnet med at jeg har dårlig erfaringer fra andre?

 

Anonymous poster hash: 31b5b...c30

Lenke til kommentar
Gjest f35dc...e7c

Det finnes ingen fasit. Et forhold er et kompromiss, med noen få unntak. 

Om du ikke har bestemt hva som er et akseptabelt kompromiss og har satt dine egne grenser er det kun din feil. Her lukter det defeatisme. 

Anonymous poster hash: f35dc...e7c

Lenke til kommentar
Gjest 6c947...c7d skrev (22 timer siden):

Er interessert i høre hva andre her gjør som de føler at strekker seg for å være i lag sammen.

I starten av forholdet, som alle mennesker innenfor normalforedlingskurven, "strekker" man seg i stort sett mer eller mindre på alle livsområder. Som nevnt inngår man kompromisser med sin partner, eller seg selv.

Mange år senere, for de som ikke har innsett at vi mennesker i all hovedsak er seriemonogame, men har valgt å holde fast ved en partner i alt for mange år, strekker seg ikke stort i det hele tatt. Forholdet har gått over til gjensidig respekt for hver sine absolutte grenser. Når det først inngås kompromisser, er det etter harde forhandlinger om ytelse mot ytelse.

Nei, kjære dere unge som ikke har kommet inn i overgangsalderen til den halvdemente nihilistiske tilværelsen, bytt partner straks det blir motgang, men er barn involvert, må andre tiltak ha vært prøvd først. Apropå barn... Brannfakkel: Barn er oppskrytt, lite miljøvennlig og en 20 år lang brems for et liv med egen selvutfoldelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Greier ikkje di som har ramla for djupt ned i alternativ-tilværelsen. Blir som at eg ikkje orker di som er venstreekstreme eller høgreekstreme på sin hals. Livet er for kort til å kaste bort tid på den slags.

Dyr er bare positivt, men krever at man har tid til di eller tar seg tid til di. Barn er noko av det beste å oppleve, ville ikkje vore foruten, di 20+ åra å få oppleve var verdt alt. Og når barna er voksne kan man leve livet pokker så fullt ut, om man vil, samtidig som noko av tida mi blir brukt for å avlaste og hjelpe di. Passer hund av og til, nokre dager i slengen, må legge om ganske mykje pga ørten hobbyer i tillegg til alt anna. Opplevelsen er verdt det sjølv om hunden krever mykje aktivitet. 

Livet blir det du gjere det til, så og med samlivet. Må man strekke seg for langt for at samlivet skal fungere spørs det dog. Hadde nok styrt unna, og hadde forventa det samme av partner. Er man ærlig med seg sjølv og kvarandre i starten, strekker begge seg akkurat passe vidare i livet. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...