Gå til innhold

Norsk Olje- og gasskutt vil føre CO2-utslippene til himmels.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Frank Olsen skrev (4 timer siden):

En ny rapport viser at dersom Norge skulle kutte all olje- og gassproduksjon så ville det føre til økte globale CO2-utslipp tilsvarende 5 ganger Norges totale utslipp:

Klima, Olje | Oppsiktsvekkende rapport: CO₂-utslippene til himmels om Norge faser ut olje og gass (nettavisen.no)

Utslipp ved produksjon er og blir helt minimalt i forhold til utslipp ved forbrenning. Hvor mye vi forbrenner vil derfor alltid være det viktigste.

Hele rapporten er ikke åpent tilgjengelig og det er uklart om de har analysert hvordan en utfasing vil påvirke hvor mye som faktisk forbrennes. Selv små endringer i dette vil raskt overstige kortsiktige fordeler ved å utsette en utfasing.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
spiff42 skrev (3 timer siden):

Utslipp ved produksjon er og blir helt minimalt i forhold til utslipp ved forbrenning. Hvor mye vi forbrenner vil derfor alltid være det viktigste.

Hele rapporten er ikke åpent tilgjengelig og det er uklart om de har analysert hvordan en utfasing vil påvirke hvor mye som faktisk forbrennes. Selv små endringer i dette vil raskt overstige kortsiktige fordeler ved å utsette en utfasing.

Rapporten sier tydelig at den har regnet på klimagassutslippseffekten av å kutte norsk gassproduksjon under forutsetning at bortfallet av norskprodusert gass erstattes like-for-like med gass produsert i andre land.

Siden norsk petroleumsindustri har noe av de laveste klimagassutslipp knyttet til produksjonen av olje og gass, og  kommer til å senke disse ytterligere når sokkelen elektrifiseres, så gir dette premisset det resultatet oppragsgiveren Aker BP ønsket seg og fikk deres sjefsøkonom Kjus til å euferisk omtale rapporten som obligatorisk lesing for oss alle: 

"Rapporten til WoodMac bør være obligatorisk lesning for norske journalister, politikere, interesseorganisasjoner, banker, næringsliv og velgere. Den underbygger med harde data hvorfor det er en svært dårlig idé å avvikle norsk oljeindustri hvis målet er å kutte klimagassutslipp"

Det Kjus ikke nevner er at dette premisset om at bortfallet a nosk gass vil erstattes like-for-like av annen naturgass er høyst tvilsomt. Norsk petroleumsindustri selger nesten all gass de produserer til EU-land. Men EU virker fast bestemt på at de vil kvitte seg med avhengigheten til importert naturgass. De bygger derfor ut fornybar energi et så høyt tempo at i 2023 falt kullkraft med 26 % og gasskraft med 15 % i EU:

image.png.ed5f46cd833455db4e1382f2793377e8.png

Kilde: https://ember-climate.org/insights/research/european-electricity-review-2024/

EU vedtok i mai i år klimatiltakspakken "Fit for 55" som har som målsetning å erstatte regionens avhengighet av naturgass med fornybar kraft og hydrogengass. Se https://www.consilium.europa.eu/en/infographics/fit-for-55-hydrogen-and-decarbonised-gas-market-package-explained/

Det er all grunn til å forvente at den utviklingen vi ser i de innskutte grafene ovenfor vil fortsette og gradvis redusere EUs naturgassforbruk. Dette alene er nok til at jeg føler med trygg på at premisset bak denne rapporten som Aker BP har bestilt er feil.  

Et annet forhold som støtter min konklusjon er at det er slett ikke bare i EU at man ser en sterk vekst i fornybar kraft. Jeg leste nylig (finner ikke igjen referansen) at selv i oljestaten Texas har vindkraft blitt største kraftkilde i statens strømnett. Kina forstsetter sin sterke satsing på fornybar kraft og nådde den viktige milepælen at fornybar kraft ble større enn kull i landets kraftforsyning denne sommeren: 

 image.png.d8f968dd740d126bae54d0466beee82c.png

Kilde:  https://solarquarter.com/2024/08/01/chinas-renewable-energy-capacity-surpasses-coal-for-the-first-time/

Vi hører mye om at Kina bygger mange nye kullkraftverk. Det vi ikke hører så mye om er at det meste av denne kapasiteten brukes til å legge ned eldre mer forurensende kullkraft i landet. Kinesiske myndigheter er fast bestemt på å rense opp i den sterke luftforurensingen i landet. Det er fortsatt en marginal økning i kullkraften i Kina, men den drukner i sammenligning med den formidable økningen i fornybar kraft. Forsetter denne utviklingen vil vi snart se et tydelig fall i Kinas kullforbruk. 

Det samme bildet får man om man ser på det globale kraftmarkedet. De fornybare, og især solcellekraft, vokser med rakettfart. Ifølge IEA vokste fornybar kraft med hele 50 % i 2023. Dette er vekstrate som er langt over hva selv den mest optimistiske har turt å håpe på. IEAs analyser av energimarkedene finner at denne utviklingen vil fortsette og gi realistiske muligheter for å nå målet om å tredoble verdens fornybare kraftproduksjonskapasitet innen 2030 målt opp mot dagens kapasitet som ble fastlagt på siste møte i FNs klimakonvensjon i sommer.

 

En viktig årsak til denne formidable veksten er at kostprisen på solenergi og landbasert vindkraft er mange steder med gunstige forhold blitt så lav at det lønner seg for et kraftselskap å legge ned deres nedbetalte varmekraftverk og i stedet bygge ut fornybar kraftkapasitet til å dekke kraftetterspørselen. Det gikk slik jeg håpte det skulle gå med at fornybarkraftindustriens lærekurve kom til å senke kostprisen på variabel fornybar kraft så mye at den etablerte varmekraften  (gass-, kull- og kjernekraft) er sjanseløs til å konkurrere. 

Høye andeler variabel fornybar kraft krever som kjent stor balansekraftkapasitet i nettet for å sikre en stabil kraftforsyning. Der har det vært foreslått mange forskjellige tekniske løsninger og det har vært usikkert hva som ville bli den foretrukne løsningen, men utviklingen de senere årene antyder at bruk av elektriske batterier blir "vinneren".  Installasjonen av batterilagringskapasitet har også en formidabel nesten eksplosjonsaktig vekst:

image.thumb.png.38e0c1164e5fcb78482667cd29f940a4.png

Kilde:  https://www.iea.org/reports/batteries-and-secure-energy-transitions/executive-summary

 

Disse trendene gjør meg overbevist om at mesteparten av morgendagens kraftmarkeder kommer til å domineres av vind- og/eller solcellekraftanlegg som benytter batterier til å levere nødvendig balansekraft til å sikre stabile 24/7 leveranser av kraft til strømnettet. Sol og landbasert vinf er allerede den billigste kraften som kan oppnås. Enn så lenge er batterilagring kostbart, men batterindustriens læringskurve er bratt slik at kostprisen på batterier synker hurtig. Det å utnytte hjemlige stedbundne vind og solressurser til å forsyne samfunnet med elektrisk energi har så store helse- og miljømessige fordeler, forsyningssikkrhetsfordeler og etter hvert økonomiske fordeler at jeg hadde aldri i verden satt mine sparepenger i kjernekraft eller annen tradisjonell varmekraft. 

Mitt råd tl Aker BP er derfor å kaste denne rapporten de har bestilt i søpla og sette i gang med å omstille selskapet til å bli en konkurransedyktig leverandør til morgendagens sol- og vindbaserte kraftorsyning med batterier som balansekraft. Hvis ikke trorjeg Aker BP vil få samme sjebne som Kodak fikk da digital fotografering tok over for filmbasert fotografering. 

image.png

Endret av Tronhjem
  • Liker 7
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Det det grønne pengesluket som skal redde verden bare de får alle pengene våre har ingen troverdighet igjen, det er jeg enig i.

Men rapporter finansiert av AkerBP er også vanskelig å ta for god fisk

Lenke til kommentar
Tronhjem skrev (30 minutter siden):

Mitt råd tl Aker BP er derfor å kaste denne rapporten de har bestilt i søpla og sette i gang med å omstille selskapet til å bli en konkurransedyktig leverandør til morgendagens sol- og vindbaserte kraftorsyning med batterier som balansekraft. Hvis ikke trorjeg Aker BP vil få samme sjebne som Kodak fikk da digital fotografering tok over for filmbasert fotografering

Når fusjonskraft kommer så blir sol og vindkraft som Kodak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
PosteMonopolet skrev (På 9.8.2024 den 5:49 PM):

Når fusjonskraft kommer så blir sol og vindkraft som Kodak.

En eller annen gang i fremtiden vil det nok høyst sannsynlig utvikles energiteknologi som vil utkonkurrere sol og vindkraft på kostnad og miljøavtrykk. Når den foreligger blir det sol- og vindkraftbransjens tur til enten å konvertere til den nye disruptive teknologien eller bli konkurrert ut av energimarkedene.

Frem til det skjer foretrekker jeg å forholde meg til markedsrealitetene i de eksisterende energimarkedene som er at i dag er det de tradisjonelle varmekraftverkene som bør se skriften på veggen før konkurransen fra de kommende sol- og vindkraftverkene med batterilagring sender de til skifteretten. 

 

Jeg har lenge argumentert her inne og andre steder med at jeg tror sol- og vindkraft vil bli morgendagens dominerende kraftleverandører og begrunnet dette ut fra økonomi-, miljø-, klima- og energiforsyningsikkerhetsperspektiver. Jeg har argumentert med å peke på sikkerhetsperpektiver og handelsbalansen ved å gjøre samfunnenes livsviktige energiforsyning  avhengige av å importere drivstoff fra andre land, mange ustabile diktaturer. Jeg har argumentert med det jeg vil kalle dårskapen i å basere et lands energiforsyning på en ikke-fornybar ressurs. Jeg har videre pekt på skadevirkningene på helse, samfunn og natur fra fossil varmekraft for ikke å snakke om deres klimaeffekt er uakseptable og argumentert med at jeg tror dette vil tvinge frem en mer millø- og klimavennlig energiforsyning. Der er det kun to eksisterende teknologier modne for utbygging/implementering å velge mellom: Uranbasert fisjonskraft (tradisjonell kjernekraft) og variabel fornybar kraft (sol og vind). Jeg har så argumentert med at jeg verken ønsker eller tror at kjernekraften vil bli den foretrukne av disse to grunnet kraftpris og problematikken rundt radioaktivt avfall (samt at fisjonerbart uran også er en ikke-fornybar ressurs), og derfor endt med konklusjonen at det er bare å venne seg til synet av vindmøller og solcelleanlegg. De blir det mange av.

Nylig kom jeg over noen foredrag av en økonom, Tony Seba, som hevder at sol- og vindkraft med batterilagring er igang med å fundamentalt og irreversibelt endre energimarkedene, dvs. at denne teknologien er nå blitt så billig og teknologisk anvendelig/velfungerende at det pågår det økonomene kaller en disrupsjon av energimarkedene. Seba hevder at fornybarsamfunnet (som jeg håper på) ligger ikke flere tiår inni fremtiden slik jeg trodde, men vil komme mye raskere. Seba snakker om 10-15 år før at sol- og vindkraft med batterilagring har tatt over kraftmarkedene.  Har Seba rett i dette, ville jeg straks solgt mine aksjer i kull-, gass- og kjernekraft. De anleggenes fortjenestemarginer forvitrer i høyt tempo. 

Seba har opprettet et eget analysebyrå som følger med og analyserer energimarkedene. Byråaet ledes av Adam Dorr. Han gir i denne youtubevideoen en begrunnelse for Sebas påstand. Jeg anbefaler alle som er interessert i kraftkrisen/energiforyning å ta en titt på denne videoen. Det er en vel anvendt halvtime. 

Seba og Dorr kommer i denne videoen med den meget heftige påstanden at mainstream energibransje, IEA og andre tar kollektivt feil ved å konsekvent undervurdere den fornybare kraftens vekst/markedskraft og samtidig overvurdere den tradisjonelle kraftens konkurransekraft, og ser ikke at kraftmarkedene er under omveltning. Det pågår derfor en enorm feilinvestering i dagens kraftmarkeder ved at det satses fortsatt på de tradisjonelle kraftverkene som, hvis seba har rett, er nærmest dømte til å gå med underskudd og påføre investorene store tap.  

 

Jeg er ikke fremmed for at når jeg i utgangspunktet sterkt ønsker et samfunn der energi/kraft kommer fra den miljø- og klimavennlige variable fornybare kraften (som dessuten har den store fordel å kunne bygges ut desentralisert i eget hjemland) kommer over en økonom som ikke bare sier at det er den veien det går, men beskriver denne  løsningen som enda bedre enn det jeg innså selv, at jeg går i bekreftelsefella. Denne bekymring blir ikke mindre av at Seba hevder å være den ene økonomen på jorda som ser og forstår hva som foregår i energimarkedene. Alle andre har så store skylapper at de ser ikke klart hvor fort markedene endres. Erfaringsmessing bør man være ytterst skeptisk til personer som hevder å være en messias, den ene som ser klart og forstår dette bedre enn alle andre. 

Det er allikevel noen holdepunkter som taler for at Seba har rett og får meg til å nøle med å avskrive han som virkelighetsfjern. 

Det ene er at IEAs og andre energimarkedsanalyser har i mange år antatt at de fornybare energiene vil vokse lineært. IEAs årlige analyser som benyttes som besluntingsgrunnlag av myndigheter og energinæringer har år etter år undervurdert veksten i fornybar energi. Det er et faktum som jeg selv har lagt merke til. 

Et annet moment er at det er vanlig at dirsuptive endringer av markeder kommer som "julekvelden på kjerringa." De etablerte markedsaktørene har ofte skylapper og ser ikke at verden endres før det er for sent. 

Men det som taler mest for at Seba bør lyttes til og tas seriøst er den virkelige formidable veksten i installasjon av fornybar kraftproduksjon og batterilagringssystemer rundt omkring i verden. Årlige vekstrater på 20 opp til 50 % er en meget kraftig eksponetsiell vekstrate. Den trenger ikke mange årene på å gå fra nær null til 100 % av et marked.  

  • Liker 4
Lenke til kommentar
On 8/9/2024 at 4:41 PM, Bing123 said:

Det det grønne pengesluket som skal redde verden bare de får alle pengene våre har ingen troverdighet igjen, det er jeg enig i.

"det grønne pengesluket som skal redde verden bare de får alle pengene våre" er en karikatur laget av de som heller vil ha de pengene selv.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (1 time siden):

"det grønne pengesluket som skal redde verden bare de får alle pengene våre" er en karikatur laget av de som heller vil ha de pengene selv.

Jeg skulle sterkt ønsket at den norske staten hadde gitt havvind samme lukrative "fødselshjelp" som de gir oljebransjen. 

Like etter årtusenskiftet falt oljeselskapenes interesse for norsk sokkel betraktelig. De største feltene var funnet og  satt i drift og selskapene fant det ikke verdt risikoen å bruke flersifrede milliardbeløp på å lete etter og sette i drift de mindre marginale feltene som var igjen på norsk sokkel. Dette er årsaken til at vi fikk leterefusjonsordningen. Den ordningen går ut på at staten (skattebetalerne) garanterer for minst 78 % av de totale letekostnadene oljeseskapene har med å lete etter nye resrever. Selskap som leter etter ny olje og har felt i drift som gir skattbare salgsinntekter får refundert minst 78 % av deres letekostnader ved fratrekk på skatten. Oljeselskap som leter etter olje, men som ikke har skattepliktige salgsinntekter, får utbetalt minst 78 % av deres letekostnader i kontanter. 

Dette betyr at staten tar 4/5 av risikoen og alle kostnadene med å lete etter ny olje og gass. Dette utgjør en statsstøtte til en av de mest lukrative bransjene noensinne på flere titalls milliarder kroner årlig. Ingen annen kommersiell bransje får noe i nærheten av like rundhånded hjelp fra Onkel Stat. Forsvarerne av denne ordningen peker gjerne på at til nå har den statlig finansierte letingen etter olje gitt så mange nye driverdige felt at staten har fått tilbake utgiftene fra denne refusjonsordningen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Hvis oljeselskapene hadde hatt mot til å lete selv og dekt alle letekostnader på egen kappe, ville de funnet de samme feltene og statens skatteinntekter ville blitt større. Noe jeg synes er rimelig siden oljen og gassen er vår felleseiendom. 

 

Tenk om staten var like satsningsvillig på havvindkraft. Norge har fantastiske vindressurser ute på sokkelen vår som lett kunne mangedoblet vår strømproduksjon. Den kraften kunne vi brukt til å skape industri og vi kunne solget den til gode kraftpriser på kontinentet. Det er imidlertid svært høye investeringskostnader som gir relatoivt dyr strøm. Bransjen er derfor tilbakeholden med å sette i gang prosjekter. Men hvis staten hadde gitt en like rosmlig garanti for investeringskostnadene til vindbransjen som de har vært til oljebransjen tror jeg vi ville sett en eksplosjon av aktivitet på havet som raskt ville fått enhver bekymring om kraftmangel og ditto spinnville strømpriser i markedet til å fordufte. Hadde staten tatt 4/5-deler av investeringskostnadene ville havvind kunne levert store mengder superbillig elektrisk kraft.

Jeg tror at ringvirkningene av en slik satsning ville vært at havvindteknologien fikk en læringskurve som senker kostprisen betydelig, og at det norske samfunnet igjen ville fått fordelen av å ha rikelige mengder billig, miljø/klimavennlig kraft som vi kunne brukt til å skape oss lukrativ eksportretted industri slik vi gjorde da vi fikk temmet fossekraften i forrige århundre. Staten ville dermed fått igjen de pengene de brukte på fødseslhjelp for vindbranjen med god margin.

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
10 hours ago, Trestein said:

Fått litt troa på Musk fyren. Like avslappet til klimaendringer som jeg er

Når man nettopp har fått godkjent en lønnspakke på $56 milliarder, så kan man vel like gjerne innrømme at alt snakket om hvor bra Tesla er i kampen mot klimaendringer bare var ... snakk.

Er du enig med ham (og Trump) i at det blir mer strandlinje når havet stiger også?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (3 timer siden):

Når man nettopp har fått godkjent en lønnspakke på $56 milliarder, så kan man vel like gjerne innrømme at alt snakket om hvor bra Tesla er i kampen mot klimaendringer bare var ... snakk.

Er du enig med ham (og Trump) i at det blir mer strandlinje når havet stiger også?

Mere strandlinje blir det nok ikke men vegetasjon vil nok krabbe noen hundre meter lenger opp i høyden. 

 

Lenke til kommentar
5 minutes ago, Trestein said:

Mere strandlinje blir det nok ikke men vegetasjon vil nok krabbe noen hundre meter lenger opp i høyden.

Trump og Musk mente at det ville bli mer strandlinje ...
Mer ny strandlinje blir det jo, på et vis.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
nebrewfoz skrev (2 timer siden):

Trump og Musk mente at det ville bli mer strandlinje ...
Mer ny strandlinje blir det jo, på et vis.

Logikken tilsier vel at om havet stiger blir areal over havflate redusert. Øyer vil få redusert areal. Da vil omkrets synke og gi færre meter strandlinje. 

Lenke til kommentar
On 8/15/2024 at 4:02 PM, Trestein said:

Logikken tilsier vel at om havet stiger blir areal over havflate redusert. Øyer vil få redusert areal. Da vil omkrets synke og gi færre meter strandlinje. 

Logikk er i hvert fall ikke Trump's sterkeste side. Musk er vel ute etter noe, så han jattet vel bare med.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...