Jobb og karriere og tidsbruk

[Gjest fe349...63d]

Hei, jeg må ta noen valg i august som jeg ikke skjønner hvordan jeg skal løse. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at jeg skulle jobbe 60% i tillegg til studere 50% men nå ser det ut til at jeg må jobbe 85%og studere 60% til 2025 for å få det til å gå rundt. Jeg ønsker ikke studielån hvis jeg kan slippe dette. Er det noen som har vært i tilsvarende situasjon som kan fortelle hvordan det gikk? Tidligere vært utbrent og vil ikke havne tilbake dit. Har høye krav til meg selv, og må prestere topp for å ikke knekke selvfølelsen. Studerer innen helse. 

Anonymous poster hash: fe349...63d

[Gjest 703ad...8ff]

Du blir kun "utbrent" hvis du tillater deg negativ tankegang med det du gjør.

Sørg for å være litt sosial innimellom slagene.

Og viktigst av alt, husk at du lærer av feil. Det er ikke galt i gjøre feil. Vil ting ta lenger tid? Ja.
Men tid har du nok av.  Læring vil du aldri få nok av.
Vi er alle forskjellige.

Jeg studerte 100%, og jobbet 100% mens jeg holdt på med egen næringsvirksomhet innimellom sprekkene.
var jeg sliten, lei og følte at livet var urettferdig til tider? Absolutt.
Visste jeg at en dag vil det jeg gjør lønne seg uansett hva jeg ender opp med å gjøre? Absolutt.
Og vipps så var all negativ tanke om det jeg gjør over før det fikk satt rot.

Når jeg ser på mine studiekamerater den dag i dag. Som jobber seg "utbrent", utvikler angst, Sliter sosialt og rett å slett bare å finne sin plass i samfunnet. Så er fellesnevneren hos alle at de tror de er best i det de gjør. Og dermed setter høye krav til seg selv som de ikke klarer å følge fordi de ikke er best heller, de er helt alminnelige folk som alle andre. Kjenn dine begrensninger, for det har vi alle.

 

Lykke til! Du klarer det du setter sinnet ditt til for å klare..Klisje, men klisjeer er her for en grunn.

 

Anonymous poster hash: 703ad...8ff

[The Avatar]

Starter med å seie at sjølv om du ikkje ønsker studielån så bør du ta opp studielån. Sidan renta er såpass gunstig så kan du sette pengane på sparekonto utan at det koster deg noko. Sjølv om målet er å ikkje bruke av pengane så er det betre å ha pengane tilgjengeleg om du treng det enn å seinare prøve å skaffe deg pengar.

Om du klarer å få det til å gå rundt kjem mest ann på studiet.
Eit fulltidsstudie er rekna til å utgjere ca 40 timar i veka, altså at ein tek utgangspunkt at du skal jobbe med studiane i 8 timar kvar dag. Men det er ikkje alle studier som strengt tatt krever så mykje arbeid for å kome seg gjennom med godkjent karakter.
Jobbar du 85%, så betyr det at du har 6 timer med ledig tid som du kan bruke på studiane utan å gå utover det som er vanleg arbeidsbelastning i 40 timers veke. Å være 60% student skal i teorien bety at du bør bruke 24 timar i veka på studiet. Dei fleste klarer å jobbe meir effektivt og målretta, særleg om utdanninga ikkje krev mykje pugging og tungt mentalt arbeid. Dersom du legg opp til at du jobbar eller studerer 9 timar kvar dag måndag til laurdag så ligg du veldig nært det teoretiske timetalet, og som nemnt så skal du nok klare å bruke mindre tid på studiet enn det som er berekna. Det er til dømes mange eksempel på studentar som tek dobbel studiebelastning utan større problem.

For å unngå at du blir utbrent så tenker eg at det er viktig at du lager deg ein god plan. Eg vil til dømes anbefale at du tek sikte på at minst ein dag i veka skal være rein fridag. Det går fint å jobbe 6 dagar i veka, men det å kvar einaste dag blir fort tungt.
Det kan også være hensiktsmessig å vurdere å jobbe litt intensivt i perioder, slik at i staden for å jobbe 85% kvar veke så jobber du og sparer opp pengar slik at du kan ha ein periode der du berre fokuserer på studiane. Særleg i eksamensperioden så bør du få ordna deg slik at du bruker minst mogleg til på jobb.

 

Eg vil også legge til at tal frå statistisk sentralbyrå viser at 71% av bachelorstudentar fullfører innan fem år (maks to år lenger enn normal tid), og 68% av masterstudentar fullfører innan 7 år.
Av bachelorstudentane så er det berre 54% som fullfører på normaltid og er ferdige etter tre år. For masterstudentane er talet 49% som fullfører på normaltid.

Det er altså like vanleg å bruke 1-2 år meir enn normaltid enn det er å fullføre på normaltid.
Du har nok berekna inn å bruke lengre tid på utdanninga sidan du alt har planlagt å studere 60%, eg nemner likevel statistikken fordi det også går heilt fint å ta mindre studiepoeng om det blir for tøft.

 

Kor nøyaktig har du budsjettert for å konkludere med at du må jobbe 85%? Om du har tatt utgangspunkt i SIFO-budsjettet så er dette eit relativt romsleg budsjett, så om du treng meir tid til studier så kan du klare å presse ned levekostnadane dine.
Den største utgiftsposten som også er vanskelegast å justere på er husleiga, klarer du å finn ein litt billegare stad å bu så gir det ein sterk reduksjon i behovet for å jobbe. På mat og ikkje minst alkoholbudsjettet så er det ganske enkelt å leve billegare enn budsjettert utan å ofre særleg mykje.

[Gjest fe349...63d]

Gjest 703ad...8ff skrev (2 timer siden):

Du blir kun "utbrent" hvis du tillater deg negativ tankegang med det du gjør.

Sørg for å være litt sosial innimellom slagene.

Og viktigst av alt, husk at du lærer av feil. Det er ikke galt i gjøre feil. Vil ting ta lenger tid? Ja.
Men tid har du nok av.  Læring vil du aldri få nok av.
Vi er alle forskjellige.

Jeg studerte 100%, og jobbet 100% mens jeg holdt på med egen næringsvirksomhet innimellom sprekkene.
var jeg sliten, lei og følte at livet var urettferdig til tider? Absolutt.
Visste jeg at en dag vil det jeg gjør lønne seg uansett hva jeg ender opp med å gjøre? Absolutt.
Og vipps så var all negativ tanke om det jeg gjør over før det fikk satt rot.

Når jeg ser på mine studiekamerater den dag i dag. Som jobber seg "utbrent", utvikler angst, Sliter sosialt og rett å slett bare å finne sin plass i samfunnet. Så er fellesnevneren hos alle at de tror de er best i det de gjør. Og dermed setter høye krav til seg selv som de ikke klarer å følge fordi de ikke er best heller, de er helt alminnelige folk som alle andre. Kjenn dine begrensninger, for det har vi alle.

 

Lykke til! Du klarer det du setter sinnet ditt til for å klare..Klisje, men klisjeer er her for en grunn.

 

Anonymous poster hash: 703ad...8ff

Takk for din erfaring . Jeg håper at jeg klarer det like mye som deg. Det er sikkert det nye at vi blir mer utrente i dag enn før for jeg lurer på hvordan det var før i tiden, folk har jo klart det fint før. 

Anonymous poster hash: fe349...63d

[Gjest fe349...63d]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Starter med å seie at sjølv om du ikkje ønsker studielån så bør du ta opp studielån. Sidan renta er såpass gunstig så kan du sette pengane på sparekonto utan at det koster deg noko. Sjølv om målet er å ikkje bruke av pengane så er det betre å ha pengane tilgjengeleg om du treng det enn å seinare prøve å skaffe deg pengar.

Om du klarer å få det til å gå rundt kjem mest ann på studiet.
Eit fulltidsstudie er rekna til å utgjere ca 40 timar i veka, altså at ein tek utgangspunkt at du skal jobbe med studiane i 8 timar kvar dag. Men det er ikkje alle studier som strengt tatt krever så mykje arbeid for å kome seg gjennom med godkjent karakter.
Jobbar du 85%, så betyr det at du har 6 timer med ledig tid som du kan bruke på studiane utan å gå utover det som er vanleg arbeidsbelastning i 40 timers veke. Å være 60% student skal i teorien bety at du bør bruke 24 timar i veka på studiet. Dei fleste klarer å jobbe meir effektivt og målretta, særleg om utdanninga ikkje krev mykje pugging og tungt mentalt arbeid. Dersom du legg opp til at du jobbar eller studerer 9 timar kvar dag måndag til laurdag så ligg du veldig nært det teoretiske timetalet, og som nemnt så skal du nok klare å bruke mindre tid på studiet enn det som er berekna. Det er til dømes mange eksempel på studentar som tek dobbel studiebelastning utan større problem.

For å unngå at du blir utbrent så tenker eg at det er viktig at du lager deg ein god plan. Eg vil til dømes anbefale at du tek sikte på at minst ein dag i veka skal være rein fridag. Det går fint å jobbe 6 dagar i veka, men det å kvar einaste dag blir fort tungt.
Det kan også være hensiktsmessig å vurdere å jobbe litt intensivt i perioder, slik at i staden for å jobbe 85% kvar veke så jobber du og sparer opp pengar slik at du kan ha ein periode der du berre fokuserer på studiane. Særleg i eksamensperioden så bør du få ordna deg slik at du bruker minst mogleg til på jobb.

 

Eg vil også legge til at tal frå statistisk sentralbyrå viser at 71% av bachelorstudentar fullfører innan fem år (maks to år lenger enn normal tid), og 68% av masterstudentar fullfører innan 7 år.
Av bachelorstudentane så er det berre 54% som fullfører på normaltid og er ferdige etter tre år. For masterstudentane er talet 49% som fullfører på normaltid.

Det er altså like vanleg å bruke 1-2 år meir enn normaltid enn det er å fullføre på normaltid.
Du har nok berekna inn å bruke lengre tid på utdanninga sidan du alt har planlagt å studere 60%, eg nemner likevel statistikken fordi det også går heilt fint å ta mindre studiepoeng om det blir for tøft.

 

Kor nøyaktig har du budsjettert for å konkludere med at du må jobbe 85%? Om du har tatt utgangspunkt i SIFO-budsjettet så er dette eit relativt romsleg budsjett, så om du treng meir tid til studier så kan du klare å presse ned levekostnadane dine.
Den største utgiftsposten som også er vanskelegast å justere på er husleiga, klarer du å finn ein litt billegare stad å bu så gir det ein sterk reduksjon i behovet for å jobbe. På mat og ikkje minst alkoholbudsjettet så er det ganske enkelt å leve billegare enn budsjettert utan å ofre særleg mykje.

Ok det må jeg vurdere å gjøre , søke om studielån bare in case da. Kanskje jeg har rett på annet også som jeg ikke vet. Men jeg har tenkt at jeg kunne klare meg på bare lønnen, med tilleggene totalt tenker jeg at jeg har da ca 30-31 000 i måneden. Prosenten har jeg kommet frem til selv. Selvstudie blir det ekstra med selvstudier så jeg regner med at jeg må lese og pugge ekstra 20-30 timer i uken. Som et tillegg, for det er mentalt krevende på alle måter. Jeg må få dette til ellers sløser jeg bort et helt år. 

Anonymous poster hash: fe349...63d

[The Avatar]

Vil også legge til at fyrste og siste semester ofte er mest krevande. På fyrste semester er det ofte mykje grunnleggande teori som du må gjennom sjølv om det ikkje er umiddelbart gjenkjennbart som relevant for faget ditt. Tilsvarande er siste semester med hovedoppgåve veldig tidkrevande.