Jeg står i en vanskelig livssituasjon, trenger råd.

[.Daniel.]

Jeg har hatt en veldig krevende fortid. Før var jeg innesluttet, gikk på antidepressiva og seroquel, var isolert, hadde ikke døgnrytme i det hele tatt eller rutiner, gamet mye. Det er mye som har skjedd dem to siste åra, spesielt dette året, på godt og vondt. 

Det vonde:

• Jeg var hos min mor og en halvbror i grimstad, var mange år siden jeg sist så dem, tenkte at å se dem igjen ville bringe noe godt, at jeg kan se min mor og halvbror i annerledes lys før dem går bort, spesielt min mor men nei. Min mor er alkoholiker og toxic, hun er 60 år nå å viser ingen tegn på noe god forandring. Min halvbror er 26 og en rusmisbruker. Jeg ble kastet ut av mor på grunn av at hun heller vil ha sin rusmisbruker-sønn der. 

Min halvbror har sagt at han har forandret seg men han stjal noe fra meg å solgte det uten å si ifra til meg, han har sagt at han skal betale tilbake, fremdeles spør han meg om jeg kan låne han penger men nei. Jeg som ga min halvbror både min tablet og ørepropper, som har hatt godt nytte av og noen småting til min mor som vi hadde en opprinnelig plan på om betaling men hun driter nå i den planen. Jeg kjøpte tv til meg selv, mor vil ikke sende den tilbake der jeg egentlig bor. Det er lite kontakt fra dem nå etter at jeg satte foten ned, jeg har satt distanse i effekt. Dem begge er gode på å bruke folk for penger og skylde på andre enn seg selv. Det er en vanskelig situasjon med min far og stefamilien nå. 

Det vonde: Når min mor kastet meg ut så besøkte jeg spontant en fremmed i bergen som viste seg å være narkoman (hun tok heroin hver dag) så jeg bestemte meg for å reise hjem til meg selv. 

Det nøytrale:

• Jeg var i en lang rettsprosess mot min overgriper fra oppveksten min som varte i 2 år, vant å ble avsluttet sent i 2023. Takknemlig for det.

Erfaring er bedre enn ingen erfaring. Sant? 

Det er bare dette året jeg har begynt å få orden på mitt eget liv (etter at jeg kom hjem til meg selv), har fått på plass rutiner som feks døgnrytme, står opp hver morgen klokken 07.30 uansett hvordan jeg føler meg innvendig, går dem daglig skritt ute i frisk luft (11000, noen ganger er det på 25000), spiser litt bedre og betaler ned mye på drittgjeld per måned.

Det jeg føler på hver dag:

• Sorg for tiden jeg har mistet 

• Savn

• Mye ensomhet (har veldig lite familie, selv om mange lever).

• Overtenking på framtiden, når foreldrene mine skal dø og at jeg blir eldre og skal dø. 

Min halvsøster har fått seg type å skal kanskje med tiden flytte til en annen kommune, da blir jeg mer ensom og kommer til å savne henne masse.

Info om meg: Drikker ikke alkohol og jeg bruker ikke dop eller annen rus. Er uføretrygdet. Venter på psykolog og videre utredning av diagnose, om jeg faktisk har atypisk autisme. Jeg har ptsd diagnose. Jeg går ikke lenger på noe som helst medisiner og gamer ikke.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer og prøver å leve her og nå. Vurderer å begynne på et aktivitetssenter og med tiden prøve meg i jobb. 

Dette livet mitt er kjempevanskelig, spesielt etter alt som har skjedd som har forandret meg som person.

Jeg setter pris på om dere gir meg noen kommentarer og eventuell råd! 

 

Endret 29. juli av .Daniel.

[Tailzo]

Det er flott at du har fått orden på livet, fått noen rutiner og at du går på aktivitetssenter. Fortsett med det! Og fokusér på det positive, så godt det lar seg gjøre. Du har gjort mye bra allerede.

[halnes1]

tommel opp for deg som virkelig har tatt tak.

Du bør være stolt og bekjentskap og nye venner kommer jo lettere når du er ute fra hjemmet litt.

Og døden kommer når den kommer så ikke tebk for mye på det.

PS! Mistet min far i juni og det er hardt , men med tiden så vil sorgen bli mindre.

Vi i familien fokuserer på de gode minnene og mor hun savner han mest men styrer på.

Lykke til😘

[Gjest MKII]

Enig med de to andre: Fokuser på det du har oppnådd, og vær stolt over det! Ut i fra hva du beskriver om situasjonen og historikken din og deg selv har du grunn til å være stolt over de takene du har tatt i livet ditt og hvordan du har håndtert det: Du har uforskylt havnet i vanskelige situasjoner, og du har hevet deg over andres dårlige behandling av deg og hådtert det beundringsverdig vil jeg si❗

Det virker som du foretar smarte og gode valg som bør gi deg et godt utganspunkt videre i livet ditt, fortsett med det så går nok ting i alle fall forholdsvis bra for deg 🙂

[.Daniel.]

Tailzo skrev (På 29.7.2024 den 8:56 PM):

Det er flott at du har fått orden på livet, fått noen rutiner og at du går på aktivitetssenter. Fortsett med det! Og fokusér på det positive, så godt det lar seg gjøre. Du har gjort mye bra allerede.

Tusen takk! 

[.Daniel.]

halnes1 skrev (På 9.8.2024 den 1:01 AM):

tommel opp for deg som virkelig har tatt tak.

Du bør være stolt og bekjentskap og nye venner kommer jo lettere når du er ute fra hjemmet litt.

Og døden kommer når den kommer så ikke tebk for mye på det.

PS! Mistet min far i juni og det er hardt , men med tiden så vil sorgen bli mindre.

Vi i familien fokuserer på de gode minnene og mor hun savner han mest men styrer på.

Lykke til😘

Jeg prøver å ikke tenke for mye, til tider er det vanskelig.

Min far er ikke død men han har valgt sin andre familie. Min mor er ikke død men alkoholiker. Min sorg er på grunn av andre ting foreløpig.

Jeg er mye alene i denne verden fordi den familien jeg vokste opp med har aldri vært normal, langt ifra.

Takk

[.Daniel.]

Gjest MKII skrev (På 9.8.2024 den 1:46 AM):

Enig med de to andre: Fokuser på det du har oppnådd, og vær stolt over det! Ut i fra hva du beskriver om situasjonen og historikken din og deg selv har du grunn til å være stolt over de takene du har tatt i livet ditt og hvordan du har håndtert det: Du har uforskylt havnet i vanskelige situasjoner, og du har hevet deg over andres dårlige behandling av deg og hådtert det beundringsverdig vil jeg si❗

Det virker som du foretar smarte og gode valg som bør gi deg et godt utganspunkt videre i livet ditt, fortsett med det så går nok ting i alle fall forholdsvis bra for deg 🙂

Tusen takk! Jeg har all grunn til å være stolt selv om det er tider der jeg sliter med feks å være stolt av meg selv.

Jeg prøver for harde livet! 

[Pop]

Kjempebra det du har gjort så langt og ikke minst at du kan reflektere over det på en måte som både ser på historie men også læring og fremtid. 

Fra aktivitetssenter kan du kanskje finne veien til flere "faste" strukturer, som et idrettslag for noe du er nysgjerrig på. Der er det både helse, sosialt, vennskap og utfordringer, nye roller som kan gi livet mer følelse av mening. Eller andre foreninger som går på hobbyer, kurs, jobbtrening for den saks skyld. Litt om gangen, gå dit du føler deg trygg men også der du blir en anelse utfordret.

[iVest]

Hei- jeg har ikke i nærheten selv en slik familie du beskriver men har noe av det samme "sykdomsbildet" du har. Angst, stress, til tider deprimert og har tunge/vonde perioder..Og sliter med gjeld som gjør alt mye verre!

Det beste vil nok være å gå til psykolog og snakke ut om det du allerede har beskrevet.

Fastlege vil ordne dette for deg. Det letter på byrdene men løser ikke problemene...

[.Daniel.]

iVest skrev (På 19.8.2024 den 9:58 PM):

Hei- jeg har ikke i nærheten selv en slik familie du beskriver men har noe av det samme "sykdomsbildet" du har. Angst, stress, til tider deprimert og har tunge/vonde perioder..Og sliter med gjeld som gjør alt mye verre!

Det beste vil nok være å gå til psykolog og snakke ut om det du allerede har beskrevet.

Fastlege vil ordne dette for deg. Det letter på byrdene men løser ikke problemene...

Hei! Jeg unner ingen en slik familie jeg har. Får håpe det blir lettere for oss begge med tiden..

Jeg venter på psykolog og utredning men dette er norge, så ting tar unødvendig lang tid. 

Jeg har for tiden ingen fastlege siden min forrige sluttet nylig som fastlege i norge.

Endret 21. august av .Daniel.

[iVest]

.Daniel. skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg unner ingen en slik familie jeg har. Får håpe det blir lettere for oss begge med tiden..

Jeg venter på psykolog og utredning men dette er norge, så ting tar unødvendig lang tid. 

Jeg har for tiden ingen fastlege siden min forrige sluttet nylig som fastlege i norge.

Du må bare være pågående både på legekontor, nav, sosialetaten etc

Forferdelig kronglete men du må purre og kontakte instansene hver dag. Det tar lang tid, bruk "mitt nav" og ha skriftlig dialog der. Organiser kontakten så du har dokumentasjon hvis noen plutselig hevder papirene eller noe er borte.

Men få deg fastlege- den kan du bytte seinere om det var en annen du heller ville hatt.

Google bydelen din om rask psykisk helsehjelp for videre støtte (ser noen har nevnt det før også).

Du har jo rett på hjelp om du ønsker det.

Endret 21. august av iVest
Skrivefeil

[.Daniel.]

iVest skrev (På 21.8.2024 den 9:42 PM):

Du må bare være pågående både på legekontor, nav, sosialetaten etc

Forferdelig kronglete men du må purre og kontakte instansene hver dag. Det tar lang tid, bruk "mitt nav" og ha skriftlig dialog der. Organiser kontakten så du har dokumentasjon hvis noen plutselig hevder papirene eller noe er borte.

Men få deg fastlege- den kan du bytte seinere om det var en annen du heller ville hatt.

Google bydelen din om rask psykisk helsehjelp for videre støtte (ser noen har nevnt det før også).

Du har jo rett på hjelp om du ønsker det.

Man får ikke fastlege på et blunk.

 Rask psykisk helsehjelp passer ikkje dersom du:

• Har behov for akutt helsehjelp
• Har alvorlege eller samansette psykiske vanskar
• Står i ei akutt livskrise, eller har behov for langvarig behandling