Lønner det seg å ikke betale ned på boliglånet?

[Uderzo]

2 innlegg er fjernet grunnet OT. Dette innlegget skal ikke kommenteres. Tilbakemeldinger tas på PM.

[Red Frostraven]

Fond er risiko, men kan lønne seg over tid.

Å betale ned boligen gir økonomisk handlingsrom med inntekt, og forutsigbarhet.

...

Det viktigste er å ikke ha pengene på høyrente.

Selv ville jeg betalt ned til månedlig innbetaling blir ekstremt lav, og spart litt i fond.

Eller realistisk sett, betalt ned alt lånet og kjøpt en skogeiendom for å drive med virksomhet ved siden av, men det er ikke et råd.

Endret 28. august av Red Frostraven

[The Avatar]

Gjest fe49c...f19 skrev (På 26.8.2024 den 2:51 PM):

Det lønner seg å betale ned hele boliglånet dersom du har kapital til det. 

Anonymous poster hash: fe49c...f19

Det som trådstarter stiller lurer på er om det kan gi meining å ikkje betale ned lånet og la inflasjonen spise opp lånet i staden for.
I teorien så vil dette lønne seg, forutsatt at renteutgiftene ikkje er for høge.
Om ei til dømes har 1 mill i boliglån som ein betalar 5,5% rente på så blir det ca 4,5k i måneden. Om ein då kan plassere resten av pengane i fond eller anna sparing så vil det kunne lønne seg sidan denne millionen du då har i lån blir mindre og mindre verdt for kvart år som går. Om kroneverdien dei neste 30 åra utvikler seg slik som den har gjort dei siste 30 åra så kan ein forvente at ein om 30 år har dobbelt så høg lønn som i dag, og då vil denne millionen som tilsvarer 1 til 3 årslønningar kunne betalast ned med berre 0,5 til 1,5 årslønn om 30 år.

Den praktiske utfordringa er at det er ein føresetnad om at økonomien går i den retninga den har gjort med verdistigning og låg rente. Om renta plutseleg sprett opp til tosifra beløp så vil ein nok angre bittert på at ein ikkje utnytta tida med låg lånerente til å betale mest mogleg avdrag.

 

Så med mindre ein er villig til å gamle så er det tryggast å betale ned bustadlånet så fort som mogleg,  for deretter å ha mest mogleg pengar som kan plasserast i anna sparing.

[Gjest 60316...cdf]

Har økonomisk utdanning og arbeidserfaring og jeg vil påstå det her kan være forskjell på teori og praksis, som det ofte er. Ikke bare grunnet makroøkonomiske forhold som krig, finanskrise etc, men hva slags person du er og hvilket liv du lever og ønsker å leve.

Rent teoretisk er det økonomisk riktig å putte pengene hvor de gir størst avkastning. Har du 5 millioner investert i et aksjefond og fondet går 8% i gjennomsnitt hvert år, så gir det høyere avkastning enn å betale ned på boliglånet. I praksis blir du rikere fordi du har enda mer på eiendel-siden, enn på gjeld-siden. Vet ikke hva slags erfaring du har med dette, men merk at fond nesten aldri går tilsvarende snittet pr år. Det er berg og dal-bane, hvor det er tida som reduserer risikoen.

Du får også fradrag for rentekostnader om du lar gjelda stå, samt at det kan være forskjell på formuesberegning av aksjer vs eiendom og slikt, men det blir mer fin-regning enn prinsipielt.  

Alle investeringer har derimot risiko og som flere påpeker her, kan aksjemarkedet - også globalt - gå nedover eller sidelengs i flere år og da vil man faktisk tape penger ved å la de stå der, kontra nedbetaling eller (som regel litt beskjedne) bankrenter. Historisk sett har derimot det brede aksjemarkedet alltid gått oppover, så dersom du investerer veldig bredt og tar tida til hjelp, så er dette så og si helt trygt. For å si det på en annen måte, dersom aksjemarkedet kollapser hjelper det neppe å ha pengene i madrassen.

Et annet poeng er at dersom man sparer jevnt og trutt i eksempelvis et globalt indeksfond, vil man i "dårlige tider" kjøpe aksjer for en lavere pris og når prisene stiger igjen, som de historisk sett alltid har gjort, vil du da ha flere aksjer/andeler og dermed vil du ha dratt nytte av å kjøpe til lavere pris/"på salg". Fast sparing tar også mye av følelsene av dette vekk, da det er menneskelig å selge når kurs går ned og kjøpe når kurs går høyt, selv om det teoretisk er det motsatte man burde gjøre. (Markedstiming må du ikke tenke på - noen skryter av dette, men det er aldri samme personer som får dette til hver gang. Problemet er sjelden når det er lurt å kjøpe, men når det er riktig tidspunkt å selge).

Selv om teori er en ting, skal man ikke se bort fra disiplin og menneskets natur. Har du betalt ned boliglånet, så er gjelda borte. Noen mener gjeld er verktøy, men gjeld er også gjeld. Du sover bedre om natta (billedlig, men kanskje også bokstavelig) og som en nevner her; da har du også en masse kreditt/låneramme hos banken om det skulle dukke opp behov. 

Husk også at du kan betale ned en god del, slik at du har relativt liten låneramme på huset og deretter ha avdragsfrihet om du ønsker det. La oss si at du har et hus verdt 4 mill og lar 1 mill stå igjen på lånet. For det første vil huset høyst sannsynlig øke i pris over tid og dermed vil lånegraden synke uten at du betaler en krone inn på det, men du vil også eventuelt ha en del likvider igjen til andre ting. Investering, fritid/ferie eller ren luksus om du ønsker det. Du får også rentefradrag på deler av rentekostnadene, slik at du ikke skatter for tilsvarende en viss sum av rentene. Men da blir ikke lånet borte, før du eventuelt begynner å betale på det igjen. Gunstig for banken ettersom de alltid har renteinntekter av deg i "evig tid" (som jo er deres måte å tjene på å låne ut), men KAN også være gunstig for deg i form av flere penger mellom henda til enhver tid. Eller du kan betale ned en del og så ha lang nedbetalingstid igjen, slik at det turer og går smått nedover.

For egen del, så ville jeg gjort en blanding. Betal ned en del og invester en del. Da vil du både se gjelda synke og investeringene øke, noe som både er trygt og godt, men som også kan motivere til å øke innsatsen på begge sidere ytterligere. Nå er det ikke noe råd herfra annet en litt innspill, men selv har jeg relativt sett mye gjeld. Jeg har selv to utleieenheter som da generer penger som går til å betale ned på lånet og som øker i pris inntil en dag hvor vi har tenkt å selge det. Hadde vi solgt nå, hadde vi hatt svært liten gjeldsgrad på huset og dette er ment å gi en buffer når vi begynner å bli eldre. Så sånn sett har vi blåst opp eiendeler og gjeld samtidig nå, for å få det mer komfortabelt down the road. 

Dette blir nesten mer filosofisk enn noe annet, men jeg tror at de fleste mennesker får det best med å ha økonomisk trygghet fremfor å søke mest mulig rikdom og materielle goder. Det er ikke sikkert naboen med Cayenne og stor båt egentlig har det så bra økonomisk, mens den eldre personen som alltid har hatt en normal jobb og oppdratt unger alene har kontoen full av penger. Jeg kjenner begge tilfeller. 😄 

 

Anonymous poster hash: 60316...cdf

[Johan Kontant]

Hvis jeg hadde hatt cash til å betale ned hele boliglånet så tror jeg jeg ville gjort det. Det vil først og fremst gi en enorm frihet, men også en mulighet til å spare/investere ganske store månedlige summer etterfølgende. (Gitt at du har en god stabil inntekt.) Uansett, hvis du IKKE har en god stabil inntekt ville jeg ihvertfall valgt minst mulig risko og betalt ned lånet.

Personlig tenker jeg at alt over 50k i cash enten bør investeres i aksjer/fond/eiendom eller brukes til å nedbetale lån. Jeg har et boliglån og verdier tilsvarende ca. 70% av lånesummen i aksjer og aksjefond. Mye av dette er avkastning fra gode investeringer som jeg dermed må betale 37,84% skatt av dersom jeg realiserer. Velger derfor å la disse investeringene stå istedet for å realisere for å betale ned boliglån. Har økt avdragene på lånet etter hvert som betalingsevnen har blitt bedre.