Jeg tror jeg er passiv aggressiv, hvordan får en hjelp med sånt?

[Gjest 0a92d...533]

Jeg har begynt å lese om passiv aggressive mennesker og mye stemmer på meg selv. 

Jeg lurer på om det er andre passiv aggressive mennesker her og hva gjorde dere med det?

Jeg aner ikke hvilken ende jeg skal begynne i. Og at jeg ikke har innsett det før nå. 

Skulle jeg ha sagt direkte alt jeg egentlig føler og mener om ting hadde jeg såret mange mennesker så jeg er av de som maskere alt av sinne og irritasjon med å virke sprudlende og humørfylt ovenfor andre, men jeg blir lett såret og gjemmer det inni meg. Føler aldri at jeg er bra nok for folk osv osv. Jeg vil ikke drive folk unna meg som jeg er oppriktig glad i, men når jeg blir skuffet over dem så trekker jeg meg tilbake. Jeg kan være sarkastisk når jeg er egentlig sint og fustrert inni meg. 

Fins det hjelp og få?

Når jeg leser på nett så er det mest om hvordan andre mennesker skal håndtere slike som meg og det er vond lesning. 

Tips mottas med takk. 

Jeg er en kvinne. 

 

Anonymous poster hash: 0a92d...533

[Gjest cf47e...e51]

Ikke uvanlig, særlig for kvinner, at man er passiv-agressiv.
Jeg får av og til tilbakemelding om dette "nå er du passiv-agressiv". Da stopper jeg opp, tenker litt, og tar meg i det selv.

Kanskje har du bare bygget opp en retorikk, som ikke er vondt ment, men der du har en lei tendens å være passiv-agressiv (noe de fleste av oss er å tenårene, men kanskje "vokser fra oss" som voksen). Manglende selvinnsikt, tilbakemeldinger fra andre og ymse, kan bidra til å opprettholde denne uvanen.

Gi beskjed til venner, kjæreste, familie, om å gi deg direkte tilbakemelding i de øyeblikk de oppfatter deg som passiv-agressiv. Det kan hjelpe deg. Det hjalp meg mye!

Anonymous poster hash: cf47e...e51

[Gjest 0a92d...533]

Gjest cf47e...e51 skrev (1 minutt siden):

Ikke uvanlig, særlig for kvinner, at man er passiv-agressiv.
Jeg får av og til tilbakemelding om dette "nå er du passiv-agressiv". Da stopper jeg opp, tenker litt, og tar meg i det selv.

Kanskje har du bare bygget opp en retorikk, som ikke er vondt ment, men der du har en lei tendens å være passiv-agressiv (noe de fleste av oss er å tenårene, men kanskje "vokser fra oss" som voksen). Manglende selvinnsikt, tilbakemeldinger fra andre og ymse, kan bidra til å opprettholde denne uvanen.

Gi beskjed til venner, kjæreste, familie, om å gi deg direkte tilbakemelding i de øyeblikk de oppfatter deg som passiv-agressiv. Det kan hjelpe deg. Det hjalp meg mye!

Anonymous poster hash: cf47e...e51

TS her. Det var ett godt tips faktisk at andre må si fra når jeg oppfattes slik. Jeg får i hvertfall til stadighet høre at jeg er passiv aggressiv når jeg tømmer hodet mitt på andre diskusjons arenaer. TS

Anonymous poster hash: 0a92d...533

[vidor]

Dette er nok en temmelig normal tilpasning som mange gjør, så du langt fra alene om dette problemet for det er veldig "norsk" å være relativt konfliktsky, men ting kommer som du sier uansett ut på en måte til slutt som man selv tolker som greit nok.

Jeg berømmer deg for å se dette hos deg selv og ønske og gjøre noe med det.

Klosko og Young omtaler dette som "assertiveness training". Altså at man balansert står opp for seg selv. Det du merker normalt sett hvis du velger ved alltid vende det andre kinnet til der det ikke er fornuftig er at andre folk lett kjører over deg, du misliker det og andre folk bare fortsetter. Hvis du ønsker å jobbe med dette i ditt eget tempo så er et godt tips skjematerapi som du også kan velge å gjøre på egenhånd eller finne noen som kan bistå deg. Det er folk i Norge som jobber etter denne anerkjente metoden.

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/reinventing-your-life-9781912854356 (for ordens skyld på engelsk men beregnet på offentligeheten)

Dette er fagmessig godt utprøvd og virksomt stoff (etter bruk hva som fungerer metoden) og en kan også oppleve å finne andre deler av tilværelsen som en ønsker å gjøre noe med fordi man kjenner seg igjen i det som en bonus i de ulike mønstrene som boken tar opp.

Endret 28. juli av vidor

[Gjest 0a92d...533]

vidor skrev (5 minutter siden):

Dette er nok en temmelig normal tilpasning som mange gjør, så du lang fra alene om dette problemet for det er veldig "norsk" å være relativt konfliktsky, men ting kommer som du sier uansett ut på en måte til slutt som man selv tolker som greit nok.

Jeg berømmer deg for å se dette hos deg selv og ønske og gjøre noe med det.

Klosko og Young omtaler dette som "assertiveness training". Altså at man balansert står opp for seg selv. Det du merke normalt sett hvis du velger ved alltid vende det andre kinnet til der det ikke er fornuftig er at andre folk lett kjører over deg, du misliker det og andre folk bare fortsetter. Hvis du ønsker å jobbe med dette i ditt eget tempo så er et godt tips skjematerapi som du også kan velge å gjøre på egenhånd eller finne noen som kan bistå deg. Det er folk i Norge som jobber etter denne anerkjente metoden.

https://www.ark.no/produkt/boker/fagboker/reinventing-your-life-9781912854356 (for ordens skyld på engelsk men beregnet på offentligeheten)

Dette er fagmessig godt utprøvd og virksomt stoff (etter bruk hva som fungerer metoden) og en kan også oppleve å finne andre deler av tilværelsen som en ønsker å gjøre noe med fordi man kjenner seg igjen i det som en bonus i de ulike mønstrene som boken tar opp.

hei hei takk for ryddig og godt svar. Ja så Skjematerapi. Jeg så bare ordet da jeg søkte på passiv aggressiv, Så det må jeg vel undersøke litt mer da tenker jeg. Og boka kanskje fins på biblioteket? Hvem vet. 

Anonymous poster hash: 0a92d...533

[vidor]

Dette er det som finnes på biblioteker i Norge av Klosko & Young.

https://bibsok.no/?mode=vt&pubsok_txt_0=klosko+young

[AnnonymG]

Du skriver mye i første innlegg som jeg tror ofte er bakgrunnen for dette fenomenet; at man ikke er trygg i seg selv. Jeg har nok også hatt en grad av dette, og det hjalp stort å slutte med overtenking og overanalysering. Finn ro i et eget liv, vær tilfreds med den du her, ha kontroll på egen hverdag. Klarer man å finne trygghet i livet, er det sjelden grunn til å bli passiv-aggressiv, som i seg selv kommer av at man på en eller annen måte er ukomfortabel. 

[Gjest 0a92d...533]

AnnonymG skrev (12 timer siden):

Du skriver mye i første innlegg som jeg tror ofte er bakgrunnen for dette fenomenet; at man ikke er trygg i seg selv. Jeg har nok også hatt en grad av dette, og det hjalp stort å slutte med overtenking og overanalysering. Finn ro i et eget liv, vær tilfreds med den du her, ha kontroll på egen hverdag. Klarer man å finne trygghet i livet, er det sjelden grunn til å bli passiv-aggressiv, som i seg selv kommer av at man på en eller annen måte er ukomfortabel. 

Takk for svar, men hvordan finner man det ? Og tryggheten ? Når er man for snill? Når lar man seg bli overkjørt? Når blir man utnyttet? Er dette en genuint grei person eller er det fake? Jeg sliter med alt sånt.  Oppdager det som regel etterpå at det var feil og at personen ikke var så grei som man trodde osv. Og så blir man lei seg skuffet og mer skeptisk til andre mennesker og man tenker på hvorfor er det sånn at man aldri er bra nok for andre mennesker? Og tilslutt trekker man seg mer og mer unna og vil bare være for seg selv for det er det tryggeste stedet.  Men ja totalt feil sikkert. Livet ble aldri det man håpet på heller. Man blir sinna på system og ting som har skjedd som har gjort at til at man har slitt som man har gjort. Man føler man ikke har fortjent den dritten.  Alikevel får man den. Og man jobber hele tiden med å få det bedre for seg selv og fikse og ordne for seg selv. Men man blir en ensom sjel tilslutt da. 

ts

Anonymous poster hash: 0a92d...533