Kompis som nesten aldri vil finne på noe

[Gjest 09ad9...ead]

Har en kompis som alltid finner på unnskyldninger for å ikke henge. Det eneste han liker å gjøre er å sitte inne alene og game flere timer om dagen. Han nærmer seg 30, bor fortsatt hos foreldrene og lever livet sitt bak PC-skjermen. Han er trygda av ulike årsaker, og har derfor ikke jobb (greit nok).

De eneste gangene han foreslår å finne på noe sammen, er når han vil game med meg. Da snakker vi gaming over nettet i hver vår leilighet. Jeg har prøvd å foreslå å møtes for å finne på andre ting (gå på tur, dra på cafe, spille bowling, dra på kino osv), men han kommer oftest med unnskyldninger; "Er litt sliten, har vondt i hodet" osv. Han spør om vi kan ta det en annen dag, noe jeg sier ja til. Men han foreslår aldri en ny dato. 

Det er ikke så rart at han ofte er sliten og har vondt i hodet når han sitter oppe til 4-5 hver natt og gamer, pluss at han sover til langt utpå dagen.

Det er ikke det at han ikke vil ha kontakt med MEG, siden han skriver til meg flere ganger daglig. Han har bare blitt så utrolig usosial, og det blir verre med årene. Virker som at han er fornøyd med å kun ha kontakt over nett, selv om vi bor 20 minutter unna hverandre i gå-avstand.

Nå har vi blitt invitert til en sosial kveld hos et vennepar av oss, men han skrev til dem at han dessverre ikke har mulighet til å være med. Han skrev til meg at han ikke orker å dra dit, vil heller være hjemme.

En annen ting er at han før har sagt at han er så redd for å miste vennene sine, men allikevel har han ingen interesse av å være sosial med dem - annet enn å skrive meldinger, game og sende memes på Facebook hver dag. Jeg merker at jeg begynner å bli lei av at han kun har interesse av å game med meg over nett, når jeg ikke er like interessert i gaming som det han er. Den interessen har dabbet litt av de siste årene. Mye pga. jobb, og at jeg ikke har fokuset med meg når jeg er sliten etter jobb - og jeg lever meg ikke like mye inn i gaming lenger.

Han ene i gjengen har klart sagt i fra at skal man ha kontakt må man kunne ofre litt tid og faktisk henge sammen en gang i blant, noe jeg er helt enig i.

Er dette virkelig normalt?

 

 

Anonymous poster hash: 09ad9...ead

[Selfuniverse]

7 minutes ago, Guest 09ad9...ead said:

Er dette virkelig normalt?

Ja det er ganske normalt å kritisere andre over hva de gjør med livet sitt.

Han er ikke ett barn lenger. En 30 åring må få leve det livet han vil. Og ta de valgene han vil. Men det er selvfølgelig greit å prøve å snakke med venner om de valgene de tar. Men utover det vil jeg si at du ikke har stort mer du kan gjøre med situasjonen.

Man er ikke nødt til å bruke tid på andre mennesker hvis man føler de tar feil valg i livet. Det kan vel også på en måte gå inn under en form for misjonering, men risikoen i en slik situasjon er heller at man selv blir kontinuerlig dratt ned inn i livet og situasjonen til den andre. Som du nevner.

[ompopo]

Om det er en god kompis ville jeg bare fortalt han hvordan du skriver det i dette innlegget, og hvordan du føler rundt det. Så vil du om ikke annet sitte igjen med følelsen at du burde sagt noe (i klartekst) om det blir mindre kontakt.

Dessverre vokser man fra hverandre når man blir eldre og får nye venner, gode venner blir bekjente og noen mister man kontakten med.

[:utakt]

Trygdet, voksen og bor hjemme, isolerer seg bak skjermen, og har alltid unnskyldninger for å ikke finne på noe. 

Jeg syns det høres ut som om denne karen ikke har det så bra. Sliter litt psykisk, kanskje? 

Tar han i mot deg hvis du besøker han? 

[Trulss]

Det kan være et hav av årsaker som ligger bak. Helseproblemer relatert til mat, drikking, toalettbesøk, svetting, angst, kostnader, klær/kropssfasong, forventningspress. At man faktisk føler seg sliten og har mye vondter kan også føre til at man takker nei fordi man stort sett har disse plagene konstant. Årsakene kan være komplekse. Det at vedkommende ikke foreslår å gjøre noe kan også skyldes at man føler alle er svært opptatte og har lite fritid og at de ved tidligere anledninger har takket nei et utall av ganger.

Det kan likevel være greit å ta det opp med vedkommende, da vil han føle seg sett og lagt merke til + et lite hint om at man bør ta seg sammen litt.

[Gjest 4fee3...a34]

Slenger på anonym her da dette er litt personlig. 

For mange år sida gikk jeg arbeidsledig i en periode. Var mye jeg sa nei til og fant på alle mulige unnskyldninger for å ikke delta på. En av hovedårsakene var at jeg knapt hadde råd til mat. Budsjettet mitt var hinsides stramt. Skulle ikke mer til en en uforutsett utgift på et par hundre kroner for å tippe hele måneden min. 

Jeg hadde mest lyst til å sitte hjemme. Ikke hadde jeg råd til å være med på noe som potensielt kunne koste penger, og jeg syntes det var flaut at jeg ikke hadde råd til noe heller. Å være med andre som, i mine øyne, hadde det bedre enn meg bare fikk meg til å føle meg enda verre med meg sjøl. 

Anonymous poster hash: 4fee3...a34

[Galaxyx32]

Spør om han vil bli med på noe om du spanderer? Kan jo hende han ikke har råd heller hvis han ikke jobber. 

[Gjest 61839...e42]

Høres ut som et par jeg også spiller med..Er ikke en direkte venn, har bare spilt med de sammen med en god del andre i flere år.

De sitter dag inn og ut, på nav og klager over lite de får.
Alle andre i livet deres er de som har problemer, aldri dem selv.

De innser ikke selv at det de gjør er problematisk for egen psyke og sosiale liv.
Selv har jeg sagt det direkte til de, men som de fleste andre så lar man ikke andre sine meninger bety så mye når man tror man vet alt.

Er mange stakkarslige sjeler der ute. Synd at også foreldrene foster opp slike barn.

Anonymous poster hash: 61839...e42