Sørger over å ikke skulle få barn

[Tussi]

Gjest 3225c...34c skrev (6 timer siden):

 

 

Anonymous poster hash: 3225c...34c

😊

[Gjest a4021...2a6]

21 hours ago, Guest 54e5a...61e said:

Men så tenker jeg jo også hvilken oppegående mann vil ha barn med ei i 40-årene.

Er du ikke da litt låst av deg selv? Jeg er mann i 40 årene, det ble aldri slik jeg hadde tenkt - og jeg er faktisk veldig takknemlig for at det ikke ble barn med noen av mine tidligere samboere. Derimot har jeg ikke utelukket at jeg kan få barn med den rette, eventuelt tre inn som stefar eller farsfigur. 

Det finnes et standard narrativ, men virkeligheten er annerledes. Om du allerede har bestemt deg for at det er umulig er sjansene store for at det ikke skjer. 

Dette er ikke manifestasjon eller noe slikt, men dine valg og din innstilling er vesentlig.

Anonymous poster hash: a4021...2a6

[Gjest a4021...2a6]

Jeg er ikke interessert i en kvinne som har gitt opp og sørger. Jeg finner det svært lite attraktivt. 

Anonymous poster hash: a4021...2a6

[Gjest 54e5a...61e]

Gjest a4021...2a6 skrev (7 timer siden):

Er du ikke da litt låst av deg selv? Jeg er mann i 40 årene, det ble aldri slik jeg hadde tenkt - og jeg er faktisk veldig takknemlig for at det ikke ble barn med noen av mine tidligere samboere. Derimot har jeg ikke utelukket at jeg kan få barn med den rette, eventuelt tre inn som stefar eller farsfigur. 

Det finnes et standard narrativ, men virkeligheten er annerledes. Om du allerede har bestemt deg for at det er umulig er sjansene store for at det ikke skjer. 

Dette er ikke manifestasjon eller noe slikt, men dine valg og din innstilling er vesentlig.

Anonymous poster hash: a4021...2a6

Nå uthevet du bare den ene kommentaren, men jeg er også låst av mange andre ting, om du leser posten og svarene mine ellers. Dette er egentlig det minste problemet jeg har. Ser ut som det gikk deg hus forbi at jeg både har psykiske problemer og fertilitetsproblemer. 

Gjest a4021...2a6 skrev (7 timer siden):

Jeg er ikke interessert i en kvinne som har gitt opp og sørger. Jeg finner det svært lite attraktivt. 

Anonymous poster hash: a4021...2a6

Det går fint, vi skal ikke få barn sammen og jeg sitter ikke her å tror at det står menn i kø for å befrukte meg etter at jeg laget denne tråden. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker at dette er relevant for min problemstilling. 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

[Gjest 3225c...34c]

Gjest 54e5a...61e skrev (20 minutter siden):

Nå uthevet du bare den ene kommentaren, men jeg er også låst av mange andre ting, om du leser posten og svarene mine ellers. Dette er egentlig det minste problemet jeg har. Ser ut som det gikk deg hus forbi at jeg både har psykiske problemer og fertilitetsproblemer. 

Det går fint, vi skal ikke få barn sammen og jeg sitter ikke her å tror at det står menn i kø for å befrukte meg etter at jeg laget denne tråden. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker at dette er relevant for min problemstilling. 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

Du virker veldig bitter. Kanskje start der. Klager man og er negativ,får man mer av det i livet. Om man prøver å finne løsninger på problemer og er mer åpen og positiv til å gjøre endringer, vil det gi nye resultat. 

Anonymous poster hash: 3225c...34c

[Gjest a4021...2a6]

3 hours ago, Guest 54e5a...61e said:

Nå uthevet du bare den ene kommentaren, men jeg er også låst av mange andre ting, om du leser posten og svarene mine ellers. Dette er egentlig det minste problemet jeg har. Ser ut som det gikk deg hus forbi at jeg både har psykiske problemer og fertilitetsproblemer. 

 

3 hours ago, Guest 54e5a...61e said:

Det går fint, vi skal ikke få barn sammen og jeg sitter ikke her å tror at det står menn i kø for å befrukte meg etter at jeg laget denne tråden. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker at dette er relevant for min problemstilling. 

Da blir forlir det sånn.

2 hours ago, Guest 3225c...34c said:

Du virker veldig bitter. Kanskje start der. Klager man og er negativ,får man mer av det i livet. Om man prøver å finne løsninger på problemer og er mer åpen og positiv til å gjøre endringer, vil det gi nye resultat. 

 

Anonymous poster hash: a4021...2a6

[Neffi]

Det er helt OK å deppe over det som ikke ble/blir i livene våre. Det er en naturlig del av det å komme til aksept, og i så måte tenker jeg at du er i din fulle rett til å føle på et tap. Det er kjempetrist. Grusomt på mange vis. Når man føler seg igjennom de triste sidene ved det å ikke kunne få barn, vil man med tiden oppdage de positive sidene også. Når man selv er klar for å også se de sidene. De positive sidene gjør ikke de negative sidene bra, men man ender på et nyansert sted, med begge deler, godt og vondt.

Generelt fikk jeg lyst til å minne om at når vi fantaserer og drømmer om hva livene våre kunne vært, så fantaserer vi utelukkende om de positive tingene (det som vi individuelt ville oppleve som positivt). Folk drømmer aldri om å få et sykt barn, en slem eller krevende partner eller ønsker seg et hus fordi det er så gøy å få regninger i posten (forsikringer, kommunale avgifter osv.). Altså, virkeligheten er ikke drømmene våre og blir aldri som i drømmene og fantasiene våre.

Så det du sørger over, er tapet av en drøm/fantasi. Det gjør det ekstra vanskelig og vondt, fordi potensialet i 'hva som kunne ha vært' er uendelig på den positive siden. Like uendelig som din kapasitet til å drømme/fantasere. Mens det virkelige tapet er fryktelig mer nyansert, og for alt vi vet kan din sjebne som barnløs ha skånt både deg og et potensielt barn for ekstremt mye lidelse. Vi vet ikke. Men det gjør heller ikke tapet godt. 

Jeg håper at du klarer å sørge deg helt til en eller annen form for aksept som gir mening for akkurat deg. Alle drømmer går ikke i oppfyllelse, men det er veldig veldig ofte en god ting og livet kan fremdeles være vindundelig.