Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Sørger over å ikke skulle få barn


Gjest 54e5a...61e

Anbefalte innlegg

Gjest 54e5a...61e

Vet det her er et mannsdominert forum men kanskje det er noen kvinner her inne som har råd/tips/innspill. Andre forumer jeg kjenner til er Kvinneguiden men har ikke lyst til å spørre der. 

Det ble ikke til at jeg fikk barn i 20-årene. Er i dag 30 år og det er nok ikke mulig for meg å få barn da jeg først og fremst har hormonforstyrrelser som vil gjøre det svært krevende å få barn, samt at jeg har en psykisk lidelse som ikke er forenelig med å få barn. I tillegg har jeg ikke vært i et forhold siden tidlig 20-årene og jeg har store vansker med relasjoner. Ingenting av dette blir bedre på noen få år, mange år med terapi har ikke gjort meg noe særlig bedre. 

Jeg har allerede innsett at jeg ikke skal bli mor og det knuser meg. Ikke være gravid. Kjenner på sterk misnøye og hat over egen kropp også fordi den ikke fungerer som den skal. 

Noe annet som jeg føler er ille er det å skulle gå inn i en stabil relasjon som barnløs. Menn kan lage barn hele tiden og det er en viss sannsynlighet for at han vil ombestemme seg. Da kan ikke jeg gi han det han vil ha. Jeg er dermed veldig skepsis til et langvarig forhold uansett da det virker som om alle ønsker barn, og de som gjerne ikke ønsker det har gjerne ansvarsløse og lite pliktoppfyllende kvaliteter. 

Føler meg ufullstendig... Jeg prøver å tenke på det positive, som at jeg kan leve som jeg vil, gjøre det jeg vil, men når jeg ikke vil leve sånn? Jeg vet ikke, dette er bare en eneste stor sorg. Kollega etter kollega får barn for tiden og jeg ser gravide hele tiden, det gjør bare vondt. Fikk holde babyen til en kollega som var innom for noen uker siden og jeg brast i gråt, måtte unnskylde meg med at jeg hadde mensen og var emosjonell (tull, jeg får ikke mensen mer enn to ganger i året) og jævla idiotisk å sitte der og lyve å si at jeg ikke vil ha barn når det egentlig er alt jeg vil ha. 

 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja det er trist og en forferdelig følelse, spesielt når andre venner eller kolleger får barn, og ikke en selv. Vondt på mange måter.

Det kan føles som at "alle" får barn, eller får det til, men slik er det ikke. Det er mange som strever, flere som ikke får barn, dette er sjeldent synlig.

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Gjest 69069...99d

Jeg kjente nesten på en slags sorg over å ikke ønske barn. Altså være barnløs. Fikk stadig spørsmål rundt dette og det var vanskelig å finne gode svar uten at det føltes for personlig. Lurte nesten selv på hva som egentlig var galt med meg. I ettertid har jeg nesten blitt litt sint når jeg tenker på hvorfor folk plent skulle blande seg oppi dette ytterst personlige spørsmålet. Og heldigvis er både frivillig og ufrivillig barnløshet mer akseptabelt og mindre tabu i dag.

Når det kommer til HI. Hormonforstyrrelser kan jo være så mangt og de fleste er forbigående. Selv mistet jeg mensen i hele 12 år og fikk beskjed i en alder av 25 at jeg antagelig ville få problemer med å bli gravid. Vel, det stemte altså ikke. Ca 2 år senere var mensen tilbake som normalt og jeg ble gravid 10 år senere (frivillig) uten problem. Mannen min klarte å overtale meg uten å presse for mye. Plutselig føltes alt rett likevel.

Så poenget mitt. Ikke ta sorgene på forskudd. Enten det er PCOS eller andre forstyrrelser. Kroppen er skapt for å lage barn og den finner svært ofte en løsning. Med eller uten hjelp. Og når det gjelder å finne en partner. Kjenne hele 3 stk som ordnet seg gravide selv uten partner. Trenger ikke dra til Danmark for å fikse det heller lengre.

Du er enda ung, men virker såpass klar for barn allerede at jeg ikke hadde nølt med å forsøke noe slikt allerede nå.

https://www.babyverden.no/prover/behandling/nar-enslige-onsker-a-fa-barn/

Anonymous poster hash: 69069...99d

Lenke til kommentar
Gjest 54e5a...61e
Gjest 69069...99d skrev (1 time siden):

Jeg kjente nesten på en slags sorg over å ikke ønske barn. Altså være barnløs. Fikk stadig spørsmål rundt dette og det var vanskelig å finne gode svar uten at det føltes for personlig. Lurte nesten selv på hva som egentlig var galt med meg. I ettertid har jeg nesten blitt litt sint når jeg tenker på hvorfor folk plent skulle blande seg oppi dette ytterst personlige spørsmålet. Og heldigvis er både frivillig og ufrivillig barnløshet mer akseptabelt og mindre tabu i dag.

Når det kommer til HI. Hormonforstyrrelser kan jo være så mangt og de fleste er forbigående. Selv mistet jeg mensen i hele 12 år og fikk beskjed i en alder av 25 at jeg antagelig ville få problemer med å bli gravid. Vel, det stemte altså ikke. Ca 2 år senere var mensen tilbake som normalt og jeg ble gravid 10 år senere (frivillig) uten problem. Mannen min klarte å overtale meg uten å presse for mye. Plutselig føltes alt rett likevel.

Så poenget mitt. Ikke ta sorgene på forskudd. Enten det er PCOS eller andre forstyrrelser. Kroppen er skapt for å lage barn og den finner svært ofte en løsning. Med eller uten hjelp. Og når det gjelder å finne en partner. Kjenne hele 3 stk som ordnet seg gravide selv uten partner. Trenger ikke dra til Danmark for å fikse det heller lengre.

Du er enda ung, men virker såpass klar for barn allerede at jeg ikke hadde nølt med å forsøke noe slikt allerede nå.

https://www.babyverden.no/prover/behandling/nar-enslige-onsker-a-fa-barn/

Anonymous poster hash: 69069...99d

Det er fint du fikk barn til tross for dine forstyrrelser. ❤️ Jeg kan ikke få barn uten partner da jeg ikke har et nettverk. Har en mor som trolig ville stilt opp litt men litt er ikke nok i et slikt tilfelle. Det går rett og slett ikke. Jeg har ikke venner, ikke noe som helst, jeg kan ikke få barn alene. 

Iki skrev (1 time siden):

Er der noen grunn til ikke å adoptere et barn som trenger en mor?

Jeg er psykisk syk. Jeg hadde ikke fått adoptert med min sykdomshistorikk. Så er det noe annet å adoptere kontra det å bære frem et barn selv, men dette kan kanskje være vanskelig for enkelte å forstå. 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

Lenke til kommentar
Gjest 54e5a...61e
AnnonymG skrev (3 timer siden):

Ja det er trist og en forferdelig følelse, spesielt når andre venner eller kolleger får barn, og ikke en selv. Vondt på mange måter.

Det kan føles som at "alle" får barn, eller får det til, men slik er det ikke. Det er mange som strever, flere som ikke får barn, dette er sjeldent synlig.

Jeg kjenner et par andre som er ufrivillig barnløse og de har det veldig tungt. 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

Lenke til kommentar
Gjest a4021...2a6
2 hours ago, Guest 54e5a...61e said:

Jeg kjenner et par andre som er ufrivillig barnløse og de har det veldig tungt.

Søker du sympati eller en løsning? Begge deler er greit. 

Du bør ikke leve med anger for alltid. 

Anonymous poster hash: a4021...2a6

Lenke til kommentar

Ser veldig gjerne at fler kvinner deltar på forumet. Det er et perspektiv vi savner. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor kvinner heller vil være på kvinneguiden osv.

Men altså... du er BARE 30 :)

Du har i teorien minst fem år på deg før fertiliteten begynner å gå nedover, og selv da er det neppe for sent. Mange kvinner kan få barn godt inn i 40-årene.

Du trenger jo ikke teknisk sett en mann. Du kan ta deg av ett eller flere barn alene, hvis du har ork.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 54e5a...61e
Gjest a4021...2a6 skrev (52 minutter siden):

Søker du sympati eller en løsning? Begge deler er greit. 

Du bør ikke leve med anger for alltid. 

Anonymous poster hash: a4021...2a6

Er vel sympati/medfølelse/forståelse. En kombinasjon av det. En løsning tror jeg ikke finnes. Noen mener jeg ikke skal gi opp håpet, men det er ganske kjørt for min del nå. 

Brother Ursus skrev (23 minutter siden):

Ser veldig gjerne at fler kvinner deltar på forumet. Det er et perspektiv vi savner. Personlig skjønner jeg ikke hvorfor kvinner heller vil være på kvinneguiden osv.

Men altså... du er BARE 30 :)

Du har i teorien minst fem år på deg før fertiliteten begynner å gå nedover, og selv da er det neppe for sent. Mange kvinner kan få barn godt inn i 40-årene.

Du trenger jo ikke teknisk sett en mann. Du kan ta deg av ett eller flere barn alene, hvis du har ork.

Trenger ikke, men med noe så stort vil jeg gjerne være med en da jeg ikke har nettverk eller ressurser uansett. Nå har jeg allerede problemer med fertilitet så at det blir bedre med årene tror jeg ikke. 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

Lenke til kommentar
1 minute ago, Guest 54e5a...61e said:

Trenger ikke, men med noe så stort vil jeg gjerne være med en da jeg ikke har nettverk eller ressurser uansett. Nå har jeg allerede problemer med fertilitet så at det blir bedre med årene tror jeg ikke. 


Det er selvfølgelig forståelig :)

Har du vurdert å fryse egg? Dette kan også gjøres mye billigere i utlandet.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 54e5a...61e
Brother Ursus skrev (1 time siden):


Det er selvfølgelig forståelig :)

Har du vurdert å fryse egg? Dette kan også gjøres mye billigere i utlandet.

Har tenkt tanken. Men så tenker jeg jo også hvilken oppegående mann vil ha barn med ei i 40-årene.. Det er sannsynligvis ingen/veldig få, og med min historikk i tillegg. Jeg har griseflaks om jeg kan få en stabil relasjon i det hele tatt. Jeg vet ikke, tror jeg bare må leve med det her. Det koster mye penger å fryse egg også så jeg vet ikke om det er noe poeng i det. 

Anonymous poster hash: 54e5a...61e

Lenke til kommentar

Man behøver ikke være eller gjøre som alle andre. Bli venn med deg selv.

Man blir ikke lykkelig av å få barn. Man får bekymringer og mer å ta ansvar for. 

Lev det barnløse livet til det fulle i stedet for å gjenta at noe er feil.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 54e5a...61e skrev (8 timer siden):

Jeg er psykisk syk. Jeg hadde ikke fått adoptert med min sykdomshistorikk. Så er det noe annet å adoptere kontra det å bære frem et barn selv, men dette kan kanskje være vanskelig for enkelte å forstå. 

Nå du selv er psykisk syk, som du selv sier er uforenlig med å få barn, så ville jeg ha revurdert å utsette et barn for det. Selv for de aller friskeste blant oss så er det ikke bare bare å bli foreldre. Mangel på søvn og mer alvorlige ting som fødselsdepresjon vil ikke ha en positiv effekt på din psyke for å si det slik.

Jeg sitter med følelsen av at det ikke er barnløsheten i seg selv som er problemet, men at du føler deg mislykket og deprimert.
Et barn er ikke løsningen på det.

Hva med å vurdere en hund f.eks, eller et annet dyr? Det er utrolig hvor givende det er å ha et dyr som er glad i deg, det er en fin måte å få utløp for sin omsorg. Å ha noen som hopper av glede når du kommer hjem :) 

 

Endret av Uderzo
  • Liker 4
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Jeg har vært litt i samme situasjon som deg, valgte å ikke få barn pga psykisk helse og familiære forhold... kjenner at det er vondt, et savn, har alltid ønsket å gå gravid. Men likevel det rette valget, for meg. Kommer alltid til å være et savn, men likevel rett. 

Som Uderzo sier, så kan dyr erstatte noe av ensomheten, jeg har valgt å dedikere livet mitt til å hjelpe katter i nød, har snart hatt 200 katter innom hjemmet mitt. 

Ikke sikkert det er det rette for deg, men hvis du finner noe annet som virkelig gir deg glede kan det erstatte noe av det triste... 

Edit: ts er i 30-årene og mye kan endre seg, og mange med hormonforstyrrelser blir gravide, så alt er ikke håpløst, psykiske lidelser bedrer seg ofte...

Endret av Tussi
  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 3225c...34c
Tussi skrev (7 minutter siden):

Jeg har vært litt i samme situasjon som deg, valgte å ikke få barn pga psykisk helse og familiære forhold... kjenner at det er vondt, et savn, har alltid ønsket å gå gravid. Men likevel det rette valget, for meg. Kommer alltid til å være et savn, men likevel rett. 

Som Uderzo sier, så kan dyr erstatte noe av ensomheten, jeg har valgt å dedikere livet mitt til å hjelpe katter i nød, har snart hatt 200 katter innom hjemmet mitt. 

Ikke sikkert det er det rette for deg, men hvis du finner noe annet som virkelig gir deg glede kan det erstatte noe av det triste... 

 

Ikke trådstarter men hvor gammel er du?

 

Kjempe flott tiltak at du tar i mot katter i nød💜

Anonymous poster hash: 3225c...34c

Lenke til kommentar
Gjest 03ede...60e

En ting jeg har lagt merke til er hvor stor påkjenning graviditet er på kvinnekroppen, og hvor mye det krever av tid og penger og bekymring.
 

Jeg forstår at det er tungt hvis du virkelig ønsker barn, men prøv å ikke glem at det er mange positive sider ved å ikke få barn. 

Anonymous poster hash: 03ede...60e

Lenke til kommentar
Just now, Guest 03ede...60e said:

En ting jeg har lagt merke til er hvor stor påkjenning graviditet er på kvinnekroppen, og hvor mye det krever av tid og penger og bekymring.
 

Jeg forstår at det er tungt hvis du virkelig ønsker barn, men prøv å ikke glem at det er mange positive sider ved å ikke få barn. 

Anonymous poster hash: 03ede...60e

Den ble anonym, av en eller annen grunn. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...