Firma med flere eiere, lån fra akjsonær, avvikling

[cptCory]

Hei har en liten nøtt.

Ett firma med flere jamnstore eiere skylder en av eierene en større sum, forøvrig er selskapet gjeldfritt.

Selskapet har nå avviklet ordinær drift og betaler kun på en forsikring for å dekke evt reklamasjonsansvar. Og har nå kun en liten sum på konto, men en større kundefordring med dom i forliksråd hvor neste steg er namsmann for tvangsinndrivelse. Dette kravet dekker gjeld til den nevnte eieren og mer til.

Spørsmål 1: Kan eieren med penger til gode hos firma overta denne kundefordringen og fullføre tvangsinndrivelse selv om resten av eierene/styret ønsker å slå firmaet konkurs? Og vil da evt reklamasjonsansvar firmaet har tatt på seg tidligere og i forbindelse med denne kundefordringen følge alle styremedlemmer eller kun den som overtar kundefordringen?

Spørsmål 2: Hvis 1 ikke er aktuellt, kan flertallet av styret/eierene slå firmaet konkurs hvor eier med penger til gode taper denne summen selv om det er en utestående kundefordring som dekker dette beløpet?

Spørsmål 3: Kan eier med penger til gode, som forsåvidt da er en kreditor riktignok med usikret lån blokkere en konkurs? Og isåfall hvordan kan dette gjøres?

 

Håper dette ble forståelig, bare spør der det trengs tydeliggjøring.

Endret 14. juli av cptCory

[krikkert]

1) Eierkreditor kan gå til domstolene og namsmyndighetene og overta deler av selskapets fordring (utleggspant i fordringen), på samme måte som en annen kreditor kan gå til namsmyndighetene og overta deler av en arbeidstakers lønn (utleggstrekk i lønn). Selskapet kan også frivillig overlate/gi bort/selge hele eller deler av fordringen sin til en kreditor som oppgjør for gjeld.

Reklamasjonsansvar følger firmaet, ikke fordringen. Hvem som får pengene er ikke relevant. Avvikles firmaet vil aksjonærene bli ansvarlige for udekket reklamasjonsansvar begrenset til det beløp de har fått utbetalt fra firmaets likvidasjon. Styret kan også holdes erstatningsansvarlige i en viss utstrekning. 

2) For at et selskap skal slå seg selv konkurs må det være insolvent, dvs. at det ikke kan betale regningene sine. Det hører under styret(s flertall) å begjære et selskap slått konkurs, men tingretten prøver om alle vilkårene er oppfylt. Det er de ikke slik du beskriver saken - selskapet har et sikret krav som dekker utestående. 

To tredjedeler av eierne kan vedta å oppløse selskapet uavhengig av om selskapet er konkurs eller ikke. Ved en slik oppløsning skal all gjeld i firmaet dekkes og all formue deles ut til eierne. Dette inkluderer kundefordringen. Den må enten omgjøres i penger og pengene deles ut, eller deles ut som den er (i praksis slik at aksjonærer/kreditorer blir sameiere i fordringen). 

3) Ja. Hvis selskapets eneste kreditor samtykker i at gjelden ikke trengs å betales tilbake med én gang, så er selskapet ikke insolvent, og konkurs kan ikke åpnes. 

[cptCory]

On 15.7.2024 at 8:38 AM, krikkert said:

...

Hjertelig takk for meget utdypende svar, dette er til god hjelp.

[cptCory]

Et oppfølgingsspørsmål angående kundefordringen.

Finnes det en mal på hvordan en slik avtale ser ut, hva som må være med for at kreditor som da er den ene eieren med penger til gode hos firma skal få overtatt denne. Uten at det blir trøbbel med innkreving hos namsmann og evt videre rettsrunder rundt kundefordringen etter at firmaet er avviklet?

[krikkert]

"Med dette overdrar [firma X] sin fordring på [kunde] slått fast ved dom av [dato] i [Y] forliksråd, til [eier], som fullt og endelig oppgjør for alle fordringer [eier] har mot [firma X] per dags dato."

Avtalen må behandles av styret, og det er styret (eller den som har signaturrett) som signerer for firmaet. Avtalen er dokumentasjon etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-6 om at [eier] lovlig har ervervet kravet og derfor kan tvangsinndrive det i medhold av dommen uten å være nevnt som berettiget i dommen. 

Legg merke til at denne avtalen antagelig vil innebære en overkompensasjon til [eier] ettersom fordringen iht det du skriver over tilsynelatende er verdt mer enn det firmaet skylder [eier]. Dette får skattemessige konsekvenser, og kan også bli et problem hvis firmaet viser seg å være konkurs - eller de øvrige eierne mener dette er misbruk av flertallsposisjonen. 

[cptCory]

On 29.7.2024 at 2:38 PM, krikkert said:

"Med dette overdrar [firma X] sin fordring på [kunde] slått fast ved dom av [dato] i [Y] forliksråd, til [eier], som fullt og endelig oppgjør for alle fordringer [eier] har mot [firma X] per dags dato."

Avtalen må behandles av styret, og det er styret (eller den som har signaturrett) som signerer for firmaet. Avtalen er dokumentasjon etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-6 om at [eier] lovlig har ervervet kravet og derfor kan tvangsinndrive det i medhold av dommen uten å være nevnt som berettiget i dommen. 

Legg merke til at denne avtalen antagelig vil innebære en overkompensasjon til [eier] ettersom fordringen iht det du skriver over tilsynelatende er verdt mer enn det firmaet skylder [eier]. Dette får skattemessige konsekvenser, og kan også bli et problem hvis firmaet viser seg å være konkurs - eller de øvrige eierne mener dette er misbruk av flertallsposisjonen. 

Oppdatering: Skyldner fikk dommen fra forliksrådet oppfrisket grunnet trøbbel i postgangen. I ny behandling i forliksrådet hvor begge parter stilte opp informerte leder av forliksrådet innledningsvis om at de ikke kunne dømme i denne saken grunnet kravets størrelse og det måtte bli ett meklingsmøte istedet. Vi kom ikke til forlik og kravet vil føres for tingretten, mest sannsynlig av meg som største kreditor i selskapet.

Jeg lurer da på følgende, kan jeg like fremt overta kravet og ha like gode sjangser i tingretten som om firmaet skyldner opprinnelig hadde gjeld til hadde ført saken? Kravet er forefalte fakturaer, samt noe ekstraarbeider rundt nødvendig sikring av kundens verdier etter at fakturaer var bestridt disse ekstraarbeidene er kunde informert om men det er ikke laget faktura på de, har dog grunnlaget/timelister. Utstyrsleie for en periode etter bestridelse av faktura, igjen er kunde informert men det er ikke laget faktura på dette. I tillegg til en god del forsinkelsesrenter. Jeg besitter all dokumentasjon for kravet.

Lurer også på om jeg kan følge samme mal som du foreslo i avtalen mellom meg og firma i dette tilfellet.

[krikkert]

Ja, det at kravet er solgt under sakens gang påvirker ikke kravets eksistens. 

[cptCory]

En liten utvikling her:

 

 

Dommen rundt fordringen er som nevnt opphevet av forliksrådet og saken må tas til tingretten for å skaffe tvangsgrunnlag. Styret har ikke penger på konto og driver nå for kreditors regning. Det er kun en kreditor, som er en av 6 medeiere. Alle 6 medeiere sitter også i styret. Kreditor er og har hele tiden vært DL i selskapet. De øvrige styremedlemmer har vært ansatte, hvor 3 av dem iløpet av de siste årene har sluttet som ansatt og startet egen eller blitt ansatt i konkurrerende virksomhet i samme område, på eget initiativ men ønsket å forsette som styremedlem like fullt.

Verdien av kundefordringen er etter kreditors syn nå betydelig lavere enn pålydende da den ikke lenger er fastsatt ved dom, men må en runde i tingretten før videre innkrevelse med de kostnader og risiko dette medfører. Har tidligere erfaring med inkassobyrå som tilbyr 20% av pålydende for forfalte fordringer som ikke har vært i forliksrådet engang.

Styret er tilbudt av kreditor sletting av all gjeld, mot at styret vedtar fordringen overført til kreditor samt fatter vedtak om umiddelbar avvikling av selskapet. Da DL/kreditor også har vært selskapets regnskapsfører har denne tilbytt styret å gjennomføre dette vederlagsfritt forøvrig. Da selskapet nå drives for kreditors regning blir dette løsningen hvor kreditor lider minst tap.

Flertallet i styret fatter ikke vedtak og oppleves å trenere saken med ønske om mer betenkningstid og heller ta opp saken igjen på ett senere styremøte, kreditor forstår ikke helt hva motivasjonen kan være foruten å påføre kreditor ytterligere tap ved at denne må dekke selskapets løpende kostnader, alternativt dekke kostnader rundt erklæring av konkurs. Det er litt dårlig stemning da egenkapitalen er tapt og eierne/styremedlem uansett ikke får noe.

Kan de holde på slik? Slik jeg har forstått har det vel lite for styret og det enkelte styremedlem å si i ettertid om selskapet ble frivillig aviklet eller avviklet ved konkurs?

[arne22]

Forutsatt at selskapets lån fra daglig leder, som privatperson, er et gjeldsbrev som har en slik utforming som gjør dette mulig (vilkår for innfrielse/tilbakebetaling), så kan jo daglig leder, i rollen som kreditor, kreve gjeldsbrevet innfridd og så begjære selskapet konkurs, og så forsøke å kjøpe pengekravet i form av fakturaer i fra bobestyrer. Men det skal vel være snakk om ganske store beløp, for at dette skal kunne "lønne seg". 

Men alternativet kan jo inngå som et alternativ i forhandlingene med styret, og det vil vel ikke koste noe, før en eventuell gjennomføring.

Hva sier @krikkert, er dette helt "på jordet", og/eller finnes det bedre muligheter?

 

[arne22]

On 4.10.2024 at 3:07 AM, cptCory said:

Kan de holde på slik? Slik jeg har forstått har det vel lite for styret og det enkelte styremedlem å si i ettertid om selskapet ble frivillig aviklet eller avviklet ved konkurs?

En annen framgangsmåte som kanskje er litt enklere(?!), og som koster litt mindre:

Aksjelovens § 17-1 slår fast at det kan rettes et personlig ansvar mot "daglig leder, styremedlem ..." hvis man driver på kreditors regning.

En daglig leder som har et litt større krav mot selskapet skulle da kunne bruke følgende framgangsmåte:

1. Trekke seg fra posisjonene som daglig leder og styremedlem. Det må utarbeides en dokumentasjon som beskriver situasjonen som den er og hvorfor man trekker seg som daglig leder og styremedlem. Da er man i prinsipp ute av det formelle ansvarsforholdet.

2. Rette et økonomisk krav tilsvarende lånes verdi mot hver av de styremedlemmene som fortsatt er tilbake, da de vil hefte med solidarisk ansvar for selakpets videre drift. Det er ikke et vilkår at selskapet allerede må være konkurs for å kunne rette et slikt krav mot de gjenværende styremedlemmene.  

3. Ny daglig leder/nytt styre kan så få valget mellom en styrt avvikling der tapet for alle parter reduseres til et minimum, eller å drive videre med den følge at ansvaret for selskapet gjeld flyttes over på dem selv.

Kommentar i fra @krikkert eller andre etterlyses i forhold til hvorvidt foreslått framgangsmåte kan ha noe for seg eller ikke.

Har ikke tilgang til Lovdata Pro eller tilsvarende alternativ, her jeg er, og kan ikke sjekke videre.

Endret 6. oktober av arne22

[krikkert]

Har firmaet ikke penger på konto, ikke inntekter som vil gi penger på konto, men fortsatt pådrar seg utgifter, så er man i en konkurssituasjon, og styret kan da i utgangspunktet etter aksjeloven § 17-1 bli erstatningsansvarlige overfor kreditorene.

Det som er nytt her er at kreditor også er daglig leder. Dette er ikke bra. Denne dobbeltrollen gjør at styret sitter i en  svært ukomfortabel skvis. DL er selskapets største kreditor, og skal holde seg unna styrebehandling av hans egen kreditorsituasjon, se aksjeloven §§ 6-27 og 6-28. Det er all grunn til å tro at DL i denne situasjonen ikke har selskapets beste for øye: han er ute etter å komme ut av det med mest mulig penger til seg selv.

En kreditor som også er daglig leder, og som bruker DL-rollen til å fremme egne særkreditorinteresser vil finne det vanskelig å nå frem med et erstatningskrav etter aksjeloven § 17-1. 

[cptCory]

5 hours ago, krikkert said:

Har firmaet ikke penger på konto, ikke inntekter som vil gi penger på konto, men fortsatt pådrar seg utgifter, så er man i en konkurssituasjon, og styret kan da i utgangspunktet etter aksjeloven § 17-1 bli erstatningsansvarlige overfor kreditorene.

Det som er nytt her er at kreditor også er daglig leder. Dette er ikke bra. Denne dobbeltrollen gjør at styret sitter i en  svært ukomfortabel skvis. DL er selskapets største kreditor, og skal holde seg unna styrebehandling av hans egen kreditorsituasjon, se aksjeloven §§ 6-27 og 6-28. Det er all grunn til å tro at DL i denne situasjonen ikke har selskapets beste for øye: han er ute etter å komme ut av det med mest mulig penger til seg selv.

En kreditor som også er daglig leder, og som bruker DL-rollen til å fremme egne særkreditorinteresser vil finne det vanskelig å nå frem med et erstatningskrav etter aksjeloven § 17-1. 

Riktig, det er en kinkig situasjon.

DL er innforstått med at han blir sittende igjen med regningen for drift frem til avvikling/konkurs samt kostander rundt dette når styret naturlig nok ikke ønsker å være med på frivillig dugnad. Men man stusser jo litt når flertallet i styret informerer at de ønsker å avvikle selskapet uten å fatte vedtak, ikke ønsker å bidra med midler til drift i avviklingsperioden, samtidig som de forsinker prosessenen med å få avviklingen gjennomført hvilket gir en direkte og unødvendig økning i avviklingskostnader.

Så det er disse ekstrakostnadene rundt hva DL/kreditor anser som unødige utsettelser som det kanskje kan tenkes medfører erstatningsansvar? Også er det jo momentet rundt tre styremedlem som har sluttet som ansatte de siste år og heller startet eller blitt ansatt i konkurrerende virksomhet, i tillegg til at de bygde seg opp ordrereserver mens de fremdeles var ansatt. 

DL er ikke tjent med høyt konfliktnivå, men ønsker jo også en nogenlunde rettferdig fordeling hvis det ikke byr på for mange hindringer.

[arne22]

3 hours ago, cptCory said:

Så det er disse ekstrakostnadene rundt hva DL/kreditor anser som unødige utsettelser som det kanskje kan tenkes medfører erstatningsansvar?

Hvis daglig leder forsetter i sin stilling og sitt ansvarsområde, så hjelper det vel kanskje ikke så mye at DL som kreditor, retter et erstatningsansvar mot seg selv som styremedlem og daglig leder. Forutsetningen for et erstatningansvar (mot dem som ikke vil avvikle driften), det er jo at man selv har gått ut av posisjonene med den begrunnelse at driften er ulovlig på grunn av at man driver på kreditorenes regning.

[krikkert]

Nå er man på nivået hvor det ikke egentlig kan gis råd om fremdrift uten å vite svært mye mer om den spesifikke situasjonen enn det som er tilrådelig å legge ut offentlig. Det er også en interessekonflikt her hvor det som er i kreditors interesse og det som er i daglig leders (selskapets) interesse ikke nødvendigvis er det samme. 

[cptCory]

Riktig, er vel greiest skaffe seg ordinær bistand for DL og ta det fra der.

[arne22]

5 hours ago, cptCory said:

Riktig, er vel greiest skaffe seg ordinær bistand for DL og ta det fra der.

Det er nok fornuftig.

For det første så kan det ligge forhold rundt og sider ved saken som gjør at "sakens faktum" blir et litt annerledes enn det man kan få inntrykk av i tråden over. Da kan man jo straks ha en litt annen sak. Man kunne jo også tenke seg at "vedtektene" kanskje kanskje kan en del av en helhetlig problemstilling(?!)

Hvis man skal forsøke å "ansvarliggjøre" etter aksjelovens § 17-1, så forutsetter jo det at hver enkelt trinn i denne prosessen gjennomføres og dokumenteres på riktig måte. Man må jo kunne dokumentere, i ettertid at det virkelig finnes et grunnlag for et krav om erstatning. 

Det å trekke seg i fra de to posisjonene som daglig leder og styremedlem, og så sende ut et brev, med krav om erstatning, til de gjenværende styremedlemmer og ny daglig leder, det koster jo i utgangspunktet ikke mye, men hver enkelt trinn i denne prosessen må jo gjennomføres og dokumenteres helt rett. Helt konfliktfritt vil det nok sikkert heller ikke forløpe.

Da behøver man en advokat.

Med litt "påtrykk og forhandlinger", så kommer man kanskje fram til en løsning gjennom forhandlinger som alle parter er best mulig tjent med. For eksempel kan man bli enig om en styrt avvikling, der alle parter kommer "best mulig" ut. "Krav om erstatning" vil da være et "forhandlingskort", og ved enighet, så strykes dette kravet. 

Endret 7. oktober av arne22

[cptCory]

16 hours ago, arne22 said:

...

Med litt "påtrykk og forhandlinger", så kommer man kanskje fram til en løsning gjennom forhandlinger som alle parter er best mulig tjent med. For eksempel kan man bli enig om en styrt avvikling, der alle parter kommer "best mulig" ut. "Krav om erstatning" vil da være et "forhandlingskort", og ved enighet, så strykes dette kravet. 

Det er denne veien DL, forsåvidt med støtte fra styreleder forsøker å gjennomføre for å få hele styret med på en omforent avtale som er til alles beste selv om det da kun blir DL/kreditor som lider tap. DL er forøvrig tjent med å fokusere på nye prosjekt fremfor dette selskapet og tar gjerne ett tap opp til et visst nivå fremfor å brenne tid på å kverulere. Det er dog litt så som så med tillitt og muligens en dose svartsyke, da selskapet kun skylder DL penger og dette er et relativt stort beløp. Samtidig som det fra DLs ståsted uansett blir ett tap i forhold til dokumenterbare krav. 

Forøvrig interessant hvordan alle skal ha kredd når EK går i pluss, mens alt er DLs feil når EK går i minus. Lærdommen blir forhåpentligvis rimeligere enn en bachelorgrad. 😅

Endret 7. oktober av cptCory