The Avatar Skrevet 20. juli Del Skrevet 20. juli Letterboxd skrev (37 minutter siden): Jeg lurte på om å bli psykolog. Men er det mulig å bli psykolog hvis man har dårlig snitt? Ser det er 6 år med studier, tror ikke det blir mulig for meg. Veldig trist. Så lenge du får studieplass så bruker det å ordne seg. Sjølv om ein i utgangspunktet har svake karakterar så gir det ekstra motivasjon å studere noko du er interessert i, så det burfe hjelpe til å kome gjennom studiet. Så lenge du består så får du nok jobb, det viktigaste er å ha autorisasjonen til å praktisere. Det einaste er at med svake karakterar så har du ikkje så mykje å velge i av jobbar i starten, etter at du har litt arbeidserfaring så blir referansane viktigare enn karakterane. Lenke til kommentar
Markiii Skrevet 20. juli Del Skrevet 20. juli Phantom Software skrev (På 14.7.2024 den 2:16 AM): Det er jo et skrikende behov etter sykepleiere, og det er et fint yrke med mange mulige spesialiseringer i ettertid. Tror ikke det er noen personer jeg har følt meg mer hjulpet av enn omsorgsfulle sykepleiere som kommer innom og gir trygghet og omtenksomhet på sykehuset. Ja, sykepleiere er utrolig viktig når man ligger på sykehus. En dyktig sykepleier kan gi trygghet og gjøre så man senker skuldrene. Lenke til kommentar
Skandinav Skrevet 21. juli Del Skrevet 21. juli Med utgangspunkt i hvordan du beskriver deg selv i flere poster her på diskusjon.no over tid, ville jeg nok først og fremst ha fokusert på å hjelpe meg selv... til en stabilere plass i livet. På veien dit, kunne du ha prøvd ut forskjellige lavterskeljobber som f.eks støttekontakt, som det jo er et skrikende behov etter. Her kan du begynne med noen enklere oppdrag, for å etter hvert ha påtatt deg noen flere av de menneskene med litt mer komplekse behov. Lenke til kommentar
Gaea Skrevet 22. juli Del Skrevet 22. juli Skandinav skrev (16 timer siden): Med utgangspunkt i hvordan du beskriver deg selv i flere poster her på diskusjon.no over tid, ville jeg nok først og fremst ha fokusert på å hjelpe meg selv... til en stabilere plass i livet. Jeg er egentlig enig, men nå er det jo engang slik at man kan fungere godt som helsepersonell, selv om man har psykiske lidelser. Jeg har PTSD, og spiseforstyrrelse, men fungerer godt allikevel i jobb, jeg får gode tilbakemeldinger fra pasienter, kollegaer og ledere. De gangene jeg har hatt pasienter med traumer selv, opplever avdelingen at det er ofte bare jeg som kommer overens med disse pasientene. Kanskje fordi jeg lettere klarer å tilpasse meg pasientene fordi jeg selv har kjent på behovet for en rolig, fleksibel og tålmodig tilstedeværelse selv. Spisevanskene mine er heller ikke så uttalte i jobbsammenheng, jeg har klart å overtale meg selv å spise nok og næringsrikt på jobb sånn at det ikke går utover kvaliteten på arbeidet jeg utfører selv om jeg spiser relativt lite og overdriver trening på fritiden for der har jeg bare ansvar for meg selv, så for min del er det å være i jobb noe som egentlig gjør meg friskere psykisk. Jeg er enig dog i at det kan være greit å prøve ut noe lavterskeljobb i starten, for det finnes jo nok av de som går igjennom en grad og angrer fordi de innser at interessefeltet var noe annet allikevel. Hvis jeg var TS ville jeg spurt om å få jobbspesialist gjennom NAV som kan hjelpe ham på veien videre mot en jobb for å hjelpe andre. Lenke til kommentar
Sir Skrevet 22. juli Del Skrevet 22. juli Letterboxd skrev (På 20.7.2024 den 10:38 PM): Takk for alle svar. Jeg lurte på om å bli psykolog. Men er det mulig å bli psykolog hvis man har dårlig snitt? Ser det er 6 år med studier, tror ikke det blir mulig for meg. Veldig trist. Hvis jeg f.eks vil hjelpe menn med deres mentale helseproblemer (incel/alienated/ensom), hva annet enn psykologi bør jeg gjøre? Hva får deg til å si at du ikke vil kunne studere i 6 år? Du har vel tenkt til å være i arbeidslivet i mer enn 6 år? Det er alltid mulig å gjøre noe med karaktersnittet sitt, og det er psykologistudier i andre land enn Norge også, om du virkelig vil bli psykolog. Om du vil hjelpe ensomme menn så ville nok den enkleste inngangen til det være det som ofte kalles life coach eller dating coach. Så kan du se om det er noe for deg, og bygge videre på det med en psykologgrad eller psykologikurs i fremtiden. Lenke til kommentar
Sir Skrevet 22. juli Del Skrevet 22. juli Skandinav skrev (18 timer siden): Med utgangspunkt i hvordan du beskriver deg selv i flere poster her på diskusjon.no over tid, ville jeg nok først og fremst ha fokusert på å hjelpe meg selv... til en stabilere plass i livet. På veien dit, kunne du ha prøvd ut forskjellige lavterskeljobber som f.eks støttekontakt, som det jo er et skrikende behov etter. Her kan du begynne med noen enklere oppdrag, for å etter hvert ha påtatt deg noen flere av de menneskene med litt mer komplekse behov. Godt tips å prøve seg som støttekontakt. Å hjelpe andre er å hjelpe seg selv. Mye forskning som viser at medfølelse, omtenksomhet, og empati er de viktigste indikatorene for egen lykke og suksess. Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 22. juli Del Skrevet 22. juli Robotteknologi har gode muligheter fremover. Hjelpe med å designe og utvikle, eller vedlikeholde, roboter som kan benyttes for å forenkle folks hverdag. Enten det er innen helsesektoren, for å gjøre nødhjelp eller innen f.eks. brann- og redningsvesen. Lenke til kommentar
Milhouse85 Skrevet 22. juli Del Skrevet 22. juli Et undervurdert yrke, verd å nevne i denne tråden. Lærer. Det er få personer i en persons liv som har like stor innflytelse på din utvikling; som det en lærer har. For meg personlig, var min kontaktlærer på grunnskolen kanskje avgjørende for at jeg klarte meg videre i livet. Hun gjorde langt mer enn hva man kan forvente av en lærer; kanskje fordi hun så jeg trengte det. Faktisk; så viktig var hun - at jeg sendte henne et brev i voksen alder og takket henne for innsatsen hun gjorde. Et barn tilbringer ufattelig mye til på en skolebenk, og er som en svamp når det gjelder innflytelse fra andre. Så med tanke på hvor mange timer en lærer har sammen med et barn; og hvordan en lærer alene kan ha påvirkningskraft på store grupper av mennesker; helt alene. Er en ganske undervurdert, viktig og svært betydningsfullt for samfunnet ellers. Helsepersonell ligger gjerne på "topp" i hierarkiet når det snakk om å hjelpe folk. Joda, men da hjelper man ofte de som allerede har falt utenfor. På sett å vis. En lærer kan på mange måter forhindre at folk havner der de har behov for helsehjelp i voksen alder. S Zlatzman skrev (5 minutter siden): Robotteknologi har gode muligheter fremover. Hjelpe med å designe og utvikle, eller vedlikeholde, roboter som kan benyttes for å forenkle folks hverdag. Enten det er innen helsesektoren, for å gjøre nødhjelp eller innen f.eks. brann- og redningsvesen. Smart! Skal man gjøre mest mulig innsats i å hjelpe et større antall mennesker, så er jo det veien å gå. Eller man kan studere freds og konfliktstudier og jobbe som mekler i konfliktsutsatte områder; bli en liten Jan Egeland. > «Gi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet». 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå