Hvilken jobb eller utdanning er best for å hjelpe andre?

[Letterboxd]

Hvis jeg vil ta en utdanning for å hjelpe andre, hva bør jeg gå for? Hva trenger vi i Norge eller vår moderne verden generelt?

- Psykolog? Mental helse ser veldig dårlig ut for mange.

- Sosionom? Jobbe for NAV?

- Barnevern? 

Andre ideer? Noen tanker?

(Moderator, jeg poster dette spørsmålet her siden det har med helse å gjøre. Håper det er greit)

EDIT:

- Har ikke førerkort

- Dårlig på matematikk

Endret 13. juli av Letterboxd

[Entern]

Sykepleier eller lege?

[The Avatar]

Spørs kor bokstaveleg du er, nesten alle yrker har element av å hjelpe andre frå kundebehandlaren som yter service og hjelp til hjernekirurgen som redder liv der nesten ingen andre kan hjelpe. 

Alt innen helsevern er sjølvsagt høgaktuelt, og særleg alt som har med eldreomsorg er og blir det enormt behov for. Dei yrka der du får mest direkte tilbakemelding på at jobben du gjer verkeleg er til nytte er ofte dei helseyrka som er på litt lågare nivå enn til dømes sjukepleiar. Som vernepleiar vil du kome langt tettare på dei som du hjelper, medan som sjukepleiar så vil du i større grad måtte springe innom mange ulike personar kvar dag og får derfor mindre tid med kvar pasient. Og går du heile vegen og ender opp som kirurg så har du veldig lite kontakt med pasientar i våken tilstand. 

Psykisk helsevern og arbeid opp mot barn og unge vil det også bli eit større behov for som du sjølv nemner. Einaste ankepunktet mitt mot å gå den retninga er at eg er litt usikker på om dette er områder som i framtida blir prioriterte og får nok ressursar. Når eldrebølga er over oss og ressursane er avgrensa så er eg redd for at det som blir nedprioritert er dei usynlege behova, herunder psykisk helse. 

 

Eit stort spørsmål til deg er derfor: På kva måte vil du hjelpe? Og kva er det som motiverer deg?

Vil du hjelpe heilt direkte med dei nære og praktiske tinga som stell og nærheit i kvardagen? Vil du hjelpe gjennom å ha ein fagleg tyngde til å forstå kva som er behovet og deretter gi ansvaret om å følge opp til andre? Eller vil du være ambulansearbeidaren som rykker ut med blålys for å hjelpe sjuke og skadde som treng akutt hjelp, men då utan å få vite noko om korleis det til slutt gikk med pasienten? 

[AnnonymG]

Enhver helsefaglig utdanning vil være relevant her. Spørsmålet er innenfor hvilket felt du vil hjelpe andre; kreftsyke, kronisk syke, mentalt syke, rehabilitering, akutt sykdom, trening - fysioterapi, demente osv. 

[trn100]

For et fantatisk godt utgangspunkt! ❤️

PA kanskje? Vet ikke så mye om hva du burde velge, ville bare si at det er flott at det finnes slike mennesker!

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

trn100 skrev (14 minutter siden):

For et fantatisk godt utgangspunkt! ❤️

PA kanskje? Vet ikke så mye om hva du burde velge, ville bare si at det er flott at det finnes slike mennesker!

PA?

Til TS, anbefaler at du ikke velger basert på hva andre trenger, men hva du ønsker å jobbe med, og hva du trenger selv av formål. Nå virker det jo som at du ønsker ett yrke, hvor du jobber med mennesker. Samtaler med rådgiver på skole, eller voksne i jobbene du er interessert i, kan hjelpe deg med å ta ett endelig valg på hva du går for.

Endret 13. juli av Kron

[trn100]

Kron skrev (Akkurat nå):

PA?

Personlig Assistent 🙂 Den riktige forkortelsen er vel egentlig BPA..

BPA | Brukerstyrt personlig assistanse | Personlig assistent | MIO

[Milhouse85]

trn100 skrev (2 minutter siden):

Personlig Assistent 🙂 Den riktige forkortelsen er vel egentlig BPA..

BPA | Brukerstyrt personlig assistanse | Personlig assistent | MIO

Jeg er selv BPA. Det er helt klart en viktig jobb, men her krever ingen utdannelse. Så det er jo ikke relevant for TS.

Har selv fagbrev som helsefagarbeider, og kjenner helsevesenet godt. 

Jeg vil si at vernepleier er en ganske god utdannelse, som gir deg allsidighet i nesten alt du har ramset opp. Du kan jobbe med det aller meste, og er ikke "låst" til noe. Du kan jobbe i barnevern, på sykehus, akuttmottak, omsorgsboliger, PUH/psyk/barnevern/rus/kriminalomsorg, sykehjem, eldresentre, innen kreftbehandling, hospice, rehab, NAV, Fengsel, skoler.. ehhh - altså; så godt som alt innen helse/miljøarbeid. 

(Sosionom er en lite anerkjent tittel blant mange sektorer i helseomsorgen... hadde ikke valgt det).

[trn100]

Milhouse85 skrev (1 minutt siden):

Jeg er selv BPA. Det er helt klart en viktig jobb, men her krever ingen utdannelse. Så det er jo ikke relevant for TS.

Har selv fagbrev som helsefagarbeider, og kjenner helsevesenet godt. 

Jeg vil si at vernepleier er en ganske god utdannelse, som gir deg allsidighet i nesten alt du har ramset opp. Du kan jobbe med det aller meste, og er ikke "låst" til noe. Du kan jobbe i barnevern, på sykehus, akuttmottak, omsorgsboliger, PUH/psyk/barnevern/rus/kriminalomsorg, sykehjem, eldresentre, innen kreftbehandling, hospice, rehab, NAV, Fengsel, skoler.. ehhh - altså; så godt som alt innen helse/miljøarbeid. 

(Sosionom er en lite anerkjent tittel blant mange sektorer i helseomsorgen... hadde ikke valgt det).

Leste nok posten litt feil, men et viktig yrke uansett!

[Slaps]

Fysioterapaut

[trn100]

Slaps skrev (2 minutter siden):

Fysioterapaut

Fikk inntrykk av at trådstarer heller ønsket seg en noe mer personlig hjelpefunksjon?
Fysioterpaut er jo bare en slags menneskelig mekaniker? 😉

[Styrmann Smisk]

Milhouse85 skrev (1 time siden):

Jeg vil si at vernepleier er en ganske god utdannelse

Dette jeg valgte selv den gangen jeg søkte meg inn på høyere utdanning innenfor helse. Men jeg mangler dessverre trådstarters verdier så jeg valgte det bevisst bort når tilbudet kom.

[Phantom Software]

Det er jo et skrikende behov etter sykepleiere, og det er et fint yrke med mange mulige spesialiseringer i ettertid.
 

Tror ikke det er noen personer jeg har følt meg mer hjulpet av enn omsorgsfulle sykepleiere som kommer innom og gir trygghet og omtenksomhet på sykehuset.

Endret 14. juli av Phantom Software

[Milhouse85]

trn100 skrev (12 timer siden):

Leste nok posten litt feil, men et viktig yrke uansett!

Ja, men selv om BPA ikke er å regne som helsehjelp / helserelatert arbeid. Selv om det i praksis kan fremstå slik - så er det en ganske passiv, og lite stimulerende jobb - der du er 1:1 på en person; der ditt arbeid i hovedsak dreier seg om å hjelpe denne personen med helt dagligdagse gjøremål. Så for å skrive noe som kanskje er litt upopulært; det er ikke akkurat en stimulerende jobb med stor mestringsfølelse - og heller ikke en jobb du kan "vokse" på. Det er ofte et passivt arbeid, der du også skal la den du arbeider gjøre mest mulig på egen hånd.

Jeg tenker BPA passer for studenter, som en ekstrajobb - og for de som har "jobbet en stund", og som av ulike årsaker ikke ønsker alt for mye ansvar, press og utfordringer i hverdagen. Selv er jeg ufør; og har en liten deltidsjobb som BPA. Så for meg passer det ypperlig. 

En BPA kan sitte å overvåke en respirator og drive å snu på en person en helt natt... eller reise til syden med en person som sitter i rullestol og har ymse helseproblematikk, eller være øynene til en person med synsnedsettelse. Det er ganske store kontraster, og dessverre har jeg sett at BPA har blitt en "erstatning" for ordinær helsehjelp i mange tilfeller, der også personlig stell, dusj og lignende - kommer innafor. 

Sykepleier er nok "på topp", men kan være en utfordrende utdannelse for mange. TS skrev at h*n ikke er så god på matematikk... Men mengde-regning på medisinering bør vel gå greit? Så må man være ganske robust mentalt for å takle perioder med stress, håndtere akutte situasjoner som blødninger og andre kroppsvæsker - og ymse. Noen gang sett en tarm "på vei ut" ? Det er noe for seg selv. 😜 

Vernepleiere er etter min erfaring en høyt verdsatt utdannelse. Men krever at man er sosialt utadvendt, da mye av utdannelsen er praksis, samarbeid og sosialt. Så det passer også for dem som syns det er litt døll med mye teori.

Sosionomer er i grunn det motsatte; mye teori - og derfor er det også litt lavstatus i miljørelatert arbeidsplasser - fordi en sosionom ofte vil komme med en pedagogisk og teoretisk fremgangsmetode; ovenfor ymse situasjoner. Selv om alle vi som har jobbet i helsa en stund; vet at det er stor forskjell på hva du leser i en bok - og hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon. Så for å sette det litt på spissen - en sosionom hører ikke så mye hjemme i et miljørelatert arbeid. Men passer best (etter min mening) på et kontor, med byråkrati, vedtekter, papirer og den type jobb. Hei hei, NAV. 😜

Helsefagarbeider (som jeg er) finner du over alt. Jeg begynte som assistent, og tok fagbrev etter fem år som praksiskandidat etter å ha fått nok erfaring i jobbsammenheng. Så jeg fikk fagbrev uten å gå en time på skole. Måtte selvsagt ta noen eksamener og alt det der. Har en mengde kurs på toppen av dette. Så det gir en fin "grunnmur" til videre utdannelse, og med helsefag i bunn - vil du lettere peile deg ut en annen retning senere; om man ønsker det.

>

Når det er sagt. I alle mine jobber i helseomsorg / miljøarbeid. Så har jeg vel aldri hatt mer innflytelse på et menneskets liv enn det jeg hadde da jeg jobbet på akuttmottak i barnevernet. Dersom målet er å virkelig gjøre en forskjell på et menneskes liv; Så er nok barn / barnevern en god mulighet til det. 
I tung rusomsorg, på eldresenter... osv, så handler det mer om å gi verdighet i livets sluttfase. Da har du ikke like stor innflytelse; men det er like fult en like viktig jobb.

Så må du jo vurdere andre ting også: 
En sykepleier jobber ofte skift. Er du villig til å jobbe kveld, helger, helligdager? Eller foretrekker du en 8-16 jobb? Ønsker du en utfordrende arbeidsdag med mye "action"? Eller en rolig arbeidsdag? Ønsker du å jobbe med barn, eldre, voksne, kreftpasienter, asylmottakere, de som har behov for akutt helsehjelp, gravide/fødende, dyr, romvesener, planter eller kriminelle? Mye å tenke på. Er lønn viktig for deg? Tåler du å stå i en utagerende situasjon? 

TS skriver heller ikke så mye om alder, osv.... det å spørre "hvilken jobb er best...."
Det er ikke A4 hva som er "best". 

Hva som er best for meg, er ikke beste for andre... 

Og best er ganske subjektivt. 

Noen vil nok være helt enig i alt det jeg skrev her; og noen vil nok være helt enige.... alt ettersom.

Det er fordeler og ulemper med absolutt alt.


 

[Gaea]

Milhouse85 skrev (12 timer siden):

Sosionom er en lite anerkjent tittel blant mange sektorer i helseomsorgen... hadde ikke valgt det).

Jeg ser ikke ned på sosionomer, i hvert fall. Samarbeider tett med dem for å sikre at at pasientene våre kommer tilbake til egnet bolig og at trygderettighetene deres blir ivaretatt. Under AAP-løpet mitt og da jeg selv var innlagt på sykehus har jeg fått sosionomhjelp, noe jeg har satt ekstremt stor pris på.  Jeg har også fått psykososial støtte av sosionomer på støttekontoret for kriminalitetsutsatte og på overgrepsmottaket. Setter så stor pris på sosionomer i  den grad at jeg har spilt det videre til byrådspolitikere som jeg har kontakt med for tiden med tanke på ønskede tiltak for voldsutsatte i Oslo kommune. 

[Subara]

Å hjelpe mennesker handler om å jobbe med mennesker og ingen dag vil bli lik den andre.

Liker du også tunge løft, fysisk arbeid og kroppsvæsker? Eller er kommunikasjon fra kontorpulten best.

Du må også tenke på hvor mye action du liker å ha på jobb, og etterhvert hvilken aldersgruppe du kan tenke deg å jobbe med.

Og om en til en kontakt passer best (tålmodighet, tett på) eller å lede eller assistere i en større gruppe (rask, mindre tid til den enkelte). Ledelse kan komme etter hvert.

Kanskje barnehagelærer kunne være noe?

[Styrmann Smisk]

Phantom Software skrev (8 timer siden):

Det er jo et skrikende behov etter sykepleiere, og det er et fint yrke med mange mulige spesialiseringer i ettertid.

Bor sammen med en utdannet sykepleier. Ville aldri anbefalt noen dette yrke med mindre det er med ambisjoner om spesialisering etter bacheloren eller sterk dragning mot å jobbe innenfor helse. Norge skriker etter sykepleiere fordi dem som utdanner seg slutter etter få år.

[Comma Chameleon]

Jobb innen finans, tjen masse penger som du så kan bruke til å hjelpe folk mer enn det du kunne gjort som en enkelt person innen helse. Blir du milliardær kan du gjøre mye mer nytte enn en enkelt lege eller sykepleier.

Eller gå inn i politikk og bli statsminister der du endrer samfunnet til å hjelpe folk mer enn idag.

Vi trenger massevis av leger, sykepleiere, lærere og mye mer. Ingen tvil der. Den største utfordringen er det systematiske i samfunnet. Og da trenger man penger og makt.

Tenk om Bill Gates aldri fikk startet sin organisasjon for å hjelpe folk, og kun jobbet som lege.

[The Avatar]

Sydvest skrev (5 timer siden):

Bor sammen med en utdannet sykepleier. Ville aldri anbefalt noen dette yrke med mindre det er med ambisjoner om spesialisering etter bacheloren eller sterk dragning mot å jobbe innenfor helse. Norge skriker etter sykepleiere fordi dem som utdanner seg slutter etter få år.

Einig i dette. Det har lite for seg å utdanne seg til sjukepleiar om ein ikkje også er villig til å stå i yrket. 

Ei stor utfordring med sjukepleiarar er stort arbeidspress og mangel på heile stillingar med forutsigbar arbeidstid/skift. Dette er ofte vanskeleg å kombinere med til dømes familieliv, og det krev at ein sjølv er litt aktiv med å shoppe ledige vakter om ein vill jobbe full stilling (eller meir). Fordelen med yrket er at dersom du trives med å jobbe intensivt i perioder og ta på deg ekstravakter så er behovet så stort at ein lett får bra utbetaling på grunn av alle ulempetillegga. Det er nok få "vanlige" yrker der ein har nesten ubegrensa tilgang til å jobbe overtid og i tillegg på natta, for mange andre yrker så er det i praksis grunnlønna ein har å leve av ettersom andre tillegg på lønna er sjeldan vare. Ein slik livsstil passer ofte fint når ein er ung og har lite andre forpliktingar, men det blir fort ei større og større belastning etterkvart som åra går. 

[Letterboxd]

Takk for alle svar.

 

Jeg lurte på om å bli psykolog. Men er det mulig å bli psykolog hvis man har dårlig snitt? Ser det er 6 år med studier, tror ikke det blir mulig for meg. Veldig trist.

Hvis jeg f.eks vil hjelpe menn med deres mentale helseproblemer (incel/alienated/ensom), hva annet enn psykologi bør jeg gjøre?