Hva hadde dere gjort i min situasjon? Flytte til USA for å jobbe mens samboer er hjemme i Norge?

[Gjest 3dd67...a9b]

Drømmen min har alltid vært å gjøre militær karriere. Da jeg var 20 og ferdig med førstegangstjenesten fikk jeg tilbud om å fortsette, men samboer gikk ikke med på at jeg skulle bo i Finmark. Av hensyn til henne valgte jeg dermed å studere. Jeg har aldri vært spesielt skoleflink, men led meg gjennom en utdanning som skulle sikre jobb sånn at vi kunne få a4 livet. Da jeg var ferdig fant jeg raskt ut at jeg ikke maktet å stå i den jobben. Jeg begynte så på ny omskolering, men har ikke fått jobb innen dette. Jeg har hatt en deltidsstilling i to år nå og får ikke noe langvarig. Det har dermed ikke blitt noe a4 liv med barn og hele pakka. Vi har derimot fått oss en stor hund.

Siden jeg ikke får jobb uansett tenkte jeg det var greit å søke militæret igjen. Denne gangen godtok samboer det siden vi uansett ikke hadde penger. Men så fikk jeg avslag fordi jeg var for gammel. Jeg er amerikansk statsborger i tillegg til norsk og der kan man bli med i militæret selv om man er flere år eldre enn maksalderen i Norge. Så nå tenker jeg å dra dit. Men hunden er for stor til å ta med på vanlig fly og samboer vil ikke flytte. Jeg luftet derfor muligheten for at jeg flytter dit alene og kommer hjem i feriene. Det er mange idrettsutøvere som er borte nesten hele året og de klarer allikevel å ha samboere. Men samboer blir bare sint når jeg nevner det.

Skal jeg dra til USA og følge drømmen eller fortsette å gå arbeidsledig i Norge mens jeg håper på bedre tider?

Anonymous poster hash: 3dd67...a9b

[tigerdyr]

24 minutes ago, Guest 3dd67...a9b said:

Skal jeg dra til USA og følge drømmen eller fortsette å gå arbeidsledig i Norge mens jeg håper på bedre tider?

Ønsker ikke å fortelle noen hva de skal gjøre, men generelt vil jeg si at så lenge der ikke er barn inne i bildet, kan jeg fint forstå ønsket om å følge sine drømme.  Damer kommer og går, men det du driver med vil høyst sannsynlig bli en større del av livet ditt totalt sett. 

[Penny]

Først et par rent praktiske saker:

1. Det amerikanske forsvaret anerkjenner ikke samboere. Soldaten er enten gift eller ugift, og en ugift soldat har ingen av de rettighetene en gift soldat har når det gjelder å få fri slik at det passer med å treffe partneren. Ditto har partneren ingen av de rettighetene en ektefelle ville hatt som nærmeste pårørende.

Å gifte seg for å sikre henne rettigheter gjør deg mindre attraktiv for rekruttering, og utelukker deg fra visse typer tjeneste.

2. Dobbelt statsborgerskap utelukker deg også fra visse typer tjeneste. Drømmetjenesten ville kanskje vært å vokte den amerikanske ambassaden i Oslo (eller til nøds et annet sted i Europa), men det er utelukket med dobbelt statsborgerskap.

3. Perm/ferie innvilges når det passer avdelingen, ikke når det passer soldaten. Du må regne med at mye av permen vil være så korte perioder (3-4 døgn) at du knapt rekker å snu i døren hvis du bruker den til å fly til Norge, slik at du realistisk er innom Norge 1-2 ganger i året, totalt kanskje 10-20 døgn. Ingen av idrettsutøverne som er borte "nesten hele året" er så mye borte.

Og så den personlige meningen til en som har vært lenge i forsvaret og reist svært mye i jobben: Forholdet deres vil gå i knas hvis du gjør dette. Ditt forslag går ut på å låse deg til 4 år hvor dere møtes 1-2 ganger i året, og hvor dere i perioder knapt vil ha kontakt overhodet, ikke så mye som en tekstmelding. Det er fullt forståelig at samboeren din blir sint når du foreslår at hun skal tilbringe de neste 4 årene med å sitte hjemme og vente på at du skal stikke innom full av jet-lag, for så å flytte tilbake til Norge med kvalifikasjoner som ikke nødvendigvis er relevante for en sivil arbeidsgiver, eller passer inn i det norske systemet.

Så du må velge mellom forhold og forsvar, og hvis du velger forsvaret og respekterer samboeren din, gjør det slutt på en ryddig måte før du reiser.