Hvordan få dama til å slutte med dårlige uvaner?

[Gjest 088e3...134]

Jeg har verdens søteste, snilleste og beste kjæreste. Så er det sagt!
Men; hun har aldri blitt korrigert for dårlige uvaner gjennom oppveksten, og har lagt seg opp et "sett" med uvaner jeg har forsøkt å "korrigere" - fordi jeg anser det som nødvendig. Men med en suksessrate på 0%. 

Verd å nevne at hun kommer fra en svært privilegert familie og en annen kultur enn oss. Gjennom oppveksten hadde hun "hjelpere" som ryddet rommet hennes, tok opp klær fra gulv, brettet fint - og alltid "ordna opp", etter henne. 

Disse "små" uvanene er blant annet:
- Hun setter aldri stolen tilbake til spisebordet etter å ha spist.
- Bruker hun en verktøy/redskap/ting, blir det sjelden lagt tilbake der det skal være.
- Papirer, te-poser, kopper, vannglass, kvitteringer. Det blir lagt her og der, og gjerne på beste åpne tilgjengelige plass. 
- Små rape-lyder, og "stønnelyder" hver gang hun setter/reiser seg, og hver gang et klesplagg skal på, og ved vært knebøy
- Den klassiske... klær på gulvet. 
- Vi har en sto leilighet, med et felles soverom og hvert individuelle hobby/kontor/soverom. Hennes rom ser ikke ut, dersom jeg ikke holder orden. Så jeg må også inn å styre der...
- Subbing av føtter på gulvet mens hun sitter...
- Ikke lukke igjen skapdører, skuffer, skap skikkelig... men bare "80%".
+ + + 

Ja; dere skjønner kanskje tegninga? Masse små ting, som man gjerne gjorde som barn/ungdom.

Jeg har forsøkt humor, jeg har forsøkt å ta en alvorsprat, jeg har forsøkt å påpeke ved å hente henne, føre hånda hennes mot stolen, og si type "sååååånnn gjør vi det", med et glimt i øyet. Vi har nå bodd sammen i 1,5 år. Og vi er absolutt like langt. Altså - ingen forbedring.

Men hun vet det selv. Jeg reiste vekk en ukes tid, og da jeg kom hjem - sa hun at "oooosh, det var SÅ mye å gjøre i huset". Vi spøker litt med at jeg er "husmann" - og helt ærlig (noe hun ikke vet) så finner jeg meg i det, mye fordi hun tjener mer enn meg, og derfor betaler mer i leie. Så jeg tar det som en "jobb".

Nå er hun på jobbreise, jeg er hjemme alene... og - ehhh - det er ganske chill. ^^ Mindre husarbeid å gjøre. 

Hun er veldig følsom, og var for kritikk og negative tilbakemeldinger. Jeg vet jeg allerede er på grensen av hva jeg kan tillate meg når det gjelder å gi beskjed - men det er vel også en form for "terapi" for meg å påpeke det jeg ser. 

Når alt dette er nevnt. Jeg hadde en streng oppvekst, og ble korrigert på veldig mye. Så jeg er nok i helt andre enden av henne. Rake motsetning altså. 

Igjen; hu er verdens deiligste, nydeligste og flotteste jente.... Men disse småtingene - hvordan kan jeg gå frem? Bør jeg gå frem? Bør jeg finne meg i det? Jeg aner ikke hvordan jeg kan ta tak i det. Ingen ting fungerer. 😜 

Kan nevne at vi er i 30-åra begge to.

Hjeeeelp.

Anonymous poster hash: 088e3...134

[Trene Arnholdt]

Ja, det er som du er inne på. Dette blir nok ikke bedre. 

Du må nok veie hvor viktig dette er for deg vs å finne ei som er ryddigere. 

[Gjest e6b85...a53]

Lista di ble ganske lang. Jeg tror ikke det er realistisk å få henne til å endre seg på alle de punktene. Kanskje om du velger deg ut 2-3 kjepphester som er viktig for deg, og pusher henne litt på det. Så får resten være som det er. Det er grenser for hvor mye man kan forandre voksne folk. Hvis man skulle ønske partneren var en annen, burde man heller finne en annen. 

Anonymous poster hash: e6b85...a53

[Subara]

Gjest 088e3...134 skrev (15 minutter siden):

Jeg har verdens søteste, snilleste og beste kjæreste. Så er det sagt!
Men; hun har aldri blitt korrigert for dårlige uvaner gjennom oppveksten, og har lagt seg opp et "sett" med uvaner jeg har forsøkt å "korrigere" - fordi jeg anser det som nødvendig. Men med en suksessrate på 0%. 

Verd å nevne at hun kommer fra en svært privilegert familie og en annen kultur enn oss. Gjennom oppveksten hadde hun "hjelpere" som ryddet rommet hennes, tok opp klær fra gulv, brettet fint - og alltid "ordna opp", etter henne. 

Disse "små" uvanene er blant annet:
- Hun setter aldri stolen tilbake til spisebordet etter å ha spist.
- Bruker hun en verktøy/redskap/ting, blir det sjelden lagt tilbake der det skal være.
- Papirer, te-poser, kopper, vannglass, kvitteringer. Det blir lagt her og der, og gjerne på beste åpne tilgjengelige plass. 
- Små rape-lyder, og "stønnelyder" hver gang hun setter/reiser seg, og hver gang et klesplagg skal på, og ved vært knebøy
- Den klassiske... klær på gulvet. 
- Vi har en sto leilighet, med et felles soverom og hvert individuelle hobby/kontor/soverom. Hennes rom ser ikke ut, dersom jeg ikke holder orden. Så jeg må også inn å styre der...
- Subbing av føtter på gulvet mens hun sitter...
- Ikke lukke igjen skapdører, skuffer, skap skikkelig... men bare "80%".
+ + + 

Ja; dere skjønner kanskje tegninga? Masse små ting, som man gjerne gjorde som barn/ungdom.

Jeg har forsøkt humor, jeg har forsøkt å ta en alvorsprat, jeg har forsøkt å påpeke ved å hente henne, føre hånda hennes mot stolen, og si type "sååååånnn gjør vi det", med et glimt i øyet. Vi har nå bodd sammen i 1,5 år. Og vi er absolutt like langt. Altså - ingen forbedring.

Men hun vet det selv. Jeg reiste vekk en ukes tid, og da jeg kom hjem - sa hun at "oooosh, det var SÅ mye å gjøre i huset". Vi spøker litt med at jeg er "husmann" - og helt ærlig (noe hun ikke vet) så finner jeg meg i det, mye fordi hun tjener mer enn meg, og derfor betaler mer i leie. Så jeg tar det som en "jobb".

Nå er hun på jobbreise, jeg er hjemme alene... og - ehhh - det er ganske chill. ^^ Mindre husarbeid å gjøre. 

Hun er veldig følsom, og var for kritikk og negative tilbakemeldinger. Jeg vet jeg allerede er på grensen av hva jeg kan tillate meg når det gjelder å gi beskjed - men det er vel også en form for "terapi" for meg å påpeke det jeg ser. 

Når alt dette er nevnt. Jeg hadde en streng oppvekst, og ble korrigert på veldig mye. Så jeg er nok i helt andre enden av henne. Rake motsetning altså. 

Igjen; hu er verdens deiligste, nydeligste og flotteste jente.... Men disse småtingene - hvordan kan jeg gå frem? Bør jeg gå frem? Bør jeg finne meg i det? Jeg aner ikke hvordan jeg kan ta tak i det. Ingen ting fungerer. 😜 

Kan nevne at vi er i 30-åra begge to.

Hjeeeelp.

Anonymous poster hash: 088e3...134

Når man er i 30-åra har man fortsatt mulighet til å forandre seg - i hvert fall noe - men man må ville det selv. Hva med å starte med å foreslå at det skal være helt ryddig en dag i uken, feks. på lørdag kveld? Og at dere rydder sammen.

Hun vil nok komme til å irritere seg like mye over at du rydder etter henne, som at du irriterer deg over rotet hennes. Og ikke minst av å bli oppdratt som voksen av kjæresten. Hun har jo flyttet hjemmefra. Og hun lærer ikke å bli ryddig av at du rydder opp for henne.

[vidor]

Prøv litt omvendt psykologi og begynn å bli en skikkelig rotekopp selv så ser hun etter hvert konsekvensen av sin oppførsel gjennom hvordan du oppfører deg. Når det blir jævlig nok så kan folk endre seg, men sjelden før det. Måten du ordner ting på nå er en såkalt enabler for oppførselen hennes.

[SpecialForce]

Altså du er i forholdet delvis for pengenes del. Løsningen blir for deg å utdanne deg med eller å finne en ny plass som lønner deg mer og deretter kanskje komme deg ut av forholdet. Eller så må hun betale for hushjelp ut av egen lomme. Eller så blir dette vanvittig mye friksjon. 

[shockorshot]

Når ble det å gi ei litta lyd når man reiser seg eller bøyer seg ned, en uvane og noe man gjør da man er ung? Føler det er noe som kommer med alderen.

[Duriello]

Gjest 088e3...134 skrev (1 time siden):

Subbing av føtter på gulvet mens hun sitter...

Dette i tilegg til stønning/raping når man reiser/setter seg er lik skilsmissegrunn. /s

Vær glad du har oppdaget dette nå, det blir ikke bedre med årene. 😅

[BadCat]

Feilen er ved deg som ønsker å endre andre enn deg selv og som bor sammen med noen som irriterer deg så mye.

Ikke bring folk inn i livet hvis du ikke aksepterer de slik de er. Hvis forutsetningen er at den utvalgte skal endre seg, da har du valgt feil. Det blir som å kjøpe TV, bil, eller vaskemaskin som ikke har ønskede spesifikasjoner. Man må leve med valget eller bytte.

[Skandinav]

Gjest 088e3...134 skrev (8 timer siden):

Igjen; hu er verdens deiligste, nydeligste og flotteste jente.... Men disse småtingene - hvordan kan jeg gå frem? Bør jeg gå frem? Bør jeg finne meg i det? Jeg aner ikke hvordan jeg kan ta tak i det. Ingen ting fungerer.

Alt ettersom tiden går, når det oppstår friksjon på andre områder i deres forhold, vil det deiligste, nydeligste og flotteste, bli overskygget. Det som da gjenstår som synlig er småtingene, som plutselig ble til stortingene og dealbreak'ere.

Du må må gjøre noe med det nå hvis du ser for deg et lengre forhold med mulig familieforøkelse i ligningen.

Men det er ikke hun du du skal endre på. Hun kan bare endre seg selv av egen vilje, noe som nok ikke skjer i det radikale. Det er du som må endre deg. Det er du som eier problemet. Du må slippe kontrollen.

Her er et pro-tip: Finn ut hvor mye tid du sammenlagt hver uke bruker på denne ryddingen etter henne. Du skal ikke inkludere tiden du går å irriterer deg. Si at du sammenlagt bruker 2-3 timer pr. uke hvis du effektiviserer ryddingen etter henne.
Sett deg ned men henne, forklar at du elsker henne og at du aksepterer hennes quirks som en del av hennes personlighet. En slik vellykket samtake ender opp med at hun faktisk selv forstår at hun er den hun er.
Her starter siden en byttehandel. Ytelse mot ytelse. Du bruker av din fritid til å rydde etter henne, mot at hun bruker av sin fritid til å overta andre husholdningsoppgaver som hun allerede mestrer til perfeksjon i dag. Done deal.

Hvis du ikke kan finne deg i en slik avtale, eller det ikke er noe hun mestrer ellers i hverdagen. Da foreslår jeg at du i hodet ditt gjør klart et hjørne i ditt hode for at dere i løpet av noen få år ikke lengre har et kjærlighetsforhold.

[kremt]

Det kan like gjerne være hun som tester deg. Hvor langt hun kan tøye strikken før du sprekker. At du sier ifra trenger ikke være noe ulempe, de færreste ønsker en tøffel. Hvis hun bare er sånn blir det nok vanskelig å forandre alt når man er langt oppe i 30-åra. Hun er mest sannsynlig opplært til at det skal være slik, eller har aldri sett at noen har tatt ansvar for rydding. 

[Camlon]

Dette er omvendt kjønnsroller, så hva ville en kvinne gjort i din situasjon.

Hun kan stille noen ultimatumer og det vil trolig ende med krangling og forholdet faller fra hverandre.

Eller så ville hun tilpasset seg. Hvis han ikke gjør mye husarbeid så kan han gjøre andre arbeidsoppgaver som å fikse bilen/sykkelen, fikse rør og strøm, hagearbeid og regninger.

Så istedenfor å tvinge henne til å gjøre husarbeid bedre, noe som trolig ikke vil skje, så anbefaler jeg at hun tar over noen av dine andre arbeidsoppgaver.

Endret 11. juli av Camlon

[Mag ne]

Det er null sjanse for at du får forandret/forbedret henne.

Tror du at du er perfekt for du har det ryddig på rommet ditt? Alle er en pakke av masse egenskaper og særegenheter, hvis dine ikke er åpenbare for deg delv så betyr det ikke at du har mindre negative egenskaper enn andre, det  betyr bare nettopp det at du ikke er klar over dem.

Det eneste du kan forandre er deg selv. Eller hvem du har som kjæreste.

At skuffen ikke er helt igjen er ikke problemet.

Endret 11. juli av Mag ne

[Gjest 088e3...134]

SpecialForce skrev (9 timer siden):

Altså du er i forholdet delvis for pengenes del. Løsningen blir for deg å utdanne deg med eller å finne en ny plass som lønner deg mer og deretter kanskje komme deg ut av forholdet. Eller så må hun betale for hushjelp ut av egen lomme. Eller så blir dette vanvittig mye friksjon. 

Nei, jeg er ikke i forholdet for pengenes del. Vi er begge nokså enkle, nøkterne - og bryr oss lite om materielle ting, sosial status, merkeklær og den slags ting.

Sært at opptil flere her skriver at jeg bør vurdere å komme meg ut av forholdet. 😆
Skrev til og med to ganger, at hun er verdens deiligste, skjønneste og beste dame!

Og jeg har høy nok utdannelse som det er - samtidig som jeg har helseutfordringer som begrenser arbeidsevnen min. Dette gjør "husarbeidet" ekstra belastende for min del. Kanskje derfor jeg reagerer litt også?

Vi har i grunn snakket om å få hushjelp. Men usj, er det virkelig nødvendig ??? 
 

Camlon skrev (38 minutter siden):

Dette er omvendt kjønnsroller, så hva ville en kvinne gjort i din situasjon.

Hun kan stille noen ultimatumer og det vil trolig ende med krangling og forholdet faller fra hverandre.

Eller så ville hun tilpasset seg. Hvis han ikke gjør mye husarbeid så kan han gjøre andre arbeidsoppgaver som å fikse bilen/sykkelen, fikse rør og strøm, hagearbeid og regninger.

Så istedenfor å tvinge henne til å gjøre husarbeid bedre, noe som trolig ikke vil skje, så anbefaler jeg at hun tar over noen av dine andre arbeidsoppgaver.

Vel, dette med "kjønnsroller" er vel nokså udatert i dagens samfunn, særlig i vår generasjon. 

Tidligere var jeg også den som fikset alt mtp andre husholdningsting, der hun kom til meg for absolutt alt. Men dette har hun faktisk jobbet med, og gjør mer "arbeid" av eget initiativ. Jeg tror mye her handler om usikkerhet.

-

Har lagt merke til at i 9 av 10 tilfeller, der folk skriver om forhold her inne på denne nettsiden. Så er det et flertall som alltid sier "gå fra henne/han, vurder et annet forhold...." o.l. Dere som skriver sånt. Har dere i grunn vært i et langvarig forhold?

Mange av "rådene" jeg leser, er av... strutter litt incel. Men nok om det. 

shockorshot skrev (9 timer siden):

Når ble det å gi ei litta lyd når man reiser seg eller bøyer seg ned, en uvane og noe man gjør da man er ung? Føler det er noe som kommer med alderen.

Faen da. 😂

Men hvorfor gjør man egentlig det ???? Stønner når man setter/reiser seg? Hva slags effekt gjør det?

Noen ganger stønner jeg også litt, bare for å erte henne litt...

Foretrekker stønnelyder i andre aktiviteter enn stol-sitting. 😁

Anonymous poster hash: 088e3...134

[Uderzo]

Gjest 088e3...134 skrev (43 minutter siden):

Men hvorfor gjør man egentlig det ???? Stønner når man setter/reiser seg? Hva slags effekt gjør det?

Hvem vet, jeg gjør det, mange gjør det, i mitt tilfelle så kom det med alderen.

Når det gjelder forholdet ditt så har du i praksis tre valg.

1. Suck it up, hvis du blir sittende å irritere deg over slike ting så kommer ikke forholdet til å vare, du kommer ikke til å forandre henne. Sånn er det bare, vil du at forholdet skal vare så må du finne en måte å leve med det.
2. Parterapi
3. Avslutte forholdet

Her nok bare 1 eller 2 som er aktuelt, jobb med deg selv eller få hjelp av en terapeut, det er sikkert ting med deg som irriterer henne også.
Det du beskriver er veldig, veldig vanlig problemstillinger når det kommer til personer som bor sammen, enten det er familie, venner, eller kjærester.
Det høres ut som hun er en flott kvinne, du må bare lære deg å leve med at dere er forskjellige på noen punkter.

Ikke la slike bagateller ødelegge et forhold.
Tråden bærer mer preg av "klage på kjerringa-selvterapi" enn at det er faktiske problemer du trenger hjelp med.

[Subara]

Gjest 088e3...134 skrev (1 time siden):

Sært at opptil flere her skriver at jeg bør vurdere å komme meg ut av forholdet. 😆
Skrev til og med to ganger, at hun er verdens deiligste, skjønneste og beste dame!

Og jeg har høy nok utdannelse som det er - samtidig som jeg har helseutfordringer som begrenser arbeidsevnen min. Dette gjør "husarbeidet" ekstra belastende for min del. Kanskje derfor jeg reagerer litt også?

Vi har i grunn snakket om å få hushjelp. Men usj, er det virkelig nødvendig ??? 

Helseutfordringer er det som er mest vanskelig å akseptere for egen del uavhengig av kjønn og kan belaste et forhold.

Hvis hun har mye å gjøre på jobben og du må porsjonere aktiviteten på hjemmebane, kan det godt være at hushjelp er løsningen. Det er hun jo også vant til i fra før. Men hvis det kommer barn inn i bildet, blir det mer å gjøre; bleieskift, klær, leker og babygrøt overalt. Så det er nok lurt å begynne å senke terskelen for rot.

Gjest 088e3...134 skrev (1 time siden):

Vel, dette med "kjønnsroller" er vel nokså udatert i dagens samfunn, særlig i vår generasjon. 

Kan være at kjønnsroller sitter mere fast enn det man er klar over. Å være husfar mens kona er hovedforsørger. Man kan skamme seg over rollebyttet og å ikke strekke til. Det kan hjelpe å være åpen om det blant venner.

Jeg kjenner en familie hvor rollene er byttet om. Kona jobber mye overtid og har nattevakter. De har det veldig rotete hjemme, da mannen ikke tar mer enn sin del selv om han hjemmekontor. Samarbeidet og fordelingen av oppgaver gikk greit inntil de fikk barn og flyttet fra leilighet til hus.

[endaen]

Som du sier, småting. Eg blir så jævla irritert på personer som blir brydd av slike småting som diverse lyder når en reiser seg og lignende. Å hele tiden føle en må korrigere andre for at det passer med dine vaner er ikke noe særlig. Aksepter personen med både feil og mangler. Er ikke alt man klarer endre på. 

Forstår det med ryddingen, eg er i samme situasjon som deg der, men eg bare rydder. Er selv oppvokst med ekstreme rengjøringsrutiner, og har heldigvis ikke tatt på meg alle. Eg har latt noen "uvaner" få lov til å gro, som å ikke sette tilbake en stol perfekt, tåle at en tallerken står på benken osv.  

Kan dere ikke bare få hushjelp 1 gang i uken om det flyter så mye?

[Gouldfan]

Trådstarter liker å rydde, kan ikke han fortsette gjøre det da?

Dama er åpenbart ikke glad i å rydde.

Stønne når man reiser seg er fordi kroppen krever det i anstrengelse. Som andre sier har det med alder og fysisk form å gjøre.

[junker00]

Du kan ikke endre du kan kun endre deg selv. Så enten må du godta dette eller så må du sette strek her. Det er lov å påpeke uvaner eller ting en irriterer seg over, men dersom den andre ikke endrer seg så er det ikke så mye mer du kan gjøre.

[Gjest 087f4...b43]

Gjest 088e3...134 skrev (23 timer siden):

Disse "små" uvanene er blant annet:
- Hun setter aldri stolen tilbake til spisebordet etter å ha spist.
- Bruker hun en verktøy/redskap/ting, blir det sjelden lagt tilbake der det skal være.
- Papirer, te-poser, kopper, vannglass, kvitteringer. Det blir lagt her og der, og gjerne på beste åpne tilgjengelige plass. 
- Små rape-lyder, og "stønnelyder" hver gang hun setter/reiser seg, og hver gang et klesplagg skal på, og ved vært knebøy
- Den klassiske... klær på gulvet. 
- Vi har en sto leilighet, med et felles soverom og hvert individuelle hobby/kontor/soverom. Hennes rom ser ikke ut, dersom jeg ikke holder orden. Så jeg må også inn å styre der...
- Subbing av føtter på gulvet mens hun sitter...
- Ikke lukke igjen skapdører, skuffer, skap skikkelig... men bare "80%".
+ + + 

Er som å lese om mannen min 😅 

Jeg anbefaler deg å jobbe med deg selv for å godta ubetydelige irriterende vaner. Samtidig må hun lære seg at ikke alt er kritikk og personlig. Man må gi og ta litt, jobbe med seg selv og kunne snakke ut om ting. 

Å rydde etter seg er begges plikt, og noe dere begge burde jobbe med. Samtidig lær å godta at dere har ulike standarder når det kommer til rot. Så kan dere kanskje møtes på halveien. 

 

Ha en kurv hvor hun kan legge verktøy, så kan du legge det på plass igjen. Det samme med andre ting, kurver litt her og der hun bare kan slenge ting oppi.

Å ta inn stolen tar noen millisekunder og koster deg ikke mye. Samme med skap. 

Ha en stor kurv der hun kler på og av seg, som hun kan hive klærne i. 

Lukk døren til kontoret hennes. 

 

Anonymous poster hash: 087f4...b43