Lønnsoppgjør i staten

[peterjohn]

Når er det lønnsoppgjør i staten. Hvor mye økning i lønn man kan forventet. Er det også individuell lønnsforhandling gjennom Tekna i dette år ? 

[onkel_jon]

Fulgt med på nyhetene? Oppgjøret i staten gikk ikke bra, ble tvunget lønnsoppgjør for noen, YS ble enig med staten.

Blir en runde hos Riksmekleren utover høsten så spørs hva de blir enig om før jul engang men ikke forvent all verdens.

[Xmir]

https://www.tekna.no/aktuelt/tvungen-lonnsnemd2/

Normalt sett har man vært klar med resultatene til lønn i november, men hvordan det blir i år er jo høyt usikkert som også nevnt i kommentaren over.

[peterjohn]

Takk for oppdateringene. Betyr det at vi kan forvente mer enn 5,2 % økning? eller ikke. 

I tilfelle det ikke er individuelle forhandlinger, som i fjor, sender vi våre krav til fagforeningen.

Ville sentral forhandling være tilfredsstillende nok til å gjøre alle fornøyde med økningen ?

[Uderzo]

Nei, nærmere 3% i praksis.
Det er veldig usannsynlig at det kun blir sentrale tillegg. Du kan regne med at en vesentlig andel av potten vil bli satt av til lokale forhandlinger.
Nå som LO Stat ledelsen kastet oss under bussen så blir det opp til lønnsnemden å avgjøre vår skjebne.

Endret 9. juli av Uderzo

[peterjohn]

Tusen takk kommentar. Men jeg lurer på hva frontfaget som er 5.2 % i 2024 sammenheng med lønn vekst ? Gjerne forklare. 

https://www.nho.no/lonn-og-tariff/lonnsoppgjoret/artikler/2024/lonnsoppgjoret-2024-enighet-i-frontfaget/

Ellers betyr det at vi jobber i staten ikke får 5,2 % økning i lønn i år. 

Endret 11. juli av peterjohn

[Uderzo]

Fint oppsummert her: https://www.finansforbundet.no/faq/hva-er-forskjell-pa-ramme-og-generelt-tillegg/

Sitat

Ramme er den samlede økningen i gjennomsnittslønn fra ett kalenderår til det neste. 

Rammen består av tre deler:

• Overheng er den delen av lønnsveksten som skyldes at lønnstilleggene gis på et annet tidspunkt enn 1. januar. Hvis du for eksempel får et lønnstillegg 1. mai, vil du ha et overheng til neste år fordi du har hatt høyere lønn de siste 8 månedene enn du hadde de første 4 månedene.
• Glidning er den delen av lønnsveksten som skyldes lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk eller andre endringer som ikke er en del av de sentrale tariffavtalene. Glidning kan variere mellom ulike grupper og sektorer.
• Generelt tillegg er det lønnstillegget som de sentrale partene fremforhandler en gang i året og som gis i kroner og øre til alle arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene.

Du vil nok ikke få 5,2% siden det er rammen, som er arbeidsgiveren sine økte lønnsutgifter, ikke hva du vil få i lønnsvekst.
Det er slik jeg forstår det, lønnsforhandlinger er kompliserte greier.

Endret 11. juli av Uderzo

[peterjohn]

Ok, jeg forstår at vi ikke får 5,2 %. Men hjerne gi et grovt anslag hvor mye vi kan forvente ? Takk på forhånd.

[Uderzo]

https://www.tekna.no/aktuelt/tvungen-lonnsnemd2/

Sitat

Lederen i rikslønnsnemnda sa i et intervju på mandag at vi kunne vente oss en avgjørelse tidligst i oktober. Dette er et veldig usikkert anslag, ettersom begge parter skal få uttale seg, og det skal holdes muntlige høringer før det kommer en avgjørelse. Lederen i nemnda varslet også omfattende prinsipielle diskusjoner rundt lønnsdannelse i staten.  

Så det er vanskelig å anslå hva du vil få per i dag, og mesteparten av potten vil nok gå til lokale forhandlinger, så da kommer det veldig an på hvor god trynefaktor du har
Men det er samtidig slik Tekna m.fl ønsker å ha det. 

Endret 11. juli av Uderzo

[shockorshot]

En ting jeg ikke forstår er hvorfor man skal legge seg under frontfaget og ikke på. Hvis man bare ligger 0.5% under taket over 50 år vil jo det føre til enorme lønnsforskjeller mellom frontfaget og øvrige sektorer, noe som jeg trodde var målet å unngå med frontfagsoppgjøret.

Endret 11. juli av shockorshot

[a_aa]

"Økonomisk ramme" er, som @Uderzo sier, et uttrykk for hvor mye større lønnskostnader fra et år til det neste som arbeidsgiver må påregne å betale ut til de som ansatt (netto nye stillinger kommer i tillegg).
Eksempel: Dersom en arbeidsgiver betalte ut 100 mill i lønn i 2023, og er blitt enige med organisasjonene om en økonomisk ramme for 2024 på 12%, så er partene enige om at arbeidsgivers lønnskostnader i 2024 skal være 112 mill.

"Overheng" er et uttrykk for rest-effekter fra fjorårets lønnsøkninger inn i årets lønnsutbetalinger. Dette er en beregnet størrelse, utfra historiske lønnsdata.
Eksempel: Du har årslønn 100 000,- og får en årslønnsøkning på 12% med virkning fra 1 mai. Det året får du da utbetalt 108 000 (ingen virkning for januar-april), mens du påfølgende år får utbetalt 112 000 (du får tusenlappen også i de 4 månedene januar-april). Overhenget i dette eksempelet er da 4% *, og dette inngår i den økonomiske rammen uten at det inngår i forhandlingspotten.

"Glidning" er uttrykk for lønnseffekter som er antatt å komme i tillegg til overheng og forhandlingspott - typisk vil dette være lønnstillegg som arbeidsgiver gir i gjennom året for å beholde folk som har fått tilbud fra andre arbeidsgivere, eller belønne folk som tar på seg ekstra ansvar eller leverer uvanlig godt. Dette er ikke en beregnet størrelse, det er et anslag for hva som vil skje fremover som arbeidsgiver og organisasjonene blir enige om. Kan betraktes nærmest som et lån fra forhandlingspotten som arbeidsgiver skal betale tilbake gjennom å gi individuelle lønnstillegg der det er enighet om at det er fornuftig.

Økonomisk ramme - Overheng - Glidning = Forhandlingspott

For Staten i år ser det ut til å bli: 5,2% - 2,5% - 0,8% = 1,9%

1,9%?!? Det var da veldig lite...? Men da kommer den siste vrien, som har omvendt virkning av overheng: Lønnsoppgjør får så å si alltid virkning fra 1 mai i et år, og for at arbeidsgiver skal oppfylle sin økonomiske ramme, skal de 1,9% skal fordeles "komprimert" ut på 8 av 12 måneder. Dermed må den multipliseres med 12/8 - da ender man på 2,85%.

Konklusjon: Gjennomsnittlig vil statsansatte sannsynligvis få økt årslønnen med 2,8%-2,9% med virkning fra 1 mai. Hvordan disse skal fordeles, er det uenighet mellom arbeidsgivere og organisasjoner om.  

Endret 12. juli av a_aa
*) Helt korrekt for overhengeksempelet er det 3,7%, siden basis er 108 000, - ikke 100 000,- .

[The Avatar]

peterjohn skrev (På 11.7.2024 den 12:50 PM):

Ok, jeg forstår at vi ikke får 5,2 %. Men hjerne gi et grovt anslag hvor mye vi kan forvente ? Takk på forhånd.

Enig med @a_aa 
Sjølv om det i prinsippet blir ny lønnsforhandling der ein tek utgangspunkt i partane sine siste krav og tilbod, så skal det ein del til for at det materielle resultatet skill seg vesentleg frå det dei andre fagforeiningane har inngått einigheit om. For på same måte som at ein ser til frontfagsresultatet så ser ein også på kva dei andre fagforeiningane har oppnådd, og eit resultat for Akademikersamanslutninga som skill seg mykje frå det dei andre har oppnådd vil fort føre til andre skeivheiter som arbeidsgivar vil unngå.
Det med å ha lik lønn til alle er mykje av det som gjorde at det vart streik i statleg område ettersom arbeidsgjevar ville at Akademikersamanslutninga skulle ha same tariffavtalen som dei andre i staten (for at alle skal få sin lønnsdanning sentralt og ikkje tilpassa lokale forhold).

Det er likevel ein stor fare for at virkningstidspunktet ikkje blir 1 mai, men då arbeidet vart gjennopptatt den 2 eller 3 juni.
Det vil i så tilfelle bety at dei som har vært i streik tapar ein måned med lønnsaukning, altså at ein får "gamal" lønn for heile mai og den oppjustrerte lønna fyrst frå juni av.

 

 

shockorshot skrev (På 11.7.2024 den 1:38 PM):

En ting jeg ikke forstår er hvorfor man skal legge seg under frontfaget og ikke på. Hvis man bare ligger 0.5% under taket over 50 år vil jo det føre til enorme lønnsforskjeller mellom frontfaget og øvrige sektorer, noe som jeg trodde var målet å unngå med frontfagsoppgjøret.

Tanken er at frontfaget ikkje skal være ei hard grense, og at resultatet derfor skal kunne være både over og under frontfaget. Det er lønnsutviklinga over tid som er relevant og ikkje eksakt beløp år for år. Likevel er det jo ein klar tendens til at arbeidsgiver held veldig hardt på å ikkje gi meir enn frontfaget. Både av reint praktiske og økonomiske forhold sidan lønnsoppgjeret då blir billegare når ein slepp unna med ein lågare lønnsvekst, men også fordi ein i Staten er veldig redde for at enkelte yrkesgrupper skal gå forbi frontfaget og på den måten undergrave grunnpillaren for den norske forhandlingsmodellen.

[shockorshot]

4 hours ago, The Avatar said:

Tanken er at frontfaget ikkje skal være ei hard grense, og at resultatet derfor skal kunne være både over og under frontfaget. Det er lønnsutviklinga over tid som er relevant og ikkje eksakt beløp år for år. Likevel er det jo ein klar tendens til at arbeidsgiver held veldig hardt på å ikkje gi meir enn frontfaget. Både av reint praktiske og økonomiske forhold sidan lønnsoppgjeret då blir billegare når ein slepp unna med ein lågare lønnsvekst, men også fordi ein i Staten er veldig redde for at enkelte yrkesgrupper skal gå forbi frontfaget og på den måten undergrave grunnpillaren for den norske forhandlingsmodellen.

Problemet er når visse yrker kontinuerlig går under frontfaget, det undergraver den samme grunnpillaren like mye. Det er et enormt problem og kommer til å gjøre at vi til slutt ikke kommer til å ha et frontfagsoppgjør, på lik måte hvis noen yrker kontinuerlig ga høyere enn frontfaget. Likevel virker det som om noen fagforeninger og Staten er mest opptatt av undergravingen som skjer ved det andre eksempelet, og ignorerer totalt hvordan det første eksempelet undergraver i samme kraft den samme pillaren og kommer til å gjøre at vi i fremtiden ikke har et frontfagsoppgjør.

Endret 12. juli av shockorshot

[a_aa]

The Avatar skrev (3 timer siden):

Det er likevel ein stor fare for at virkningstidspunktet ikkje blir 1 mai, men då arbeidet vart gjennopptatt den 2 eller 3 juni.
Det vil i så tilfelle bety at dei som har vært i streik tapar ein måned med lønnsaukning, altså at ein får "gamal" lønn for heile mai og den oppjustrerte lønna fyrst frå juni av.

Så lenge man holder fast på den økonomiske rammen, altså økningen i utbetalt lønn, vil ingen tape. Dersom man forskyver virkningstidspunktet til 1 juni, vil jeg tro at man fordeler 3,26% (=1,9%·12/7) av lønnsmassen, i stedet for 2,85% (1,9%·12/8). Begge deler gir samme økonomiske ramme, forutsatt fortsatt samme overheng og glidning. 

[a_aa]

Litt for nerder ... Statens personalhåndbok – Personalmelding 2024-08: Rikslønnsnemnda av 2024-08-19: 

Sitat

 

Tvungen lønnsnemd mellom staten og Akademikerne, og mellom staten og Unio
Interessetvistene mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Akademikerne, og mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Unio vil bli behandlet i Rikslønnsnemnda torsdag 7. november.

Frivillig lønnsnemnd mellom staten og LO Stat
Interessetvisten mellom staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og LO Stat vil bli behandlet i Rikslønnsnemnda fredag 15. november.

 

For meg ser det ut som at statsansatte får årets sentrale lønnstillegg utbetalt på desemberlønna (i så fall trolig 7 måneders tillegg etterbetalt), mens årets lokale tillegg blir utbetalt først etter en nyttårsfeiring (i så fall enda flere måneder etterbetalt). 

[peterjohn]

Spoiler

Spoiler

 

 

Tusen takk for denne informasjon. Ja, det er sant at ansette i statlig sektor fått i desember. Men det regnes fra 01.mai og etterbetalt en gang i desember. 

Men hva er siste nytt nyhetene. Jeg er medlem av fagforening og de sier til meg at fagforening ikke har einighet med staten om lønnvekst. 
 

[The Avatar]

a_aa skrev (14 timer siden):

For meg ser det ut som at statsansatte får årets sentrale lønnstillegg utbetalt på desemberlønna (i så fall trolig 7 måneders tillegg etterbetalt), mens årets lokale tillegg blir utbetalt først etter en nyttårsfeiring (i så fall enda flere måneder etterbetalt). 

Eg trur det kanskje skal holde hardt om partane blir einige tidsnok til å rekke utbetaling på desemberlønna. Ser på tekna sine sider at kjennelsen ikkje vil føreligge før alle partane er ferdige. Så sjølv om Akademikerne og Unio "tjuvstarter" den 7 november så er det sluttføringa av den frivillige lønnsnemda til LO Stat som avgjer år heile oppgjeret blir ferdig.

Det er sjølvsagt veldig vanskeleg å spå, men eg trur at lønnsnemdbehandlinga kan ta lang tid ettersom det strid om heile prinsippet for framtidige forhandlingar og ikkje berre eit spørsmål om økonomi. Akademikerne og Unio kjemper for å få behalde sin tariffavtale medan Staten med støtte frå LO vil ha alle tilbake på same tariffavtale.
Den frivillige lønnsnemda mellom Staten og LO vil være ganske grei skuring dersom Staten vinn fram med å få Akademikerne og Unio over i same tariffavtalen som LO har, men dersom Akademikerne og LO vinner fram med å få behalde sin tariffavtale så må vi forvente at LO vil forhandle sterkt om å oppnå tilsvarande fordelar som Akademikerne og Unio då får behalde. Ein skal huske at LO sitt viktigaste krav og største "seier" i årets lønnsoppgjer var å få Akademikerne og Unio over til same tariffavtale som LO har, så dersom Akademikerne og Unio vinner fram så faller nesten heile grunnlaget for einigheit mellom LO og Staten bort.

 

Virkningstidspunktet blir typisk satt til den datoen der arbeidarane tok opp igjen arbeidet, så det vil ikkje være veldig overraskande om virkningstidspunktet blir satt til starten av juni og ikkje 1 mai, dette er likevel også noko som partane skal bli einige om i lønnsnemnda. Dersom det blir einigheit i tidsnok til å rekke desemberutbetalinga så må ein nok rekne med at det berre blir 6 månedars tilbakebetaling og ikkje full tilbakebetaling til 1 mai.

Spoiler

Utan at eg har noko grunnlag for det, så vil eg gjette på at dersom Akademikerne og Unio vinner fram og får behalde sin tariffavtale så vil Staten "straffe" organisasjonane med å insistere på å sette virkningsdatoen til 2 juni for Akademikerne og 5 juni for Unio.
Medan dersom Akademikerne og Unio mister sin tariffavtale så kan det å sette virkningstidspunktet til 1 mai være ein måte å "sukre pillen" på.
Det er også ei moglegheit for at prtane blir einige om å køyre ei ekstraordinær lønnsutbetaling i slutten av desember, men det vil være ei uvanleg løysing.

Sjølv om virkningstidspunktet blir endra så kan det være at ein klarer å kompensere for det med å oppnå høgare forhandlingsresultat.

Det kan være at partane rekk å bli ferdige til desemberlønna men det krever at forhandlingane går raskt unna.
I staten er lønningsdagen vanlegvis den 12 i måneden, og vanlegvis er også fristen for å levere inn timelister siste dagen i måneden før for at personal og økonomi skal rekke å endre lønnsutbetalinga og lage lønnsslipp før endeleg utbetaling om morgonen den 12. I praksis må alle nemdbehandlingane være ferdige innan torsdag 31 november for at ein skal rekke å få utbetalinga på desemberlønna.

 

Når det gjeld samla resultatet så vil det overraske meg sterkt om resultatet avviker veldig mykje frå frontfagets årslønnsvekts på 5,2%, det kan godt være at resultatet blir litt lågare men eg tviler på at det blir svært mykje lågare, det er tross alt ikkje pengar denne streiken handlar om.
Datolønnsveksten i prosent som ein får frå 1 mai, eller 2 / 5 juni vil sjølvsagt bli lågare på grunn av overhenget, men overhenget får ein også med seg over til neste år så over tid så vil det utjamne seg.
Med årslønnsvekst på 5,2% som etter overheng og glidning gir 1,9%, og som då skal utbealast for dei siste seks månadane så vil nok datolønnsveksten være rund 3,8%.
I realiteten blir resultatet høgare ettersom ein dreg med seg dette resultatet over til neste år som då gir eit mindre overheng.

[Xmir]

Ikke minst så er det ikke bare å trykke på en knapp for å utbetale resultatet. Uansett hvilken vei dette går så blir det en del ekstra manuell jobbing for lønnsmedarbeiderne rundt om når halve arbeidsstokken skal gå fra det ene til det andre. Desember er allerede en travel måned med forberedelser til årsavslutning etc. Jeg tipper vi er i 2025 før dette effektueres.