Ensomheten er vond

[.Daniel.]

Jeg er alene hele tiden, gjør alt alene. Når det gjelder familie så er det faktisk bare halvsøstra mi som bryr seg. Har en venn men han er vanskelig å få kontakt med siden han jobber veldig mye og foretrekker å være alene når han har fri. Alle er opptatt med sitt å det er helt forståelig men samtidig, for å i det hele tatt ha en relasjon så går det begge veier. Det er grusomt å være alene absolutt hele tiden. Det gjør vondt i kroppen å være så ensom. Det er ikke sunt å være alene 24/7. Bare såvidt overlever dag for dag. Det du ønsker er at noen ser deg, inkluderer deg, viser omsorg osv. Er så lei av denne leiligheten jeg går i dag ut og dag inn. Livet er veldig vanskelig på grunn av denne ensomheten. Vil ha mer i livet enn dette men det er vanskelig når man har vært alene / ensom i lang tid. Det er nytt for meg å i det hele tatt være ute men jeg liker det, spesielt når det er fint vær. Jeg har mange drømmer men ingen å dele noe med. Det var ikke slik livet skulle bli. Ting blir vanskelig å gjøre når du ikke gjør de regelmessig. Du føler deg alene i verden når du skulle ønske du hadde partner, venner etc som backet deg/heier på deg. 

Er det andre her som er i lignende situasjon og som har noen tips eventuelt kanskje vil bli kjent å vi kan hjelpe hverandre? 

Endret 7. juli av .Daniel.

[Gjest 35e52...e57]

Er i samme båt å vet akkurat hvordan det er, 8 år i ensomhet å jeg drukner dagene i hobby.

Anonymous poster hash: 35e52...e57

[flamethower1234]

Hvordan er livssituasjonen din ts? Alder, jobb og bor du en i liten by?

Endret 7. juli av flamethower1234

[.Daniel.]

Gjest 35e52...e57 skrev (48 minutter siden):

Er i samme båt å vet akkurat hvordan det er, 8 år i ensomhet å jeg drukner dagene i hobby.

Anonymous poster hash: 35e52...e57

Det er vondt å stå i. Klem til deg!

[.Daniel.]

flamethower1234 skrev (5 minutter siden):

Hvordan er livssituasjonen din ts? Alder og bor du en liten by?

Jeg er uføretrygdet men er såpass oppegående at jeg tar vare på meg selv når det gjelder rutiner, kosthold, være ute og trening hjemme. 33 år. Bor i ålesund. Eier leilighet men det er ikke her jeg tenker å bo resten av livet.

Endret 7. juli av .Daniel.

[flamethower1234]

Veldig bra at du har rutiner og er oppgående. Høres ut som du er i god form også? Har du mulighet til og komme deg vekk fra Ålesund? Komme deg i jobb, reise litt? Endre litt på de daglige rutinene du gjør? Starte en egen bedrift? Litt vanskelig når du er uføretrygdet men ser masse potensiale i deg. 

[.Daniel.]

flamethower1234 skrev (17 minutter siden):

Veldig bra at du har rutiner og er oppgående. Høres ut som du er i god form også? Har du mulighet til og komme deg vekk fra Ålesund? Komme deg i jobb, reise litt? Endre litt på de daglige rutinene du gjør? Starte en egen bedrift? Litt vanskelig når du er uføretrygdet men ser masse potensiale i deg. 

Det er viktig å være oppegående. Jeg er i grei form, bedre skal det bli. Foreløpig så har jeg ikke mulighet til å flytte fra ålesund, grunnet litt dårlig økonomi og huset som er vanskelig å få solgt siden her har vi et-ikke-fungerende-sameie. Jobbe litt blir med tiden, må først komme meg mer i form. Hadde reist å besøkt folk om jeg hadde folk å reise til. Jeg misliker egentlig ålesund, mange dårlige minner her, vondt at jeg ikke har mulighet til å flytte enda. Starte egen bedrift har jeg aldri tenkt på egentlig men vet ikke hvordan det gjøres. Det er vanskelig, når man først har blitt det så kommer man utenfor samfunnet. Det føles godt at en fremmed ser potensiale i meg, noe mange familiemedlemmer ikke gjør.

Endret 7. juli av .Daniel.

[^fmj]

Du må oppsøke arenaer, Ålesund har garantert mange alternativer. Ingenting kommer til å skje av seg selv, du må gjøre en innsats.

- Sjekk ut kulturhuset.

- Hobby

- Klubber

- Diverse arrangementer

- Foreninger

- Frivillig arbeid

- Turlag

[flamethower1234]

Du trenger ikke å kjenne folk for å reise. Solo turer er vanligere enn du tror. Jeg dro 30 dager til Asia i mars alene og ble kjent med masse folk. Er noen år yngre enn deg. Bodde på hosteller og følte meg ikke ensom en eneste dag. Neste tur går til New York på onsdag.

[Gjest 4f74e...6e4]

.Daniel. skrev (1 time siden):

Jeg er alene hele tiden, gjør alt alene. Når det gjelder familie så er det faktisk bare halvsøstra mi som bryr seg. Har en venn men han er vanskelig å få kontakt med siden han jobber veldig mye og foretrekker å være alene når han har fri. Alle er opptatt med sitt å det er helt forståelig men samtidig, for å i det hele tatt ha en relasjon så går det begge veier. Det er grusomt å være alene absolutt hele tiden. Det gjør vondt i kroppen å være så ensom. Det er ikke sunt å være alene 24/7. Bare såvidt overlever dag for dag. Det du ønsker er at noen ser deg, inkluderer deg, viser omsorg osv. Er så lei av denne leiligheten jeg går i dag ut og dag inn. Livet er veldig vanskelig på grunn av denne ensomheten. Vil ha mer i livet enn dette men det er vanskelig når man har vært alene / ensom i lang tid. Det er nytt for meg å i det hele tatt være ute men jeg liker det, spesielt når det er fint vær. Jeg har mange drømmer men ingen å dele noe med. Det var ikke slik livet skulle bli. Ting blir vanskelig å gjøre når du ikke gjør de regelmessig. Du føler deg alene i verden når du skulle ønske du hadde partner, venner etc som backet deg/heier på deg. 

Er det andre her som er i lignende situasjon og som har noen tips eventuelt kanskje vil bli kjent å vi kan hjelpe hverandre? 

Dette var som om jeg har skrevet det og tror faktisk har skrevet lignende her inne før. Kjenner på absolutt alt du beskriver. Ønsker inderlig å bli inkludert,invitert og sett av andre. De som var venner er overhodet ikke venner. Det er ikke godt å være så ekstremt mye alene. Har også familiemedlemmer som ikke har/vil vise empati. Blir sure om du «klager» litt. Du har laget eget fengsel får jeg høre. Bor også i Møre og Romsdal på møre siden. Har planer om å flytte selv så fort leilighet og diverse går i orden. Hadde nok trives mer i Ålesund enn her jeg bor. I Ålesund skjer det myyye mer enn her. Men veldig dyrt å bo i ålebyen. 
Jeg er kvinne rundt 40. 
Jeg mistet alle venner da jeg kom i en vanskelig situasjon for noen år siden. Men venner bryr seg uansett om de er ekte venner og det var ikke mine. Bare trist. Savner alt det gøye vi gjorde før. Ble alltid invitert og inkludert i alt. Venninnekvelder med eller uten vin,gåturer/fjellturer,middager,kafé,reiser lokalt osv. Savner slikt så inderlig. Nærmeste familie er ekstremt selvsentrerte. Vil bare bort fra denne dritplassen. Ut å blomstre vekk herfra.

Anonymous poster hash: 4f74e...6e4

[.Daniel.]

Gjest 4f74e...6e4 skrev (16 minutter siden):

Dette var som om jeg har skrevet det og tror faktisk har skrevet lignende her inne før. Kjenner på absolutt alt du beskriver. Ønsker inderlig å bli inkludert,invitert og sett av andre. De som var venner er overhodet ikke venner. Det er ikke godt å være så ekstremt mye alene. Har også familiemedlemmer som ikke har/vil vise empati. Blir sure om du «klager» litt. Du har laget eget fengsel får jeg høre. Bor også i Møre og Romsdal på møre siden. Har planer om å flytte selv så fort leilighet og diverse går i orden. Hadde nok trives mer i Ålesund enn her jeg bor. I Ålesund skjer det myyye mer enn her. Men veldig dyrt å bo i ålebyen. 
Jeg er kvinne rundt 40. 
Jeg mistet alle venner da jeg kom i en vanskelig situasjon for noen år siden. Men venner bryr seg uansett om de er ekte venner og det var ikke mine. Bare trist. Savner alt det gøye vi gjorde før. Ble alltid invitert og inkludert i alt. Venninnekvelder med eller uten vin,gåturer/fjellturer,middager,kafé,reiser lokalt osv. Savner slikt så inderlig. Nærmeste familie er ekstremt selvsentrerte. Vil bare bort fra denne dritplassen. Ut å blomstre vekk herfra.

Anonymous poster hash: 4f74e...6e4

*stor klem til deg* Å føle alt dette er ekstremt vondt, spesielt når man ikke har folk rundt seg som faktisk bryr seg. Man velger dessverre ikke den familien man har blitt gitt fra før men forhåpentligvis så møter man folk i løpet av livet som faktisk gir en glede, man kan miste troa men ikke håpet. Det er ikke godt for verken sjela eller helsa å være så mye alene. Jeg kjenner på et slikt savn selv! Jeg håper at du får flyttet til en bedre plass enn der du bor nå og at du faktisk får det bedre på den nye plassen! Er så enig med deg, venner bryr seg uansett om dem er ekte! Tenker du å flytte til ålesund da eller har du også andre kommuner i tankene? 

Endret 8. juli av .Daniel.

[flamethower1234]

Jeg utfordrer deg til å lære deg en ny ferdighet på 30 dager. Hva er du interessert i? Prøv ut nye ting og hobbyer. Bruk Youtube 

[Gjest 4f74e...6e4]

.Daniel. skrev (31 minutter siden):

*stor klem til deg* Å føle alt dette er ekstremt vondt, spesielt når man ikke har folk rundt seg som faktisk bryr seg. Man velger dessverre ikke den familien man har blitt gitt fra før men forhåpentligvis så møter man folk i løpet av livet som faktisk gir en glede, man kan miste troa men ikke håpet. Det er ikke godt for verken sjela eller helsa å være så mye alene. Jeg kjenner på et slikt savn selv! Jeg håper at du får flyttet til en bedre plass enn der du bor nå og at du faktisk får det bedre på den nye plassen! Er så enig med deg, venner bryr seg uansett om dem er ekte! Tenker du å flytte til ålesund da eller har du også andre kommuner i tankene? 

Skulle flytte til Ålesund for 7 år siden men kom noe i veien så det ble dessverre ikke. Tror ikke det blir dit nei. 
 

Klem tilbake 😊

Anonymous poster hash: 4f74e...6e4

[flamethower1234]

Hvilke ferdigheter har du og hva er du dårlig på? 

[Gjest 4f74e...6e4]

Hvordan går det ts? Her er det såå vondt å være alene hver bidige dag,hver helg,hver uke,hver måned. Umrnskeøog. Det er en grusom vond følelse i kroppen. Har så lyst å omgås folk. Kroppen skriker etter det…

Anonymous poster hash: 4f74e...6e4

[AnnonymG]

Ensomhet er dessverre ingen sosial magnet, og skal man møte behovet med menneskelig kontakt, må man selv ut å søke dette. Ofte er det meningsfullt å være en del av et miljø, hvilket kan være hva som helst; frivillig organisasjon, idrett, gruppetimer på gymmen, turistforening etc. Det finnes mye. Det krever at man er sosialt delaktig. Jeg tenker slik selv: om ingen venner tar kontakt med dem, så har jeg gitt veldig lite tilbake. For meg er det en påminner om at jeg er blitt alt for annonym og uengasjert i mine relasjoner, og da må jeg ta grep. Ring en venn, det hjelper mye å starte der.

[Brother Ursus]

Det er leit å høre at folk er så ensomme. Jeg synes det virker som om dette blir vanligere og vanligere, befolkningsvekst til tross...

Har dere vurdert apper og nettsteder for å bli kjent med folk? Diskusjon.no er jo da en start, siden det er flere her som er i samme båt?

Jeg er ganske sikker på at en del dating-apper også har vennemoduser 🤔 Og hobbyer er som folk over skriver gullgruver for å bli kjent med folk.

[.Daniel.]

Gjest 4f74e...6e4 skrev (19 timer siden):

Hvordan går det ts? Her er det såå vondt å være alene hver bidige dag,hver helg,hver uke,hver måned. Umrnskeøog. Det er en grusom vond følelse i kroppen. Har så lyst å omgås folk. Kroppen skriker etter det…

Anonymous poster hash: 4f74e...6e4

Takk som spør! Hver dag er VELDIG vanskelig men jeg har komt meg opp av sengen, holder leiligheten ren, er ute spesielt i fint vær, går mye, hører på youtube, osv så langt iallefall, men alt er kjempevanskelig på grunn av sorgen, (k)PTSDen, overtenkingen og ensomheten. *klem til deg* Jeg skjønner hvor jævlig det er. Korleis går det med deg?

Endret 12. juli av .Daniel.

[Gjest 4f74e...6e4]

.Daniel. skrev (9 timer siden):

Takk som spør! Hver dag er VELDIG vanskelig men jeg har komt meg opp av sengen, holder leiligheten ren, er ute spesielt i fint vær, går mye, hører på youtube, osv så langt iallefall, men alt er kjempevanskelig på grunn av sorgen, (k)PTSDen, overtenkingen og ensomheten. *klem til deg* Jeg skjønner hvor jævlig det er. Korleis går det med deg?

Gjør endel av det samme. Det er grusomt å være alene konstant. Snakker i chatten med litt folk på tik tok men det er mange «klikker» der som ikke er åpne for nye folk. Og noen er hyggelige der du føler deg velkommen. 
Skal snart ha nye time med terapeut men det er på FaceTime da hun bor på Østlandet. Foreldrene mine vil bare ha kontakt når de skal gi meg råd om noe eller hvis noe positivt har skjedd. De har ødelagt deler av voksenlivet mitt og gjort jeg har slitt med å få til langvarig kjærlighetsforhold. Det er ekstremt sårt. Jeg har ikke visst hvordan det er å bli elsket av en annen nesten. De har flere narsissistiske trekk. Det er så sårende. De har hakket på meg og forsøkt kontrollere og forme/styre meg hele livet. Det er ikke sunt. Og ikke rart man har hatt vanskelig med relasjoner pga det. Jeg har tatt flere asperger og autisme tester på nett tidligere og har skåret lavt alle gangene så jeg har ikke det. Foreldrene mine mener jeg har personlighetsforstyrrelse pga jeg reagerer på enkelte ting de prøver å styre. Men jeg har ikke det. Det er en normal reaksjon å bli aggressiv/hissig om de går under huden på deg eller ikke vil høre på hva du har å si. For å få frem det du vil si/forsvare deg. Og de kan bli hissige selv så jeg har nok arvet 50/50 fra de evt som en venninne sa en gang. Er klager på de ikke har blitt besteforeldre men de har vært årsak i det selv ved å ikke vise sunn relasjon selv.  

Anonymous poster hash: 4f74e...6e4