Spørsmål til menn og forhold

[Gjest 09ed5...cfe]

endaen skrev (3 timer siden):

Kvinnfolk må få lov å være litt opp og ned med humøret sitt. Det har vært mye i media i det siste om kvinners menstruasjonssyklus, som påvirker dem mye mer enn en skulle tro, og at det er store individuelle forskjeller. 
Menn på sin side har 24 timers syklus, der vi fungerer godt om morgenen, og så dabber det av etterhvert. Dette gjelder ikke om du ikke har nok søvn og ligger og ser på SoMe til 02 om natten, eller fester som en partysvenske hver helg, det var mer ment for friske rutinerte personer. 

Takk som ser ting fra kvinners perspektiv også ❤️ Synes det er til  tider helt grusomt med menstruasjonssykluser. Jeg lukker meg somregel inne på rommet så jeg ihvertfall ikke sårer noen. Å ha det vondt alene er jeg jo vandt til og takler 🥰 

Anonymous poster hash: 09ed5...cfe

[ronron25]

Åpenhet, gjensidig respekt, god kommunikasjon og at man ser hverandre, noen felles interesser og er villig til å stille opp når man trenger det. Og at man liker hverandre. Tror man kommer langt med det.

[Theo343]

Ellers at ord blir handling. Ikke kun ord.

[tigerdyr]

20 hours ago, Guest 09ed5...cfe said:

Jeg lurer på hvordan dere menn ønsker å bli behandlet av en kvinne i et forhold? Realistisk sett såklart. 

Enklere å nevne hva vi ikke liker.  De færreste av oss liker drama og masing, damer som er konstant oppmerksomhetssøkende, må bekreftes hele tiden, damer med hevdelsestrang som minutiøst holder regnskap over hvor mye mer hun selv mener hun bidrar med og noterer alt du har gjort galt som så dras frem i tide og utide.

Så tilbake til spørsmålet ditt:  Vi (de fleste, tror jeg) ønsker egentlig bare noen som er stikk motsatt det jeg akkurat har nevnt - og vi forstår som regel ikke det skulle være så vanskelig for det er betingelser vi selv oppfyller...

[Selfuniverse]

11 hours ago, Guest 09ed5...cfe said:

Tar jeg opp ting jeg synes er vondt, setter krav eller grenser så går han i offerrollen. 

Har du ett eksempel på en slik situasjon? Du kan gjøre om litt på detaljene hvis du er redd for privatlivet selv om du er anonym her.

Om begge eller bare en har jobb, og om dere har barn kan være relevant.

Hvem bruker mest tid på barna?

Bruker han mye tid på 'friheten' sin?

Mange kloke hoder her på forumet som sikkert kan være behjelpelig.

[endaen]

21 hours ago, Guest 09ed5...cfe said:

Takk 😀

Hva tenker du gjør at en kvinne respekterer deg?

Kvinner kan være litt sjefete og kontrollfreaker, litt opp og ned i humør og noen litt dramatiske. Ville du ansett det som respektløst? 

Anonymous poster hash: 09ed5...cfe

Eg husker eg og en kompis bodde sammen, og det var rett og slett ganske jævlig. Eg har høyere standard når det kommer til rydding enn han, og då er det kræsj, og da er eg som blir sett på som sjefete og kontrollfreak når eg ønsker litt mer orden enn han er vant til. Han takler at det er renere enn han er vant med, eg takler dårlig at det ser jævligere enn det eg er vant med. 

Tror mange menn godtar at det flyter og ser jævlig ut, enn det kvinner generelt gjør, men det kommer an på alderen. Yngre menn er verst, eldre menn har ofte vokst seg av dette. Men det går også an å ha fullstendig støv på hjernen, at du ikke takler en enkelt tallerken på benken. 

Respektløst er når du ikke lytter til mannen din, avfeier alle innspill uten argumenter, og alt skal være slik du vil ha det, og han får bare hekte seg på. Eller at du behandler han som er barn. Noen på jobben i 45års alderen snakket slik om mannen sin. 

[OJ Doe]

Hør etter, tolk i beste mening, anerkjenn. 

Si i fra tydelig og seriøst. 

Kommunikasjon og respekt er kjernen i alle relasjoner. Kjærlighet gjør til et romantisk forhold, ikke et godt forhold. 

[Theo343]

On 3.7.2024 at 7:20 PM, endaen said:

Eg husker eg og en kompis bodde sammen, og det var rett og slett ganske jævlig. Eg har høyere standard når det kommer til rydding enn han, og då er det kræsj, og da er eg som blir sett på som sjefete og kontrollfreak når eg ønsker litt mer orden enn han er vant til. Han takler at det er renere enn han er vant med, eg takler dårlig at det ser jævligere enn det eg er vant med. 

Tror mange menn godtar at det flyter og ser jævlig ut, enn det kvinner generelt gjør, men det kommer an på alderen. Yngre menn er verst, eldre menn har ofte vokst seg av dette. Men det går også an å ha fullstendig støv på hjernen, at du ikke takler en enkelt tallerken på benken. 

Jeg har helt motsatt erfaring. Opplevd sjokkerende mange kvinner siste 30 år som har det forholdsvis ekkelt hjemme. Klær som flyter overalt. voksne hybelkaniner, klesvask i store mengder som ikke blir tatt og dårlig renhold på bad og kjøkken generelt. Gulvvask? Selv rene klær som ligger i store hauger i et klesskap (gjerne blandet med litt brukte). Ofte at det er litt bra med rot på alle "ledige" bord og benke flater. For ikke å snakke om sengetøy. Jeg har sett så mye av dette at jeg alltid ville se hvordan noen hadde det hjemme før jeg ble sammen med noen.

Det "skumle" er at man ikke hadde sjangs til å se det på vedkommende før man så hjemmet deres. På jobb eller sosialt kunne de virke som å ha alt på stell, men langt der i fra hjemme. Og omvendt, de som man kanskje trodde var litt shabby hadde stålkontroll hjemme.

"Hun er jo alltid så fresh og fin og ser ut til å ta godt vare på seg selv og klærne sine - lookin sharp". Vel, da får man mange leksjoner i "dont judge the book by its cover".

Det samme med å være hygienisk og uhygienisk. Det samme er opplevd der. De som uttad virker som de er hygieniske har ofte overasket motsatt vei. Samt de som kan "se uhygienisk ut" gjerne er veldig opptatt av hygiene fordi de evt. sliter med hudplager osv.

PS.
Dette betyr ikke at de er dårlige mennesker. Hverken menn eller kvinner. Noen av disse kvinnene var helt fantastiske mennesker, men jeg hadde ikke orket å dele bolig. Men igjen og som man ser gang på gang - generalisering slår så og si alltid veldig feil.

Fun Fact:
Det er nesten alltid fyren i skreddersydd dress og italienske designersko som prumper i heisen. Ikke den litt sierompa duden med hettegenser som virker litt sjenert. Det samme med hvem som vasker hendene godt på toalettet.

Endret fredag kl 07:05 av Theo343

[Theo343]

Når det er sagt.

Å komme hjem til en kvinne eller mann som har ting på stell (ikke støv på hjernen stress) og man får en følelse av at her er det prioritert at man skal senke skuldrene etter en slitsom dag. Ha omsorg for hverandre og lade batteriene i et hjem hvor alt er lagt til rette for det. Så er det en innertier - også for menn.

Endret fredag kl 07:03 av Theo343

[Gjest 09ed5...cfe]

tigerdyr skrev (På 3.7.2024 den 5:34 PM):

Enklere å nevne hva vi ikke liker.  De færreste av oss liker drama og masing, damer som er konstant oppmerksomhetssøkende, må bekreftes hele tiden, damer med hevdelsestrang som minutiøst holder regnskap over hvor mye mer hun selv mener hun bidrar med og noterer alt du har gjort galt som så dras frem i tide og utide.

Så tilbake til spørsmålet ditt:  Vi (de fleste, tror jeg) ønsker egentlig bare noen som er stikk motsatt det jeg akkurat har nevnt - og vi forstår som regel ikke det skulle være så vanskelig for det er betingelser vi selv oppfyller...

Det er forståelig at man ikke liker og ikke trives med. 

Jeg tror også de fleste kvinner hater det like mye selv, men føler de blir stående alene med veldig mye ansvar som fører til frustrasjon, tristhet, sinne, følelsen av ensomhet og en partner man ikke kan stole på. 

Det er nok mer et rop om hjelp, men som mange naturlig nok oppfatter som masing, kritikk og klaging. Og man får jo ikke lyst å bidra mer når man føler alt man gjør er feil eller ikke bra nok. 

En ond sirkel det kan være vanskelig å komme ut av, men ikke umulig så lenge begge er villig til å legge litt jobb i det og forståelse for hverandre. Vi er jo ulikt koblet sammen. 

Generelt tror jeg at kvinner bør senke skuldrene litt og menn bidra mer/ta mer ansvar. Og selvfølgelig må kvinner tillate å gi fra seg litt kontroll. 

Anonymous poster hash: 09ed5...cfe

[PgUp]

Gjest 09ed5...cfe skrev (På 3.7.2024 den 7:15 AM):

Takk 😃

Artig å lese ulike perspektiver.

Jeg digger at man har klare grenser, kan sette ned foten - samtidig at man kommuniserer det på en alright måte, lytter og finner ut av ting sammen. Man trenger den selvrespekten, og det kommuniserer også ut en respekt for forholdet og partneren. Da vet man hvor man har partneren sin, hva man eventuelt kan jobbe med samtidig være trygg på å formidle egne grenser og behov. Tenker det er sunt innenfor visse grenser såklart. 

Det med respekt har jeg forstått er svært viktig for menn. Selvsagt går det begge veier, men kanskje kvinner forventer en annen type respekt 🤔

Mannen min er nok ikke enkel 😅 For å gjøre han tilfreds føler jeg at jeg må  gi han god mat, sex, all frihet han ønsker, all nærhet han vil, enormt med oppmerksomhet og anerkjennelse, at jeg tar ansvar for det meste, ikke har grenser eller krav, ikke stiller spørsmål, ikke forventer noe, alltid smile, gir han respekt for alt han sier og gjør selv med å ikke utrykke uenighet eller lignende mm. Men uansett om jeg gir han dette, får jeg ikke noe tilbake og forholdet står på stede hvil. Jeg gir og gir. Jeg føler han prioriterer alt annet enn meg og forholdet. Jeg vet liksom ikke hva mer jeg kan gjøre uten å ødelegge meg selv helt. 

Tar jeg opp ting jeg synes er vondt, setter krav eller grenser så går han i offerrollen. 

Tenker kanskje jeg gjør noe feil. Noe elementært jeg ikke gir han som kanskje hadde løsnet opp i ting, noe jeg ikke forstår eller ser selv. Jeg vet jeg ikke er feilfri, men jeg får heller ingen tilbakemelding på hva jeg kan gjøre anerledes. Da går jeg litt i blinde og gjør det jeg tror er riktig. Eller kanskje han egentlig ikke elsker meg. 

Jeg går ofte med tankene at jeg er mislykket og ikke vil fungere i et forhold. 

Derfor synes jeg også det er nyttig å lese andres menns svar. Både for å se om det er noe jeg kan bruke i forholdet, om jeg misforstår noe, om jeg er helt ubrukelig som partner samt kanskje forstå men litt bedre. Selv om menn er ulike, er det nok generelt mer ulikhet mellom kvinner og menn enn mellom menn. 

 

Anonymous poster hash: 09ed5...cfe

Hørtes ikke så sunt ut dette hvis du føler du må gi masse og ikke får mye tilbake. Det skal jo gå begge veier. Kanskje parterapi?

[knopflerbruce]

Middag på bordet NÅ OG DA er fint, men husk at det kan bli for ofte, også. Det er mange menn som liker å ta på seg den type oppgaver for å vise kjærlighet, i tillegg til at man ofte har lyst å bestemme litt over hva som står på bordet selv (den som kokkelerer har jo siste ord, by default).

Vær engasjert i det han driver med (i alle fall noe av det), og prat/diskuter med han rundt samfunnsspørsmål han måtte være opptatt av hvis du kan. Ulike perspektiver, enten man er enig eller uenig, settes ofte pris på, hvis det sies på en imøtekommende måte.

En "no-no" er å lage en stor krangel av småplukk som at noen har glemt å vaske brødfjøla. Det er det som er "drama og mas", ikke at man prater til hverandre.

Og, ikke vær en tøffel. Det høres sikkert behagelig ut å få bestemme alt og "føle seg som sjefen", men over tid er det irriterende når du føler den andre bare eksisterer og ikke bidrar med noe annet enn å ta imot beskjeder. Selvdrevenhet og tiltakslyst er undervurderte egenskaper hos kvinner i et forhold, vil jeg mene.