Seier Gud verkjeleg...

[harme]

skaftetryne32 skrev (25 minutter siden):

Hva så med den ?

 

Du motsier deg selv. Mennesket er et dyr, med andre ord så er det tilfelle med ett dyr.

 

Og poenget er ? Er det at så lenge vi ikke vet helt så kan en stappe noen guder inn i det hullet ? Det viser vel at denne mystiske hjernen er langt fra perfekt, ofte kan den enkelt lures til å se det den vil se.

 

Dette er en logisk feilslutning, et autoritetsargument, det er mulig denne kirurgen har sagt mye tull og tøys, kanskje han er tvunget til å anerkjenne at månen er en fransk ost også, skal alt bare automatisk anerkjennes som korrekt bare fordi den er en kirurg med spesialitet hjernen ?

Her, se om du ombestemmer deg.

"Skaftetryne32 selværklært ølekspert og anerkjent landsbyidiot er tvunget til erkjenne at det fins ingen slags form for beviser for guder."

En enkelt levende celle omtales av og til som en enkel livsform. Men et encellet dyr kan ta til seg mat, fordøye den, kvitte seg med avfallstoffer, bygge seg et hus og formere seg ved kjønnet formering.

Hver celle i menneskeproppen er blitt sammenlignet med en befestet by. Den har en sentraladministrasjon som opprettholder ro og orden, et kraftverk som produserer energi, fabrikker som lager proteiner, et komplisert transportsystem og vakter som regulerer hva som skal få lov til å komme inn. Og menneskekroppen består av hele 100 billioner celler. Salme 104:24 sier treffende: Jehova, hvor mange dine gjerninger er og alle har du gjort med visdom.

[skaftetryne32]

harme skrev (17 timer siden):

En enkelt levende celle omtales av og til som en enkel livsform. Men et encellet dyr kan ta til seg mat, fordøye den, kvitte seg med avfallstoffer, bygge seg et hus og formere seg ved kjønnet formering.

Hver celle i menneskeproppen er blitt sammenlignet med en befestet by. Den har en sentraladministrasjon som opprettholder ro og orden, et kraftverk som produserer energi, fabrikker som lager proteiner, et komplisert transportsystem og vakter som regulerer hva som skal få lov til å komme inn. Og menneskekroppen består av hele 100 billioner celler. Salme 104:24 sier treffende: Jehova, hvor mange dine gjerninger er og alle har du gjort med visdom.

Så du husker litt fra naturfag timene på barneskolen, fint for deg, men hva er poenget med denne avsporingen ? 

[harme]

skaftetryne32 skrev (8 timer siden):

Så du husker litt fra naturfag timene på barneskolen, fint for deg, men hva er poenget med denne avsporingen ? 

avsporingen ?

bruken av kors i tilbedelsen er avgudsdyrkelsen

[skaftetryne32]

harme skrev (16 timer siden):

avsporingen ?

Du begynner plutselig å beskrive hvordan celler fungerer, du skriver hva de er blitt sammenlignet med, før du plutselig ramser opp noe bibelvers. Det er ikke godt å si hva du prøver å egentlig si, det er et diskusjonsforum dette her, det ligger i navnet, du kan prøve å være litt tydeligere i din debattstil.

 

harme skrev (16 timer siden):

bruken av kors i tilbedelsen er avgudsdyrkelsen

Hva er det egentlig du tilfører debatten med denne setningen som gir null mening ? 

[Capitan Fracassa]

skaftetryne32 skrev (6 timer siden):

Du begynner plutselig å beskrive hvordan celler fungerer, du skriver hva de er blitt sammenlignet med, før du plutselig ramser opp noe bibelvers. Det er ikke godt å si hva du prøver å egentlig si, det er et diskusjonsforum dette her, det ligger i navnet, du kan prøve å være litt tydeligere i din debattstil.

@harme kan ikke være tydeligere, siden hen ikke tenker eller formulerer noe selv, men bare kopierer tilfeldig tekst fra JW.org. Du kan finne teksten om celler omtrent midt på denne JW.org-siden, inkludert  bibelverset den kopierte teksten endte med.

Men vi kan jo si takk til @harme for å komme med stadig nye eksempler på at mange Jehovas Vitner ikke tenker selv, men kun gjentar ferdigtygget tekst 😄

Endret tirsdag kl 20:13 av Capitan Fracassa

[harme]

Slettet-tkK5BG skrev (På 5.7.2024 den 9:48 PM):

 Nydeleg svar! Eg er einig! Eg håpar me kan diskutera dette meir ein annan gong!

Med mindre Paulus hadde rett?

"Men tåpelege stridsspørsmål, ættetavler og strid og krangel om spørsmål i lova skal du snu ryggen til; slikt er unyttig og meiningslaust."

Lenkje

Hvorfor vi er til, er noe som bør oppta oss alle. Bare det at vi innrømmer at det finnes en skaper, eller Mesterkonstruktør og at vi er avhengige av ham, gir ikke livet vårt mening. Det er særlig tilfellet fordi livet virker så kort. Mange føler det på samme måte som kong Macbeth i et av William Shakespeares skuespill:

Vårt liv er kun en skygge, gjøgleren geberder seg en times tid på scenen og høres aldri mer. Det er et sagn lest av en dåre, fullt av ståk og leven uten noen mening. ( Macbeth, Femte akt, scene V)

Folk rundt om på jorden kan være enig i dette. Men når de selv kommer opp i en alvorlig krise, kan det likevel være at de roper til Gud om hjelp. Elihu, en vis mann som levde for lang tid siden, sa: På grunn av de mange undertrykkende handlinger roper de til stadighet om bistand, de skriker stadig om hjelp og likevel har ingen sagt: Hvor er Gud, min store frambringer.? Det er han som lærer oss mer enn jordens dyr og han gjør oss visere enn himlenes flygende skapninger. ( Job 35:9-11)

Elihus ord understreker at det ikke er vi mennesker som er i sentrum når det gjelder livets mening. Det er vår store skaper som er i sentrum og det som virkelig gir vår tilværelse mening, må logisk nok ha med ham å gjøre og være avhengig av ham. For å finne denne mening og oppnå den dype tilfredshet som den bringer, må vi lære skaperen å kjenne og bringe vårt liv i harmoni med hans vilje.

Moses gjorde det. Han kom med denne realistiske uttalelsen: Våre års dager, de er sytti år og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fasts ved vanskeligheter og skadelige ting. Denne erkjennelsen gjorde ikke Moses tungsindig og pessimisistisk, den hjalp ham til å innse verdien av å vende seg til skaperen. Moses bad: Vis oss hvordan vi skal telle våre dager på en slik måte at vi kan få et vist hjerte. Mett oss om morgen med din kjærlige godhet, så vi kan rope av glede og fryde oss alle våre dager og måtte Jehova vår Guds lifflighet være over oss. ( Sal 90:10,12,14,17)

Mettet om morgenen. Så vi kan fryde oss alle våre dager. Guds liflighet over oss. Vitner ikke slike uttrykk om at en har funnet meningen med livet- en mening som folk flest ikke får tak i ?

[skaftetryne32]

harme skrev (14 timer siden):

Hvorfor vi er til, er noe som bør oppta oss alle. Bare det at vi innrømmer at det finnes en skaper, eller Mesterkonstruktør og at vi er avhengige av ham, gir ikke livet vårt mening. Det er særlig tilfellet fordi livet virker så kort. Mange føler det på samme måte som kong Macbeth i et av William Shakespeares skuespill:

Vårt liv er kun en skygge, gjøgleren geberder seg en times tid på scenen og høres aldri mer. Det er et sagn lest av en dåre, fullt av ståk og leven uten noen mening. ( Macbeth, Femte akt, scene V)

Folk rundt om på jorden kan være enig i dette. Men når de selv kommer opp i en alvorlig krise, kan det likevel være at de roper til Gud om hjelp. Elihu, en vis mann som levde for lang tid siden, sa: På grunn av de mange undertrykkende handlinger roper de til stadighet om bistand, de skriker stadig om hjelp og likevel har ingen sagt: Hvor er Gud, min store frambringer.? Det er han som lærer oss mer enn jordens dyr og han gjør oss visere enn himlenes flygende skapninger. ( Job 35:9-11)

Elihus ord understreker at det ikke er vi mennesker som er i sentrum når det gjelder livets mening. Det er vår store skaper som er i sentrum og det som virkelig gir vår tilværelse mening, må logisk nok ha med ham å gjøre og være avhengig av ham. For å finne denne mening og oppnå den dype tilfredshet som den bringer, må vi lære skaperen å kjenne og bringe vårt liv i harmoni med hans vilje.

Moses gjorde det. Han kom med denne realistiske uttalelsen: Våre års dager, de er sytti år og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fasts ved vanskeligheter og skadelige ting. Denne erkjennelsen gjorde ikke Moses tungsindig og pessimisistisk, den hjalp ham til å innse verdien av å vende seg til skaperen. Moses bad: Vis oss hvordan vi skal telle våre dager på en slik måte at vi kan få et vist hjerte. Mett oss om morgen med din kjærlige godhet, så vi kan rope av glede og fryde oss alle våre dager og måtte Jehova vår Guds lifflighet være over oss. ( Sal 90:10,12,14,17)

Mettet om morgenen. Så vi kan fryde oss alle våre dager. Guds liflighet over oss. Vitner ikke slike uttrykk om at en har funnet meningen med livet- en mening som folk flest ikke får tak i ?

Det er normalt å oppgi kilde når man "låner" en tekst som du gjør her.

https://www.jw.org/no/bibliotek/boker/Finnes-det-en-Skaper-som-bryr-seg-om-oss/Hvordan-vårt-liv-kan-få-varig-mening/