Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Urettmessig anklaget for seksuell trakasering - Offentlig svar?


Gjest a4112...3d2

Anbefalte innlegg

Gjest a4112...3d2

Min første annonyme tråd på 20 år her tror jeg...
Jeg jobber i en offentlig etat der nyansatte må reise på flere ukeslange kurs ved nyansettelse. I mitt "kull" med nyansatte var det én ung dame, vel jeg antar hun er i 20-årene, jeg nærmer meg 50 så da blir hun vel en "ung dame" i min verden, resten er menn fra slutten av 20-årene til begynnelsen av 50-årene, alt i alt en skikkelig hyggelig gjeng der flere av oss har tilbragt tid sammen på kveldene etter kurs og hatt det hyggelig i ordnede former. 

Dette er settingen, alt vel og bra på de første kursene, men den unge damen har for meg virket litt som en... "løs kanon på dekk". På første kurset hadde hun klagd til hotellbetjeningen på at hun mente at en mannsperson hadde tatt bilde av henne på hotellets treningsrom. For meg fremsto dette som forkastelig oppførsel og jeg opptrådde støttende når hun fortalte dette. Jeg er absolutt mot krenkende adferd og syntes det beskrevne forhold var usmakelig, samtidig som jeg er mener vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø der alle skal ha det hyggelig og føle seg som en del av et større maskineri. Dette var på det første kurset vi var på sammen, på et senere kurs begynte denne unge damen å fortelle "skrekkhistorier" om hvordan hun var blitt behandlet av kunder vår etat betjener. Jeg har den grunninnstilling at jeg tror på folk frem til de gir meg en grunn til IKKE å tro på dem og syntes det hun beskrev var forkastelig oppførsel som burde anmeldes, men av en eller annen variabel grunn var ingen av disse forkastelige historiene hun serverte blitt anmeldt eller på annet vis blitt tatt tak i. Dette syntes jeg var noe merkelig og begynte å få en uggen følelse med det denne unge damen fortalte, MEN hun hadde aldri gitt meg noen grunn til å tvile på henne, så jeg trakk aldri hennes historier i tvil. Dog begynte det å bygge seg opp en følelse av tvil, så jeg tenkte at dette KUNNE være en "løs kanon på dekk", jeg SA aldri dette til noen, men tenkte det i alle fall ikke skulle oppstå noen grunn til å bli en av hennes "omtalte". 

Tiden går, vi er på stadig flere kurs og stemningen er alltid god, men den unge damen er heldigvis noe tilbaketrukken og ikke nevneverdig med når en del av de andre kursdeltakerne gjerne spiser middag sammen og hygger seg over en øl og gamle skrøner i baren etter at dagens økt er over. Jeg snubler over noen morsomme 3d-prints som jeg laster ned og printer ut og tar med på disse kursreisene, det er snakk om to versjoner av skilt man henger på døra når man ikke ønsker rengjøring av rommet og skiltene henstiller til at rommet er opptatt og at det sitter en person foran en PC og napper i løken. Det hadde ALDRI falt meg inn å henge noe sånt på døra til den unge damen, da jeg hadde følelsen av at hun var en noe "løs kanon" og kunne blitt fornærmet av dette, egentlig slo det meg aldri å henge noe sånt på døra fordi hun ikke var en del av oss som hadde "tonen" og dro ut sammen. Jeg hang skilt på døra til en kar som fant skiltet ustyrtelig morsomt og hang det på døra mi igjen siden han antok det var jeg som sto bak (Jeg var jo han med 3D-printern) og vi lo hjertelig av greia. Så var det en av karene som spurte om han kunne få et av disse printene av meg fordi han kjente en som han ville ha det morsomt med og jeg sa som sant var at dette kostet meg et par kronestykker å printe så han var hjertelig velkommen til å ta printene, målet med dem var tross alt barnlig morro. Dette var det siste jeg så til disse printene og det siste jeg tenkte på dem, på ei god stund, før medarbeidersamtale med sjefen min...

På medarbeidersamtale med min nærmeste leder får jeg forklart at jeg er anklaget for seksuell trakassering... (!!!!) Først kan jeg absolutt for mitt bare liv ikke forstå hva han snakker om. Jeg har da aldri i mine leve dager trakassert noen og i hvertfall ikke seksuelt. Dette er konsepter som er så langt fra mine verdier at jeg ikke er i nærheten av å gjette hva det er snakk om før sjefen sier at det er snakk om et 3d-print som er hengt på hotellromdøra til en ung dame jeg har vært på kurs med. Jeg er sjokkert og dypt fortvilet over dette. JEG som av alle er inkluderende og som gjør et nummer av å være snill og hyggelig mot alle er anklaget for seksuell trakassering, jeg blir så lei meg at jeg blir kvalm. Jeg forteller sjefen nøyaktig det samme som jeg forteller dere her og legger på ingen måte skjul på at det er jeg som har produsert disse uskyldige døranhengene, men også at jeg kun hang dem på døra til en hyggelig kar jeg var på kurs med og at de ble gitt bort i løpet av et av kursene. Jeg forteller sjefen at jeg virkelig ikke ville satt meg selv i denne situasjonen siden jeg hadde en uggen følelse med denne unge damen og at jeg absolutt ikke tar ansvar for dette selg om jeg ville vært den første til å ta ansvar og be om unnskyldning om jeg HADDE gjort dette og det ble tatt ille opp. Jeg er så skuffet at kvalmen blir hengende i lenge etter medarbeidersamtalen, så jeg endte opp med å snakke med sjefen igjen og gi beskjed om at jeg tar dette ille opp. Jeg har ikke gjort det jeg beskyldes for, og det jeg beskyldes for å gjøre er så banalt at det ikke burde være noe å føle seg støtt for, MEN jeg hadde aldri turt å sette meg i den situasjonen likevel. Etter dette har det vært stille. Jeg er på ferie, den unge damens leder er på ferie og alt ligger noe på vent, men jeg har det IKKE bra! Jeg er rett og slett FORBANNA! For hver dag som går blir jeg mer og mer støtt over dette, jeg har ALDRI i mine leve dager seksuelt trakassert noen og jeg synes ikke jeg skal være nødt til å ubegrunnet være anklaget for dette engang!

Etter å ha fått denne urettmessige anklagelsen begynner jeg å føle på at det er lite kollegialt av meg å ikke advare de jeg jobber sammen med. Jeg ser at det i praksis er et potensial for å føle seg støtt og tenker at jeg vil sørge for å advare mine kolleger fra å havne i den situasjonen jeg er i, så jeg har lyst til å fortelle denne historien til hele etaten og rett og slett fortelle sannheten, uhildet, og la folk trekke egne konklusjoner, MEN... her er det dere kommer inn: Kan jeg publisere denne erfaringen, med eller uten den unge damens navn nevnt, uten å trosse noen norsk lovgivning? Skal jeg publisere dette skal jeg være 100% ærlig om sannheten i denne historien OG jeg mener den kan være av offentlig interesse. Jeg har ikke gjort det jeg anklages for og det jeg anklages for er så banalt at jeg mener offentligheten bør advares om at noen faktisk kan fremstille anklager. Så, er det noen som helst norsk lov som kan forhindre meg i å publisere det jeg har opplevd, med eller uten navngivning, eller må jeg bare finne meg i å bli anklaget i taushet?

Anonymous poster hash: a4112...3d2

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 1c517...9ab

Tror nok du kan få problemer hvis du publiserer selv uten navn på den ansatte, da det ut fra historien virker nokså enkelt for de andre å kunne anta hvem denne personen er, siden det er yngste dame i nyeste kull i etaten. Og det samme med 3D printene, det er lett å identifisere når dette har vært, og dermed anta hvilken person det gjelder.

Dessverre så er den nye verden slik at alle føler de har rett til å bli krenket av den minste ting, og kan kansellere alle for det minste om dagen. Husk så lenge du er hvit man i 50 årene og oppover så er du lavest på rangstigen i dagens sosiale setting.

Anonymous poster hash: 1c517...9ab

Lenke til kommentar

Jussen her kan jeg ikke svare på, men jeg kan likevel komme med noen betraktninger og råd.

- Hvis du er fagorganisert, bør du ta kontakt med tillitsvalgt.
- Jeg mener at det også er et akutt arbeidsgiveransvar å ta vare på deg i denne prosessen. Det å klaske i bordet med et varsel om at du har blitt anklaget for seksuell trakassering, og siden ta ferie og overlate deg selv til din egen fantasi, er dårlig gjort. Her har du potensielt sett en avvikssak mot din arbeidsgiver.
- Har dere bedrifthelsetjeneste? Her både kan og bør du ta kontakt med dem for å få journalført det du opplever. Hvis ikke, kan du også vurdere å ta kontakt med din fastlege med samme hensikt, og mulig for å få vurdert sykemelding i ferien da du på grunn av denne saken ikke får slappet av (hvis du er på ferie vil si).
- Nei. Du bør sitte stille i båten nå med tanke på å gå offentlig. Det vil kunne gjøre din sak verre. Når du blir frikjent, kan det i stedet henge igjen anklager om utilbørlig opptreden i en intern personalsak.

  • Liker 9
Lenke til kommentar

Altså, en du vet hvem er har gjort dette. Du gav ham skiltene, så da vet du hvem det er.

Det er absolutt ingen grunn til at du skal bekymre deg da, da du lett kan forklare situasjonen.

Om kvinnen ikke fikk med seg at du gav bort skiltene så ville hun selvfølgelig tro det var deg, men det vet du altså at ikke stemmer, så da er det ikke noe å bry seg med.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den beste måten å håndtere slike saker på, er ihht gjeldende rutiner og regler. Begynn alltid der, og først om dette tar helt av og bli uprofft og uansvarlig håndtert, kan du vurdere om du vil gå bredere ut. 

Pust med magen og tenk at så lenge du ikke har gjort noe galt, kan du heller ikke tas for noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest a4112...3d2 skrev (8 timer siden):

Min første annonyme tråd på 20 år her tror jeg...
Jeg jobber i en offentlig etat der nyansatte må reise på flere ukeslange kurs ved nyansettelse. I mitt "kull" med nyansatte var det én ung dame, vel jeg antar hun er i 20-årene, jeg nærmer meg 50 så da blir hun vel en "ung dame" i min verden, resten er menn fra slutten av 20-årene til begynnelsen av 50-årene, alt i alt en skikkelig hyggelig gjeng der flere av oss har tilbragt tid sammen på kveldene etter kurs og hatt det hyggelig i ordnede former. 

Dette er settingen, alt vel og bra på de første kursene, men den unge damen har for meg virket litt som en... "løs kanon på dekk". På første kurset hadde hun klagd til hotellbetjeningen på at hun mente at en mannsperson hadde tatt bilde av henne på hotellets treningsrom. For meg fremsto dette som forkastelig oppførsel og jeg opptrådde støttende når hun fortalte dette. Jeg er absolutt mot krenkende adferd og syntes det beskrevne forhold var usmakelig, samtidig som jeg er mener vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø der alle skal ha det hyggelig og føle seg som en del av et større maskineri. Dette var på det første kurset vi var på sammen, på et senere kurs begynte denne unge damen å fortelle "skrekkhistorier" om hvordan hun var blitt behandlet av kunder vår etat betjener. Jeg har den grunninnstilling at jeg tror på folk frem til de gir meg en grunn til IKKE å tro på dem og syntes det hun beskrev var forkastelig oppførsel som burde anmeldes, men av en eller annen variabel grunn var ingen av disse forkastelige historiene hun serverte blitt anmeldt eller på annet vis blitt tatt tak i. Dette syntes jeg var noe merkelig og begynte å få en uggen følelse med det denne unge damen fortalte, MEN hun hadde aldri gitt meg noen grunn til å tvile på henne, så jeg trakk aldri hennes historier i tvil. Dog begynte det å bygge seg opp en følelse av tvil, så jeg tenkte at dette KUNNE være en "løs kanon på dekk", jeg SA aldri dette til noen, men tenkte det i alle fall ikke skulle oppstå noen grunn til å bli en av hennes "omtalte". 

Tiden går, vi er på stadig flere kurs og stemningen er alltid god, men den unge damen er heldigvis noe tilbaketrukken og ikke nevneverdig med når en del av de andre kursdeltakerne gjerne spiser middag sammen og hygger seg over en øl og gamle skrøner i baren etter at dagens økt er over. Jeg snubler over noen morsomme 3d-prints som jeg laster ned og printer ut og tar med på disse kursreisene, det er snakk om to versjoner av skilt man henger på døra når man ikke ønsker rengjøring av rommet og skiltene henstiller til at rommet er opptatt og at det sitter en person foran en PC og napper i løken. Det hadde ALDRI falt meg inn å henge noe sånt på døra til den unge damen, da jeg hadde følelsen av at hun var en noe "løs kanon" og kunne blitt fornærmet av dette, egentlig slo det meg aldri å henge noe sånt på døra fordi hun ikke var en del av oss som hadde "tonen" og dro ut sammen. Jeg hang skilt på døra til en kar som fant skiltet ustyrtelig morsomt og hang det på døra mi igjen siden han antok det var jeg som sto bak (Jeg var jo han med 3D-printern) og vi lo hjertelig av greia. Så var det en av karene som spurte om han kunne få et av disse printene av meg fordi han kjente en som han ville ha det morsomt med og jeg sa som sant var at dette kostet meg et par kronestykker å printe så han var hjertelig velkommen til å ta printene, målet med dem var tross alt barnlig morro. Dette var det siste jeg så til disse printene og det siste jeg tenkte på dem, på ei god stund, før medarbeidersamtale med sjefen min...

På medarbeidersamtale med min nærmeste leder får jeg forklart at jeg er anklaget for seksuell trakassering... (!!!!) Først kan jeg absolutt for mitt bare liv ikke forstå hva han snakker om. Jeg har da aldri i mine leve dager trakassert noen og i hvertfall ikke seksuelt. Dette er konsepter som er så langt fra mine verdier at jeg ikke er i nærheten av å gjette hva det er snakk om før sjefen sier at det er snakk om et 3d-print som er hengt på hotellromdøra til en ung dame jeg har vært på kurs med. Jeg er sjokkert og dypt fortvilet over dette. JEG som av alle er inkluderende og som gjør et nummer av å være snill og hyggelig mot alle er anklaget for seksuell trakassering, jeg blir så lei meg at jeg blir kvalm. Jeg forteller sjefen nøyaktig det samme som jeg forteller dere her og legger på ingen måte skjul på at det er jeg som har produsert disse uskyldige døranhengene, men også at jeg kun hang dem på døra til en hyggelig kar jeg var på kurs med og at de ble gitt bort i løpet av et av kursene. Jeg forteller sjefen at jeg virkelig ikke ville satt meg selv i denne situasjonen siden jeg hadde en uggen følelse med denne unge damen og at jeg absolutt ikke tar ansvar for dette selg om jeg ville vært den første til å ta ansvar og be om unnskyldning om jeg HADDE gjort dette og det ble tatt ille opp. Jeg er så skuffet at kvalmen blir hengende i lenge etter medarbeidersamtalen, så jeg endte opp med å snakke med sjefen igjen og gi beskjed om at jeg tar dette ille opp. Jeg har ikke gjort det jeg beskyldes for, og det jeg beskyldes for å gjøre er så banalt at det ikke burde være noe å føle seg støtt for, MEN jeg hadde aldri turt å sette meg i den situasjonen likevel. Etter dette har det vært stille. Jeg er på ferie, den unge damens leder er på ferie og alt ligger noe på vent, men jeg har det IKKE bra! Jeg er rett og slett FORBANNA! For hver dag som går blir jeg mer og mer støtt over dette, jeg har ALDRI i mine leve dager seksuelt trakassert noen og jeg synes ikke jeg skal være nødt til å ubegrunnet være anklaget for dette engang!

Etter å ha fått denne urettmessige anklagelsen begynner jeg å føle på at det er lite kollegialt av meg å ikke advare de jeg jobber sammen med. Jeg ser at det i praksis er et potensial for å føle seg støtt og tenker at jeg vil sørge for å advare mine kolleger fra å havne i den situasjonen jeg er i, så jeg har lyst til å fortelle denne historien til hele etaten og rett og slett fortelle sannheten, uhildet, og la folk trekke egne konklusjoner, MEN... her er det dere kommer inn: Kan jeg publisere denne erfaringen, med eller uten den unge damens navn nevnt, uten å trosse noen norsk lovgivning? Skal jeg publisere dette skal jeg være 100% ærlig om sannheten i denne historien OG jeg mener den kan være av offentlig interesse. Jeg har ikke gjort det jeg anklages for og det jeg anklages for er så banalt at jeg mener offentligheten bør advares om at noen faktisk kan fremstille anklager. Så, er det noen som helst norsk lov som kan forhindre meg i å publisere det jeg har opplevd, med eller uten navngivning, eller må jeg bare finne meg i å bli anklaget i taushet?

Anonymous poster hash: a4112...3d2

Er det ikke mulig å ta/få kontakt med den skyldige karen da? Fortelle han at han har laget store problemer for deg. Hvis han kunne/turte å ta kontakt med sjefen din og fortelle om situasjonen ville vel du bli frikjent fra sjefens øyne. Hvis ikke da heller tenker jeg det er noe riv ruskende galt med sjefen din.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, krikkert said:

Det virker som om du har dårlige mestringsstrategier knyttet til det å bli urettmessig anklaget for noe.

Syns det luktet vel mye av victim-blaming i det innlegget.  Jeg syns det er helt forståelig at han reagerer som han gjør.  Man må huske på kontektsten her og det er at hele livsgrunnlaget hans henger i tynn tråd som resultat av en grunnløs beskyldning.  Jobb, inntekt og anseelse kan fort forsvinne som dugg for solen.  

  • Liker 3
Lenke til kommentar
tigerdyr skrev (18 minutter siden):

hele livsgrunnlaget hans henger i tynn tråd som resultat av en grunnløs beskyldning

Han mister verken jobb eller livsgrunnlag. Det eneste som har skjedd er at han har blitt innkalt til en samtale, hvor han har gitt uttrykk for at han ikke har hengt opp den aktuelle tegningen. Han mister verken jobb eller inntekt.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Du må bli voksen og ta jobben din seriøst, ikke printe slibrige vitse-tegninger i jobbsammenheng.

Du kan la være å bli satt i den slik dum situasjon ved å holde deg til slibrige "morsomheter" på fritiden, selv om du er uskyldig i å henge opp skiltet hos hun som klagde så er du åpenbart med på å skape kulturen som førte til denne "morsomme" situasjonen. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Dette er pranks som hører mest hjemme på en guttetur et eller annet sted. Ikke på jobbkonferanse.

Du har forklart din situasjon, nå må du bare avvente og se hva som skjer videre, eventuelt få han som fikk de svært upassende printene til å 'fess up.

Trå forsiktig så du ikke gjør vondt verre. Før dette er oppklart, så ville jeg ikke ha tatt noen kontakt med den jenta uten at det er HR eller noen nøytrale parter tilstede.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Så du har følelsen av at denne dama er svært nærtagende og har en sterk følelse av at hun er en løs kanon på dekk hva angår anklager om seksuell trakassering og det du gjør er å printe ut en obskøn figur av en som masturberer og gir den til en kollega, på en konferanse som består av mange menn og bare en dame? 

kanskje du heller skal printe ut et speil du kan se deg selv i, eller noe sengeformet som du kan legge deg helt flat i? 
 

jeg ville ihvertfall ikke gått offentlig med dette, det her er egentlig bare en veldig dårlig vurdering , selv om jeg ikke syns du skal klandres for noe annet enn å gi bort kontrollen over denne figuren. Spøker kan gå galt, så en god tommelfingerregel er å bruke spøker som ikke kødder med seksuelle ting, rasisme eller andre ting som folk lett kan bli krenker over 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Gjest a4112...3d2

Her er printet jeg som jeg tror har blitt hengt opp. Jeg tar kritikken, men selv ikke Krikkert som pleier å være saklig har svart på det jeg spør om. Dere må gjerne synes jeg er en tosk, men jeg er FORBANNA. Jo mer jeg tenker på dette jo mer forbanna blir jeg. Jeg synes det er totalt forkastelig å anklage meg for seksuell trakassering for dette, ikke er det seksuell trakassering og ikke har jeg gjort det jeg anklages for. 

Spørsmålet står fremdeles ubesvart om jeg ikke har oversett noe. Jeg lurer på om jeg bryter noen som helst norsk lov ved å fortelle de faktiske forhold.

1.JPG

Anonymous poster hash: a4112...3d2

Lenke til kommentar

Altså, om det der ble hengt opp så er det virkelig seksuell trakassering, og det å ha med seg noe sånt som du mener du selv har laget, på et jobbkurs tyder på ganske dårlig bedømmelse.

 

At du mener noe annet, og måten du beskriver alt på, får deg til å høres langt værre ut enn denne "løse kanonen"

 

Jeg vil anbefale at du ikke tar dette videre, men glemmer hele saken.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
3 hours ago, Guest a4112...3d2 said:

Dere må gjerne synes jeg er en tosk, men jeg er FORBANNA. Jo mer jeg tenker på dette jo mer forbanna blir jeg. Jeg synes det er totalt forkastelig å anklage meg for seksuell trakassering for dette, ikke er det seksuell trakassering og ikke har jeg gjort det jeg anklages for.

Du mangler rett og slett selvinnsikt. Les rommet - ingen utenom de barnslige guttekompisene dine tar dette som en uskyldig spøk.

Du tar også deg selv altfor høytidelig ved å bli så opprørt av at noen kan finne på å klandre deg for dette - det høres tvert imot ut som at du nettopp er en person folk kan finne på å klandre for dette, selv om du prøver å påstå det motsatte. Alle vet tydeligvis godt fra før hvem han "morsomme" med printeren er.
 

Du har derfor alt å tape på å gå offentlig ut med dette og prøve å fremstå som et uskyldig offer.

Siden du er uskyldig i dette tilfellet så har du alt gjort det du skal ved å forklare det til sjefen; resten må gå via sjefen og HR. Alt annet vil være en stor tabbe og slå negativt tilbake på deg selv.
 

Ta en pust i bakken. Du var uforsiktig og dro en seksuell spøk i jobbsammenheng. Nå fikk det en ubehagelig konsekvens, som er grunnen til at man ikke bør gjøre det. Ta lærdom og hold dette til det private heretter.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
4 hours ago, Guest a4112...3d2 said:

Jeg synes det er totalt forkastelig å anklage meg for seksuell trakassering for dette, ikke er det seksuell trakassering og ikke har jeg gjort det jeg anklages for. 

Det du har printa og tatt med deg på jobbkonferanse (av alle ting) er forkastelig.

Å henge opp et skilt med såpass seksuelle undertoner på døra til en svært mye yngre kvinnelig kollega ER seksuell trakassering. Hvis du ikke ser dette så burde du ta noen runder med deg sjøl, eventuelt be om et kurs.

Om du står på ditt og sier du ikke har gjort det, så trenger du at den skyldige melder seg. Det er uansett ikke til å stikke under en stol at du er i mildeste konsekvens delaktig i at den situasjona her i det hele tatt har oppstått.

Skal ikke påstå noe om jussen rundt det å gå offentlig ut med det her, men at det vil gå i din favør er jeg rimelig sikker på at det ikke vil.

Lenke til kommentar
Gjest a4112...3d2 skrev (5 timer siden):

Her er printet jeg som jeg tror har blitt hengt opp. Jeg tar kritikken, men selv ikke Krikkert som pleier å være saklig har svart på det jeg spør om. Dere må gjerne synes jeg er en tosk, men jeg er FORBANNA. Jo mer jeg tenker på dette jo mer forbanna blir jeg. Jeg synes det er totalt forkastelig å anklage meg for seksuell trakassering for dette, ikke er det seksuell trakassering og ikke har jeg gjort det jeg anklages for.

Du har printet det ut.
Du har hengt det på døra til en kollega.
Det er ikke et stort hopp derifra å anta at du kunne hengt det på døra til flere kollegaer.

Det er overhode ikke forkastelig å anklage deg for seksuell trakasering når du beviselig og etter din egen historie har både printet og hengt opp disse. At du ikke hengte opp den spesifike som endte opp på hennes dør er ikke noe hun vet når hun kommer med anklagen. Hun vet neppe ikke hvem, men du er den som startet "trenden" og er en sansynlig gjerningsperson.
Hadde dette vært en politietterforskning hadde du vært mistenkt i saken.

Nei, det er neppe seksuell trakasering. Jeg synes i hvertfall det, men i dag er jo folk så tander (jeg er straks 40).

At du ikkehar gjort det har du forklart til din leder. Du har fortalt din versjon og du har fått mulighet til å møte anklagen med din side av saken, og så blir saken tatt videre. Om ledelsen kommer med noen former for sanksjoner kan du tenke på å kontakte advokat eller fagforening.
 

Sitat

Spørsmålet står fremdeles ubesvart om jeg ikke har oversett noe. Jeg lurer på om jeg bryter noen som helst norsk lov ved å fortelle de faktiske forhold.

Nei, men du driter deg jo ut og retter mistanken mot deg selv. Folk tenker at når noen prøver veldig hardt å vise sin uskyld så er de motivert av å være skyldig. At du prøver å skjule noe. Sitt rolig i båten og se hva som skjer. Om noen snakker om det, fortell din side av historien.
 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest a4112...3d2 skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er totalt forkastelig å anklage meg for seksuell trakassering for dette, ikke er det seksuell trakassering og ikke har jeg gjort det jeg anklages for. 

Som tidligere sagt, så er du kun skyldig i å printe ut og gi bort kontrollen over dette skiltet. Slik jeg forstår historien din, var dette en spøk mellom deg og en annen mannlig kollega og det var aldri meningen at den unge damen skulle innblandes. Du har all rett til å være forbannet, men det er egentlig på deg selv og/eller den andre kollegaen som ikke fortalte deg hvem sin dør han skulle henge skiltet på. Jeg håper og tror du ikke hadde gitt bort skiltet hvis han hadde sagt han skulle henge skiltet på den unge kvinnens dør. 

Gjest a4112...3d2 skrev (6 timer siden):

Spørsmålet står fremdeles ubesvart om jeg ikke har oversett noe. Jeg lurer på om jeg bryter noen som helst norsk lov ved å fortelle de faktiske forhold.

Det er vel ikke ulovlig å fortelles sin side av historien, og forklare at dette egentlig bare var en spøk mellom deg og en annen kollega. Jeg vet ikke hvordan jeg ville forklart denne ovenfor HR, det er merkelig å printe ut noe slikt i jobbsammenheng samt gi det bort til kollegaer i jobbsammenheng, det føles ut som du bør legge deg ganske flat og innse at en spøk som dette er særs upassende på en slik konferanse. På guttetur til Vegas, -kanskje

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...