Urettmessig anklaget for seksuell trakasering - Offentlig svar?

[Gjest a4112...3d2]

Min første annonyme tråd på 20 år her tror jeg...
Jeg jobber i en offentlig etat der nyansatte må reise på flere ukeslange kurs ved nyansettelse. I mitt "kull" med nyansatte var det én ung dame, vel jeg antar hun er i 20-årene, jeg nærmer meg 50 så da blir hun vel en "ung dame" i min verden, resten er menn fra slutten av 20-årene til begynnelsen av 50-årene, alt i alt en skikkelig hyggelig gjeng der flere av oss har tilbragt tid sammen på kveldene etter kurs og hatt det hyggelig i ordnede former. 

Dette er settingen, alt vel og bra på de første kursene, men den unge damen har for meg virket litt som en... "løs kanon på dekk". På første kurset hadde hun klagd til hotellbetjeningen på at hun mente at en mannsperson hadde tatt bilde av henne på hotellets treningsrom. For meg fremsto dette som forkastelig oppførsel og jeg opptrådde støttende når hun fortalte dette. Jeg er absolutt mot krenkende adferd og syntes det beskrevne forhold var usmakelig, samtidig som jeg er mener vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø der alle skal ha det hyggelig og føle seg som en del av et større maskineri. Dette var på det første kurset vi var på sammen, på et senere kurs begynte denne unge damen å fortelle "skrekkhistorier" om hvordan hun var blitt behandlet av kunder vår etat betjener. Jeg har den grunninnstilling at jeg tror på folk frem til de gir meg en grunn til IKKE å tro på dem og syntes det hun beskrev var forkastelig oppførsel som burde anmeldes, men av en eller annen variabel grunn var ingen av disse forkastelige historiene hun serverte blitt anmeldt eller på annet vis blitt tatt tak i. Dette syntes jeg var noe merkelig og begynte å få en uggen følelse med det denne unge damen fortalte, MEN hun hadde aldri gitt meg noen grunn til å tvile på henne, så jeg trakk aldri hennes historier i tvil. Dog begynte det å bygge seg opp en følelse av tvil, så jeg tenkte at dette KUNNE være en "løs kanon på dekk", jeg SA aldri dette til noen, men tenkte det i alle fall ikke skulle oppstå noen grunn til å bli en av hennes "omtalte". 

Tiden går, vi er på stadig flere kurs og stemningen er alltid god, men den unge damen er heldigvis noe tilbaketrukken og ikke nevneverdig med når en del av de andre kursdeltakerne gjerne spiser middag sammen og hygger seg over en øl og gamle skrøner i baren etter at dagens økt er over. Jeg snubler over noen morsomme 3d-prints som jeg laster ned og printer ut og tar med på disse kursreisene, det er snakk om to versjoner av skilt man henger på døra når man ikke ønsker rengjøring av rommet og skiltene henstiller til at rommet er opptatt og at det sitter en person foran en PC og napper i løken. Det hadde ALDRI falt meg inn å henge noe sånt på døra til den unge damen, da jeg hadde følelsen av at hun var en noe "løs kanon" og kunne blitt fornærmet av dette, egentlig slo det meg aldri å henge noe sånt på døra fordi hun ikke var en del av oss som hadde "tonen" og dro ut sammen. Jeg hang skilt på døra til en kar som fant skiltet ustyrtelig morsomt og hang det på døra mi igjen siden han antok det var jeg som sto bak (Jeg var jo han med 3D-printern) og vi lo hjertelig av greia. Så var det en av karene som spurte om han kunne få et av disse printene av meg fordi han kjente en som han ville ha det morsomt med og jeg sa som sant var at dette kostet meg et par kronestykker å printe så han var hjertelig velkommen til å ta printene, målet med dem var tross alt barnlig morro. Dette var det siste jeg så til disse printene og det siste jeg tenkte på dem, på ei god stund, før medarbeidersamtale med sjefen min...

På medarbeidersamtale med min nærmeste leder får jeg forklart at jeg er anklaget for seksuell trakassering... (!!!!) Først kan jeg absolutt for mitt bare liv ikke forstå hva han snakker om. Jeg har da aldri i mine leve dager trakassert noen og i hvertfall ikke seksuelt. Dette er konsepter som er så langt fra mine verdier at jeg ikke er i nærheten av å gjette hva det er snakk om før sjefen sier at det er snakk om et 3d-print som er hengt på hotellromdøra til en ung dame jeg har vært på kurs med. Jeg er sjokkert og dypt fortvilet over dette. JEG som av alle er inkluderende og som gjør et nummer av å være snill og hyggelig mot alle er anklaget for seksuell trakassering, jeg blir så lei meg at jeg blir kvalm. Jeg forteller sjefen nøyaktig det samme som jeg forteller dere her og legger på ingen måte skjul på at det er jeg som har produsert disse uskyldige døranhengene, men også at jeg kun hang dem på døra til en hyggelig kar jeg var på kurs med og at de ble gitt bort i løpet av et av kursene. Jeg forteller sjefen at jeg virkelig ikke ville satt meg selv i denne situasjonen siden jeg hadde en uggen følelse med denne unge damen og at jeg absolutt ikke tar ansvar for dette selg om jeg ville vært den første til å ta ansvar og be om unnskyldning om jeg HADDE gjort dette og det ble tatt ille opp. Jeg er så skuffet at kvalmen blir hengende i lenge etter medarbeidersamtalen, så jeg endte opp med å snakke med sjefen igjen og gi beskjed om at jeg tar dette ille opp. Jeg har ikke gjort det jeg beskyldes for, og det jeg beskyldes for å gjøre er så banalt at det ikke burde være noe å føle seg støtt for, MEN jeg hadde aldri turt å sette meg i den situasjonen likevel. Etter dette har det vært stille. Jeg er på ferie, den unge damens leder er på ferie og alt ligger noe på vent, men jeg har det IKKE bra! Jeg er rett og slett FORBANNA! For hver dag som går blir jeg mer og mer støtt over dette, jeg har ALDRI i mine leve dager seksuelt trakassert noen og jeg synes ikke jeg skal være nødt til å ubegrunnet være anklaget for dette engang!

Etter å ha fått denne urettmessige anklagelsen begynner jeg å føle på at det er lite kollegialt av meg å ikke advare de jeg jobber sammen med. Jeg ser at det i praksis er et potensial for å føle seg støtt og tenker at jeg vil sørge for å advare mine kolleger fra å havne i den situasjonen jeg er i, så jeg har lyst til å fortelle denne historien til hele etaten og rett og slett fortelle sannheten, uhildet, og la folk trekke egne konklusjoner, MEN... her er det dere kommer inn: Kan jeg publisere denne erfaringen, med eller uten den unge damens navn nevnt, uten å trosse noen norsk lovgivning? Skal jeg publisere dette skal jeg være 100% ærlig om sannheten i denne historien OG jeg mener den kan være av offentlig interesse. Jeg har ikke gjort det jeg anklages for og det jeg anklages for er så banalt at jeg mener offentligheten bør advares om at noen faktisk kan fremstille anklager. Så, er det noen som helst norsk lov som kan forhindre meg i å publisere det jeg har opplevd, med eller uten navngivning, eller må jeg bare finne meg i å bli anklaget i taushet?

Anonymous poster hash: a4112...3d2

[Gjest 1c517...9ab]

Tror nok du kan få problemer hvis du publiserer selv uten navn på den ansatte, da det ut fra historien virker nokså enkelt for de andre å kunne anta hvem denne personen er, siden det er yngste dame i nyeste kull i etaten. Og det samme med 3D printene, det er lett å identifisere når dette har vært, og dermed anta hvilken person det gjelder.

Dessverre så er den nye verden slik at alle føler de har rett til å bli krenket av den minste ting, og kan kansellere alle for det minste om dagen. Husk så lenge du er hvit man i 50 årene og oppover så er du lavest på rangstigen i dagens sosiale setting.

Anonymous poster hash: 1c517...9ab

[Skandinav]

Jussen her kan jeg ikke svare på, men jeg kan likevel komme med noen betraktninger og råd.

- Hvis du er fagorganisert, bør du ta kontakt med tillitsvalgt.
- Jeg mener at det også er et akutt arbeidsgiveransvar å ta vare på deg i denne prosessen. Det å klaske i bordet med et varsel om at du har blitt anklaget for seksuell trakassering, og siden ta ferie og overlate deg selv til din egen fantasi, er dårlig gjort. Her har du potensielt sett en avvikssak mot din arbeidsgiver.
- Har dere bedrifthelsetjeneste? Her både kan og bør du ta kontakt med dem for å få journalført det du opplever. Hvis ikke, kan du også vurdere å ta kontakt med din fastlege med samme hensikt, og mulig for å få vurdert sykemelding i ferien da du på grunn av denne saken ikke får slappet av (hvis du er på ferie vil si).
- Nei. Du bør sitte stille i båten nå med tanke på å gå offentlig. Det vil kunne gjøre din sak verre. Når du blir frikjent, kan det i stedet henge igjen anklager om utilbørlig opptreden i en intern personalsak.

[Iki]

Altså, en du vet hvem er har gjort dette. Du gav ham skiltene, så da vet du hvem det er.

Det er absolutt ingen grunn til at du skal bekymre deg da, da du lett kan forklare situasjonen.

Om kvinnen ikke fikk med seg at du gav bort skiltene så ville hun selvfølgelig tro det var deg, men det vet du altså at ikke stemmer, så da er det ikke noe å bry seg med.

[panzerwolf]

Den beste måten å håndtere slike saker på, er ihht gjeldende rutiner og regler. Begynn alltid der, og først om dette tar helt av og bli uprofft og uansvarlig håndtert, kan du vurdere om du vil gå bredere ut. 

Pust med magen og tenk at så lenge du ikke har gjort noe galt, kan du heller ikke tas for noe.

[krikkert]

Ring en psykolog, ikke en advokat. Det virker som om du har dårlige mestringsstrategier knyttet til det å bli urettmessig anklaget for noe. Beklager, men hele dette innlegget oser av "et ANGREP på MIN PERSON", og du fremstår som om du aldri har blitt anklaget for noe (skyldig eller uskyldig) i ditt liv. I så måte er dette en veldig nyttig erfaring for deg.

 Du ønsker å publisere sannheten. For hvilket formål? Hvilke situasjoner ønsker du å avverge, hvem ønsker du å påvirke? 

Hvis behovet ditt er å bli trodd, ring en venn. Å publisere hel- eller halvoffentlig ikke bare kan, men vil slå tilbake på deg. Et antall lesere som er større enn null vil tro på den unge kvinnen, enten refleksivt eller som følge av publikasjonen. Hvis du ikke takler å få anklagen skånsomt i enerom med din nærmeste leder, så vil du ikke takle at en større offentlighet aktivt leser din side av saken og ikke tror på deg. 

Hvis behovet ditt er å undergrave denne kvinnens troverdighet så er ikke "jeg publiserer min sannhet" en god måte å gjøre det på. Jeg regner med at innlegget ditt her representerer din sannhet, og selv da er "hun begikk et hendelig uhell" en svært nærliggende naturlig forklaring. 

Du trenger å snakke med noen. 

EDIT: Du nevner ikke hvilken etat du jobber i, men etter mange år i statsforvaltningen er mitt inntrykk at det er veldig få offentlige etater som sender nyansatte gruppevis på flere flerdagskurs. Noen av disse etatene er svært hierarkiske og sårbare for akkurat denne typen anklager. Hvis du skulle jobbe i en slik etat er det særdeles viktig at du gjør alt etter boka. 

Endret tirsdag kl 08:35 av krikkert

[Sovna]

Gjest a4112...3d2 skrev (8 timer siden):

Min første annonyme tråd på 20 år her tror jeg...
Jeg jobber i en offentlig etat der nyansatte må reise på flere ukeslange kurs ved nyansettelse. I mitt "kull" med nyansatte var det én ung dame, vel jeg antar hun er i 20-årene, jeg nærmer meg 50 så da blir hun vel en "ung dame" i min verden, resten er menn fra slutten av 20-årene til begynnelsen av 50-årene, alt i alt en skikkelig hyggelig gjeng der flere av oss har tilbragt tid sammen på kveldene etter kurs og hatt det hyggelig i ordnede former. 

Dette er settingen, alt vel og bra på de første kursene, men den unge damen har for meg virket litt som en... "løs kanon på dekk". På første kurset hadde hun klagd til hotellbetjeningen på at hun mente at en mannsperson hadde tatt bilde av henne på hotellets treningsrom. For meg fremsto dette som forkastelig oppførsel og jeg opptrådde støttende når hun fortalte dette. Jeg er absolutt mot krenkende adferd og syntes det beskrevne forhold var usmakelig, samtidig som jeg er mener vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø der alle skal ha det hyggelig og føle seg som en del av et større maskineri. Dette var på det første kurset vi var på sammen, på et senere kurs begynte denne unge damen å fortelle "skrekkhistorier" om hvordan hun var blitt behandlet av kunder vår etat betjener. Jeg har den grunninnstilling at jeg tror på folk frem til de gir meg en grunn til IKKE å tro på dem og syntes det hun beskrev var forkastelig oppførsel som burde anmeldes, men av en eller annen variabel grunn var ingen av disse forkastelige historiene hun serverte blitt anmeldt eller på annet vis blitt tatt tak i. Dette syntes jeg var noe merkelig og begynte å få en uggen følelse med det denne unge damen fortalte, MEN hun hadde aldri gitt meg noen grunn til å tvile på henne, så jeg trakk aldri hennes historier i tvil. Dog begynte det å bygge seg opp en følelse av tvil, så jeg tenkte at dette KUNNE være en "løs kanon på dekk", jeg SA aldri dette til noen, men tenkte det i alle fall ikke skulle oppstå noen grunn til å bli en av hennes "omtalte". 

Tiden går, vi er på stadig flere kurs og stemningen er alltid god, men den unge damen er heldigvis noe tilbaketrukken og ikke nevneverdig med når en del av de andre kursdeltakerne gjerne spiser middag sammen og hygger seg over en øl og gamle skrøner i baren etter at dagens økt er over. Jeg snubler over noen morsomme 3d-prints som jeg laster ned og printer ut og tar med på disse kursreisene, det er snakk om to versjoner av skilt man henger på døra når man ikke ønsker rengjøring av rommet og skiltene henstiller til at rommet er opptatt og at det sitter en person foran en PC og napper i løken. Det hadde ALDRI falt meg inn å henge noe sånt på døra til den unge damen, da jeg hadde følelsen av at hun var en noe "løs kanon" og kunne blitt fornærmet av dette, egentlig slo det meg aldri å henge noe sånt på døra fordi hun ikke var en del av oss som hadde "tonen" og dro ut sammen. Jeg hang skilt på døra til en kar som fant skiltet ustyrtelig morsomt og hang det på døra mi igjen siden han antok det var jeg som sto bak (Jeg var jo han med 3D-printern) og vi lo hjertelig av greia. Så var det en av karene som spurte om han kunne få et av disse printene av meg fordi han kjente en som han ville ha det morsomt med og jeg sa som sant var at dette kostet meg et par kronestykker å printe så han var hjertelig velkommen til å ta printene, målet med dem var tross alt barnlig morro. Dette var det siste jeg så til disse printene og det siste jeg tenkte på dem, på ei god stund, før medarbeidersamtale med sjefen min...

På medarbeidersamtale med min nærmeste leder får jeg forklart at jeg er anklaget for seksuell trakassering... (!!!!) Først kan jeg absolutt for mitt bare liv ikke forstå hva han snakker om. Jeg har da aldri i mine leve dager trakassert noen og i hvertfall ikke seksuelt. Dette er konsepter som er så langt fra mine verdier at jeg ikke er i nærheten av å gjette hva det er snakk om før sjefen sier at det er snakk om et 3d-print som er hengt på hotellromdøra til en ung dame jeg har vært på kurs med. Jeg er sjokkert og dypt fortvilet over dette. JEG som av alle er inkluderende og som gjør et nummer av å være snill og hyggelig mot alle er anklaget for seksuell trakassering, jeg blir så lei meg at jeg blir kvalm. Jeg forteller sjefen nøyaktig det samme som jeg forteller dere her og legger på ingen måte skjul på at det er jeg som har produsert disse uskyldige døranhengene, men også at jeg kun hang dem på døra til en hyggelig kar jeg var på kurs med og at de ble gitt bort i løpet av et av kursene. Jeg forteller sjefen at jeg virkelig ikke ville satt meg selv i denne situasjonen siden jeg hadde en uggen følelse med denne unge damen og at jeg absolutt ikke tar ansvar for dette selg om jeg ville vært den første til å ta ansvar og be om unnskyldning om jeg HADDE gjort dette og det ble tatt ille opp. Jeg er så skuffet at kvalmen blir hengende i lenge etter medarbeidersamtalen, så jeg endte opp med å snakke med sjefen igjen og gi beskjed om at jeg tar dette ille opp. Jeg har ikke gjort det jeg beskyldes for, og det jeg beskyldes for å gjøre er så banalt at det ikke burde være noe å føle seg støtt for, MEN jeg hadde aldri turt å sette meg i den situasjonen likevel. Etter dette har det vært stille. Jeg er på ferie, den unge damens leder er på ferie og alt ligger noe på vent, men jeg har det IKKE bra! Jeg er rett og slett FORBANNA! For hver dag som går blir jeg mer og mer støtt over dette, jeg har ALDRI i mine leve dager seksuelt trakassert noen og jeg synes ikke jeg skal være nødt til å ubegrunnet være anklaget for dette engang!

Etter å ha fått denne urettmessige anklagelsen begynner jeg å føle på at det er lite kollegialt av meg å ikke advare de jeg jobber sammen med. Jeg ser at det i praksis er et potensial for å føle seg støtt og tenker at jeg vil sørge for å advare mine kolleger fra å havne i den situasjonen jeg er i, så jeg har lyst til å fortelle denne historien til hele etaten og rett og slett fortelle sannheten, uhildet, og la folk trekke egne konklusjoner, MEN... her er det dere kommer inn: Kan jeg publisere denne erfaringen, med eller uten den unge damens navn nevnt, uten å trosse noen norsk lovgivning? Skal jeg publisere dette skal jeg være 100% ærlig om sannheten i denne historien OG jeg mener den kan være av offentlig interesse. Jeg har ikke gjort det jeg anklages for og det jeg anklages for er så banalt at jeg mener offentligheten bør advares om at noen faktisk kan fremstille anklager. Så, er det noen som helst norsk lov som kan forhindre meg i å publisere det jeg har opplevd, med eller uten navngivning, eller må jeg bare finne meg i å bli anklaget i taushet?

Anonymous poster hash: a4112...3d2

Er det ikke mulig å ta/få kontakt med den skyldige karen da? Fortelle han at han har laget store problemer for deg. Hvis han kunne/turte å ta kontakt med sjefen din og fortelle om situasjonen ville vel du bli frikjent fra sjefens øyne. Hvis ikke da heller tenker jeg det er noe riv ruskende galt med sjefen din.

[Donkey Kong]

Gjest a4112...3d2 skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke gjort det jeg anklages for og det jeg anklages for er så banalt at jeg mener offentligheten bør advares om at noen faktisk kan fremstille anklager.

Kvinnen har neppe fremsatt andre anklager enn den du selv har beskrevet. Noen har hengt opp en smakløs tegning på hotellrommet hennes, og ettersom du er kjent som printermannen har hun antatt at det var du som gjorde det. Det er forsåvidt forståelig at hun som ung kvinne syntes spøken ikke var morsom, den tid hun var på hotellkonferanse med eldre (og primært mannlige) kolleger.

Du har forklart sjefen at du ikke står bak spøken. Misforståelsen er forsåvidt oppklart, og jeg synes du gjør en vel stor greie ut av dette. En lærepenge er at slibrige spøker, selv mellom likesinnede kolleger, kan slå uheldig ut og bør unngås. Spesielt i en setting hvor man overnatter og det inntas alkohol. Jeg synes helt ærlig du har utvist dårlig dømmekraft når du medtar printtegninger på en jobbkonferanse, som viser en mann onanere. 

Endret tirsdag kl 10:01 av Donkey Kong

[tigerdyr]

2 hours ago, krikkert said:

Det virker som om du har dårlige mestringsstrategier knyttet til det å bli urettmessig anklaget for noe.

Syns det luktet vel mye av victim-blaming i det innlegget.  Jeg syns det er helt forståelig at han reagerer som han gjør.  Man må huske på kontektsten her og det er at hele livsgrunnlaget hans henger i tynn tråd som resultat av en grunnløs beskyldning.  Jobb, inntekt og anseelse kan fort forsvinne som dugg for solen.  

[Donkey Kong]

tigerdyr skrev (18 minutter siden):

hele livsgrunnlaget hans henger i tynn tråd som resultat av en grunnløs beskyldning

Han mister verken jobb eller livsgrunnlag. Det eneste som har skjedd er at han har blitt innkalt til en samtale, hvor han har gitt uttrykk for at han ikke har hengt opp den aktuelle tegningen. Han mister verken jobb eller inntekt.

[Hedonism]

 

Du må bli voksen og ta jobben din seriøst, ikke printe slibrige vitse-tegninger i jobbsammenheng.

Du kan la være å bli satt i den slik dum situasjon ved å holde deg til slibrige "morsomheter" på fritiden, selv om du er uskyldig i å henge opp skiltet hos hun som klagde så er du åpenbart med på å skape kulturen som førte til denne "morsomme" situasjonen. 

[Wheeljack]

Dette er pranks som hører mest hjemme på en guttetur et eller annet sted. Ikke på jobbkonferanse.

Du har forklart din situasjon, nå må du bare avvente og se hva som skjer videre, eventuelt få han som fikk de svært upassende printene til å 'fess up.

Trå forsiktig så du ikke gjør vondt verre. Før dette er oppklart, så ville jeg ikke ha tatt noen kontakt med den jenta uten at det er HR eller noen nøytrale parter tilstede.

[Baranladion]

Så du har følelsen av at denne dama er svært nærtagende og har en sterk følelse av at hun er en løs kanon på dekk hva angår anklager om seksuell trakassering og det du gjør er å printe ut en obskøn figur av en som masturberer og gir den til en kollega, på en konferanse som består av mange menn og bare en dame? 

kanskje du heller skal printe ut et speil du kan se deg selv i, eller noe sengeformet som du kan legge deg helt flat i? 
 

jeg ville ihvertfall ikke gått offentlig med dette, det her er egentlig bare en veldig dårlig vurdering , selv om jeg ikke syns du skal klandres for noe annet enn å gi bort kontrollen over denne figuren. Spøker kan gå galt, så en god tommelfingerregel er å bruke spøker som ikke kødder med seksuelle ting, rasisme eller andre ting som folk lett kan bli krenker over 

[Gjest a4112...3d2]

Her er printet jeg som jeg tror har blitt hengt opp. Jeg tar kritikken, men selv ikke Krikkert som pleier å være saklig har svart på det jeg spør om. Dere må gjerne synes jeg er en tosk, men jeg er FORBANNA. Jo mer jeg tenker på dette jo mer forbanna blir jeg. Jeg synes det er totalt forkastelig å anklage meg for seksuell trakassering for dette, ikke er det seksuell trakassering og ikke har jeg gjort det jeg anklages for. 

Spørsmålet står fremdeles ubesvart om jeg ikke har oversett noe. Jeg lurer på om jeg bryter noen som helst norsk lov ved å fortelle de faktiske forhold.

Anonymous poster hash: a4112...3d2