Hva er korrekt str. på rør mellom vanninntak og fordelerskap (TEK17)?

[Anterialis]

Hei!

Jeg har kjøpt nøkkelferdig hus for to år siden, bygget etter TEK17. Det har vanninntak i 1. etg, med ett vannrør (slik jeg forstår det..) som går opp til fordeler skap utenfor badet i 2. etg. Jeg har har litt utfordringer med vannmengde (fløde/flow, ikke trykk) i kranene inne i huset, men har fått forklart av VVS at dette er pga. designet til kranene for å hindre sprut (jeg forstår det slik at det er motstander i tutene på kranene, eller små rør akkurat i blandebatteriet). 

Nå har jeg hatt en annen rørlegger inne for å fullføre vaskerommet mitt og ifm. at jeg spurte litt om hvordan vannsystemet er lagt opp, påpekte han at han syntes dette vannrøret til vannfordelerskapet var litt lite. 

 

Så til spørsmålet mitt:

Er det noen som kan peke på korrekt reglement/tekst hvor det står noe om diameter på dette vannrøret som går fra vanninntaket i huset og opp til fordelerskapet? Er det satt anbefalinger eller "regler" på hvor stort dette røret skal være (eg. minimum 22/25mm)? Jeg tror han sa at mitt rør var ca. 20 mm eller mindre, jeg har ikke målt selv). 

Tusen takk for hjelpen!

EDIT: AI (chatGPT) mener det skal være 25 mm (utvendig diameter) på vannledningen fra vanninntak til fordelerskap (hovedinntaksledning??). Kan dette stemme mon tro? Videre nevnes 16-20 mm på ledningen fra fordelerskapet og ut i huset..?

Endret 18. juni av Anterialis

[Tangent]

Jeg kan ikke svare på det som skjer inne i huset, men hva som kommer frem til huset. Som regel, når vi graver stikkledninger for vann og avløp inn i byggegrop til en enebolig/2-mannsbolig, bli det lagt 110 mm PVC plastrør for avløp og 32 mm PE vannledning (begge utvendige mål). Jeg har spasert inn i bygg som er under oppføring og ser at vannledningen som vi har lagt inn i byggegropen (32 mm), ender opp i "fordelingskapet" i vaskerom eller hvilket rom det skulle være. På denne plastledningen som vi har lagt av ca 10 m kveil i byggetomten, kommer denne inn i "fordelingskapet" og det blir montert en "hovedkran" før stammen med "kurser" til de forskjellige tappesteder - alt "skjer" inne i fordelingskapet. Denne 32 mm ledningen er 26 mm innvendig, hvilket er rikelig kapasitet til en enebolig. Strengt tatt, hadde det i mange tilfeller vært tilstrekkelig å legge inn en 25 mm Vl (utv mål) av kapasitetshensyn, men av "gammel vane" blir det bare lagt 32 mm inn i eneboliger, med mindre behovet er større enn hva denne 32 mm ledningen kan levere, som i noen tilfeller også kan være relatert til driftstrykket på den kommunale hovedledningen på stedet. Normalt sett ligger den i området 3,5-4,5 kg/bar (1 Bar = 1,036 kg), men sjeldent eller aldri lavere enn 2 kg. Trykket på den kommunale hovedledningen kan i noen tilfeller være helt opp til 10 kg, og om så er tilfelle, skal det være montert inn en trykkreduksjonsventil som reduserer trykket innvendig i huset til maks 4 kg. Denne sitter da i samme "fordelingskap" før stammen med "kurser"...

Når det gjelder størrelse på disse PE-vannledningene som blir brukt, fåes disse i 20, 25, 32, 40, 50, 63, 75, 90 og 110 mm.

20 mm blir mest brukt til hytter eller utvendige vannposter, det samme med 25mm. 32 blir brukt til enebolig/2-mannsbolig, 40 til 4-mannsbolig, 50 mer bedrift/industriellt, det samme med 63, men 63 blir også brukt som "hovedledning" ute i grøft, osv osv.

Hvis du lurer på kapasiteter på ledningen, så kan vi si at inni 1 stk 25 mm ledning, er det plass til 2 stk 20 mm, i 1 stk 32mm, er det plass til 2 stk 25 mm, i 1 stk 40 mm er det plass til 2 stk 32 mm OSV.....

Eller som fysikkens lover tilsier: dobler du diameteren på en sylinder/rør, 4-dobler du volumet på samme lengde...

[Anterialis]

Tangent skrev (36 minutter siden):

Eller som fysikkens lover tilsier: dobler du diameteren på en sylinder/rør, 4-dobler du volumet på samme lengde...

Tusen takk for et meget godt svar, dette skal jeg lese flere ganger.

Liten avsporing: Er det ikke slik at dobling av diameter/radius på et rør øker flow/vannmengde 16 ganger? Jeg tenker på Poiseuille's lov for laminær strømning. Den har jeg forstått bl.a. at volumstrømmen er proporsjonal med 4. potens av radien. Denne teksten skriver at "Det vil for eksempel si at dersom radien dobles mens trykkforskjellen holdes konstant, vil volumstrømmen 16-dobles".

Godt mulig jeg har forvekslet noe nå, eller at vi snakker om forskjellige ting (jeg misforstår), så  korriger meg gjerne!! Lenge siden jeg lærte om dette 😛 

[Tangent]

On 18.6.2024 at 2:44 PM, Anterialis said:

Tusen takk for et meget godt svar, dette skal jeg lese flere ganger.

Liten avsporing: Er det ikke slik at dobling av diameter/radius på et rør øker flow/vannmengde 16 ganger? Jeg tenker på Poiseuille's lov for laminær strømning. Den har jeg forstått bl.a. at volumstrømmen er proporsjonal med 4. potens av radien. Denne teksten skriver at "Det vil for eksempel si at dersom radien dobles mens trykkforskjellen holdes konstant, vil volumstrømmen 16-dobles".

Godt mulig jeg har forvekslet noe nå, eller at vi snakker om forskjellige ting (jeg misforstår), så  korriger meg gjerne!! Lenge siden jeg lærte om dette 😛 

"Gadd" ikke å sette meg inn i de lovene, men enkel matematikk "pi X radie x radie x lengde" vil si akkurat det jeg mente om kapasitet. Så øker du diameter med 1/4 av f.eks 32 mm vil du ende opp med et areal som tilsvarer arealet innvendig i en 40 mm ledning. Det er flere ting som påvirker kapasiteten på en ledning. Ofte ute på hovedledning sitter det vi kaller en anboringsventil. Denne blir brukt til fysisk å stenge ut vanninntaket til eiendommen direkte på hovedledningen. Som regel til en enebolig pleier denne å være det vi kaller for 1" ventil (25 mm innvendig). Den samme ventilen kan også brukes på en 40 mm ledning (den som har dobbelt areal/kapasitet av en 32 mm). Men da får vi jo en innsnevring/struping vil du kanskje tenke. Ja, det er helt riktig, men en annen ting som også spiller inn her, er at denne helt lokale innsnevringen (ytterst lokal), medfører også at vannet får ekstra "fart" gjennom ventilen, så i praksis betyr det absolutt ingenting - helt uavhengig av trykk på hovedledning (mer eller mindre så lenge innsnevringen er så liten i forhold til uttak/videre uttak).

Når det gjelder krav til kapasitet/størrelse på ledning inn i hus, må du nesten forhøre deg med en VVS-rørlegger om disse beregningene. Vi, i min bransje (gravebransjen) legger rør ut i fra en forskrift som heter ADK-forskriften (Anlegg, Drift og Kontroll), og denne normen er nøye satt sammen av kloke hoder som sitter og bergegner kapasiteter på både vann og avløp på hver side av grunnmuren. Så vi er ganske godt samkjørt med de normer og regler som en VVS-rørlegger må forholde seg til på akkurat dette.

Bare sånn for å sette ting litt i perspektiv: Dersom trykket på hovedledningen er i nedre sjikt av hva som er akseptabelt, vil nødvendigvis ikke det å øke diameteren på ledningen inn i huset flere hakk, øke vannmengden ut av kjøkkenkrana di i noe merkbar grad. Snarere tvert imot, fordi hovedledning inn i huset er så mye større, trenger ledningen "mer tid" på å buffre opp kapasiteten sin. Buffring i ledning er også et moment som spiller inn.

Men siden du opplever å ha dårlig kapasitet på tappestedene dine, kan feilen faktisk være veldig banal. Skru av alle filtre ytterst på kranene dine og sjekk hvor mye "rusk" det ligger mot silene - dette betyr mye. En annen og mer banal ting, kan faktisk være at et/flere av singel-korna (stein 8-16 mm) som blir brukt ute i grøft for å omfylle rørene i grøft eller innenfor grunnmur under betongdekke. Det KAN skje, hvis rørleggeren har vært "sløv", at et eller flere slike korn kan ha kommet inn i ledning ved sammenkobling med utvendig stoppekran eller andre messingdeler i grøft. En eller flere slike steiner vil jo selvfølgelig skape innsnevring som påvirker "fløden" som du tenker på. Det værste vil være hvis en slik stein låser seg i en albu/knekkpunkt i messingdel på røret - nærmest et h.....e å få ut uten å grave opp og spyle det ut motsatt veg. - Dette bør ikke være et problem, siden en VVS-rørlegger, når han skal begynne å koble samme rør og "fordelingskap" i huset etter gulvstøp, gjerne åpner hovedkrana for fullt for å "blåse" ut mulig rusk og skit i lednigen som kommer inn i bygget og opp av gulvstøp.

[Aldrack]

Interessant diskusjon, og veldig gode innlegg! Ikke meningen å kuppe tråden, jeg ville bare supplere litt med min erfaring. 

Installerte nylig vann i et drivhus etter god hjelp her på diskusjon.no. Vannet kommer fra huset via en 32mm ledning, utvendig stoppekran, og så 32mm igjen inn til drivhuset. Jeg har tidligere trodd at den utvendige stoppekranen skulle stå i "midt-posisjon" for å være helt åpen. Har senere funnet ut at dette er feil og at den er helt åpen når den er skrudd maks mot klokken. Det som derimot skjedde når den sto halveis åpen var at vannet bare rant ut av huset selv om kranen i drivhuset var lukket (kan følge med på vannmåler som er montert i huset like etter der 32mm kommer inn). Jeg har da antatt at når utvendig stoppekran bare er halveis åpen har vanntrykket blitt så stort at det blir lekkasje i koblingen ved utvendig stoppekran. Usikker på om dette er riktig oppfattet av meg, men i så fall kan det kanskje være verdt å prøve å lukke din stoppekran noe for å øke trykket inn til huset? 

Endret 20. juni av Aldrack
Skrivefeil

[MailMan13]

Hvis trykkfall i tilførselen til fordelingskapet er for stort vil du merke stor forskjell når flere tilkoblede kraner brukes samtidig.

Endret 20. juni av MailMan13

[Tangent]

I dag (og 40 år tilbake), har det bare blitt brukt såkalt sluseventiler på nedgravde stoppekraner. Det vil si at når du skrur for å åpne (normalt mot klokken hvis ikke særskilt avmerket på betjening), så vil slusa åpne gradvis mens du skrur. God praksis tilsier at man åpner helt opp til spindelen stopper, og så et lite kvart tørn tilbake for at den skal være lettere å betjene for fremtiden med tanke på groe (egentlig ikke noe tema på en plastledning).

Det finne også en annen type kran som kalles for selv-drenerende bakkekran, veldig ofte brukt på hytter eller til vannposter. Der får man bare skrudd 90 grader siden stengemekanismen regelrett er en kuleventil. Meningen med denne kranen, er at når man stenger denne, så vil det vannet som befinner seg på innsiden av kranen renne tilbake og ut i grunnen (det er boret et lite hull i selve kulventilen som kun slipper vannet ut i stengt posisjon). Denne type kran brukes som oftest på veldig grunne ledninger som kan fryse. På den måten slipper man at vannet fryser i rørene inne i hytta vinterstid (for di som skrur av all varme på denne tiden) eller ute i bakken og med de følger at ledningen sprekker pga frosten og vassføyka står der nede i bakken helt til du oppdager et veldig bløtt område på bakken til våren.....