Hvordan takler man det å være langt under gjennomsnittet når det gjelder utseende?

[Gjest ee4e3...309]

Markiii skrev (21 timer siden):

Hvorfor ikke prøve å sminke deg litt og gjøre en innsats for å se litt bedre ut da?

Det er mye innsats for liten gevinst. Det gjør ingen forskjell fra eller til om jeg bruker sminke. Samtidig føler jeg meg merkelig nok komfortabel uten

AnnonymG skrev (På 17.6.2024 den 12:40 AM):

Først og fremst - ja vi er opptatt av utseende og forfengelighet. Mennesker har brukt sminke siden 6000 år FØR kristus. Dra på gamle museum, og du vil alltid finne klær og remedier som skal gjøre oss pene.

Men, selv om utseende er på plass, så vil personen du ER være totalt avgjørende for hvordan du vil integreres blant mennesker og skape relasjoner. En hyggelig og empatisk person vil alltid etablere gode relasjoner. Er man en "likanes" person, så kan du se ut som du vil. 

Hvor pent eller formelt man kler eller ikke kler, handler i liten grad om hvor pen man skal være, men hvilken tyngde du vil få i sosiale settinger, og ikke minst hvilken respekt du viser overfor andre mennesker eller en forsamling. Når du kommer i et møte med joggebukse og hettegenser, så vil dette oppfattes som hendelsen eller menneskene er useriøse for deg. Møter du i bukse med press og nystrøken shorte, så vil man bli anerkjent på en helt annen måte.

Og til sist - dette klippet taler for seg. Husker dere audition til Kurt Nilsen? Husker dere Kurt Nilsen i World Idol - "you look like a hobbit but sing like an angel"?

Utseende gir en flott fasade, men det hjelper ikke når grunnmuren og fundamentet brister. 

 

 

 

Gir mening det du skriver. Jeg har ikke behov for å gjøre et spesielt inntrykk, vil nok bare se normal ut og bli respektert. Det er ingenting med personligheten min som gjør at jeg ikke fortjener respekt da jeg er en oppegående person, og jeg har fått komplimenter for personligheten min tidligere. 

Husker både Kurt Nilsen og Susan Boyle. Veldig trist egentlig. To kjempe dyktige artister, men som får så mye pes for hvordan de ser ut. På det klippet har jo Boyle gjort enn innsats. Ren kjole, fint tilbehør, håret ser vanlig ut, jeg syns hun ser normal ut. Så blir litt sjokkert over hvor mye dritt hun får. Hun ser snill ut. 

Gjest MKII skrev (22 timer siden):

Tror for det første at du overdriver betydningen av utseende. Ei jeg gikk på videregående med var absolutt ikke pen eller særlig deilig, men hun var populær siden hun var blid, sprudlende og hadde en flott personlighet. Selv om menn snakker mye om utseende så må du ikke som så fryktelig mange andre forveksle det med at det er det eneste som er viktig, eller at det en gang er det viktigste. Men utseende er relativt raskt og lett kvantifiserbart og dermed forholdsvis lett å snakke om selv om smaken er individuell. Personlighet er enormt mye mer sammensatt, ikke så lett å få grep omkring, og dermed ikke så lett å forholde seg til når det gjelder personer man ikke kjenner godt. Derfor er det heller ikke SÅ lett å snakke om, pluss at det er MYE mer inngripende å snakke om en persons personlighet enn utseendet vil jeg si.

For det andre, når det gjelder vekten din vil jeg anta du gjør den samme feilen som så enormt mange andre jenter og kvinner, at du sammenligner deg med modeller i moteblader og lignende. Det er ikke DE som er idealet for MENN!!! Det er idealet til homofile moteskapere og ANDRE KVINNER!!! Idealet til menn er ikke syltynne androgyne kvinner, men kvinner med mer former. Idealet til de fleste menn heller mer mot såkalte "pluss size", eller i alle fall nærmere de enn mange motemodeller! Det er kvinner som i det minste har noe former som er sexy, og kvinner som ser ut som kvinner som er sexy!

Generellt og statistiskt sett har kvinner mindre tro på seg selv enn det de har grunn til, så på et generellt grunnnlag er det lite sansynlig at de negative tankene omkring deg selv er riktige...

Takk for innspill. Dette med selvbilde er utrolig vanskelig og jeg vet at andre kvinner sliter like mye med det. Det som kanskje plager meg litt er at de kvinnene gjerne er pene også, men det er faktisk ikke jeg. Så da opplever man også å bli tatt useriøst fordi man er så vandt til at pene og slanke kvinner klager over at de er tjukke og stygge. De sammenligner seg gjerne med influensere, sangere og det som er, jeg sammenligner meg egentlig bare med vanlige kvinner...  

Anonymous poster hash: ee4e3...309

[Gjest ee4e3...309]

Gjest de475...76b skrev (På 16.6.2024 den 10:39 PM):

Ble veldig nysgjerrig ts på hva konkret ved ditt utseende som du tenker ikke er pent? 

Og dere andre også, hva er det som ikke er pent? Bred nese? Smal nese? Høy? Lav? Lav panne? Høy panne? Usynlige øyenbryn? 

Anonymous poster hash: de475...76b

Det er en kombinasjon av alt. Jeg har bred nese og høy panne, av det du nevner. For eksempel blir fyldige lepper og middels stor munn sett på som attraktiv, jeg har det motsatte. Brede hofter blir sett på som det peneste, jeg har ikke brede hofter. Og så videre.. Googler du alt som er pent på en dame så har jeg motsatt på ALT. 

Anonymous poster hash: ee4e3...309

[Gjest 2b6bb...ec1]

Cyrio skrev (På 14.6.2024 den 7:51 PM):

Tja, uten å kjenne din situasjon eller ditt utseende så kan jeg jo dele litt erfaring fra meg selv og mange av de menneskene jeg selv har møtt i løpet av mitt liv. 

Ekstremt forenklet er min påstand:

1. det er et ekstremt lite fåtall av de som kaller seg selv uattraktive som faktisk er det. (Med mindre det faktisk handler om veldig mye overvekt)

 

Kun de som ikke har opplevd behandlingen man får som lite attraktive kan påstå noe sånt. Som trådstarter skriver, dette er noe man blir gjort smertelig klar over fra barneskolealder. Og med jevne mellomrom resten av livet, så lenge ikke man vokser det av seg. Man blir fortalt det direkte, man blir pekt på og ledd av, man blir oversett, ignorert, utelatt, folk vil at man skal feile og er plaget av at man eksisterer eller er tilstede og gir uttrykk for det. At ikke du oppfører deg på den måten betyr ikke at ikke tilstrekkelig mange andre gjør det til at det sterkt påvirker livet til de som er i den situasjonen. Man blir plassert på den mest grunnleggende rangstigen som finnes umiddelbart i sosiale situasjoner fra barneskolealder, basert på hvordan man ser ut. Sånn er det bare og man er desverre ekstremt naiv om man tror noe annet.

Jeg angrer på at jeg ikke gjorde noe med det i ung alder. Fikset på det. Det hadde sannsynligvis gjort livet mindre kjipt. Nå er jeg blitt gammel og bitter og har kapitulert.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

[Gjest 705d4...99c]

Gjest ee4e3...309 skrev (9 minutter siden):

Det er en kombinasjon av alt. Jeg har bred nese og høy panne, av det du nevner. For eksempel blir fyldige lepper og middels stor munn sett på som attraktiv, jeg har det motsatte. Brede hofter blir sett på som det peneste, jeg har ikke brede hofter. Og så videre.. Googler du alt som er pent på en dame så har jeg motsatt på ALT. 

Anonymous poster hash: ee4e3...309

Hva som blir ansett som "pent" variere fra kultur til kultur, land til land og person til person. Og det endrer seg kontinuerlig. 

Hvis man ser kun det rent utseendemessige handler det mer om det totale bildet, enn hvor stor nese eller munn man har. Fortsatt har personlighet og utstråling mest å si som triumfer alt annet. 

Selv blant kvinner som blir ansett som verdens vakreste, har man kvinner med høy panne, stor nese, liten munn, smale hofter etc. 

Hva som beskrives som pent på en kvinne er tull og idiotisk, og mot sin hensikt da det fører til mer usikkerhet. 

 

Anonymous poster hash: 705d4...99c

[Gjest 2b6bb...ec1]

Gjest 705d4...99c skrev (7 minutter siden):

Hva som blir ansett som "pent" variere fra kultur til kultur, land til land og person til person. Og det endrer seg kontinuerlig. 

Hvis man ser kun det rent utseendemessige handler det mer om det totale bildet, enn hvor stor nese eller munn man har. Fortsatt har personlighet og utstråling mest å si som triumfer alt annet. 

Selv blant kvinner som blir ansett som verdens vakreste, har man kvinner med høy panne, stor nese, liten munn, smale hofter etc. 

Hva som beskrives som pent på en kvinne er tull og idiotisk, og mot sin hensikt da det fører til mer usikkerhet. 

Det er gjort undersøkelser med babyer ned til 2 måneders alder som allerede da reagerer mer positivt og viser mer interesse for pene vs ikke-pene. Tilbøyeligheten til å foretrekke pene mennesker og hva vi syns er pent er medfødt.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

[Milhouse85]

Nei, du er ikke støgg - du har bare dårlig selvbilde. Enkelt og greit.
Så dårlig at du har overbevist deg selv gjennom alle disse årene, at du ikke er pen.

Flotte, pene mennesker på denne jord er absolutt alle som tar vare på seg selv, hygienisk, ved å spise variert og normalt og ha en relativt normal fysisk aktiv hverdag. Du trenger ikke gå på treningsstudio, springe maraton og følge fjollete dietter. Det handler kun om helt vanlig normal kosthold og livsstil. Noe de aller fleste av oss. Da spiller resten absolutt ingen rolle. 
 

Gjest 2b6bb...ec1 skrev (2 minutter siden):

Det er gjort undersøkelser med babyer ned til 2 måneders alder som allerede da reagerer mer positivt og viser mer interesse for pene vs ikke-pene. Tilbøyeligheten til å foretrekke pene mennesker og hva vi syns er pent er medfødt.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

Det er også gjort undersøkelser som viser at gutter angivelig skal være mer tiltrukket av blå leketøy / objekter, og jenter rosa.... selv om det åpenbart er kulturelt betinget. Det handler mer om hvem som utfører disse undersøkelsene - og hvordan de "tolker" disse signalene. Og hvem avgjør om man er pen vs mindre pen? 
Hvis du setter en 200 kg kjerring som lukter lutefisk ved siden av ei normalvektig dame med normal kroppslukt. Er det helt klart at babyer vil foretrekker "den pene". Jeg vil heller sagt normal vs unormal. 

Sånne diskusjon som pen og mindre pen er så inni hælvete idiotisk - for å si det rett ut...!
Hjernevaska generasjoner som har sittet alt for mange timer på skjerm og sett på glansbilder av smykkede filter-bilder som ikke er i nærheten av realiteten. 

Hvis man i det hele tatt MÅ skille.
Stygg = unormal livsstil / usunne holdninger som former kropp og sinn.

https://www.google.com/search?sca_esv=14e6481b7db0dcee&sxsrf=ADLYWIKjHkYcjt5JwAJSp4TQ30j8JdiO5g:1718713540133&q=before+and+after+drugs+photos&udm=2&fbs=AEQNm0A6bwEop21ehxKWq5cj-cHa02QUie7apaStVTrDAEoT1Njenlcn7ucdJw4k7ZBu1AUNGPyu760YAnFIaXkAyIDrZH1xKGLquXyZaipxJiYsAxefabzc4hDocfwUlTruatzlmCTNSgumAY1gWdgYk-hd5c3Xdsh5hNuF_H-3nN8DRRJx2ts&sa=X&ved=2ahUKEwik1J7wkuWGAxXB-QIHHYNOCqgQtKgLegQIFhAB&biw=1920&bih=945&dpr=1

Her er et eksempel på pen vs "stygg" (les: usunn livsstil med rus...)

VELDIG mye, av dette skjønnsidealet er kulturelt betinget....

Det har vært mote og ansett å være flott og vakkert å være feit og overvektig også en gang i tia...
Og forresten - slik er det fremdeles i noen afrikanske land forresten. 

[Gjest ee4e3...309]

Gjest 705d4...99c skrev (20 minutter siden):

Hva som blir ansett som "pent" variere fra kultur til kultur, land til land og person til person. Og det endrer seg kontinuerlig. 

Hvis man ser kun det rent utseendemessige handler det mer om det totale bildet, enn hvor stor nese eller munn man har. Fortsatt har personlighet og utstråling mest å si som triumfer alt annet. 

Selv blant kvinner som blir ansett som verdens vakreste, har man kvinner med høy panne, stor nese, liten munn, smale hofter etc. 

Hva som beskrives som pent på en kvinne er tull og idiotisk, og mot sin hensikt da det fører til mer usikkerhet. 

 

Anonymous poster hash: 705d4...99c

Ser hvor du vil, men der vil alltid være en viss "mal" for hva som er attraktivt. For eksempel vil de aller fleste være enige om at det å være slank er penest, på tvers av kulturer. Samme med langt, tykt hår. Rette tenner. Bredt smil. Smal nese. 

Skjønnhet er relativt, det vet jeg. For eksempel husker jeg at George Clooney ble sett på som den kjekkeste mannen i verden for en god del år siden. Jeg husker at jeg ikke forsto det i det hele tatt. Har aldri syntes han er spesielt tiltrekkende og i mine øyne ser han ut som en vanlig fyr. 

 Likevel så er der som sagt en mal. Alle vil være enige om at Jessica Alba, Jennifer Lopez, Scarlett Johansson osv. er vakre kvinner (en del menn vil vel si at de ikke er pene lengre da de har blitt en del eldre, men i deres peak alder rundt 20-årene, da). De fleste menn som har sett Big Bang Theory har nok fantasert om Penny. Amy derimot... Og da er ikke Penny en særlig bra dame i serien heller om man skal se på personlighet. Men pen er hun. 

Jeg opplever i større grad at kvinner har en mer relativ "skjønnhetssans". Hos menn syns jeg at jeg ser en konstant mal som er gjennomgående hos de fleste, de tar også alder i betraktning. Her er kvinner mer allsidige, de kan gi drøssevis av komplimenter til en 50 år gammel kvinne liksom. 

Angående kulturer så er jo det litt variabelt. I Asia er det for eksempel attraktivt å være blek. Her i Norge er det svært uattraktivt å være blek.  

Anonymous poster hash: ee4e3...309

[Gjest 2b6bb...ec1]

Milhouse85 skrev (9 minutter siden):

-

Nok et innlegg fra en som er så heldig å ikke ha levd et liv som lite attraktiv. Du tror du vet, men du vet ingenting.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

[Duriello]

Gjest 2b6bb...ec1 skrev (17 minutter siden):

Nok et innlegg fra en som er så heldig å ikke ha levd et liv som lite attraktiv. Du tror du vet, men du vet ingenting.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

Nå vil jeg påstå at Millhouse er en av de mer innsiktsfulle her på forumet. Nå aner ikke jeg hvordan hen ser ut, men det spiller liten rolle. Man må ikke å ha levd som lite attraktiv for å ha den empatiske biten som trengs for å sette seg 100% inn i det.

Endret 18. juni av Duriello

[Markiii]

Gjest ee4e3...309 skrev (18 timer siden):

Det er mye innsats for liten gevinst. Det gjør ingen forskjell fra eller til om jeg bruker sminke. Samtidig føler jeg meg merkelig nok komfortabel uten

Hvis det er så ille for deg, så legg litt mer innsats i det. Oppsøk noen som er flinke på sminke. Gå også til frisør og se om håret ditt kan fikses. Håret alene kan gjøre mye for utseendet. Har du ikke sett det selv? Hvordan en hårfrisyre kan gjøre forskjellen på attraktiv/ikke attraktiv?

Tenk på hvordan du kler deg. Oppsøk noen som kan hjelpe deg til å finne klær som fremhever dine positive sider.

Så kan du prøve å spise litt sunnere og trene. Prøv å få en sunn kropp. Hvis du er "litt overvektig" så prøv å være bevisst på å spise mat med lavere kaloritetthet. Kombinasjonen av større muskler og mindre fett vil se bra ut.

Generelt, hva med å legge en innsats i dette? Du kan gjøre noe med deg selv både innvendig og utvendig. Du kan lære deg å like deg selv og ta vare på deg selv. Nå virker det som du har en "jeg gir opp"-mentalitet som iallfall ikke er attraktiv.

Endret 19. juni av Markiii

[kåre b]

Gjest ee4e3...309 skrev (1 time siden):

Det er en kombinasjon av alt. Jeg har bred nese og høy panne, av det du nevner. For eksempel blir fyldige lepper og middels stor munn sett på som attraktiv, jeg har det motsatte. Brede hofter blir sett på som det peneste, jeg har ikke brede hofter. Og så videre.. Googler du alt som er pent på en dame så har jeg motsatt på ALT. 

Anonymous poster hash: ee4e3...309

Kanskje like greit å bare kaste inn håndkleet og bli mann? 
 

(bare tulla)  

 

Det var litt av en gjeng her, den ene har det værre en den andre og hullet graves bare dypere.

Det jeg tenker er at det er ikke utseendet som er hovedproblemet, det er heller selvtillit og selvbildet. Dere må snu tankegangen, dere er helt sikkert flotte damer. Legg fra dere bitterheten og snu helt om, gi faen i hva andre mener, er det noen som glor på dere, kanskje de er interessert? Eventuelt så glor du tilbake. Hvis noen kommer med en kommentar, så ta tilbake med samme mynt, du finner noe galt med alle. 
 

Ta tak i det man kan gjøre noe med for å booste selvtilliten: 

-godt kosthold 

-trening 

-være noenlunde velkledd og stelt 

Slutt å bry dere om hva andre måtte mene.

Endret 18. juni av kåre b

[Gjest 2b6bb...ec1]

Duriello skrev (8 minutter siden):

Nå vil jeg påstå at Millhouse er en av de mer innsiktsfulle her på forumet. Nå aner ikke jeg hvordan hen ser ut, men det spiller liten rolle. Man må ikke å ha levd som lite attraktiv for å ha den empatiske biten som trengs for å sette seg 100% inn i det.

Det kan godt hende hen er, men her tar hen feil. Diskriminering basert på utseende er noe av det som påvirker livskvalitet og selvfølelse mest av alt, hvis man ser bort fra ting som overgrep og sånne ting. Og det er først og fremst måten man blir behandlet på av andre som utgjør den påvirkningen. Så kan innsiktsfulle folk tror og mene hva de vil. De som ikke opplever det, eller opplever det i positiv forstand registrerer det nok ikke og har vanskelig for å forstå, greit nok. Men det er en smule arrogant å ikke ha opplevd noe, men likevel mene å ha bedre innsikt enn de som faktisk har opplevd det.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

[Milhouse85]

Gjest 2b6bb...ec1 skrev (40 minutter siden):

Nok et innlegg fra en som er så heldig å ikke ha levd et liv som lite attraktiv. Du tror du vet, men du vet ingenting.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

Jaha?

Da jeg var ung, ble jeg kraftig mobbet pga mitt utseende. Det ble til og med laget sanger til meg... her er et utdrag:
"Her kommer ekle *** som ingen vil se, han bør henge seg i toppen av et tre..." (Melodi: Julius-sangen).
Jeg fikk lapper i skolesekken (med fine store, seige spytteklyser) der det sto at jeg burde regelrett gjøre samfunnet en tjeneste ved å henge meg selv. Selv lærerne mine kom med bemerkninger på hvor vondt jeg luktet. Selv mine egne foreldre påpekte hvor "stygg og uheldig jeg var". Brilleglassene gikk så tett inn på øynene at jeg kunne føle glasset med øye-looksvippene mine.... Og jeg hadde en fin og fjong 90-talls regulering med bøyle som du har rundt nakken. 😜 Jeg klarte ikke å si "r" - var (vel, jeg er fremdeles...) plattfot. Talefeil og skjeløyd. Så gikk jeg rart, fordi jeg hadde (har) Knær som stikker litt ut på sidene.... En mer "klassisk" nerde-look skal du lete lenge etter. 

Men, ting endret seg da jeg ble 18, og var i militæret. Med uniformen (godt hjulpet av kontaktlinser og korrigert overbitt) var jeg plutselig "lik" alle andre. Jeg ble ikke stemplet som et ugress lengre.

Det tok allikevel mange år før jeg hadde selvtillit nok til å våge meg ut på dame-fronten... Tror jeg var jomfru frem til jeg var 24-25 år. Men; da lærte jeg en ting. Det handler lite om hvordan du ser ut. Det er hvordan du utstråler selvfølelsen din, altså, hva slags selvbilde man har. DET er alt som betyr noe.... Punktum! Etter det ble jeg plutselig attraktiv fordi jeg var litt annerledes enn majoriteten, jeg ga litt faen. Og det er tiltrekkende. Jeg trener ikke aktivt, aldri gjort, men er aktiv og spiser helt greit og gjennomsnittlig. Jeg ser sunn og frisk ut. Det betyr også mye.

"Du tror du vet, men du vet ingenting." - skriver du.

Joda, JEG VET. Det skal jeg love deg.
Og jeg vet langt mer også, siden jeg har krabbet meg opp på andre siden av skalaen..... selv med mitt helt vanlige, kanskje til og med under middels (med alle mine skavanker som talefeil, skjeløyd, plattfot og den suppa der....).

Slike kommentarer viser i grunn bare at du ignorer alt "av sunn fornuft". og du nekter å innse at det er ikke utsendte ditt det er noe i veien med... det er selvbildet. Og det kan du gjøre noe med. Enkelt og greit.

Edit: Bør kanskje nevne at jeg nærmer meg 40..... med årene blir også selvbildet bedre. Med livserfaring innser man ting & tang - som automatisk gjør at man lærer seg å gi litt mer faen i ting og tang. 

Endret 18. juni av Milhouse85

[Gjest 2b6bb...ec1]

Milhouse85 skrev (16 minutter siden):

Jaha?

Da jeg var ung, ble jeg kraftig mobbet pga mitt utseende. Det ble til og med laget sanger til meg... her er et utdrag:
"Her kommer ekle *** som ingen vil se, han bør henge seg i toppen av et tre..." (Melodi: Julius-sangen).
Jeg fikk lapper i skolesekken (med fine store, seige spytteklyser) der det sto at jeg burde regelrett gjøre samfunnet en tjeneste ved å henge meg selv. Selv lærerne mine kom med bemerkninger på hvor vondt jeg luktet. Selv mine egne foreldre påpekte hvor "stygg og uheldig jeg var". Brilleglassene gikk så tett inn på øynene at jeg kunne føle glasset med øye-looksvippene mine.... Og jeg hadde en fin og fjong 90-talls regulering med bøyle som du har rundt nakken. 😜 Jeg klarte ikke å si "r" - var (vel, jeg er fremdeles...) plattfot. Talefeil og skjeløyd. Så gikk jeg rart, fordi jeg hadde (har) Knær som stikker litt ut på sidene.... En mer "klassisk" nerde-look skal du lete lenge etter. 

Men, ting endret seg da jeg ble 18, og var i militæret. Med uniformen (godt hjulpet av kontaktlinser og korrigert overbitt) var jeg plutselig "lik" alle andre. Jeg ble ikke stemplet som et ugress lengre.

Det tok allikevel mange år før jeg hadde selvtillit nok til å våge meg ut på dame-fronten... Tror jeg var jomfru frem til jeg var 24-25 år. Men; da lærte jeg en ting. Det handler lite om hvordan du ser ut. Det er hvordan du utstråler selvfølelsen din, altså, hva slags selvbilde man har. DET er alt som betyr noe.... Punktum! Etter det ble jeg plutselig attraktiv fordi jeg var litt annerledes enn majoriteten, jeg ga litt faen. Og det er tiltrekkende. Jeg trener ikke aktivt, aldri gjort, men er aktiv og spiser helt greit og gjennomsnittlig. Jeg ser sunn og frisk ut. Det betyr også mye.

"Du tror du vet, men du vet ingenting." - skriver du.

Joda, JEG VET. Det skal jeg love deg.
Og jeg vet langt mer også, siden jeg har krabbet meg opp på andre siden av skalaen..... selv med mitt helt vanlige, kanskje til og med under middels (med alle mine skavanker som talefeil, skjeløyd, plattfot og den suppa der....).

Slike kommentarer viser i grunn bare at du ignorer alt "av sunn fornuft". og du nekter å innse at det er ikke utsendte ditt det er noe i veien med... det er selvbildet. Og det kan du gjøre noe med. Enkelt og greit.

Edit: Bør kanskje nevne at jeg nærmer meg 40..... med årene blir også selvbildet bedre. Med livserfaring innser man ting & tang - som automatisk gjør at man lærer seg å gi litt mer faen i ting og tang. 

Så du vokste det av deg, som mange gjør. Og selvtilliten kom gradvis tilbake etterhvert som omverden begynte å behandle deg bedre.

Man har den verdien andre setter på deg, med mindre man er typen som klarer å heve seg over det (selvbedrag om du vil). Er man ikke-attraktiv så blir man behandlet deretter. I situasjoner der man får tid til å bli kjent så kan personlighet gjøre opp for mye. Men store deler av interaksjonene man har gjennom livet er mest påvirket av det umiddelbare inntrykket og da er det først og fremst utseendet som er avgjørende for behandlingen man får. En selvsikker utstråling hjelperså klart men når man har blitt fortalt og vist hele livet at man ikke er verdt noe, så har man som regel ikke sånt heller. Å fortelle folk at man bare trenger å bli selvsikker er en type victim blaming. Man er sånn fordi folk har gjort deg sånn med måten de har behandlet deg på.

Og når det gjelder mobbing uansett hva det er for, så blir mange preget for livet av det. At du kom deg forbi det og i dag er selvsikker er bra for deg, men det er ikke virkeligheten for veldig mange andre. Ikke gjør deg selv og din situasjon til den eneste sannheten, eller et bilde på hva alle andre kan eller bør klare.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

[Gavekort]

Har sett mange menn og kvinner med et mindre begavet utseende som er i et lykkelig samliv.

[Milhouse85]

Gjest 2b6bb...ec1 skrev (41 minutter siden):

Så du vokste det av deg, som mange gjør. Og selvtilliten kom gradvis tilbake etterhvert som omverden begynte å behandle deg bedre.

Man har den verdien andre setter på deg, med mindre man er typen som klarer å heve seg over det (selvbedrag om du vil). Er man ikke-attraktiv så blir man behandlet deretter. I situasjoner der man får tid til å bli kjent så kan personlighet gjøre opp for mye. Men store deler av interaksjonene man har gjennom livet er mest påvirket av det umiddelbare inntrykket og da er det først og fremst utseendet som er avgjørende for behandlingen man får. En selvsikker utstråling hjelperså klart men når man har blitt fortalt og vist hele livet at man ikke er verdt noe, så har man som regel ikke sånt heller. Å fortelle folk at man bare trenger å bli selvsikker er en type victim blaming. Man er sånn fordi folk har gjort deg sånn med måten de har behandlet deg på.

Og når det gjelder mobbing uansett hva det er for, så blir mange preget for livet av det. At du kom deg forbi det og i dag er selvsikker er bra for deg, men det er ikke virkeligheten for veldig mange andre. Ikke gjør deg selv og din situasjon til den eneste sannheten, eller et bilde på hva alle andre kan eller bør klare.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

Først å fremst, jeg "vokste det ikke av meg".

Det var tre helt avgjørende endringer jeg tok i livet mitt, som gjør at jeg der jeg er i dag (og ikke ligger under grava).
1. At jeg søkte meg inn i Forsvaret som 18 åring.
2. At jeg reiste på en flere måneder lang backpacker-tur rundt i verden, der jeg møtte alle slags typer mennesker, bodde på billige vandrerhjem, og ble kjent med mangfoldet av mennesker, kulturer, holdninger, verdier og meninger - og så ekstremt mye disse kan sprike i alle slags retninger. For å forenkle det hele; få land er like fordomsfulle (enten vi vil eller ikke) når det kommer å dømme hverandre som det nordmenn er.
3. At jeg begynte å høre på folk! Du kler deg som en tosk, sa en kompis... Javel, da får jeg vel gjøre noe med det. Og et par ti-talls andre ting jeg ikke trenger å nevne her...

Dette er ikke selvbedrag. Det er å tillatte seg selv å være den man er - uten begrensinger! Noe alle kan, uansett utsende. 

Også har jeg heller aldri sagt at min situasjon er den eneste sannhet. Du putter ord i munn på meg, og det er irriterende. Men jeg forstår at du er i kraftig selforsvarsmodus; fordi dette er sårt for deg. Men min historie er like unik som alle andre sin, og den beviser noe. At alt er ikke svart hvitt. Og jo - jeg kan fint være et bilde på hva andre kan få til... jeg er ikke noe supermenneske, så om jeg kan - så kan alle andre. Punktum! Men da bør man ta seg en smule sammen, logge av mobilen, løfte blikket, begynne å lytte til folk og lete etter løsninger, enn å sitte i selvmedlidenhet og angripe alle ytre synspunkter som står i kontrast med det man selv (du!) tror på. Det enkleste er nok å sitte hjemme, sture og syntes synd på seg selv.

Og ja - selvsikkerheten / selvtillit. Man bør starte der. 

Ganske idiotisk at jeg må sitte her å forsvare egne ytringer, istedenfor at det kan være en inspirasjon. Men det er vel for mye å forlange, i slike tråder.... det er ganske mange lignende tråder som dette. Og de fleste har - "hakk på plata" ; det står i stamp, og går ingen vei. Du er fullstendig fastlåst i eget tankesett - og nekter å tillate deg selv at det er noe annet enn at du er "langt under gjennomsnittet" - og at det er ikke noe å gjøre med det.... Og når sånne som meg, påstår noe annet, virker det provoserende - og du setter opp en vegg, og skyter kanonkuler tilbake. Uten at det oppfattes spesielt rasjonelt det du skriver. Det oppfattes - for å si det som det er - som sutring. 

 

[Gjest ee4e3...309]

Duriello skrev (3 timer siden):

Nå vil jeg påstå at Millhouse er en av de mer innsiktsfulle her på forumet. Nå aner ikke jeg hvordan hen ser ut, men det spiller liten rolle. Man må ikke å ha levd som lite attraktiv for å ha den empatiske biten som trengs for å sette seg 100% inn i det.

Enig. Har lest mye fra han her inne.

Markiii skrev (3 timer siden):

Hvis det er så ille for deg, så legg litt mer innsats i det. Oppsøk noen som er flinke på sminke. Gå også til frisør og se om håret ditt kan fikses. Håret alene kan gjøre mye for utseendet. Har du ikke sett det selv? Hvordan en hårfrisyre kan gjøre forskjellen på attraktiv/ikke attraktiv?

Tenk på hvordan du kler deg. Oppsøk noen som kan hjelpe deg til å finne klær som fremhever dine positive sider.

Så kan du prøve å spise litt sunnere og trene. Prøv å få en sunn kropp. Hvis du er "litt overvektig" så prøv å være bevisst på å å spise mat med lavere kaloritetthet. Kombinasjonen av større muskler og mindre fett vil se bra ut.

Generelt, hva med å legge en innsats i dette? Du kan gjøre noe med deg selv både innvendig og utvendig. Du kan lære deg å like deg selv og ta vare på deg selv. Nå virker det som du har en "jeg gir opp"-mentalitet som iallfall ikke er attraktiv.

Det er mye jeg kan gjøre men la oss si at du måtte vinne et spill, problemet er at det var garantert at du kom til å tape spillet og ikke er spillet noe særlig gøy heller. Du hadde ikke spilt det da? 

 

Anonymous poster hash: ee4e3...309

[VifteKopp]

Noen raske tanker:

1. Mange mennesker med lav selvtillit og/eller mentale problemer overvurderer hvor stygge de er. Derfor får man slanke damer med spiseforstyrrelser og godt trente gutter som aldri er fornøyde med musklene sine. Mye sitter i hodet. 

2. Men ja, noen mennesker er mindre pene enn andre, slik er dessverre livets genetiske lotteri. Men alle kan forbedre utseende sitt til en viss grad ved å kle seg bedre, bruke sminke, trene og være aktiv, spis sunnere, et cetera, (og i de mest ekstreme tilfellene kirurgi). 

3. Og er ikke utseende ens sterkeste kort, så finnes det andre sider ved en selv man kan kompensere: som personlighet, humor, yrke, status, kunnskap, sjarm, varme, et cetera. Selv om utseende er viktig, er det på ingen måte alt. 

4. For mindre pene mennesker er uansett ikke fordømt til et liv i ensomhet. Jeg ser stadig mennesker i den gale enden av attraksjonsskalaen i lykkelige forhold med andre. Joda, de har et mindre basseng velge i enn vakre mennesker, men det er aldri håpløst for noen. Livet handler om å spille med de kortene man har fått delt ut. 

Endret 18. juni av VifteKopp

[AnnonymG]

7 hours ago, Guest ee4e3...309 said:

Husker både Kurt Nilsen og Susan Boyle. Veldig trist egentlig. To kjempe dyktige artister, men som får så mye pes for hvordan de ser ut. På det klippet har jo Boyle gjort enn innsats. Ren kjole, fint tilbehør, håret ser vanlig ut, jeg syns hun ser normal ut. Så blir litt sjokkert over hvor mye dritt hun får. Hun ser snill ut. 

Når man er verdenskjent sanger eller popstjerne, og midt i rampelyset, så er det totalt uungåelig å ikke bli kommentert på utseende. Supermodeller blir også kommentert, faktisk har de enda større fallhøyde fordi de på et eller annet tidspunkt ikke vil være like unge lenger, og med alderen kommer også naturlige aldersforandringer.

Man må på en måte bare velge å forholde seg til den man er og den man er blitt. Noen strever med sykdom. Noen strever med økonomi. Noen strever med kriminalitet. Noen opplever store tap av nære relasjoner. Noen opplever krig. Det er så mange opplevelser i livet som er vanskelig, men oppi all elendighet finnes også noe meningsfullt, og jeg har en ideologi om at det meningsfulle i livet må få næring. Gresset er ikke grønnere på andre siden, men der det vannes.

[Markiii]

Gjest 2b6bb...ec1 skrev (16 timer siden):

Så du vokste det av deg, som mange gjør. Og selvtilliten kom gradvis tilbake etterhvert som omverden begynte å behandle deg bedre.

Man har den verdien andre setter på deg, med mindre man er typen som klarer å heve seg over det (selvbedrag om du vil). Er man ikke-attraktiv så blir man behandlet deretter. I situasjoner der man får tid til å bli kjent så kan personlighet gjøre opp for mye. Men store deler av interaksjonene man har gjennom livet er mest påvirket av det umiddelbare inntrykket og da er det først og fremst utseendet som er avgjørende for behandlingen man får. En selvsikker utstråling hjelperså klart men når man har blitt fortalt og vist hele livet at man ikke er verdt noe, så har man som regel ikke sånt heller. Å fortelle folk at man bare trenger å bli selvsikker er en type victim blaming. Man er sånn fordi folk har gjort deg sånn med måten de har behandlet deg på.

Og når det gjelder mobbing uansett hva det er for, så blir mange preget for livet av det. At du kom deg forbi det og i dag er selvsikker er bra for deg, men det er ikke virkeligheten for veldig mange andre. Ikke gjør deg selv og din situasjon til den eneste sannheten, eller et bilde på hva alle andre kan eller bør klare.

Anonymous poster hash: 2b6bb...ec1

Fy faen, her flyttes det målstolper så det holder! Først var ikke Milhouse kvalifisert til å uttale seg om dette fordi han selv ikke har hatt problemer med utseendet, men nå hadde han ikke problemer på "riktig måte"!

Vi må bare innse at problemene deres ikke ligger i utseendet, men i innstillingen til livet. Dere vil aldri få det bedre så lenge dere velger selvmedlidenhet fremfor selvforbedring.