Er fiber-bredbånd en flopp? Trådløst bredbånd er nå billigere

[Hedonism]

Rune_says skrev (16 minutter siden):

Ja, klar over at i by-strøk/tettbebygde strøk så kan du ha slike muligheter og evt flere tilbydere fordi det blir så kort distanse å legge ny fiber.

Men er du med litt mer spredt bebyggelse så er det i realiteten ikke så mye valgmulighet.

Nå seiler jo forsåvidt Starlink (og fremtidige konkurrenter) opp som en mulighet på sikt, men latency vil neppe tilfredsstille gamere eller tradere og prisingen er p.t. dyr.   En ulempe med Starlink er at antall rakettoppskytinger på et par år fra planeten vår har øket fra ca 200 til ca 2000 i fjor.  Et nivå på over 2000 rakkettoppskytinger pr år forventer forskere vil ødelegge ozonlaget. (Men helt sikre er de ikke pga at det er en ny situasjon).

Absolutt, på gården vår på landsbygden finnes det ikke i fiber i mils omkrets og først for en måneds tid siden kunne vi få trådløst bredbånd over 5G med hastighet opptil 100/100 mbits og der det er lite konkurranse å spore.

Starlink har vi på ene hytten der det ikke finnes verken mobil eller bredbånds-dekning, det fungerer overraskende bra til å surfe med og 95% av tiden er det levelig til det jeg vil kalle sanntidstjenester (digitale møter, spill o.l.) men så har du de stundene det kommer ping-spikes eller signal som forsvinner i et sekund eller to og ikke minst en uthastighet som er mye lavere enn inn-hastigheten.

Før vi koblet det opp på hytten så hadde jeg Starlink-antennen midlertidig plassert på terrassen for å teste og som hovedlinje til den boligen var det nesten ingen klager i forhold til nettet som normalt er i bruk der. Min samboer mistet forbindelsen i to lengre Teams-møter grunnet at satellitt-signalet forsvant i noen få sekunder og min backup av et par 100 GB data til Jottacloud måtte restarte flere ganger da forbindelsen falt ut her og der med stor variasjon i ut-hastigheten (fra 5-25 mbits). Dette er uansett ikke noe vi har bruk for på hytten, der er Starlink mer et sikkerhetstiltak å kunne kontakte omverdenen uten satellitt-telefon og få med seg om det skjer noe store nyheter mens vi er "off the grid".

[torbjornen]

Aquatic skrev (På 6.10.2024 den 9:03 PM):

Men allikevel så bygges det altså ut fiber i stor grad. Her i kommunen (og nabokommunene) har de holdt på i flere år, og det ligger en liste på kommunen sine hjemmesider over områder som skal få det videre utover i 2024/2025.

En av nabokommunene skal også legge fiber på flere kilometer i et relativt grisegrendt strøk (er vel noe sånt som 10km strekke ca) og her er det altså snakk om ikke så fryktelig mange hus totalt sett bortover veistrekningen.

Dette har nyleg også blitt gjort her. I området er det nokre få hus, som har fått tilbod om fiber via kabel som vart lagt i fjorden. Eg trur det var 3 husstandar som takka ja, og resten nei. Så den utbygginga trur eg vart dyr for nokon.

Dette burde ha skjedd for... la seie 10 år sidan. Då skal ein ikkje sjå vekk frå at fleire hadde takka ja.

[Espen Hugaas Andersen]

21 hours ago, Rune_says said:

Nå seiler jo forsåvidt Starlink (og fremtidige konkurrenter) opp som en mulighet på sikt, men latency vil neppe tilfredsstille gamere eller tradere og prisingen er p.t. dyr.   En ulempe med Starlink er at antall rakettoppskytinger på et par år fra planeten vår har øket fra ca 200 til ca 2000 i fjor.  Et nivå på over 2000 rakkettoppskytinger pr år forventer forskere vil ødelegge ozonlaget. (Men helt sikre er de ikke pga at det er en ny situasjon).

Dette blir litt off-topic, men her var det en del feil. Det var 223 oppskytninger i 2023. Det er opp fra et nivå på 50-60 per år på tidlig 2000-tallet, og 125-ish på 70-/80-/90-tallet.

Oppskytningene har også minimal til ingen påvirkning på ozonlaget. Det har derimot blitt spurt spørsmål om alle Starlink satellittene som entrer atmosfæren og brenner opp kan påvirke ozonlaget. Det er ingen bevis for at det vil påvirke ozonlaget, og rent logisk gir det lite mening at det skulle ha særlig påvirkning. Mengden materiale er ganske lavt sammenlignet med mengden materiale som jorden ellers mottar fra rommet, og satellittene brenner opp mye høyere opp enn ozon-laget. Men det er forskere som ønsker studere dette.

Endret 10. oktober av Espen Hugaas Andersen

[sverreb]

22 hours ago, Rune_says said:

Ja, klar over at i by-strøk/tettbebygde strøk så kan du ha slike muligheter og evt flere tilbydere fordi det blir så kort distanse å legge ny fiber.

Men er du med litt mer spredt bebyggelse så er det i realiteten ikke så mye valgmulighet.

Nå seiler jo forsåvidt Starlink (og fremtidige konkurrenter) opp som en mulighet på sikt, men latency vil neppe tilfredsstille gamere eller tradere og prisingen er p.t. dyr.   En ulempe med Starlink er at antall rakettoppskytinger på et par år fra planeten vår har øket fra ca 200 til ca 2000 i fjor.  Et nivå på over 2000 rakkettoppskytinger pr år forventer forskere vil ødelegge ozonlaget. (Men helt sikre er de ikke pga at det er en ny situasjon).

Det er fort dyrere å bygge ut i by fordi det er så mye under bakken alt. Så lenge du kan bruke en kulvert går det fint, men med en gang du må grave koster det mye. I grisgrente strøk kan det gå veldig fort og enkelt å legge ned kilometervis med fiber. Man kan bruke spesialiserte maskiner som skjærer en spalte ned i bakken og legger rør i samme operasjon. Fiberkabelen blåses så gjennom røret.

Trådløse løsninger er nødløsninger, de kan ikke skalere siden EM spekter er en begrenset resurs, og internettbruk konsumerer enorm båndbredde.

Satelittbasert blir enda mer begrensende siden effektiv cellestørrelse er stor (I.e. hvor stort område man må ha arbitrering mellom brukere), og eneste måten å redusere den er å øke satelittettheten globalt.

Bakkebasert trådløst står friere til å krympe cellestørrelse etter behov, men du kommer jo raskt dithen at for å få god nok ytelse kan du ikke være mer enn noen titalls til noen hundre meter fra basestasjonen, så da har du jo i praksis fiber i gata alt.

Fiberutbygging er det naturlige valget når vi betrakter kommunikasjon som et like naturlig basisbehov som vann og strøm. Heldigvis er fiberutbygging mye mye billigere enn begge disse. Man kan supplere med trådløse løsninger for enkeltbrukere som er langt unna alt annet (Omtrent slik man velger å levere strøm til noen med utplasserte dieselaggregater fremfor å koste på nettilknytting) Dette blir veldig unntaksvis på sikt.

Endret 10. oktober av sverreb

[kremt]

Det kan se ut som toppen er nådd for utbygging av fiber nå

Quote

– Telekommarkedet er i endring, med en generell nedgang i investeringer i utbygging av telekomnettet i Norge. Konkurransen har blitt større og endringstakten øker på alle plan.

 

[sverreb]

11 minutes ago, kremt said:

Det kan se ut som toppen er nådd for utbygging av fiber nå

 

 

Tre av fire husstander har fiberbredbånd (og langt flere vil da ha mulighet til fiber), så det er naturlig at utbyggingstakten da synker noe. I tilegg har man de som fortsatt har koax eller andre faste tilknyttinger.

Mobil bredbånd er litt fallende men fast trådløst er litt stigende men begge er en magnitude under fiber.

https://nkom.no/statistikk/nokkeltall-og-interaktive-dashbord/ekomstatistikk/_/attachment/inline/53057af9-7e4b-4d66-be39-d50be7e2ba75:003e8dc3fdde3a193d812d2efd2d842a06dfa404/2024 6 Ekomstatistikken halvår 2024 - Nasjonale tall.pdf

[Trulss]

Rune_says skrev (På 9.10.2024 den 11:22 AM):

Hvis du tenker på at eneboliger må betale 1000+/- for samme tjeneste som borettslag/sameier betaler 400 +/- for så finnes det jo ingen å forhandle med.  Prisen er satt fra selskapet som har monopol på fiberen der du bor. 

Det er en prising for sameier/borettslag og en helt annen prising for eneboliger/individuelle abonnenter.  Ekstra hastighet utover basis er fullt mulig å bestille for den enkelte i sameier/borettslag (separat fakturering).  Hardware ligger jo alllerede der for høyere hastighet. 

Du kan prøve deg på å sende en mail for å forhanlde med Viken Fiber/Altibox, Telenor el andre og kundesupporten der vil nok få seg en god latter.

Likeså er det ganske idiotisk om et sameie/borettslag ønsker å droppe fellesavtale - da blir det individuell prising = enebolig prising pr abonnent.   Jaja, om alle i sameie/borettslag ønsker å gå over til trådløs (der reklame-hastigheten i den lokale basestasjonen vil divideres på antall samtidige brukere) kan det være et poeng. 

Rent logisk ang denne prisforskjellen mellom felles og individuelle abonnenter, kan en hevde det er litt dyrere å legge ut stikk-ledninger til eneboliger, men det bør være nedbetalt (og er nok i stor grad nedbetalt) i løpet av få år.  Da sitter vi igjen med individuell fakturering.  For individuelle abonnenter i borettslag/sameier er neppe individuell fakturering 600 kr dyrere pr mnd.

Eneste som vil nytte er om det innføres makspriser fra myndighetenes side.  Kompliserende for dette er at stadige oppkjøp i denne bransjen skal finansieres av forbrukerne. Dvs Altibox er blitt solgt til div nye eiere opp igjennom historien.  De nye eierne betaler rekordsummer og må finansiere dette via lån som skyves ut til forbrukerne via bredbåndsprisingen.  Derfor har i snitt prisen økt år over år mer enn vanlig prisstigning.  Samtidig gjør dette også at selskapene kan argumentere med liten lønnsomhet med dagens priser => maksprisene settes for høyt...

 

Her var det mye feil vinklinger.

I enebolig har man mange forhandlingsmuligheter siden man nå for tiden også kan velge trådløst via mobilt nett.

I et sameie/borettslag så kan man fortsatt ha fellesavtale selv om alle ikke er tilsluttet. Jo bedre avtalen er - jo flere vil være tilsluttet og ikke velge andre løsninger.

Det er relativt meningsløst at man ikke skal kunne få velge husstandens abonnement selv, men bli tvunget med på fellesavtaler. Kanskje man skulle begynne å abonnere på aviser, ukeblader og mobilabonnement på fellesen også! Fellesavtaler burde vært forbudt.

[kremt]

Borettslag og sameie har man vel absolutt ingen valg om noen ting. Det styret bestemmer slik blir det. Og det er nok en del dårlige avtaler der ute. 

[Trulss]

kremt skrev (1 minutt siden):

Borettslag og sameie har man vel absolutt ingen valg om noen ting. Det styret bestemmer slik blir det. Og det er nok en del dårlige avtaler der ute. 

Slikt kan avgjøres ved forslag og stemming i generalforsamling. Dessverre er det vanskelig å få gjennomslag for å si opp en fellesavtale fordi folk generelt ikke aner hvordan de skal ordne dette selv. Det har derfor alt å si hvordan styret legger opp til dette og presenterer avtalen.

[Hedonism]

torbjornen skrev (På 10.10.2024 den 1:27 AM):

Dette har nyleg også blitt gjort her. I området er det nokre få hus, som har fått tilbod om fiber via kabel som vart lagt i fjorden. Eg trur det var 3 husstandar som takka ja, og resten nei. Så den utbygginga trur eg vart dyr for nokon.

Dette burde ha skjedd for... la seie 10 år sidan. Då skal ein ikkje sjå vekk frå at fleire hadde takka ja.

Her skjedde det du beskriver for ca 12 år siden, det lokale kraftlaget kontaktet husstander og bedrifter i bygden hvor gården vår ligger og sjekket interessen for fiber. De fikk nesten ingen som skrev seg opp som interessenter, tror tallet jeg hørte var under totalt 10 signaturer fra bedrifter og privatpersoner, da folk ikke så (forstod) verdien i fiber sammenlignet med ADSL og WISP-løsningene folk brukte den gangen. I dag sitter vi fortsatt uten fiber med en kabel uti fjorden som går rett forbi til neste bygd.

 

[Trulss]

Hedonism skrev (26 minutter siden):

Her skjedde det du beskriver for ca 12 år siden, det lokale kraftlaget kontaktet husstander og bedrifter i bygden hvor gården vår ligger og sjekket interessen for fiber. De fikk nesten ingen som skrev seg opp som interessenter, tror tallet jeg hørte var under totalt 10 signaturer fra bedrifter og privatpersoner, da folk ikke så (forstod) verdien i fiber sammenlignet med ADSL og WISP-løsningene folk brukte den gangen. I dag sitter vi fortsatt uten fiber med en kabel uti fjorden som går rett forbi til neste bygd.

 

I vår bygd takket de fleste ja for femten år siden. I dag er de fleste frakoblet og har funnet seg andre løsninger som følge av horribel prising. Jeg var en av de få som takket nei og har aldri angret en sekund. 

[Hedonism]

Trulss skrev (51 minutter siden):

I vår bygd takket de fleste ja for femten år siden. I dag er de fleste frakoblet og har funnet seg andre løsninger som følge av horribel prising. Jeg var en av de få som takket nei og har aldri angret en sekund. 

Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvem som er så veldig mye billgere på bredbånd.

Trådløst bredbånd fra Telenor, Telia, Brdy og Allente med tilsvarende hastighet som fiber er i samme prisleie per måned. Ice sitt tilbud med data frihet er for spesielt interesserte da 99% av befolkningen ikke handler mobilabonnement når de skal ha bredbånd til huset sitt, og ikke minst at det er et alternativ med lav hastighet. 

Så hvem er det som er så mye billigere? 

[Trulss]

Hedonism skrev (20 minutter siden):

Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvem som er så veldig mye billgere på bredbånd.

Trådløst bredbånd fra Telenor, Telia, Brdy og Allente med tilsvarende hastighet som fiber er i samme prisleie per måned. Ice sitt tilbud med data frihet er for spesielt interesserte da 99% av befolkningen ikke handler mobilabonnement når de skal ha bredbånd til huset sitt, og ikke minst at det er et alternativ med lav hastighet. 

Så hvem er det som er så mye billigere? 

Veldig mange har ikke noen krav til verken hastighet eller mengde og kan klare seg med et mobilabonnement.

Du har rett i at det ikke er så stor prisforskjell på bredbånd.

[Hedonism]

Trulss skrev (22 minutter siden):

Veldig mange har ikke noen krav til verken hastighet eller mengde og kan klare seg med et mobilabonnement.

Du har rett i at det ikke er så stor prisforskjell på bredbånd.

Vel, når over 2,3 millioner privatkunder har bredbånd per 2023 ifølge NKOM  i et land med 2,5 millioner husholdninger så tror jeg at veldig mange har forventninger til bredbåndet utover det man finner i et mobilabonnement. 

 

[Trulss]

Hedonism skrev (10 minutter siden):

Vel, når over 2,3 millioner privatkunder har bredbånd per 2023 ifølge NKOM  i et land med 2,5 millioner husholdninger så tror jeg at veldig mange har forventninger til bredbåndet utover det man finner i et mobilabonnement. 

 

Disse tallene er feil og inkluderer alle sameier og borettslag som kanskje egentlig ikke vil ha eller har behov for. En stor andel av befolkningen blir påtvunget disse abonnementene.

[Hedonism]

Trulss skrev (6 minutter siden):

Disse tallene er feil og inkluderer alle sameier og borettslag som kanskje egentlig ikke vil ha eller har behov for. En stor andel av befolkningen blir påtvunget disse abonnementene.

Om "en stor andel" var så i mot dette så ville ikke borettslag og sameier hatt mandat til å inngå slike fellesavtaler. Så tallene er nok korrekte med gjerne et lite mindretall som ikke er helt fornøyde. 

At noen av avtalene til borettslag og sameie kan være dårlig håndverk stemmer sikkert i noen tilfeller, men avtalene hadde aldri blitt værende om flertallet følte seg påtvunget disse abonnementene. 🙂

[Trulss]

Hedonism skrev (22 minutter siden):

Om "en stor andel" var så i mot dette så ville ikke borettslag og sameier hatt mandat til å inngå slike fellesavtaler. Så tallene er nok korrekte med gjerne et lite mindretall som ikke er helt fornøyde. 

At noen av avtalene til borettslag og sameie kan være dårlig håndverk stemmer sikkert i noen tilfeller, men avtalene hadde aldri blitt værende om flertallet følte seg påtvunget disse abonnementene. 🙂

Kanskje 30% ville valgt annerledes, og at mange har dårlige avtaler kan sikkert stemme. Som følge av hjernevask og hastighetspropaganda fra leverandørene så vil likevel ikke 30% motstand holde til endre de inngåtte avtalene.

Det er ganske forunderlig at så mange nekter å innse at andre kan ha et annet behov enn de selv har.

Mtp. sameier og borettslag er det ganske forunderlig å kreve at de som ikke vil ha abonnment skal være med i en fellesavtale for å sponse naboens avtale. Det er helt urimelig og motsatt av hva det burde være.

[kremt]

Mange borettslag har nok 70/80 % av alle medlemmer over 60-70 år. Og kanskje alle styremedlemmer er over samme aldersgruppe. 

[torbjornen]

Hedonism skrev (4 timer siden):

Her skjedde det du beskriver for ca 12 år siden, det lokale kraftlaget kontaktet husstander og bedrifter i bygden hvor gården vår ligger og sjekket interessen for fiber. De fikk nesten ingen som skrev seg opp som interessenter, tror tallet jeg hørte var under totalt 10 signaturer fra bedrifter og privatpersoner, da folk ikke så (forstod) verdien i fiber sammenlignet med ADSL og WISP-løsningene folk brukte den gangen. I dag sitter vi fortsatt uten fiber med en kabel uti fjorden som går rett forbi til neste bygd.

 

Skilnaden er at her vart det lagt fiber til desse 3 husstandane. Om nokon på eit seinare tidspunkt skulle ombestemme seg vil eg tru at det då vil vere relativt enkelt å leggje fiber til resten av husa.

[torbjornen]

Hedonism skrev (2 timer siden):

Vel, når over 2,3 millioner privatkunder har bredbånd per 2023 ifølge NKOM  i et land med 2,5 millioner husholdninger så tror jeg at veldig mange har forventninger til bredbåndet utover det man finner i et mobilabonnement. 

 

Breiband inkluderer også trådlaust/satellittbasert breiband. Eller som det står i artikkelen:

Sitat

De mest brukte teknologiene er fiber eller kabel-TV nett. En rekke husstander får også bredbåndstjenestene levert via mobilnettene i form av fast trådløst bredbånd (FTB). I disse tilfellene er internettilgangen låst til brukerens egen adresse (geo-lock), i motsetning til mobilt bredbånd der man kan ta med seg bredbåndsruteren for å få tilgang til internett i bilen, på hytta, i båten eller lignende. Norske husstander og bedrifter har nå også tilgang til internett gjennom bruk av lavbanesatellitter, men utbredelsen her er foreløpig begrenset. 

Men du har kanskje rett likevel:

Sitat

• 96,6 % dekning for fast bredbånd på minst 100 Mbit/s.
  • Tettbygd 99,4 % (98,0 % i 2022)
  • Spredtbygd 82,2 % (71,5 % i 2022)
• 95,1 % dekning for fast bredbånd på gigabit (92,5 % i 2022)
  • 98,6 % i tettbygde områder (96,9 % i 2022)
  • 77,0 % i spredtbygde områder (70,4 % i 2022)
• Totalt er det 2 343 451 privatabonnement på fast bredbånd (økning på ca. 73 000 fra 2022)
• Gjennomsnittlig hastighet for abonnementene på nasjonalt plan var 300 Mbit/s (2022: 268 Mbit/s)

Litt på sida: Korleis fungerer denne geo-låsen? Kan ein f.eks. ta med seg og bruke trådlaust breiband fritt så lenge ein er kopla på den same basestasjonen, eller går dette på GPS-posisjonering. Kor langt vekk frå huset kan ein evt. gå før ein blir nekta tilgang?

Endret 11. oktober av torbjornen