Hvordan forholde seg til selvsentrerte mennesker?

[Cascada81]

Er en lei situasjon trådstarter er i. Er situasjonsbetinget hva man bør gjøre, og er selvsagt individuelle valg for man velger å utsette seg selv og sine for. De vanskeligste tilfellene er ofte de man er tvunget å forholde seg til, som en eks man har barn med eller nære familiemedlemmer. Ser man bort fra slike tilfeller, er det altfor mange som venter for lenge med å distansere seg fra personer som suger livslysten ut av en.

Skiller selv mellom "avoid at all costs" og "minimer kontakt". Unngår til enhver pris personer som er manipulerende eller har alvorlige negative karaktertrekk som er direkte skadelig på annen måte.

"Minimer kontakt" er personer jeg sliter med å tilbringe tid med, men som jeg klarer å håndtere i små doser. Det kan være en subjektiv opplevelse av personene, så de har ikke nødvendigvis gjort noe galt eller har skadelige karaktertrekk, men man takler dem kun i små mengder.

Er der personer i "avoid"-klassen man er tvunget til å forholde seg til, fungerer ikke kompisforhold eller kompromisser. Man må være veldig tydelig, sette helt klare grenser og ikke gi dem noe å spille på. Prøver de seg, må de irettesettes (fortelles at det de gjør, ikke er greit), og eventuelle konsekvenser hvis de ikke innretter seg, for eksempel "jeg kan ikke ta med barnebarna dine hit på besøk hvis ikke du ..." eller "det er ikke greit, og da må jeg varsle... "(sjef, barnevernet eller annen instans med relativ myndighet).

 

[Gjest ec731...4c0]

Selfuniverse skrev (19 timer siden):

Hva synes din bedre halvdel om å bli behandlet slik?

Hva er det som hindrer dere som ett par å finne andre løsninger å leve på der denne personen ikke er i nærheten?

Han liker det ikke, men samtidig vant til det. 

Han ønsker personen i livet sitt. Det er en veldig nær relasjon. 

Anonymous poster hash: ec731...4c0

[Gjest ec731...4c0]

Trippelure skrev (18 timer siden):

Forstår deg godt! Har selv foreldre som er sånn og i liket med @Yakamaru har jeg kuttet kontakt. Men om det ikke er din egen familie kan det være vanskelig å kutte kontakt. Og jeg skjønner at det er mange hensyn å ta. Men prøv å begrens kontakten og bry deg minst mulig om hva vedkommende sier. Det er vanskelig å ikke ta det personlig, men husk at sånne folk er avhengige av å klage på andre for å hevde seg selv. Det er de det er noe feil med og ikke deg. 

Angående det at vedkommende hele tiden finner noe å ta deg på. Ha humor og masse selvironi når du gjør noe "feil". Om du vet om typiske ting du får klager på, vær først ute med å påpeke det og le av det. "Oops, jeg er altid så klønete/glemsk osv, haha". Da blir det vanskelig å ta deg på det og kritisere og mobbe. Du kan også lage humor ut av at andre gjør feil og på den måten "beskytte" de eller ta vekk brodden fra klaging og sure miner fra vedkommende surpomp 😆 Det er ganske effektivt og folk som liker å hakke på andre blir sprø av det siden det blir vanskelig for de å komme noen vei med dritten sin. 

Selv humor har jeg plenty av. Er en naturlig kløne og ingen problemerer å le av meg selv 😅

Men her er det klaging på alt. Hva vi gjør, hva vi ikke gjør, hva vi sier, hva vi ikke sier, hvordan vi lever livene våres, om vi tar med noe mat på besøk er det feil mat eller drikke, om vi ikke tar med noe er det feil...... Alt er feil. Og regla om alt vi gjør feil kommer oftes  etter vi treffes. 

Anonymous poster hash: ec731...4c0

[Selfuniverse]

52 minutes ago, Guest ec731...4c0 said:

Han liker det ikke

 

52 minutes ago, Guest ec731...4c0 said:

Han ønsker personen i livet sitt. Det er en veldig nær relasjon. 

Han ønsker å bli snakket ned til. Og å bli fortalt at alt han gjør er feil?

Jeg skjønner at du sikkert mener nær slekt relasjon. Men hvis du vil mene at de også har ett nært forhold, så ser ikke det ut til å være tilfellet.

Sier han ifra til denne personen at dette er forkastelig og negativt for forholdet dem immellom?

Du sier han er "vant til det". Ja greit, men folk i fengsel blir vant til å bli beordret rundt omkring og frihetsberøvet. Det betyr ikke at det er bra for sjelen.

Og det går jo inn på forholdet deres som ett par også ser det ut til siden du er her og spør om hjelp.

 

Du spør hvordan man kan forholde seg til selvsentrerte personer. Hvis dere mener at dere skal ha ett godt forhold til denne personen, så er det alfa omega at dere kan få snakke ut om hva dere føler om denne nedsnakkingen og 'alt er feil' holdningen. Hvis dere ikke får lov til å snakke ut om det til denne personen, så er ikke denne personen innstilt på å ha ett godt likeverdig forhold til dere. Altså umulig å forholde seg til, annet enn f.eks andre teknikker nevnt her i tråden som å le dem huden full når de maser om meningsløse ting.

Det kan hende hvis dere presser dere frem ved å intervjue vedkommende, at det plutselig kommer frem at personen gjør det for å heve seg over dere fordi personen ikke vil miste den makten som vedkommende har, eller mener dem skal ha.

Dere drar jo på besøk til denne personen ennå, om det er mest for at dere selv vil, eller at den personen vil vet ikke jeg noe om, men det er jo slikt som er viktig å tenke over.

Det er mange her i verden som ikke vil la seg bli vippet ut av en autoritær posisjon. Fordi den autoritære posisjonen gir dem noe, kanskje makt, som de føler de ikke kan leve uten. Å bli ett medmenneske og være imøtekommende, vennlig, respektabel, nysgjerrig, osv, er elementer som kan undergrave den følelsen de tror de må ha, og de vil da heller prøve å tviholde på en autoritær posisjon, enn å la seg bli ett medmenneske.

Er det noe imøtekommenhet, vennlighet, nysgjerrighet å spore fra denne personen?

[Gjest 7dc89...6e3]

Jeg kan ta feil, men virker som en svigermorsdynamikk som ikke er ukjent. 

En inngifte svigerdatter (evt svigerinne eller svoger) kan ikke forandre denne dynamikken selv.  Det beste du kan gjøre er å leve med det. Om det ikke finnes felles barn ennå vil det bare bli verre. 

Anonymous poster hash: 7dc89...6e3

[Gjest ec731...4c0]

Gjest 7dc89...6e3 skrev (På 11.6.2024 den 9:33 PM):

Jeg kan ta feil, men virker som en svigermorsdynamikk som ikke er ukjent. 

En inngifte svigerdatter (evt svigerinne eller svoger) kan ikke forandre denne dynamikken selv.  Det beste du kan gjøre er å leve med det. Om det ikke finnes felles barn ennå vil det bare bli verre. 

Anonymous poster hash: 7dc89...6e3

Ingen "svigermorsdynamikk" 😊

Selfuniverse skrev (På 11.6.2024 den 8:51 PM):

Er det noe imøtekommenhet, vennlighet, nysgjerrighet å spore fra denne personen?

Kan være vennlig rett før personen får noe av oss, ønsker noe fra oss. Etterpå klager personen på det en fikk. 

Selfuniverse skrev (På 11.6.2024 den 8:51 PM):

Han ønsker å bli snakket ned til. Og å bli fortalt at alt han gjør er feil?

Nei, han ønsker ikke det. Han ønsker en relasjon til personen, kanskje en smule desperat for å beholde relasjonen og han er konfliktsky. Og historien mellom disse to er sår og betent. 

Personen tåler ikke motgang,  særskilt fra oss. Det blir mildt sagt et lite helvete en periode. 

Og som du er inne på, mener jeg også at skal man ha en god relasjon er det viktig å kunne snakke sammen. Sette ned foten for uakseptabel atferd på en respektfull måte. Kunne stole på hverandre etc. Omså personen snur ryggen til oss, vil en komme tilbake om personen også ønsker en relasjon og det vil potensielt kunne bidra til en bedre relasjon. 

Selfuniverse skrev (På 11.6.2024 den 8:51 PM):

Jeg skjønner at du sikkert mener nær slekt relasjon. Men hvis du vil mene at de også har ett nært forhold, så ser ikke det ut til å være tilfellet.

Ja riktig! De har ikke et nært forhold, men nær slekt relasjon. 

Selfuniverse skrev (På 11.6.2024 den 8:51 PM):

Og det går jo inn på forholdet deres som ett par også ser det ut til siden du er her og spør om hjelp.

Ja, det går noe utover forholdet. Ikke ødeleggende, men litt ekstra belastende. Det er slitsomt å forholde seg til, ta hensyn til og være vitne til. Jeg synes det er vondt å se på, og ingenting godt kommer ut av det for noen. 

Jeg har satt ned foten noen ganger hvor det har vært helt hinsidige beskyldninger eller krav om ting som angår meg. På en respektfull, så forståelsesfull og imøtekomme måte som mulig. Og mannen min har støttet meg. 

Jeg har flere ganger spurt på en hyggelig måte om vi kan sette oss ned å ta en prat og hvordan styrke forholdet/lære å kjenne hverandre bedre, men har blitt avvist hver gang. 

Det som har skjedd når jeg eller mannen har satt ned foten er at personen tar kontakt med mannen min eller ghostet oss begge en periode. Så snakker personen og mannen min sammen. Mannen min har satt ned foten i disse samtalene. Og personen tømmer seg for alle feil hen anser vi har gjort, omså hvordan vi lever livene våres som ikke angår personen. 

Men iløpet av samtalen klarer denne personen å manipulere han, gå i offerrollen, få fokuset over på noe annet og mannen min kommer hjem til meg å tror at alt har løst seg og ting er bra. 

Det som egentlig har skjedd er at personen har klart å vri det til at det er våres/min feil, vi må tilpasse oss enda mer og personen skal ikke ta noe "hensyn" til oss. 

Personen sliter helt klart psykisk (sier det også selv), og vi prøver så langt å ha forståelse for det og være der.  Men jeg tenker det også er sunt å sette grenser, kunne si ifra til hverandre hvis det er noe, være trygge på hverandre etc. 

Selfuniverse skrev (På 11.6.2024 den 8:51 PM):

Dere drar jo på besøk til denne personen ennå, om det er mest for at dere selv vil, eller at den personen vil vet ikke jeg noe om, men det er jo slikt som er viktig å tenke over.

Jeg ønsker ikke lengre å besøke personen eller få besøk før visse ting er på plass. Hvor vi kan snakke sammen som normale mennesker, felles respekt og et like stort felles ønske om et godt forhold. Men jeg respekterer mannens ønske om å besøke, og prøver å gjøre det beste ut av det. 

Jeg er veldig glad i personen, ønsker en alt godt, ønsker at mannen min, barna våres, meg og denne personen skal ha et godt forhold. En periode var ting veldig fint og hyggelig selv om det var mye enveis. Men det snudde på et punkt av flere årsaker, og personen ble igjen fiendtlig innstilt mot oss. Det hjelper desverre lite på at en annen nær personen støtter opp under disse negative tankene hvor en fjær blir til ti høns eller når normale ting blir snudd til noe negativt. 

 

Anonymous poster hash: ec731...4c0

[Selfuniverse]

1 hour ago, Guest ec731...4c0 said:

Personen sliter helt klart psykisk (sier det også selv), og vi prøver så langt å ha forståelse for det og være der.

Da tenker jeg dere også må si at dere vil hjelpe henne med å oppsøke profesjonell hjelp. Ikke i en bygning med mange rom, fordi der blir de dopet ned, (forbehold om noen unntak). Men en skikkelig terapeut eller psykolog f.eks.

Har ingen verdens ting å si om det koster penger. Den psykiske helsen og forholdet mellom dere er mye mye viktigere enn penger.

Hvis personen er negativ til slik hjelp og avviser noen slik mulighet for profesjonell hjelp. Så har dere enda mer bekreftelse på at dere ikke har ett sunt forhold med denne personen, og at toget for noe slikt har gått for lenge siden.

1 hour ago, Guest ec731...4c0 said:

Men det snudde på et punkt av flere årsaker, og personen ble igjen fiendtlig innstilt mot oss. Det hjelper desverre lite på at en annen nær personen støtter opp under disse negative tankene hvor en fjær blir til ti høns eller når normale ting blir snudd til noe negativt. 

Ukontrollerte overdrevne følelser styrer her altså... Hvis personen har levd ett helt liv med alkohol konsum, så er jeg svært kjent med at det kan ødelegge psyken, og livet generelt. De personer jeg vet om som har blitt skadet av alkohol har ikke vært positiv til noe som helst hjelp.

Går personen på noe medikamenter? Det kan muligens være en kilde til psykiske problemer også.

1 hour ago, Guest ec731...4c0 said:

Jeg har flere ganger spurt på en hyggelig måte om vi kan sette oss ned å ta en prat og hvordan styrke forholdet/lære å kjenne hverandre bedre, men har blitt avvist hver gang. 

Akkurat. Så personen har bekreftet ovenfor dere flere ganger at dere ikke har ett forhold. Men vil fortsette å ha tjenester fra dere, og få være sammen med barna deres, som om dere har ett bra forhold sammen.

Hvis personen hadde fått 5 millioner kroner for å ha en alvorlig, rolig, og fornuftig prat uten offersnakk med dere i 2 timer, tror dere personen hadde gått med på det?

Du kan vise mannen din denne tråden, og la ham få snakke ut også.

Dette er sjeledrepende for meg å høre om disse detaljene. Jeg har gjort store feil i livet før, som jeg gjerne vil hjelpe andre med å unngå.

Folk med offermentalitet i nær slekt som skyr eget ansvar som pesten, er svært slitsomt å forholde seg til.

Jeg er ikke lege, eller psykolog, og dette er bare mine kommentarer. Ikke medisinsk råd.

Endret 16. juni av Selfuniverse

[Gjest ec731...4c0]

Selfuniverse skrev (11 timer siden):

Da tenker jeg dere også må si at dere vil hjelpe henne med å oppsøke profesjonell hjelp. Ikke i en bygning med mange rom, fordi der blir de dopet ned, (forbehold om noen unntak). Men en skikkelig terapeut eller psykolog f.eks.

Det har vi gjort mange ganger. Både strekt ut en hånd, støttet, sagt vi er der for personen og sagt vi kan hjelpe der vi kan hjelpe hvis ønskelig. Personen er åpen for å ta imot profesjonell hjelp, bare det ikke foreslås av oss. Tenker det krever en viss type psykolog for å få noe ut av det. 

Selfuniverse skrev (11 timer siden):

Ukontrollerte overdrevne følelser styrer her altså... Hvis personen har levd ett helt liv med alkohol konsum, så er jeg svært kjent med at det kan ødelegge psyken, og livet generelt. De personer jeg vet om som har blitt skadet av alkohol har ikke vært positiv til noe som helst hjelp.

Går personen på noe medikamenter? Det kan muligens være en kilde til psykiske problemer også

Ingen problemer med alkohol eller medikamenter, som vi vet om eller mistanke om. Problemer med høyt matinntak og inaktivitet. 

Må være vondt å være vitne til alkoholmisbruk ❤️ 

Selfuniverse skrev (11 timer siden):

Akkurat. Så personen har bekreftet ovenfor dere flere ganger at dere ikke har ett forhold. Men vil fortsette å ha tjenester fra dere, og få være sammen med barna deres, som om dere har ett bra forhold sammen.

Det har blitt bekreftet flere ganger fra personen at hen er tilbakeholden med oss og at det er våre skyld at det er slik. Vanskelig for min del å gjøre noe med når personen ikke vil snakke med meg og alt vi gjør er galt. 

Hen kan snakke med mannen min om det, men på personens premisser. Og det skal mye til for å få til en slik samtale. Det ender alltid opp med manipuleringen og offerrollen fra personens side, hvor alt blir vridd over på oss og mannen min går ut av samtalen med tro om at alt er ordnet før han innser at ting egentlig ble mer krevende.

Vi jobber gjerne med oss selv, sier unnskyld, spør osv. Men skal det bli en sunn og god relasjon her, må det være en liten innsats fra hen. Vi må prate ut, det må dannes et grunnlag for at det er godt og trygt å kunne sette grenser begge veier, vi må kunne snakke sammen, personen må lære å også lytte til andre, jobbe med at relasjonene ikke kun er enveis etc. 

Selfuniverse skrev (11 timer siden):

Hvis personen hadde fått 5 millioner kroner for å ha en alvorlig, rolig, og fornuftig prat uten offersnakk med dere i 2 timer, tror dere personen hadde gått med på det?

Ja, det vil jeg tro. For pengenes skyld, ikke noe annet. Etter de to timene ville personen snudd det til noe negativt. 

Selfuniverse skrev (11 timer siden):

Dette er sjeledrepende for meg å høre om disse detaljene. Jeg har gjort store feil i livet før, som jeg gjerne vil hjelpe andre med å unngå.

Folk med offermentalitet i nær slekt som skyr eget ansvar som pesten, er svært slitsomt å forholde seg til.

Leit du har slike erfaringer. Høres ut som du har vært borti ganske ekstreme tilfeller ❤️

Når offermentaliteten blir så voldsom er det vanskelig å forholde seg til. Personen tar aldri noe ansvar for eget liv. Alt er andres skyld, særskilt jeg og mannen.Vi har får skylden for alt som har gått og går galt i livet til personen.

Om personen ikke har hatt mat pga hen har brukt pengene på andre ting, er det vår skyld at vi ikke har lest tankene hens og kommet å fylt opp kjøleskapet med mat.

Inviterer vi hen til oss, selskap eller lignende, er det vårt ansvar å betale reisen og eventuelt andre ting personen trenger. Ingen ydmykhet, spørre pent eller lignende. Det er en selvfølge for det er noe alle andre gjør for hen, og igjen er vi de slemme som ikke gjør det. 

Vi hjelper gjerne mennesker rundt oss. Men det er lite hyggelig å hjelpe folk som krever hjelp uten noen form for takknemlighet. Og de gangene vi har hjulpet personen får vi høre om alle andre som hjelper mye mye mer til eller direkte kritikk av hjelpen vi gir. 

Personen skryter mye av seg selv, oftes gjennom hva andre har sagt om hen. Det er ikke vanlig skryting, men til tider ganske voldsomt og mye. I samme slengen kommer det som regel noe nedlatende om en annen, som setter hen over en annen.  Noe jeg antar bunner fra usikkerhet. Personen er ikke interessert å høre oss snakke, spør ikke om ting og det meste blir avbrutt eller vridd over til hen. Når hen tar kontakt med meg er det enten for å skryte eller trenger noe. 

 

Jeg har tenkt mye på situasjonen i natt. Jeg har bestemt meg for å ta stor avstand. Jeg tror ikke det å akseptere slik atferd eller se igjennom fingrene er sunt for noen. Mannen min og hen får finne ut av det, men uten at jeg er involvert eller til stede. Jeg støtter det de måtte ønske, skal ikke ødelegge noe eller mene noe om det. Og ønsker hen en dag å snakke ut om ting og jobbe for relasjonen, så er jeg åpen for det. 

 

 

Anonymous poster hash: ec731...4c0

[Selfuniverse]

3 hours ago, Guest ec731...4c0 said:

Personen tar aldri noe ansvar for eget liv

Jo, du nevnte noe annet der personen tar ansvar. Mer om det nedenfor... (teaser)

3 hours ago, Guest ec731...4c0 said:

Alt er andres skyld, særskilt jeg og mannen.Vi har får skylden for alt som har gått og går galt i livet til personen.

Både i fortid og nåtid, ok. Er personen god til å foreslå at alt i fremtiden er deres feil også, kanskje?

3 hours ago, Guest ec731...4c0 said:

Det er en selvfølge for det er noe alle andre gjør for hen, og igjen er vi de slemme som ikke gjør det. 

 

3 hours ago, Guest ec731...4c0 said:

får vi høre om alle andre som hjelper mye mye mer til eller direkte kritikk av hjelpen vi gir. 

Ganske avansert manipulering via tredjeparter her i de to sitatene over. Jeg er kjent med slike taktikker ja. Men høres ut som at dere får gjennomgå mye mer med slike samvittighetsangrep fra tredjeparter enn det jeg har gjort.

I ett forhold skal man ikke behandle hverandre slik som dette.

3 hours ago, Guest ec731...4c0 said:

Personen skryter mye av seg selv, oftes gjennom hva andre har sagt om hen. Det er ikke vanlig skryting, men til tider ganske voldsomt og mye. I samme slengen kommer det som regel noe nedlatende om en annen, som setter hen over en annen.

Her er personen svært med på at ansvar for seg selv er en --selvfølgelighet--. "Selvfølgelig har vi ansvar for oss selv!" tenker personen, "Men... jeg må vinkle det til at det er --bare-- når jeg har gjort noe bra i verden. Ellers, når det skjer noe dårlig med meg, så må jeg bruke det som en granat mot andre, for det er de andres ansvar! Spesielt han der som jeg er i nær slekt med, og kona hans!"

"Der det skjer noe negativt med meg, så har jeg --0-- ansvar. Der det skjer noe bra med meg, eller bra i verden som jeg har tatt tak i, så er det pågrunn av meg, og det er mitt ansvar og jeg kan skryte til himmelen om dette jeg gjorde som var mitt ansvar!"

4 hours ago, Guest ec731...4c0 said:

Jeg tror ikke det å akseptere slik atferd eller se igjennom fingrene er sunt for noen.

Den makten, og manipuleringen personen uttøver her er ikke sunt for noen, ikke for personen selv en gang. Men personen ser kortsiktige gevinster, og har kanskje ikke sett de langsiktige, eller bryr seg ikke om dem.

Jeg har en tante som er veldig lignende som du beskriver her. Hun har aldri fått styre livet mitt heldigvis.