Kommentar: Gjer dei same feil igjen?

[Spillredaksjonen]

Kommentar: Gjer dei same feil igjen?

Fleire av Elden Rings viktigaste kampar er blant spelets verste. FromSoftware bør vite betre.

Les hele saken på Gamer.no»

[Eplebit]

Nå skal det sies at jeg hadde spilt alle From software spill siden Demon's Souls før jeg spilte Elden Ring, men... Det her er bare teit. Malenia var en glitrende boss i et spill som generelt hadde litt skuffende bosser. Og jeg løp aldri langt unna på noen av bossene du nevnte. I tillegg hadde du summons du kunne tilkalle for å hjelpe deg. For var ikke dette Froms vanskeligste boss for min del. Dette varierer jo selvfølgelig fra person til person, men min vanskeligste var Orphan of Kos i Old Hunters til Bloodborne.

[Alpred93]

Elden ring fans fornekter seg ikke, for noen hyggelige kommentarer 😅

[Zepticon]

Altså, jeg som er en straks 40 år gammel noob som stort sett bare har spillt WoW de siste 20 årene, og noen få AAA titler som God of War og Horizon, klarte da Melenia helt fint.

Jeg skjønner ikke helt hva folk griner om egentlig. Da jeg var ferdig med Haligtree var jeg sikkert level 120 samurai med typisk Moonveil+Rivers build. Bytta om litt våpen stats på Uchiene og så rulla inn sammen med summon. Trok henne vel i løpet av en kveld.

Så:
Om du skal drepe henne på level 1 så må du bli god.
Om du ikke er god (sånn som meg) så må du lage en bra build, bruke en god summon, og lære deg å komme unna waterfowl dance og den andre plage bloom saken. Hjelpe også å ikke ha spedrunna alle områder uten å ha noe levels.

[LampeLars94]

Er enig med kritikken til en viss grad.

Mye av parry'inga i ER er ikke like gjennomført som i feks Sekiro og Bloodborne.

Opplevde som i DS at det var mye strev for lite lønn, sammenlignet med å feks. bare grønne på med stats gjennom grinding.

Melania var det egentlig bare å denge løs på med str-våpen også gikk hu rett ned. Opplevde Sekiro som nærmest umulig sammenligna med forholdsvis enkle bosser i ER egentlig.

[Politebro]

Kommentaren din er spot on. Jeg tenkte akuratt det samme da jeg stod å grein i blomsterenga. Fra en fromsoftfanboy

[Iki]

Altså, det er ekstremt mye å gjøre i spillet, da det er open world.

Derfor ankommer du sannsynligvis en boss før karakteren din har utforsket nok til å sloss mot denne.

Det er ikke like lineært som sekiro eller bloodborne.

Om du dør av et enkelt angrep så har du enten for dårlig skjold, eller så har du for lite liv.

Det går ann å tilpasse seg spillet, istedenfor at spillet skal tilpasses deg.

Fromsoft sine spill er ikke slike som håndholder deg gjennom opplevelsen, de krever at man gjør en innsats selv.

Dette tilogmed etter at de har nerfet bossene, tenk hva som hadde blitt skrevet her om du hadde spilt spillet ved launch?

[AndreasLN]

Enig med artikkelforfatteren. At et spill er "laget for å være vanskelig og utilgjengelig" er ikke en god nok unnskyldning for dårlig bossdesign. I Dark Souls 3 var det også mulig med en lang rekke ulike builds, men de klarte likevel å lage noen av sine beste bosser (særlig Friede og Gael), som var både vanskelige og tilfredsstillende. Jeg synes Sekiro har den høyeste kvaliteten på bossene totalt sett gjennom hele spillet, men der er det naturlig nok mye mindre variasjon i spillernes taktikk.

Håpet mitt er at Fromsoft går bort i fra åpen verden, og heller tilbake til den mer lineære/metroidvaniastilen i tidligere spill, men mtp. salgstall til ER er vel det lite trolig.

[Uderzo]

La oss holde barnslighetene til et minimum, hvis man ikke har noe konstruktivt å si, la vær.
4 innlegg er fjernet.
Dette innlegget skal ikke kommenteres, tilbakemeldinger tas på PM.

Endret 7. juni av Uderzo

[Kombucha]

En interessant diskusjon, dette.

Husker godt kampen med Malenia... og forstår frustrasjonen like godt, da jeg brukte ca. 2 dager på å bli ferdig med henne (nesten med planlegging og milepæler ). Selvfølgelig satt jeg med en uhyre voldsom euforifølelse da jeg ble ferdig med henne, men man bør kunne stille spørsmålet om hvor berettiget den kampen har vært... husker godt hvor mye tid jeg måtte bruke på å lære og analysere hvert mikroskopiske skritt av henne og selvfølgelig Waterfowl dance

Mitt inntrykk er at Malenia var ment å være et slags bouncer for et Loungeområde ment for de privilegerte Souls-fanatikerne - hun er jo ikke obligatorisk. Og dermed et lite kritisk stikk mot artikkelens forfatter.

Men ingen av bossene i eksempelvis Sekiro har jeg brukt så mye tid som på henne. Og det er det som får meg til å tro at Sekiro er en spesielt vakker perle blant From Softs spill. RPG-elementene fra andre Souls-spill kan plutselig ødelegge det stort for deg, men ikke i Sekiro. "Rollelineariteten" til Sekiro (som mange ikke liker å akseptere) er et fantastisk forenklingstrekk som faktisk gir deg mulighet til å "Git gud" og ikke løpe rundt og respekke karakteren din som en eneste tulling med tusenvis av ledige timer...

[EsPaNo]

Jeg kan fort skjønne at ikke alle bossfighter passer alle ferdighetsnivå o.l. Og det er klart at Malenia er vanskeligere enn de fleste bossene i spillet.

Men jeg føler kanskje at kommentaren her er noe overdreven? Ikke veldig i tråd med den store rosen spillet har fått for nettopp den store mengden gode bosskamper. Selv synes jeg Malenia var en godt designet bossfight for spillet og det gav noe annet i potten kontra en del av de andre bossfightene i spillet. Det hadde vært kult å se en lignende fight i f.eks Sekiro, selv om jeg tror at det hadde gjort fighten noe mindre minneverdig og kanskje en del lettere, sett at Sekiro fungerer på en helt annen måte. Jeg gnidde meg mer i håret av frustrerende spilldesign over Fire Giant kontra Malenia. Mohg også, sånn sett.

[Olsenhower]

Jeg brukte rivers of blood/Nagakiba og mimic tear på nesten hver boss og følte det nesten var for lett. Vet det var min egen feil, men følte ikke noen av bossene var en veldig utfordring bortsett fra bossene før jeg fikk rivers og mimic og Elden beast. Men var jo en form for cheesing, skal innrømme det.

Endret 7. juni av Olsenhower

[coolbeans]

Forstår poenget i kommentaren, men tenkjer på samme tid at Malenia er ein slags urettferdig med vilje-boss - som er plassert der for å by på den ultimate utfordringa til spelarar som vil ha det endå røffare. I tillegg er ho óg valfri, og ikkje nødvendig for framgang i spelet. Og i eit spel med 168 bosskampar, er det jo bra at det er stor variasjon i vanskegrada. Om ein står fast på Malenia er det framleis 167 bossar ein kan ta.

I tillegg er det eit godt utval av strategiar ein kan ta i bruk for å utnytta Malenias svakheiter. Og dessutan det faktumet at ein i spelet alltids kan gå ein annan stad, grinde og levle opp - og så komma tilbake til bossen igjen. Noko ein t.d. ikkje har høve til i same grad i Sekiro.

- Skrive av ein som ein som elskar min/maxing, grinding og utfordring i spel og er motivert av den intense meistringskjensla til Fromsoft-spela :-)

[Christianq]

Hvorvidt Malenia er for vanskelig eller ikke, er relativt. Går du for meta build og mimic tear, vil jeg påstå at Malenia er på grensen til cheese. Så påstanden om at du mangler verktøyene for å slå henne, er jeg ikke enig i. I min første gjennomspilling av Elden Ring var Malenia så lite eksepsjonell at jeg glemte at jeg hadde slått henne. Da klipp av Malenia begynte å dukke opp på nett, og samtalen om hvor vanskelig hun var kom igang, trodde jeg at jeg hadde oversett Malenia.

[Eplebit]

EsPaNo skrev:

Jeg kan fort skjønne at ikke alle bossfighter passer alle ferdighetsnivå o.l. Og det er klart at Malenia er vanskeligere enn de fleste bossene i spillet.

Men jeg føler kanskje at kommentaren her er noe overdreven? Ikke veldig i tråd med den store rosen spillet har fått for nettopp den store mengden gode bosskamper. Selv synes jeg Malenia var en godt designet bossfight for spillet og det gav noe annet i potten kontra en del av de andre bossfightene i spillet. Det hadde vært kult å se en lignende fight i f.eks Sekiro, selv om jeg tror at det hadde gjort fighten noe mindre minneverdig og kanskje en del lettere, sett at Sekiro fungerer på en helt annen måte. Jeg gnidde meg mer i håret av frustrerende spilldesign over Fire Giant kontra Malenia. Mohg også, sånn sett.

Viser hvor subjektivt hvilke bosser man finner vanskelig er, og sikkert hvor vanskelig det er å balansere bosser i et open world spill siden jeg nok var på mye høyere nivå da jeg kom dit. Fire Giant tok jeg på første forsøk og satt bare igjen med følelsen "var det seriøst alt?". Men slet sikkert mye mer enn deg på enkelte andre bosser.

[simalarion]

Jeg har  spilt grundig gjennom alle FromSoftware  som er gitt ut til PC (tor jeg i alle fall), jeg har aldri brukt noen av hjelpemidlene da det i grunnen bare tar bort fokuset fra det man bør blir god på uansett (spesielt i Sekiro)

Men jeg mistet dem helt på Elden Ring, jeg gidder ikke en Open World spill der man rir rundt å plukker blomster etc å ikke vet hvor man skal gå til slutt, dette er ikke hva jeg kjøpte meg inn på å Eldren Ring ble lagt på hyllen.

Sekiro er min favoritt også, intenst, vakkert å utrolig godt gjennomført, Action/RPG blir ikke bedre en Sekiro 10/10. All rullingen man måtte utføre ruinerte en 10/10 på DarkSouls 1 men DarkSouls 3 var nesten perfekt igjen... DarkSouls 2 ble bare rot da store deler av spillet ble laget av noen andre, men det var et OK spill.

[Crooked Cracker]

Husker Malenia ble betraktelig enklere å knekke med et våpen jeg ikke husker navnet på (noe blodtapsgreier) som ble en fin motvekt mot den heller teite regenererende helse mekanikken som er en frustrerende vederstyggelighet i alle spill. Så jeg er noen få % enig med artikkelen. I det store og hele synes jeg Elden Ring er tilnærmet perfeksjon på mange ting, men en ting jeg vil kritisere fremfor kampene er formidlingen av historien. Etter noen chunks med lore her og der samt dypere dykk via YT-kanaler så synes jeg egentlig at hele fortellingen er såpass kul at den fortjener å bli fortalt mindre kryptisk, gjerne med flere cut-scenes som i og for seg var veldige stilige. Et eksempel er jo bakgrunnen for Caelid, ved ankomst her kunne de fint ha lagt til den skjebnesvangre kampen i forkant som de viste i en trailer.   

[Zeph]

Eg har runda det meste frå From frå Demon’s Souls til Sekiro utan summons eller anna. Hadde eg vore 10-15 år yngre ville eg nok kjørt på med Elden Ring og lagt ned timane for å slå Malenia på same vis, men eg har ikkje like mykje tid lengre, så etter ei stund med prøving og feiling vart det bruk av ashes der.

Elden Ring lar deg i større grad enn tidlegare spel gjere det enklare med summons, så eg har ikkje så store problem med det. Akkurat Waterfowl Dance er spesielt irriterande sidan den har så mange angrep og er vanskeleg å unngå, så eg forstår frustrasjonen til mange.

Eg fullførte ER etter 170 timar, men det var i overkant langt synest eg. For min del fungerer den semi-lineære stilen til forgjengarane betre. Det blir mykje riding og farting i ER.

[Tåka]

Malenia jeg ga opp henne men er ikke nødvendig å drepe heller men forferdelig irriterende kom til del 2 og ca halveis så dauer du og må gjøre alt på nytt så det gadd jeg rett og slett ikke det er en uretferdig kamp etter mitt syn.

[Boing_80]

Jeg har rundet Elden ring, men fant det ikke fantastisk eller "over the sky" bra. Da falt heller Dark souls 1 og 3 mer i smak. Sekiro er min eminente favoritt, ingen over og ingen ved siden. Nioh 1 og 2, Lies of P og Steelrising er spill jeg likte maks. Elden ring resirkulerte en del bosser til tross for noen merkverdige sjefskamper. Jeg syynes skribenten har flere gode poeng.