Gå til innhold

Engelsk er blitt Norges førstespråk?


Anbefalte innlegg

Jeg har flere ganger nå lagt merke til at de jevnaldrede og yngre (jeg er 30)
jeg prater med, skifter helt tilfeldig over til engelsk i en samtale.
Her snakker vi ikke om enkeltord, men hele setninger eller til og med samtaler!
Jeg synes det blir ganske rart og flaut å bevitne.

Så, hva er det som foregår her?
Det skal dog sies at de jeg har erfart dette med, er autister (slik som meg).
Men kanskje dette gjelder nevrotypikere også?

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Martelè skrev (5 minutter siden):

Jeg har flere ganger nå lagt merke til at de jevnaldrede og yngre (jeg er 30)
jeg prater med, skifter helt tilfeldig over til engelsk i en samtale.
Her snakker vi ikke om enkeltord, men hele setninger eller til og med samtaler!
Jeg synes det blir ganske rart og flaut å bevitne.

Så, hva er det som foregår her?
Det skal dog sies at de jeg har erfart dette med, er autister (slik som meg).
Men kanskje dette gjelder nevrotypikere også?

Gjør det selv. Men å si at engelsk er førstespråk er å dra det litt langt. Irriterer meg heller ikke over det noe særlig. Snakker 50/50 norsk/engelsk på jobb pga kolleger fra europa. Snakker 99% norsk på fritiden med en og annen settning som er bedre på engelsk, og en god del låneord her og der. Er nevrotypiker (ingen diagnoser) men er i følge psykologen jeg bor med "på spekteret".

Endret av Zepticon
Lenke til kommentar

Jeg kan ikke si det er vanlig i omgangskretsen min, og jeg grøsser litt inni meg når jeg hører f.eks. programledere i et norsk tv-program plutselig si en hel setning på engelsk. Hvorfor gjør de det? Det tilføyer jo ingenting. Det høres ikke "kult" ut. Det er bare rart. 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
:utakt skrev (8 minutter siden):

... programledere i et norsk tv-program plutselig si en hel setning på engelsk. Hvorfor gjør de det?

Er det ikke fordi akkurat denne setningen er liksom en typisk frase på engelsk? "What do you think?" Sånt har jeg hørt noen ganger, men en egen-komponert setning? Kan jeg ikke huske.

Jeg selv med tysk som morsmål og nesten evig yrkestid i fag som er svært dominert av engelsk (data, patent) velger ofte engelsk i bruksanvisninger og "UI" (!) om jeg vet at opprinnelig språk er engelsk bare for å hoppe over ørten oversettelsefeil ved norskifiseringen og fordi man må vite terminologien uansett om det skal diskuteres på internett.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
trikola skrev (7 minutter siden):

Er det ikke fordi akkurat denne setningen er liksom en typisk frase på engelsk? "What do you think?"

Det er gjerne slike standard-fraser, ja. Men, hvorfor bruke engelsk, når det helt fint kan sies på norsk? It makes no sense!

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar

Kort fortalt så har det skjedd en hjernevask. Dumme og enkle folk som blir påvirket av ytre faktorer slik som filmer, sosiale media osv.  

Det gjelder ikke bare bruk av engelsk. Ordet «drit» f.eks som skal brukes i alle sammenhenger. 
 

Oppegående og reflekterte folk blir ikke påvirket av hjernevask i like stor grad.

(Og samme folk «klager» over at land som vi ikke ønsker å identifisere oss med er hjernevasket?)

Endret av OMyren
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
55 minutes ago, Martelè said:

Jeg har flere ganger nå lagt merke til at de jevnaldrede og yngre (jeg er 30)
jeg prater med, skifter helt tilfeldig over til engelsk i en samtale.
Her snakker vi ikke om enkeltord, men hele setninger eller til og med samtaler!
Jeg synes det blir ganske rart og flaut å bevitne.

Så, hva er det som foregår her?
Det skal dog sies at de jeg har erfart dette med, er autister (slik som meg).
Men kanskje dette gjelder nevrotypikere også?

Hos folk som er vokst opp med internett har engelsk blitt et andrespråk. Altså ikke et fremmedspråk, men et slags morsmål nummer to. 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Er ikke noe som plager meg stort i hverdagen.

Noen ord er lettere og gir nesten mer mening på engelsk til tider. Eller det føles slik der og da.

De gangene jeg opplever at noen drar det litt for langt er med unge mennesker som tror det er kult å holde på.
Her på bussen en morgen sa en jente til en annen ( de var sikkert 25 år ish ) 

A : Så det jeg gjorde var bare å sende en melding og bare tok en " Ehh who the fuck you think you are,  daddy give it to me"
B: HAHAHA( sett inn falsk latter) HAHA oh..my...gawd...He's so hot you know, he would get it anytime cause im a slut, men seriøst gjorde du eller? Preben svarer meg ikke engang. Men jeg gjør som Fetisha bare og Im a queen and you are my bitch liksom

Så gikk de av og gikk videre med sitt. da kjente jeg litt på den der " Okei..Det der var jo ikke helt bra kanskje"
hvor flere av oss som lyttet på samtalen så på hverandre og ga et litt oppgitt "shrug" blikk før alle så ned i telefonen sin igjen.

Alt i alt er det vel fordi engelsk er blitt så vanlig, at hjernen drar paralleller raskere når man vil ha frem noe fort.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
DIYDari skrev (6 minutter siden):

A : Så det jeg gjorde var bare å sende en melding og bare tok en " Ehh who the fuck you think you are,  daddy give it to me"
B: HAHAHA( sett inn falsk latter) HAHA oh..my...gawd...He's so hot you know, he would get it anytime cause im a slut, men seriøst gjorde du eller? Preben svarer meg ikke engang. Men jeg gjør som Fetisha bare og Im a queen and you are my bitch liksom

🤮Språklig hærverk!

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

NB: jeg forstår selvsagt at engelsk ikke bokstavelig talt er blitt førstespråket her til lands.
Det var bare hyperbolsk humor

Jeg husker den gangen jeg var på et sosialt treff der nesten alle
skiftet frem og tilbake på språket med hverandre.
På et punkt er det en fyr som vil prate med meg, og han åpner dialogen med
"so what's your story?". Jeg svarer "norsk". Dette var det eneste jeg behøvde å si
for at han skulle bli helt satt ut og nærmest ha et nervøst sammenbrudd.
Det hendte heldigvis for oss begge, at han bare forlot samtalen og gikk en annen plass.

Det jeg prøver å si her, er at dette har nådd et punkt der visse
folk føler seg totalt handicappet om en samtalepartner krever å
kommunisere på vårt faktiske morsmål

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Jeg har hatt engelsk som førstespråk i over 20 år. Så hadde jeg lærerinne fra United Kingdom på barneskolen og engelsken kom relativt tidlig. Jeg var ikke så gammel 8-9 år da jeg så meg lei på å lese tekst på filmer og serier og tok grep. Så skulle vi ikke lære engelsk før i fjerde klasse, men vi tyvstartet litt eller ganske mye i min klasse. Etter hvert som vi gikk tom for ekstrahefter i norsk og matematikk ble det tid til å lære seg engelsk.

Faktor nr. 2 var at under oljeboomen flyttet det inn engelskspråklige familier i nabolaget. Skulle man leke med unger fra disse familiene, var det engelsk det gikk i. Skjønte man ikke hva "fire at him" betydde, skjønte man det straks man fikk en snøball i fleisen. Disse ungene gikk i internasjonale klasser på en skole inne i sentrum. De var for fine til å lære seg norsk og gå på skole vår skole med byggefeltsungdom.

Faktor nr. tre var Internett i 1994. Der kom man ikke langt med bokmål.

Bokmål utgår og nynorsk utgår med skyhøye kneløft, ASAP ZULU. Det store spørsmålet blir den evige debatten om man skal ha UK-English vs US-English.

Nordmenn kan ikke grammatikk, spesielt de unge og da ser jeg full overgang til engelsk som eneste mulighet.  Før var det og/å som var den vonde terskelen, men nå er det folk som ikke vet forskjell på mye/mange, færre/mindre.

Artikler  en/én/ei/éi/et/ett  er det nesten ingen som kan lenger. Folk bruker  "en" om alt. Det samme gjelder ord(bøying) med a-ending.
Ei bok, boka, hva er det for noe? Du mener selvsagt en bok, boken.
Nei, det gjør jeg så aldeles ikke.

Den som skal bruke et språk kan lære seg grammatikken eller hold kjeft. NRK har gjort stor skade de årene de har latt ukorrekt norsk flomme fritt. Det gjelder ikke bare innslag med mannen i gata men egne ansatte. Hvis man ikke en gang kan bruke statskanalen som rettesnor for korrekt språkbruk, da er det bedre å la norsken gå i søppelbøtta, med eller uten folkene bak.

En annen "artigkar" (morsom mann) er lenger/lengre. Den "kompisen" skaper daglige latterkramper i landets mange kommentarfelt.

Det er ikke det at folk ikke kan gjøre feil, men de vet ikke hva som er korrekt bokmål, ikke hvis de hadde fått en million kroner ved å svare riktig og heller ikke hvis livet stod på spill.

Overgang til engelsk ser ut til å være den eneste løsninga. Det er noe grammatikk der også, men svært mye enklere enn på norsk. Det er noen fjotter der som ikke vet forskjell på you're/your, men det ser ikke ut til å være så mange. i så fall er det så tydelig at man tenker "Idiot, idiot, idiot, idiot." Når noen poster slikt tull er det bare å styre unna for da annonseres det at vedkommende ikke har fattet stort.

Jeg pleide å tenke riktig mann over språklig ferdighet og hadde en med dysleksi til å utføre administrative oppgaver. I dag vet jeg ikke helt. Jeg tror jeg må ha noen med over gjennomsnittet karakter i språk og beståtte skriveprøver. Det kan bli kostbart å ansette to i stedet for én. Én til å tenke og én til å skrive og lese høyt slik at den andre kan tenke. "Work smarter, not harder."

Endret av BadCat
  • Liker 1
Lenke til kommentar
OMyren skrev (5 timer siden):

Kort fortalt så har det skjedd en hjernevask. Dumme og enkle folk som blir påvirket av ytre faktorer slik som filmer, sosiale media osv.  

Det gjelder ikke bare bruk av engelsk. Ordet «drit» f.eks som skal brukes i alle sammenhenger. 
 

Oppegående og reflekterte folk blir ikke påvirket av hjernevask i like stor grad.

(Og samme folk «klager» over at land som vi ikke ønsker å identifisere oss med er hjernevasket?)

 

Jeg maa kanskee informere dig om, at desværre ere Sprog levende, og i stadig Udvikling. Den Norsk, vi skreve paa 50-tallet, er ikke den samme som paa 70-tallet, 90-tallet og 2010-tallet. Hvilken Norsk er det du foretrækker? Gammel Norrønt? Hvor langt tilbage maa vi for korrekt Norsk?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
:utakt skrev (8 timer siden):

Jeg kan ikke si det er vanlig i omgangskretsen min, og jeg grøsser litt inni meg når jeg hører f.eks. programledere i et norsk tv-program plutselig si en hel setning på engelsk. Hvorfor gjør de det? Det tilføyer jo ingenting. Det høres ikke "kult" ut. Det er bare rart. 

Enig, det er ekstremt enerverende.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...