Å føle seg som andrevalget når man blir valgt i 30-åra

[Gjest 19822...c58]

Hei! Jeg er en typisk nerdete ingeniørmann i tidlig 30-åra. Jeg jobbet hardt i 20-åra, festet mindre enn jeg burde (hadde egentlig ikke så stort sosialt nettverk) og brukte mye tid på trening og friluftsliv, mine store hobbyer. For tiden er jeg forsker innen tekniske fag.

Nå er jeg i en god posisjon mtp helse og økonomi, ser bra ut (kuttet ned på allværsjakkebruken) og har mye større sosialt nettverk enn før etter jeg tvang meg selv til å utvide nettverket i takt med at gamle venner etablerer seg og "forsvinner".

Akilleshælen min har alltid vært dating. Har forsøkt å finne noen, og vært på utallige dates, men de følte aldri kjemien. Blitt en del ligg, men aldri noe seriøst med de jeg syns er attraktive. Tror mest at jeg ikke har vært fysisk pen nok ei heller populær nok. Mange av disse damene har havnet i forhold kort tid etter vi har datet litt.

Nå i 30-årene merker jeg at jeg har mye mer draget. Damene mener jeg har "full pakke" og har av de siste damene blitt fortalt at det finnes mange der ute som har lite på stell men de finner ikke svakheter ved meg. Jeg syns egentlig det er svært turnoff hvor mange damer som snakker om at de ikke finner svakheter ved meg, som om de bare forsøker å krysse av på en sjekkliste med kriterier.

Hovedproblemet mitt er at jeg føler meg som andrevalget deres. Jeg dater stort sett rundt min egen alder, og mange begynner få veldig hastverk med barn. Det føles som om jeg velges fordi de ser etter en barnefar, fremfor en de kan ha det gøy med eller liker genuint. Jeg er usikker på om den følelsen stammer fra dårlig selvtillit, eller at det er et korrekt inntrykk jeg har. Det er jo en hard realitet for damer at de raskt får dårligere evne til å få barn utover 30-årene. Kanskje er jeg veldig påvirket av dagens redpill-tankegang som nærmest er blitt mainstream.

Følelsen av å være andrevalget er spesielt sterk om jeg dater et pår eldre enn meg selv. Da er damene alltid kjempelette å date, alt går bare på skinner egentlig, men jeg er jo fremdeles bare meg selv. Jeg er ikke mer sjarmerende med de enn jeg er med damer et par år yngre, men det føles som at de eldre damene ser på meg som en fangst i mye større grad, og jeg klarer ikke føle det er genuint all den tid tilsvarende, men yngre damer ikke ville strukket seg for å date meg. Blant yngre damer er det nesten alltid veldig halvhjertet innsats og mye dobbeltspill.

Etter mange år med dating uten hell (bortsett fra et forhold et par år), søken etter en form for livspartner etc så lurer jeg på om jeg er skada og bør snakke med en psykolog eller om dette er normale tanker. Har ikke lyst til å kaste bort tiden til disse eldre damene med et barneønske, men er veldig behagelig å date disse damene fordi de er de eneste som gjør ting enkelt for meg, fremfor at datingen blir en deltidsjobb.

Løsningen min inntil videre er å forsøke å kun sveipe på yngre damer (slutten av tyveårene), men iblant når jeg får lite respons og føler meg ensom kan jeg spontant oppjustere alderen av nysgjerrighet og plutselig er det ei bra dame som vil date meg. Jeg liker jo egentlig disse damene kjempegodt, men har lyst å ha ganske mange år sammen før vi får barn, og da ødelegger jeg både for dem og meg selv om jeg dater dem siden de ikke har så god tid.

Noen som har noen tanker om dette? Er det andre menn her inne som har lett for å føle seg som andrevalget når man får mye mer respons etterhvert som man blir eldre og møter eldre damer?

Anonymous poster hash: 19822...c58

[Christian86]

Er du sikker på at du ikke overtenker?

 

Quote

Jeg syns egentlig det er svært turnoff hvor mange damer som snakker om at de ikke finner svakheter ved meg, som om de bare forsøker å krysse av på en sjekkliste med kriterier.

Mange snakker slik, hvordan du klarer å ta dette som at du er noe andre valg, også når jeg leser resten skjønner jeg ikke. Å ville få barn med noen er noe som sitter langt inne hos folk, du skal tross alt leve med personen i minst 18 år på en eller annen måte. Om noe er det et kompliment til deg som person.

[Gjest f8620...c41]

1. Det er garantert noe feil med deg, de har bare ikke sett det enda.. Det er noe galt med oss alle.. Selv vi som blir kalt perfekt av alle rundt oss.  Så ikke la det påvirke deg i noen grad hvor det er fort å tro at du er for god for noen. ( Janteloven i know..)

2. Du har helt rett i dine antagelser, Mange merker nå at det å "leve livet" i 20 åra..Ligge rundt og prøve å oppleve mest mulig ikke er så gunstig dersom man vil opparbeide en stabil familiekjerne med en partner..  For det tar nemlig mange år, folk BØR overhodet ikke få barn tidlig i forholdet.. Jeg ser det overalt rundt meg og det er helt krise. Stakkars barn.

Du har litt å hente hos de yngre, men hvis du ser på kvinner i slutten av 20 årene, så brenner det på dass for de også. De har knapt begynt å jobbe med en halv million i studiegjeld som tynger de ned, ørten partnere som de og venninnene deres vil sammenligne deg mot. Og da faller man fort i kategorien " Får vel ta til takke med"
 

Mitt beste tips til deg vil være å finne en karrierekvinne som ikke er redd for å få barn når hun er 36-38 ( som i dag er 30-33)
Selv om det er 10 år for sent rent fysisk for å få barn, så er det ikke for sent økonomisk. 
Og ja, du vil måte ta deg til takke med noen. Om det er utseende eller annet vet jeg ikke..men markedet er ikke så lukrativt jo eldre man blir. 

Eller hvis barn ikke er interessant for deg, så ville jeg siktet på de eldre damene..Som nå har levd 5-10+ år alene med en unge eller to fra tidligere forhold, seksuelt frustrert så det griner etter og vil ikke annet enn å rive av deg klærne i et års tid før de blir lei. Rinse repeat til du selv er lei og finner noen hvor dere begge tar til takke med å være takknemlig for å ha noen å bare dele hverdagen med.

Anonymous poster hash: f8620...c41

[Markiii]

Gjest 19822...c58 skrev (På 1.6.2024 den 8:50 AM):

Hovedproblemet mitt er at jeg føler meg som andrevalget deres. Jeg dater stort sett rundt min egen alder, og mange begynner få veldig hastverk med barn. Det føles som om jeg velges fordi de ser etter en barnefar, fremfor en de kan ha det gøy med eller liker genuint. Jeg er usikker på om den følelsen stammer fra dårlig selvtillit, eller at det er et korrekt inntrykk jeg har. Det er jo en hard realitet for damer at de raskt får dårligere evne til å få barn utover 30-årene. Kanskje er jeg veldig påvirket av dagens redpill-tankegang som nærmest er blitt mainstream.

Har du nøyaktig de samme interessene nå som da du var yngre?

Folk forandrer seg. De får nye interesser og nye verdier. Man lever ikke på samme måte når man er 30 som når man er 20. Dette er helt naturlig.

Redpill-greiene er bare vås. De lager bare innhold for å tiltrekke seg seere og tjene penger på det. De vrir og vender på ting for å skape engasjement. De bryr seg ikke om fakta.

[Colin.]

On 5.6.2024 at 1:44 PM, Guest f8620...c41 said:

Mitt beste tips til deg vil være å finne en karrierekvinne som ikke er redd for å få barn når hun er 36-38 ( som i dag er 30-33)
Selv om det er 10 år for sent rent fysisk for å få barn, så er det ikke for sent økonomisk. 
Og ja, du vil måte ta deg til takke med noen. Om det er utseende eller annet vet jeg ikke.

Anonymous poster hash: f8620...c41

Haha. Ja, drømmen det, å få ONSe fritt og uten skam til man har gjort karriere til sent ut i 30-åra, for så å bli valgt av "hunken" som vil slå seg ned med nettopp en selv for å skape en familie. 

Jeg har en bedre idé. Hva om han heller kutter ut å bli behandlet som et 2.valg, og stoler på sine egne følelser, og heller søker til utlandet der han lett kan bli kjent med noen i tidlig 20-årene? Der kan jeg garantere at den nerdete ingeniørmannen er populær og ikke trenger å ta til takke med noen, og han vil ha god tid til å lære noen å kjenne før han eventuelt går til skrittet av å gifte seg og stifte egen familie.

[DrAlban3000]

Colin. skrev (8 minutter siden):

Haha. Ja, drømmen det, å få ONSe fritt og uten skam til man har gjort karriere til sent ut i 30-åra, for så å bli valgt av "hunken" som vil slå seg ned med nettopp en selv for å skape en familie. 

Jeg har en bedre idé. Hva om han heller kutter ut å bli behandlet som et 2.valg, og stoler på sine egne følelser, og heller søker til utlandet der han lett kan bli kjent med noen i tidlig 20-årene? Der kan jeg garantere at den nerdete ingeniørmannen er populær og ikke trenger å ta til takke med noen, og han vil ha god tid til å lære noen å kjenne før han eventuelt går til skrittet av å gifte seg og stifte egen familie.

Det er gjerne økonomiske grunner til at folk i "utlandet" får damer. Det er kvalm praksis for upulbare folk.

Siden han allerede har muligheter her trenger han ikke hive inn håndkle på den måten, det er forbeholdt de ekstreme tilfellene imo.

 

[Colin.]

3 minutes ago, DrAlban3000 said:

Det er gjerne økonomiske grunner til at folk i "utlandet" får damer. Det er kvalm praksis for upulbare folk.

Siden han allerede har muligheter her trenger han ikke hive inn håndkle på den måten, det er forbeholdt de ekstreme tilfellene imo.

 

Jaja, økonomi spiller helt sikkert ingen rolle her altså. Heller ikke høyde. Heller ikke billappen. Her på berget er ALT om personligheten, her er jo alt så fint assa! /s.

Hive inn håndkleet? Det er jo nettopp det han ville gjort om han fulgte rådet til den personen jeg quotet, der det visstnok skal være logisk å velge noen langt ut i 30-årene om man ønsker egen familie...

Kvalm praksis er å ONSe rundt btw og tro man ikke gjør noe umoralsk.

[DrAlban3000]

Colin. skrev (13 minutter siden):

Jaja, økonomi spiller helt sikkert ingen rolle her altså. Heller ikke høyde. Heller ikke billappen. Her på berget er ALT om personligheten, her er jo alt så fint assa! /s.

Hive inn håndkleet? Det er jo nettopp det han ville gjort om han fulgte rådet til den personen jeg quotet, der det visstnok skal være logisk å velge noen langt ut i 30-årene om man ønsker egen familie...

Kvalm praksis er å ONSe rundt btw og tro man ikke gjør noe umoralsk.

Mange ting spiller inn såklart, helt riktig. Slik det skal være.

Det jeg mener er at de (menn 40-50-60) som reiser til f.eks Thailand og får seg en ung kone ikke får det fordi de har noen egenskaper utover pengene. De er gjerne folk som ikke blir valgt her til lands som ofte er en kombinasjon av utseende og oppførsel. 

Siden vedkommende sliter med at han føler seg som andrevalget vil det nok ikke hjelpe samvittigheten at forholdet er bygget på økonomiske grunnlag. 

 

[Galaxyx32]

Jeg ville prøvd date damer i 20-årene. Siden du er i 30 årene vil nok det gå bra. Hvorfor date eldre damer når du kan finne en dame i 20 årene som ønsker familie og barn? Du trenger ikke ta til takke med damer du egentlig ikke vil ha. Finn en du virkelig vil elske.

Endret 28. juni av Galaxyx32

[Duriello]

Colin. skrev (18 timer siden):

 

Kvalm praksis er å ONSe rundt btw og tro man ikke gjør noe umoralsk.

Umoralskt i følge hvem? Er det ikke opp til hver og en å leve livet som man selv vil?🤷

[Colin.]

6 hours ago, Duriello said:

Umoralskt i følge hvem? Er det ikke opp til hver og en å leve livet som man selv vil?🤷

Akkurat, man må få leve livet som man selv vil, så hvorfor blir de som foreslår utenlandske, fortalt at de foreslår en "kvalm praksis" for "upulbare folk"? Er ikke det like mye dømming som å kalle ONS for umoralsk? Jeg ser ikke at du reagerte på det hos den nevnte jeg quotet. For hva menes med "upulbare folk"? De som går egne veier og har andre meninger en en selv? De som ikke lar seg herse med til å velge det som samfunnet forventer av en? De som forventes å ta til takke med noen fordi de av en eller annen grunn ikke blir valgt av de med makten? Den første jeg quotet skrev jo rett ut at TS måtte "ta til takke med noen", noe som vitterlig ikke er sant. Bare en svak herseteknikk, som det "upulbare folk"-retorikken også er. 

Hvis folk vil drive med ONS, deres valg. Men ikke kom da å påpek at valget om utenlandske ikke er til stede og at man "må" ta til takke med noen fordi de som hadde makten var mer interessert i ONS i sin gylde dager hva angår fruktbarhet. Skal man begynne å snakke om kvalm praksis, så kan man begynne i sin egen bakgård og se hva som skjer rundt her på berget. Når skal man ta innover seg at det finnes tonnevis av single ensomme ulykkelige her, og flere skal det bli, fordi ingen tør å snakke om realiteten og den virkelige grunnen til at det er slik? Mens de som får i pose og sekk beskyttes med sine tarvelige herseteknikker for å holde back-upene i ro.