Angående hensynsløs atferd paragraf, og uforutsigbar atferd

[taino]

Med tanke på hensynsløs atferd, er det riktig å si at uforutsigbar atferd (bryter sosiale normer, vanskelig å forutsi) dekker hensynsløs kravet opp hensynsløs atferd paragrafen?

 

Her er paragrafen:

 

"

§ 266.Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-9#§263)

 

Ofte så må ting være gjentakende, vet jeg, for at noe skal være egnet til å krenke en annens fred. Gjentakende er ikke noe krav, og dette med å summere opp små-ting til å si at det er noe alvorlig er heller ikke det viktige. Det viktige, slik jeg forstår det, er hvorvidt handlingen(e) objektivt sett er egnet til å krenke en annens fred.

Hvis for eksempel en person plager folk helt random, uten grunn, da er personen uforutsibar. De fornærmede vil da fortsette å være utrygg, pga uforutsigbar atferd.

Er da åpenbar uforutsigbar atferd nok til å dekke hensynsløs kravet, i hensynsløs atferd paragrafen?

Takk for svar

 

 

 

Endret 1. juni av taino

[krikkert]

De tre oppførselsalternativene ("skremmende", "plagsom", "annen hensynsløs") må ses i sammenheng. Det er bare den hensynsløse atferden som er minst like ille som oppførsel som er skremmende eller plagsom som rammes av bestemmelsen. 

Kravet til oppførselen for å rammes av straffebestemmelsen er oppsummert slik av Høyesterett i HR-2014-1336-A (gjelder gammel straffelov § 390a, som er forgjengeren til dagens § 266): 

Sitat

 

(14)    Om forståelsen av uttrykket «hensynsløs» uttalte Straffelovrådet blant annet:
«Kravet om at adferden skal være 'hensynsløs' gjelder også den plagsomme eller skremmende opptreden og medfører at dagliglivets små krenkelser faller utenfor straffebudet. Hensynsløs er en ganske sterk karakteristikk og vil iallfall som oftest forutsette at adferden helt klart er moralsk forkastelig. Avgjørelsen må foretas konkret, og omstendigheter som tid, sted og fornærmedes individuelle forhold vil få betydning ved bedømmelsen.»

(15)    Rådets bemerkninger viser videre at hensikten med handlingen bør spille en stor rolle ved avgjørelsen av bestemmelsens rekkevidde. Det vil også være av betydning om gjerningsmannen ble provosert, se side 24 i proposisjonen.
(16)    Justisdepartementet fremhevet at selv om bestemmelsen er vid, er det neppe «... nevneverdig fare for at det vil bli aksjonert i utrengsmål...», se proposisjonen side 25. Departementet understreket videre at kravet om at atferden skal være «hensynsløs» sikret at «. . bare handlinger som er moralsk lastverdige faller innenfor området for det straffbare». Departementet sluttet seg for øvrig generelt til Straffelovrådets bemerkninger om forståelsen av bestemmelsen. Det gjorde også justiskomiteen, se Innst. O. III (1955) side 10. Komiteen føyde til at rådets bemerkninger ville «gi støtte for domstolene i deres vurdering av hvilke forhold som er egnet for straff og hvilke som bør falle utenfor strafferettslig reaksjon».
(17)    På bakgrunn av ordlyden og de forarbeidsuttalelsene jeg har nevnt, legger jeg til grunn at en fredskrenkelse først blir straffbar etter § 390a dersom den går markert ut over slike ubehageligheter som alminnelig menneskelig samkvem regelmessig kan føre med seg. En krenkelse rammes således bare dersom den kan karakteriseres som «hensynsløs», eller som «kvalifisert klanderverdig», se Matningsdal og Bratholm, kommentarutgave til straffeloven, tredje del, side 230.

 

Det at noen er uforutsigbar er ikke nok til å rammes av bestemmelsen, heller ikke nok at fornærmede føler seg utrygg. Det må være snakk om en uforutsigbarhet som er "helt klart moralsk forkastelig". Dette vil variere rundt hva man gjør. At man aldri er presis, men alltid er fem minutter forsinket, er uforutsigbart - men ikke moralsk forkastelig.