Hvordan kan vi få dette forholdet til å fungere?

[RRhoads]

Gjest e26e3...0a7 skrev (5 timer siden):

Ikke legg så mye i hvilke ord jeg bruker, jeg kunne like gjerne skrevet kvinne eller dame, det er ikke så viktig.

Beklager det, men siden du ikke sa noe om alder, var det lite å gå på.

Gjest e26e3...0a7 skrev (5 timer siden):

Hu er veldig opptatt av at hun klarer seg selv osv. En gang jeg tilbudte meg å plukke hu opp på jobben hennes (siden vi uansett skulle møtes hos hu etter jobb), så fikk jeg ett veldig direkte svar om at "jeg klarer fint å komme meg hjem selv, ellers takk!" / noe i den duren. Altså, jeg vet at hu klarer det, var jo ikke det som var poenget.

Jeg synes det var en litt ufin måte å skrive til noen, spesielt etter å ha blitt tilbudt skyss. 

Min erfaring er at kvinner prioriterer anderledes hvis de faktisk er interesserte. Det vet jeg med meg selv også, det er ikke vanskelig å finne tid hvis det er noe man brenner for. 

Jeg ville tatt meg en tur ut og møtt andre hvis jeg var deg, og da snakker jeg ikke nødvendigvis for sex, men heller bare møte andre. 

 

Endret 30. mai av RRhoads

[tommyb]

54 minutes ago, Guest e26e3...0a7 said:

(...) 'dismissive avoidant attachment style' på YT eller google (...)

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

Det var nytt for meg, så jeg leste litt, jeg.

Jeg vil nå beklage på egne vegne, jeg kan mindre om dette enn de du fant på nettet. Og jeg tenker det du leste på nettet sannsynligvis er litt av grunnen til at du startet denne tråden. Fordi det tydelige rådet du fant på nett ikke er det svaret du ønsker. Du spør oss for å finne et alternativ til det rådet som står tydelig fram fra søkeresultatene på Google?

Det kan framstå litt som om du selv heller inn mot "anxious"-hatten her. Hvis det stemmer, og det som folk sier på nettet, så er muligens svaret på spørsmålet at for å få forholdet til å fungere, må en av dere være misfornøyd med forholdet. Ut fra sånn som det forklares, tror jeg heller ikke at hun holder deg på hylla som backup. Mer at dette allerede er så varmt som et forhold med henne kan bli.

Jeg tolker det slik at du ikke vil være lykkelig dersom dette forholdet ikke skal være varmere og mer intimt enn dette forholdet er nå. Og at hun er det nå. Dersom dere snakker sammen på et godt og mellommenneskelig plan, uten press på henne, og hun sympatiserer med dine behov, kan hun tilpasse seg. Da kan hun tillate et varmere og mer intimt forhold med deg... Men da vil ikke hun være lykkelig.

Jeg vet ikke om den mennesketype-teorien du leser har noe for seg. Jeg har ikke vært borti den før. Men dersom du tror på den, så leser jeg dette likedan som jeg tror du allerede har lest det. Jeg tror ikke jeg trenger si det rett ut.

Beklager... Jeg ville gjerne gitt deg et råd som er annerledes enn det du sannsynligvis allerede har identifisert selv. Gi deg selv disse månedene om du trenger. Men det kan være tøffere mentalt å gjøre det på høsten.

 

Endret 30. mai av tommyb
grammar++

[Skandinav]

Gjest e26e3...0a7 skrev (På 29.5.2024 den 11:31 AM):

Hvordan kan man få ett slikt forhold til å fungere?

Du kan bare være ditt ærlige ekte selv. 

Det er ikke en lykkelig mann som har skrevet førsteposten.

Det du må gjøre er å bestemme deg for hvor mye tid du har å gi til noe som i øyeblikket ikke virker å være særlig oppbyggende eller håpefullt. Og alt til dømmes med overveiende sannsynlighet føyer seg inn i rekken av statistikken av forhold som ryker. Har du tid til å prøve?

[Gjest 23d6f...bbc]

Gjest e26e3...0a7 skrev (9 timer siden):

Du er nok inne på noe med den første linja der ja.

Ja, jeg tror hu kan tenke på samme måte som du gjør, hun har vært inne på det med å bruke tid på å klare å stole på folk osv. Men iløpet av disse månedene vi har datet så har jeg vist hu veldig tydelig at hu kan stole på meg. Og hu klarte tilslutt å sove med meg også, dog det har bare skjedd 2 ganger, hu liker nok best å sove alene (noe jeg ikke forstår, da å sove sammen er meget koselig, men der har du meg).

Kan hende dere bare er veldig forskjellige personer også, og at dere ikke passer sammen. Om hun faktisk liker best å sove alene og ikke sover med deg fordi hun foretrekker alenetid (det er IKKE unormalt å foretrekke det, bare så det er sagt, ikke ta det personlig om du holder på å gjøre det). 

Dette med tillit er veldig vanskelig. Man kan gjøre alt det riktige og likevel klarer ikke personen stole på deg. Jeg er den som ikke klarer å stole på noen og det virker frustrerende for de som prøver. Jeg tror som sagt du må snakke med henne om dette, ta det opp. Dere trenger å gå grundig inn på dette for å se om det er vansker med relasjoner som er problemet eller om dere bare har svært forskjellige behov. 

Anonymous poster hash: 23d6f...bbc

[Selfuniverse]

4 hours ago, Guest e26e3...0a7 said:

"Jeg tror det er veldig bra for deg selv at du startet denne tråden." Er dette sarkasme fra din side?

Nei. Jeg tror det er veldig bra for deg at du får synspunkter fra andre.

4 hours ago, Guest e26e3...0a7 said:

Jeg har aldri sagt noe i nærheten av "kan vi pliz henge sammen i sommer", skjønner ikke hvorfor du kommer med sånt?

Jeg forstod det som at du spurte henne om hun skulle avslutte, der hun sa at nei, vi kan jo gjøre noe i sommer, og at du ble veldig glad for det. Som jeg kanskje har blandet litt og overdrevet litt. Fordi hovedtemaet har sett ut til nå at hun trekker i alle tråder, og du bare følger etter. Men du mener nå at dette ikke stemmer, så det er jo bra.

4 hours ago, Guest e26e3...0a7 said:

Se på måten du svarer meg på, kontra de fleste andre her inne. Hva får du ut av dette?

Har veldig lyst til å hjelpe, med litt sterkere virkemidler, slik at du kanskje våkner opp fra en eventuelt transe der det virker som at du måtte forandre hele deg for å tilfredstille henne. Det hadde ikke lovet bra for deg hvis det var tilfelle og fikk fortsette, der hun til slutt har deg i sin lomme. MEN du har nå sagt at det er ikke så galt som jeg tror, så det er bra. Håper det stemmer.

Jeg vil at du skal finne en kvinne som du kan ha ett svært bra familieliv med. Denne kvinnen du snakker om er de fleste her en del skeptisk til, men du sier selv at vi ikke vet alt, så ja da blir det vanskeligere å dømme uten informasjon.

Men de første postene dine så ikke spesielt bra ut for deg for å si det sånn.

4 hours ago, Guest e26e3...0a7 said:

du er en fremmed på ett forum, du kjenner verken meg eller hu jeg dater

Mer informasjon er som regel bedre ja.

Er hun nysgjerrig på deg?

Er hun i stand til å skifte mening om noe? Og åpen for ny informasjon?

Hører hun på deg hvis du prøver å forklare noe, eller avviser hun egentlig dine utspill?

👆 Viktige spørsmål hvis du er ute etter ett ekte forhold. Samme for deg selvfølgelig, men nå snakker vi om henne.

Endret 30. mai av Selfuniverse

[kremt]

Du har nok mer lyst enn hun på dette. Og kanskje er du litt for mye PÅ og klengete. Hvis hun er ung vil hun sikkert bare ligge rundt i en del år og ønsker ikke noe fast. 

[Gjest 1465a...aae]

Uten å lese annet enn første innlegg så virker det som du sliter litt sosialt.

Bare ta livet med ro, folk må leve for å lære. Det gjelder alle.. Selv de som sliter litt med det sosiale bildet.
Det er ikke lett, men det går seg til jo lenger man lever. Noen har nesten alt på stell som 20 åring, andre vil aldri komme halvveis.  Men man lærer, det er viktigste.

Mitt eneste tips til folk i dag er å være ærlig fra start, er kun da man finner noen som liker deg på godt og vondt.

Det hele opplegget med å skulle imponere det gir bare et dårlig grunnlag, spesielt hvis du ikke er kapabel til å faktisk være den beste versjonen av deg selv hele tiden..For det er det man prøver å være når man først møter noen nye man vil ha en relasjon til.

Tok meg noen år etter skolen å lære meg dette selv, men helt siden den gang har jeg bare gode erfaringer med relasjoner, ingen bullshit, ingen drama, ingen usikkerheter eller noe annet negativt.

Anonymous poster hash: 1465a...aae

[Gjest e26e3...0a7]

TS. Takker for alle innspill og beklager at jeg ikke svarte mer på deres innlegg, det var mye bra dere kom med men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare.

 

Men en liten oppdatering: Vi har skrevet litt mer i det siste men hun bruker som regel mange timer på å svare (typisk for dismissive avoidant attachment style - denne teorien er ikke noe nytt, det er ett ekte fenomen som har blitt skrevet om i mange år). Det har vært greit, og vi skal møtes på lørdagen. Jeg ser frem til dette, men dette er evt siste gang jeg gidder å vente 4 uker på å møte hu. Neste gang blir det isåfall ikke noe mer. Jeg må snakke med hu om disse tingene.

Tidligere så har vi hvertfall møttes én gang i uka. Jeg syntes det var litt sjeldent, men nå savner jeg faktisk den tiden.

Jeg har nok likevel fremstilt hu her som litt mer toxic enn hun egentlig er. Hu er egentlig ei god jente/kvinne, det er ikke noe ondt i hu, men jeg tror hun har noen dype sår som stammer fra barndommen kanskje? Hu blir stressa/redd når ting blir for intens og intimt mellom oss, hu er ikke vant til å vise følelser (dette har hun sagt selv).

 

Ifølge mye research jeg har gjort angående avoidant attachment, så er «eneste» løsningen å gå til samtale terapi eller å jobbe med sine egne usikkerheter.

 

Jeg holder dere oppdatert her, hvis dere vil  Takk. Mvh TS

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

[Gjest d4325...765]

Gjest e26e3...0a7 skrev (På 29.5.2024 den 11:31 AM):

Hallo godtfolk!

Jeg har datet ei flott jente i ca 8 mnd nå, men vi er vel ikke akkurat 'sammen' ennå (selvom jeg gjerne skulle ønske dette), da hu tar ting veldig langsomt og dette respekterer jeg, da jeg føler hu er verd å vente på.
Iløpet av disse månedene så vil jeg si hun har "vinglet" 3-4 ganger. Jeg spurte hu på 3 eller 4 daten hva hun så etter i en mann.
Da svarte hun at hu på sikt så etter ett forhold (utifra de første datene så trodde jeg kanskje det var fuckboy hu ville ha, jeg fikk det inntrykket i begynnelsen, men klart man misoppfatte folk).

Jeg kan nok være litt "voldsom" i kjærligheten min (mye kompliment, gaver etc.), og bli veldig fort glad i folk, knytter meg fort. Hun er ikke slik, vi er veldig forskjellige egentlig.
Jeg sa at jeg elsket hu etter å ha datet i ca 4 måneder, hu har ennå ikke sagt dette tilbake men har sagt hu er veldig glad i meg.
Vi overnattet ikke sammen før det hadde gått ca 7 mnd, da hu syntes dette var ett veldig stort steg for hu. Jeg kunne overnattet for lengst.

Men det som har skjedd med jevne mellomrom er at hu "backer ut" litt, eller "bremser" ned dette forholdet. Hver gang ting begynner å bli litt mer seriøst, så har hu en tendens til å si "jeg trenger en pause, jeg er ikke klar for noe mer ennå" eller lignende.

Nå har det skjedd igjen, hu sa både at hu trenger en pause men hu takket også for alle fine stunder sammen. Det var kanskje 4 mnd siden sist hu gjorde det samme
Jeg spurte hu nå rett ut om hu aldri ville se meg igjen (fordi jeg tenkte kanskje "pause" var en mild måte å avslutte på), dette sa hu nei til, hu vil gjerne se meg igjen og ønsker egentlig ikke å avslutte, så det er tydelig at hu fortsatt har følelser for meg. Men hu trengte "noen dager for meg selv" eller noe i den duren.

De siste dagene har jeg gått "no contact" og gir hu space, som hu forespurte. Dette er helt ok for meg, så lenge det ikke må gå mange uker. Vi bor hver for oss, har separate liv, vi har som regel bare møttes i helgene, ca 1 gang pr uke.

Har gjort mye "research" på blant annet YouTube i det siste, og lært mye om "attachment styles". Jeg har konkludert med at vi begge er under insecure-paraplyen, men hu er mest sannsynlig "dismissive avoidant" og jeg er "anxious". Det vil si f.eks. at hu er en som kan bli stressa når hu føler at hennes selvstendighet står i "fare" når ting blir for seriøst i en relasjon. Mens jeg har anxious attachment, som betyr at jeg trenger bekreftelser fra hu og knytter meg veldig fort til mennesker. For eksempel så vil jeg gjerne snakke med hu daglig på melding, mens hu klarer seg fint med å nesten ikke prate sammen utenom møtene våre.

Sånn sett så er vi forskjellige og mye som "krasjer" mellom oss (dog vi har aldri kranglet!). Det eneste som har skjedd hittil er at hu trekker seg unna noen dager eller kanskje 1-2 uke ( i verste fall), men så er hu plutselig tilbake. Jeg blir kjempelei meg når hu sier hu trenger pause, og særlig hvis hu formulerer seg som om hu avslutter. Også blir jeg happy igjen når hu er tilbake. Har holdt på sånn en stund, og kan jo ikke ha det slik for alltid (det vil vel gå utover psyken min?)

Ironisk nok så vil visst avoidant og anxious type ofte tiltrekke hverandre (er blitt gjort forskning på sånt), da begge finner noe intr ved den andre parten. Avoidant har LYST til å åpne seg emosjonelt, men er redd for å åpne seg og knytte seg for mye. Mens anxious er jo som nevnt omvendt. Jeg er veldig emosjonell og har grått to ganger foran hu. Hu sier hu synes det er en fin ting å vise følelser, men at hu ikke er vant til å vise så mye følelser ovenfor folk. Skal også sies at hu har vært singel i mange år nå og er vant til å være alene.

Det jeg lurer på er: Hvordan kan man få ett slikt forhold til å fungere? Noen her inne med erfaring fra slike relasjoner?
Jeg er villig til å jobbe med meg selv. Jeg prøver å ikke være "clingy" og å gi hu space, noe jeg gjør nå. Har sagt til hu at jeg kommer til å være stille fremover og vente på at hu tar kontakt/initiativ til å finne på ting. Hun sier hu vil gjerne finne på ting med meg denne sommeren, noe som gir meg litt trygghet. Men hvor skal dette gå?

Noen jeg kjenner har sagt jeg burde la hu gå nå, men jeg har ikke lyst da jeg har blitt enormt glad i hu.

(PS: Ønsker ikke svar som "ikke gidd" eller "finn deg noen bedre"!)

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

Hvis du ikke orker å lese alt kan du hoppe til under strekene.

Jeg har en mann som har mye likheter slik du beskriver deg selv og jeg har mye likheter med beskrivelsen av hun du dater. Jeg skriver utfra fra mine egne erfaringer, følelser og tanker. Vi er i en prosess nå hvor vi også prøver å finne ut av det samme som deg, selv etter 15 år med hverandre. 

Vil bare si først, ja vi kvinner kan være vanskelig å forstå 😄 Menn og kvinner er koblet sammen på ulik måte. 

Som kvinne trenger jeg trygghet. Føle at man er spesiell for partneren sin. Og jeg trenger en mann som er sikker på seg selv i forholdet og som kan ivareta både meg og han. 

Det jeg får ut av beskrivelsen din er en usikker mann med stort bekreftelse behov. Jeg får følelsen av at du fisker etter bekreftelse. At du er mer opptatt av det og dine behov (ubevisst), enn hennes behov selv om du respekterer/godtar hennes grenser. 

Det sier jeg ikke for å være slem eller ekkel. Det er ikke uvanlig eller galt for hverken menn eller kvinner. Men jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg påpeker det. (Og all kudos til deg som faktisk leser, jobber med deg selv og prøver å forstå) 

For mange kvinner er det ikke gaver og komplimenter som står høyest på lista.  Det, samt å si du elsker henne kan få henne til å føle seg utilpass.

Man kan føle at det blir litt voldsomt og påtrengende. Man kan få følelsen av at personen prøver litt for hardt, ville gjort det med hvem som helst og at gavene og komplimentene egentlig er veldig generelle. Skal gaver og komplimenter ha en betydning kan det være lurt å kjenne personen godt. Da blir det mye mer personlig og "riktig" i enkelte kvinners øyne som kanskje har en del usikkerhet med seg. 

Utfra det du skriver virker det som hun liker deg veldig godt, men du gir nok henne ikke hva hun søker etter/trenger. For det virker mer som du gir du henne hva du selv ønsker og tror hun ønsker. Og da får heller ikke du det du trenger i retur. 

Så, skal du tilfredsstille henne og deg selv, er det lurt å finne ut av hva hun egentlig trenger og liker. Les kroppsspråket hennes. Snakk med henne. Vær nysgjerrig. Spør. Bare ikke for mye eller for voldsomt. Litt og litt. 

Er dere f.eks på date, ikke vær redd for å lage avtaler med andre etterpå, så når kafebesøket eller middagsdaten er ferdig, må du gå, men selvsagt på en respektfull måte. For mange kvinner ønsker ikke en som klenger og ikke ser hva kvinnens behov er. Det er et tegn/indikasjon på at vi fremover må sette oss selv til side for å ivareta mannens behov og velvære. Og når du i tillegg tillater henne å holde på slik du beskriver henne, viser du også at grensesetting kan være et problem fra din side. 

Og her er du nok inne på noe med tilknytningsstiler. 

Jeg er en råsterk og selvstendig kvinne. Jeg tilknytter meg sjeldent. Jeg holde folk på avstand. Trenger tid for meg selv. Klarer alt selv/skal klare, leser meg opp på det jeg ikke kan og spør sjeldent om hjelp. Ikke fordi jeg innerst inne ønsker det, men fordi jeg har vært nødt til det. Det er i utgangspunktet ikke et sunnhetstegn i mange tilfeller, men et tegn på en person som har gått igjennom traumer og/eller fått hjertet sitt knust litt for mange ganger. 

En balanse mellom selvstendig og kunne lene seg på partneren sin eller andre der det fornuftig er nok et mer sunnhetstegn. 

For jeg har aldri hatt en person jeg kan lene meg på. Har jeg prøvd, har det endt i stor sorg. Jeg har stått alene fra jeg var liten, gjennom de værste traumerene et barn kan vokse opp i, hvor de jeg skulle kunne lene meg på har misbrukt tilliten min. Og selv i voksen alder jeg er ikke selvsikker nok på meg selv til å takle å bli såret nok engang hvis jeg lener meg på noen. 

Så da er det enklere å finne en mann som er "avhengig" av meg, min selvstendighet og lar meg være slik. Det gjør det enklere å forholde seg til da jeg kan fortsette som før. Men godt, sunt og trygt er det ikke. For i lengden blir det for belastende å stå i og man mister fort seg selv. 

------------

Hadde jeg vært hun du dater, hadde jeg ønsket at du satt ned foten på en fin og respektfull måte. Ikke latt meg vingle sånn. Si at det er helt greit med noe alenetid og at dere tar det sakte, men at dere finner en fin middelvei hvor også dine følelser og tanker blir ivaretatt, noen "spilleregler" som ivaretar begges behov og trygger dere begge. Si at du veldig gjerne ønsker et forhold, date og/eller utforske mer med henne, men at vinglingen og stillheten ikke kan fortsette på denne måten hvis dere skal fortsette, av hensyn til dere begge. 

For helt ærlig, allerede nå så er forholdet dere har mellom dere, destruktivt for begge. 

Å sette ned foten på en fin og respektfull måte ville ihvertfall trygget meg. Blant annet fordi du viser at du ikke ønsker et destruktivt forhold for noen av dere hvor du ikke aksepterer at hverken hun eller du ikke har det godt. Du viser at du har selvrespekt og godtar ikke hva som helst/tar hva som helst og sikker på hva du vil. Samt at du også kan være en "leder" i forholdet, ta ansvar, en man kan lene seg på så man slipper å føle at man til enhver tid må være selvstendig og ta alle valgene i forholdet, en man kan stole på, føle seg beskyttet og en man kan trygt kommunisere med, samtidig som du tar hensyn til partneren din - en sunn og god balanse for dere begge. 

Jeg anbefaler deg virkelig å lese deg opp på maskulinitet og femininitet. En gruppe jeg anbefaler å følge er "The relationship code". Det har vi hatt stor nytte av og oppnådd en langt større forståelse for hverandre. 

Jeg tror at hvis du/dere klarer å snu situasjonen, vil dere ha et godt grunnlag videre. 

Hvis ikke, anbefaler jeg virkelig å avslutte datingen og kontakten. Lar du deg overkjøre nå, hvor kun hennes behov blir tatt hensyn til, kan jeg nærmest garantere at det blir verre. Den tiden dere er inne i nå er jo i utgangspunktet forelskelseperioden hvor lykkehormonene flyter rundt, man er oppslukt av hverandre og det rasjonelle og den virkelige verden settes litt på pause.

Hun tør kanskje ikke å komme dit eller hun føler hun må ta ansvaret for deg med å ta avstand, i og med du kan være litt voldsom/pågående. Vis henne at det er trygt, med å sette klare grenser for dere begge. 

Og PS. Aldri slutt å vise følelser eller gråte foran den du elsker. Men det er viktig i møte med kvinner som er mer distansert fra følelsene sine eller ikke tør å vise de fult ut at du ikke tar over samtalen med følelsene dine, når hun prøver å adressere noe rundt sine følelser. Da kan du potensielt lukke  henne igjen, og hun går inn i en omsorgsrolle når det egentlig er det hun trenger fra deg for å føle seg trygg på å åpne opp. 

Masse lykke til! 

 

 

 

Anonymous poster hash: d4325...765

[Selfuniverse]

22 hours ago, Guest e26e3...0a7 said:

men jeg tror hun har noen dype sår som stammer fra barndommen kanskje?

Ja. Det er en del/mange/? voksne som har med seg slike sår fra barndommen. Jeg også. Som preger voksenlivet mitt/vårt, men heldigvis finnes det personer i verden som svært gjerne vil hjelpe andre. Og jeg hørte heldigvis på en av dem, slik at jeg fikk sette livet mer i perspektiv og se årsakssammenhenger, og bare enkelt sagt få hjelp. Som jeg heldigvis allerede var åpen til å ta imot.

Som jeg forstår av postene dine, så ble det samleie veldig tidlig når dere begynte å date. Som betyr at hun ikke var innstilt på å virkelig finne ut hvem du var først. Altså enda ett tegn på at hun har vanskeligheter med å bygge ett ekte forhold.

Du har ikke utpreget sagt at du vil være med på å hjelpe henne med hennes vanskeligheter, men i tilfelle du har slike tanker, så er det usannsynlig at du kan på mirakuløst vis veilede henne gjennom en prosess der hun blir klar over hva som egentlig skjedde i hennes barndom, og hvem som hadde ansvar der, og videre arbeid med seg selv, og/eller for henne å ta imot hjelp. Kanskje hun i tillegg ikke vil ha hjelp. Utifra det du har skrevet så kan det se ut sånn, og da blir alt veldig mye vanskeligere.

Hvorfor blir det vanskelig for deg å hjelpe henne? Du er smart og omtenksom tenker du kanskje, dette kan jeg klare! Nei, jeg tror det er urealistisk fordi i hennes øyne, så er du ett svært kraftig rusmiddel. Det blir svært vanskelig å skjønne eller akseptere at man trenger å jobbe med seg selv og ta imot hjelp hvis man skal ha tilgang til ett kraftig rusmiddel 24 timer i døgnet. Egentlig situasjonsbasert en gang i uken her i dette tilfellet, Men du stiller opp med en gang for henne, så i realiteten har hun 24 timers tilgang.

Husker du når hun sa at hun ikke var klar for ett forhold, men takket for de fine stundene? Jeg tolker det nå som at hun ikke er klar for å bruke dette kraftige rusmiddelet hele tiden. Hun skjønner nok at det kan lage enda mer problemer for livet hennes siden hun vet selv at hun har vanskeligheter som du har sagt.

Du sa hun vil møte deg på lørdag. Tror du det er mannen som vil bygge ett ekte forhold, eller mannen som fungerer som ett kraftig rusmiddel, hun vil møte?

Tror du hun vil trykke på "bygge opp ett ekte forhold" eller på "bruke rusmiddel igjen" denne gangen? Du har ikke satt noen klare grenser for sex heller som jeg vet om, så det blir nok ikke en rolig date der dere bare snakker om fremtidsutsiktene. Hun får nok det hun vil ha igjen. Jeg er mann også, så jeg forstår meget godt hvorfor det blir slik, men det er viktig å være klar over hva som skjer.

Sår fra barndommen kan ha svært store konsekvenser for resten av livet. Det er ikke tilfeldig at veldig mange i Norge og verden driver med det farlige rusmiddelet alkohol jevnlig. Vi sier det er 'kulturen' vår, men det har mye med ett kontinuerlig antall traumatiserte barndommer å gjøre. Voksne som ikke får hjelp til å forstå hva som skjedde med dem i barndommen finner trøst eller virkelighetsflukt i alkoholen, og sirkelen gjentar seg der de kan få ett enda dårligere forhold til sine barn pågrunn av alle problemene alkohol fører med seg.

Dessverre kan det være slik at en stor prosent av de som har med seg sår fra barndommen ikke får nødvendig hjelp, men vil selvfølgelig prøve å leve livene sine så godt det lar seg gjøre selv om det oppstår konsekvenser regelmessig som sårene fra barndommen er kilden til.

Det er synd at mange går gjennom hele livet uten å få hjelp for de sårene de har med seg fra barndommen. Og du må kanskje akseptere at denne kvinnen kan være en av dem. Hvis hun da ikke mot formodning er en åpen person, som har skjønt selv at hun trenger hjelp. I hvilket tilfelle du kan vise henne hele denne tråden, og spesielt denne posten. Hun kan f.eks få lage en egen tråd, og løsninger kan bli anbefalt til henne av behjelpelige personer her på forumet. Også kan hun kanskje finne lykken og roen i ett ekte forhold på ett senere tidspunkt.

Endret 14. juni av Selfuniverse

[Gjest 8cdb3...707]

Forhold skal ikke være sånn som dette etter bare noen måneder. Om du må jobbe for å holde ting gående og ikke er fornøyd eller tilfredstillt selv i løpet av det første året, så kommer du enten til å skade deg selv om du fortsetter.

Å få forholdet til å fungere er en jobb man får etter 3-5-10 år, når forskjellige "kriser" oppstår. feks flytta sammen og det er bare du som gjør husarbeid. Dere får unger og bare du som må holde det, eller ungene er gamle og dere ikke har noe til felles lengere.

Å starte så dårlig ut at man må spørre seg "hvordan få det til å fungere" er virkelig ikke noe å gå videre med. Hilsen en som har vært borti samme type jente som du nevner, og som bare ble bortkastet tid og energi.

Anonymous poster hash: 8cdb3...707

[Gjest e26e3...0a7]

TS her.. Takker for gode innspill. Tror dere er inne på mye riktig. Orker ikke å svare på alt nå for er ganske langt nede akkurat nå.

 

Oppdatering: Vi hadde jo blitt enige om å møtes idag (lørdag) så jeg spurte hu når jeg stod opp i 08-09 tiden om vi bare skulle begynne med en enkel kaffe (er lenge siden sist, ca en måned). Da fikk jeg svar kl 1430 om at hu kunne ikke idag likevel, kort og upersonlig melding, ingen forklaring på hvorfor.

 

Denne gangen valgte jeg omsider å stå opp for meg selv, jeg sa at jeg ikke godtar slik oppførsel lengre (er ikke første gangen). Hu kan ikke bare holde meg for narr slik, jeg hadde holdt av dagen idag til hu. Jeg sa det rett ut, at dette ikke er akseptabel oppførsel.

 

Er både sint, skuffa og lei meg, men ikke overraska. Jeg avsluttet dette, hvertfall for nå, og sa at hu kan ta kontakt med meg igjen en gang i fremtiden når hu har jobbet med seg selv og blitt mer sikker. Hu har store usikkerheter og dype sår langt der inne, det er åpenbart. Hu mener nok ikke å såre meg, men det har hun gjort mange ganger nå. Nå er det nok!

 

Skrev lang melding om hva hu må jobbe med og jeg anbefalte hu samme research som jeg har gjort, kanskje hun kan endre seg. Ellers kommer hu aldri til å finne noe langvarig, jeg tror det er en grunn til at hu har vært singel i så mange år (hun har hatt kortvarige romanser på 2 mnd, 5 mnd, 8 mnd, lengste på 8-9 år med meg - tror jeg). Men orker ikke dette mer, det går ikke  

 

Og om hu aldri kommer tilbake til meg, so be it!

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

[Gjest d4325...765]

Gjest e26e3...0a7 skrev (4 timer siden):

Skrev lang melding om hva hu må jobbe med og jeg anbefalte hu samme research som jeg har gjort, kanskje hun kan endre seg. Ellers kommer hu aldri til å finne noe langvarig, jeg tror det er en grunn til at hu har vært singel i så mange år (hun har hatt kortvarige romanser på 2 mnd, 5 mnd, 8 mnd, lengste på 8-9 år med meg - tror jeg). Men orker ikke dette mer, det går ikke  

Bra du stod opp for deg selv. Men å skrive en lang melding om hva hun må jobbe med og anbefale henne å lese om det temaet, er noe drøyt. 

Anonymous poster hash: d4325...765

[Selfuniverse]

3 hours ago, Guest e26e3...0a7 said:

om vi bare skulle begynne med en enkel kaffe

Kanskje hun ikke så frem til å faktisk måtte snakke en del, om fremtiden og forholdet. Kanskje hun ville noe annet. Det var den første tanken jeg fikk. Men bare spekulasjon selvfølgelig.

Tusen takk for oppdatering. Vi vil jo gjerne vite hvordan det går. Vi bryr oss om deg, og vi bryr oss om henne.

Men dette kan faktisk være det beste som har skjedd med deg på en stund. Så du trenger ikke å tenke for mye på dette. Nå kan du finne og snakke med en ekte kvinne som ikke leker med menn som en katt med ett nøste.

Og det kan være det beste som har skjedd med henne på en stund også, siden du sa klart ifra og ville hennes beste.

En mann som setter klare rammer kan være enda mer tiltrekkende/spennende for en del kvinner, så det er en sjanse for at hun mykner opp når du sa klart ifra, men du må huske på at hun er alt annet enn klar for ett forhold. Det har du jo masse bevis for.

Men det er vel mer sannsynlig at hun skal ha 100% regi i alt som foregår. Hvis det er tilfellet, så er det jo ganske opplagt at 'forespørsler' fra deg må bli straffet.

Nå kan det virkelige livet ditt begynne, når illusjonen endelig har gått opp i flammer.

[Gjest e26e3...0a7]

Selfuniverse: Takk for gode ord. Angående kaffe så var det jo bare ett forslag og jeg skrev også «hva har du lyst til å gjøre?» først, så skrev jeg «kanskje kaffe?» men hu har aldri hatt problemer med å komme med andre forslag til aktiviteter før, så vet ikke helt.

Ja livet mitt kan vel gå tilbake til sånn det var før disse 8-9 månedene. Men jeg kommer til å savne hu veldig. Hun var ikke perfekt, men jeg ble enormt glad i hu på kort tid. Og kanskje det var det som var problemet, jeg ble kanskje for mye og for intens, but that’s just me  

 

Gjest d4325...765 skrev (29 minutter siden):

Bra du stod opp for deg selv. Men å skrive en lang melding om hva hun må jobbe med og anbefale henne å lese om det temaet, er noe drøyt. 

Anonymous poster hash: d4325...765

Er enig i at deg var litt drøyt, men jeg står for det jeg sa, det var bare for å hjelpe hu. Jeg tror hun trengte å høre dette - basically så bare spurte jeg en del utfordrende spørsmål (hun har ikke svart, mulig hu har blokka meg nå - aner ikke). Jeg tror ikke hu er klar over at hu har en slik ‘attachment style’ og jeg tror første steg for å komme seg ut av denne sirkelen er å bli bevisst på det. Har studert disse tingene i ukesvis nå og det er sååå åpenbart at det er slik hu er (D.A.), og jeg har også lært at jeg har en ‘anxious attachment style’, noe jeg skal prøve å jobbe mot ‘secure’  

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

[Gjest d4325...765]

Gjest e26e3...0a7 skrev (12 timer siden):

Er enig i at deg var litt drøyt, men jeg står for det jeg sa, det var bare for å hjelpe hu. Jeg tror hun trengte å høre dette - basically så bare spurte jeg en del utfordrende spørsmål (hun har ikke svart, mulig hu har blokka meg nå - aner ikke). Jeg tror ikke hu er klar over at hu har en slik ‘attachment style’ og jeg tror første steg for å komme seg ut av denne sirkelen er å bli bevisst på det. Har studert disse tingene i ukesvis nå og det er sååå åpenbart at det er slik hu er (D.A.), og jeg har også lært at jeg har en ‘anxious attachment style’, noe jeg skal prøve å jobbe mot ‘secure

Hun trengte nok at du satte ned foten for vinglingen og usikkerheten. 

Men å analysere henne utfra noe du har lest om i noen uker og dele det med henne samt spørre vanskelige spørsmål over melding etter du har avsluttet det, er langt over streken. Og i tillegg tro det er for å hjelpe henne. 

Det er ikke rart man lukker seg eller blir usikker når folk opptrer slik. Det er det motsatte av å trygge og forstå. 

Du har kjent henne noen måneder, med relativt lite kontakt. Og nå tenker du at du sitter med svaret på hvorfor hun er slik hun er etter å analysert henne og lest litt på nettet, også delt det med henne. Det er et mega stort rødt flagg. Det virker som du nærmest har vært opphengt i henne på en usunn måte. 

 

Anonymous poster hash: d4325...765

[Gjest e26e3...0a7]

Gjest d4325...765 skrev (3 timer siden):

Hun trengte nok at du satte ned foten for vinglingen og usikkerheten. 

Men å analysere henne utfra noe du har lest om i noen uker og dele det med henne samt spørre vanskelige spørsmål over melding etter du har avsluttet det, er langt over streken. Og i tillegg tro det er for å hjelpe henne. 

Det er ikke rart man lukker seg eller blir usikker når folk opptrer slik. Det er det motsatte av å trygge og forstå. 

Du har kjent henne noen måneder, med relativt lite kontakt. Og nå tenker du at du sitter med svaret på hvorfor hun er slik hun er etter å analysert henne og lest litt på nettet, også delt det med henne. Det er et mega stort rødt flagg. Det virker som du nærmest har vært opphengt i henne på en usunn måte. 

 

Anonymous poster hash: d4325...765

Jeg har kjent hu i nesten 9 måneder, så det er ikke «bare noen». Vi har gått på 30-40 dates og blitt kjent. Attachment styles er en greie og det er såå åpenbart at hun er slik. Har dypdykket i dette ukesvis, så jeg vet hva jeg snakker om. Hvis du ikke kan noe om det, så kan du ikke komme her og kalle meg ett rødt flagg. Jeg sa disse tingene til hu for å PRØVE Å HJELPE HU I FREMTIDEN, fordi jeg er glad i hu!

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

[Gjest d4325...765]

Gjest e26e3...0a7 skrev (44 minutter siden):

Jeg har kjent hu i nesten 9 måneder, så det er ikke «bare noen». Vi har gått på 30-40 dates og blitt kjent. Attachment styles er en greie og det er såå åpenbart at hun er slik. Har dypdykket i dette ukesvis, så jeg vet hva jeg snakker om. Hvis du ikke kan noe om det, så kan du ikke komme her og kalle meg ett rødt flagg. Jeg sa disse tingene til hu for å PRØVE Å HJELPE HU I FREMTIDEN, fordi jeg er glad i hu!

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

Dette må jo være kødd!

9 måneder er veldig kort. Du har ingen forutsetning for å analysere ett menneske på den måte. Et dypdykk i et tema gir i utgangspunktet lite dybde og bredde, i tillegg til å ikke kjenne henne. 

Det handler ikke om å kunne det ene eller det andre, men måten du håndterer det. Du viser jo bare til at hun gjorde det riktige med å holde deg på avstand. 

Har hun spurt deg om hjelp? Har hun spurt om du kan analysere henneog gi en tilbakemelding? 

Anonymous poster hash: d4325...765

[Gjest e26e3...0a7]

Gjest d4325...765 skrev (35 minutter siden):

Dette må jo være kødd!

9 måneder er veldig kort. Du har ingen forutsetning for å analysere ett menneske på den måte. Et dypdykk i et tema gir i utgangspunktet lite dybde og bredde, i tillegg til å ikke kjenne henne. 

Det handler ikke om å kunne det ene eller det andre, men måten du håndterer det. Du viser jo bare til at hun gjorde det riktige med å holde deg på avstand. 

Har hun spurt deg om hjelp? Har hun spurt om du kan analysere henneog gi en tilbakemelding? 

Anonymous poster hash: d4325...765

Jeg kjenner hu. Tror du ikke man blir kjent når man holder kontakten over 9 mnd og har møttes 30-40 ganger? Jo det gjør man.

Kan du noe om attachment style når det kommer til relasjoner? Hvorfor poster du som anonym? Tror vi sier takk til deg jeg, mr Anonym.

Hu har ikke spurt om hjelp nei, men jeg vil likevel hjelpe hu. Fordi jeg vil hu det beste i livet, enten det er med meg eller med en fremtidig mann  

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

[Gjest d4325...765]

Gjest e26e3...0a7 skrev (1 time siden):

Jeg kjenner hu. Tror du ikke man blir kjent når man holder kontakten over 9 mnd og har møttes 30-40 ganger? Jo det gjør man.

Kan du noe om attachment style når det kommer til relasjoner? Hvorfor poster du som anonym? Tror vi sier takk til deg jeg, mr Anonym.

Hu har ikke spurt om hjelp nei, men jeg vil likevel hjelpe hu. Fordi jeg vil hu det beste i livet, enten det er med meg eller med en fremtidig mann  

Anonymous poster hash: e26e3...0a7

Nei, man kjenner ingen godt etter 9 måneder. I tillegg har hun vært tilbakeholden, slitet med relasjonen til deg etc. 

Hvorfor mener du det er til hjelp å analysere andre på den måten? Uten å kjenne henne, uten noen faglig bakgrunn, uten at hun ber om det og uten at du er i en posisjon til å gjøre det? 

Aldri vært borti noe lignende. 

Det er langt fra normal atferd. Enhver kvinne med vettet i behold ville holdt avstand fra noe slikt. Det sier jeg kun for å hjelpe deg! Det virker mer som du sliter med relasjoner og grenser enn henne, utfra det du skriver. Så det er bra du jobber med deg selv 😊👍

Men det virker mer som du i grunn er hun jenta og later som du skriver som han, men ønsker bekreftelse på hvor tullete dette er. I såfall, løp! 

 

Anonymous poster hash: d4325...765