«Typisk norsk å være syk»

[Trulss]

En lege har ikke røntgensyn og må dessverre sykemelde. Ofte får man bedre diagnose om man besøker bestemor.
 

[Red Frostraven]

leticia skrev (På 9.12.2024 den 6:34 PM):

Den norske ordningen er for god, og man kunne fint ha redusert til et sted mellom 70 % og 80 % av lønn.  Uføre får tross alt  66 % av tidligere lønn, mens arbeidsledige får enda lavere,  62,4 % (hvis jeg ikke husker helt feil).

Vi kunne sett om vi hadde fått ned sykefraværet på den måten. Blir det ikke redusert så er det fullt mulig å gjøre endringer andre veien igjen,  hvis ønskelig.

Og slik får du syke med smittsomme sykdommer, eller sykdommer man trenger rehabilitering og restitusjon fra, til å gå på jobb slik at de blir sykere ellet smitter andre.

Som ikke går frem av statistikk fra land hvis sykelønnordninger suger, men er realiteten for disse landene.

Se på produktivitet.

Sønnen min gikk på skolen med lungebetennelse med en smittsom bakterie for å slippe å få fravær. Uken senere hadde han praksis, og ble sendt hjem fra bedriften. Skolen sendte ham ikke hjem for at han skulle slippe å ha fravær, bedriften gjorde det som er rett.

Hva skal en arbeidstaker gjøre i en slik situasjon, om det trues med lavere lønn?

Ta en for laget og bare akseptere å få mindre lønn?

Ikke lag et dystopisk helvete for de lavtlønnede, vær så snill.

---

Hvis det genuint er holdningsproblemer, så bør vi ha holdningskampanjer.

[del_diablo]

1 hour ago, Morromann said:

Hvis "pasienter" oppfører seg truende hos fastlegen og nekter å forlate legekontoret hvis legen ikke gir dem sykemelding så snakker vi om en regelrett trusselsituasjon og da bør vel legen eller sekretærene kontakte politiet. Slike avskum setter også reelle pasienter som venter på å snakke med legen om reelle problemer i fare. Skjønt det er jo også belastende for politiets ressurser, men man bør kanskje da vurdere å ha faste vektere på flere legekontor som det jo er på flere NAV-kontor nå til dags for å håndtere sliker ustabile tilfeller.

Men det forteller jo også om en virkelig ukultur og reell folkesykdom om mennesker som har såpass vondt i viljen at de har energi til å komme med trusler mot fastlegene som har som sin primære oppgave å behandle og veilede pasienter; ikke skrive ut et skattebetaler-finansiert friår for folk med vondt i viljen. Jeg tror absolutt ikke at mennesker med genuint behov for sykemelding opptrer truende mot fastleger.

Det er kanskje upassende.
Men sametidlig har man kommet seg til fastlegen og fastlegekontoret for å bli bedre. 

Og siden de er portvoktern innover helsesystemet BORTSETT fra... fysioterapi?... så blir det et poeng at man må nesten ha lov å ha formeninger om at de gjør ikke jobben sin. 
Fastlegen som institusjon er nok per dags for viktig til at man kan bruke politiet til å fraskrive retten til å gi helsehjelp. Man må også stille seg det spørsmålet  om fastlegen handlet i god vilje, eller om fastlegen eskalerte situasjonen.
Jeg sier ikke at du tar feil, jeg sier at tankegangen med at portvokteren inn til helsetjenesten kan og bør ikke ha noe lov til å fraskrive seg noen form for ansvar. Det er en hårreisende og skremmende tankegang.

[leticia]

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Og slik får du syke med smittsomme sykdommer, eller sykdommer man trenger rehabilitering og restitusjon fra, til å gå på jobb slik at de blir sykere ellet smitter andre.

Vel, slik er det allerede i dag når man faktisk får 100 % lønn for å være hjemme. Folk går fremdeles på jobb og smitter hele avdelinger...

 

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Hva skal en arbeidstaker gjøre i en slik situasjon, om det trues med lavere lønn?

Ta en for laget og bare akseptere å få mindre lønn?

Å ikke få lønn, eller få lavere lønn fordi man ikke er på jobb skulle bare mangle. Den norske sykelønnsordningen er altfor god.

 

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Ikke lag et dystopisk helvete for de lavtlønnede, vær så snill.

Når man tar dette på prosent, så vil det være tilsvarende den lønna man har. (Jeg er ikke for karensdag, men prosentvis fra første fraværsdag, andre regler hvis det er bedriften som har regler om fravær, f.eks i helsevesenet hvor man må holde seg hjemme for ikke å smitte sårbare eldre).

Ordningen man har i dag med beregning kun opptil 6 G, så er det de høytlønnede som taper mest på å bli hjemme. En mer rettferdig ordning ville vært ved prosentvis nedgang i lønn, men det har ikke staten råd til  derfor har man satt en grense opptil 6 G.

Hvis man tjener 1000 kroner på en dag  så vil det for en lavtlønnet bli 200 kroner mindre før skatt hvis man går ned til 80 %, mens for en som tjener det dobbelte vil også miste det dobbelte. Helt greit syns jeg.

[Subara]

Skjønner at det er vanskelig for en fastlege å si nei hvis de blir truet på jobb, de møter nok alle typer mennesker.

Når fastlegen sykemelder, håper de at pasienten ikke kommer tilbake etter at sykemeldingen har gått ut.

Det må også være vanskelig for legen med sykdommer som ikke kan måles, tas blodprøve eller skjermbilde av for bevis. F.eks. utbrenthet som igjen går utover motivasjonen. Det kan handle om forhold som gjelder hele livet, ikke bare på jobben. Altså lettere psykiske lidelser som kan ha store nok konsekvenser for den det gjelder og koste samfunnet mye penger.

Morromann skrev (1 time siden):

vondt i viljen.

Da vil ikke pasienten gå på jobben uansett om hen får penger eller ei. Det vet legen, som ønsker at pasienten ikke skal havne i enda mer trøbbel.

Legen har bare ett kort på hånden for psykisk, nemlig å sende til motivasjonspsykolog/kognitiv psykolog.  Men nå er ikke fastlegens uttalelse nok. DPS og et team velger ut de som skal få time hos psykologen. Ellers betale privat, som de fleste ikke har råd til. Mange som kunne trengt hjelp til å gjøre noen få endringer i livet og deretter være klar for jobb/"fit for fight" igjen, får ikke time.

[Red Frostraven]

leticia skrev (1 minutt siden):

Vel, slik er det allerede i dag når man faktisk får 100 % lønn for å være hjemme. Folk går fremdeles på jobb og smitter hele avdelinger...

 

Å ikke få lønn, eller få lavere lønn fordi man ikke er på jobb skulle bare mangle. Den norske sykelønnsordningen er altfor god.

 

Når man tar dette på prosent, så vil det være tilsvarende den lønna man har. (Jeg er ikke for karensdag, men prosentvis fra første fraværsdag, andre regler hvis det er bedriften som har regler om fravær, f.eks i helsevesenet hvor man må holde seg hjemme for ikke å smitte sårbare eldre).

Ordningen man har i dag med beregning kun opptil 6 G, så er det de høytlønnede som taper mest på å bli hjemme. En mer rettferdig ordning ville vært ved prosentvis nedgang i lønn, men det har ikke staten råd til  derfor har man satt en grense opptil 6 G.

Hvis man tjener 1000 kroner på en dag  så vil det for en lavtlønnet bli 200 kroner mindre før skatt hvis man går ned til 80 %, mens for en som tjener det dobbelte vil også miste det dobbelte. Helt greit syns jeg.

Faste utgifter er det samme for alle.

Hvis jeg tjente 10 000 mer, så ville jeg spart 10 000 mer i fond hver måned. Fordi de faste utgiftene mine ikke vil bli endret med høyere lønn.

Høyere lønn er ren luksus, og alt ikke-skapende forbruk er luksusforbruk.

[leticia]

Red Frostraven skrev (Akkurat nå):

Faste utgifter er det samme for alle.

Hvis jeg tjente 10 000 mer, så ville jeg spart 10 000 mer i fond hver måned. Fordi de faste utgiftene mine ikke vil bli endret med høyere lønn.

Høyere lønn er ren luksus, og alt ikke-skapende forbruk er luksusforbruk.

Selvsagt er ikke faste utgifter det samme for alle. En som har høy lønn sitter ofte med høyere huslån, høyere strømregning osv...

[Tastaturkriger]

Subara skrev (1 minutt siden):

Skjønner at det er vanskelig for en fastlege å si nei hvis de blir truet på jobb, de møter nok alle typer mennesker.

Når fastlegen sykemelder, håper de at pasienten ikke kommer tilbake etter at sykemeldingen har gått ut.

Det må også være vanskelig for legen med sykdommer som ikke kan måles, tas blodprøve eller skjermbilde av for bevis. F.eks. utbrenthet som igjen går utover motivasjonen. Det kan handle om forhold som gjelder hele livet, ikke bare på jobben. Altså lettere psykiske lidelser som kan ha store nok konsekvenser for den det gjelder og koste samfunnet mye penger.

Da vil ikke pasienten gå på jobben uansett om hen får penger eller ei. Det vet legen, som ønsker at pasienten ikke skal havne i enda mer trøbbel.

Legen har bare ett kort på hånden for psykisk, nemlig å sende til motivasjonspsykolog/kognitiv psykolog.  Men nå er ikke fastlegens uttalelse nok. DPS og et team velger ut de som skal få time hos psykologen. Ellers betale privat, som de fleste ikke har råd til. Mange som kunne trengt hjelp til å gjøre noen få endringer i livet og deretter være klar for jobb/"fit for fight" igjen, får ikke time.

Det du egentlig beskriver, er et system hvor legen er en byråkrat, og vi har bare et dyrt system som skal sørge for at en siler ut hvem som skal få penger for sykdom. 

Du har rett i det du sier. Jeg kan gi mange gode eksempler på lidelser hvor symptomer er det eneste en har å gå etter. En vet ikke hva symptomene skyldes, men når tilstrekkelig mange kommuniserer liknende plager, så får de et navn. Som f.eks fibromyalgi. Vondt i muskler og ledd, men aldri noen relasjon til biokjemi (CRP, senkning, leukocytter, antistoffer, CK, ASAT), aldri noen relasjon til nevrografi, ultralyd av ledd, biokjemi av muskulatur (evt MR, men ikke indisert annet enn for å lokalisere biopsisted) - de får en "diagnose" - men det er ikke en diagnose i ordets rette forstand, for en har ingen årsak, en vet ikke hva dette er. 

Samme kan sies om hodepiner og om ME. Ryggsmerte kan også vanskelig måles, gitt at en har noe slitasje og noe skivebukning. 

Det er altså lett å fake sykdom. No problemo. 

[Krig og fred]

On 1/25/2025 at 10:45 AM, skaftetryne32 said:

Jeg har lenge ment at det er først og fremst arbeidsgivere som trenger et spark i ræva

Arbeidsgivere må ha skattelette, didn't you get the memo?

[Subara]

Tastaturkriger skrev (13 minutter siden):

Det du egentlig beskriver, er et system hvor legen er en byråkrat, og vi har bare et dyrt system som skal sørge for at en siler ut hvem som skal få penger for sykdom. 

Du har rett i det du sier. Jeg kan gi mange gode eksempler på lidelser hvor symptomer er det eneste en har å gå etter. En vet ikke hva symptomene skyldes, men når tilstrekkelig mange kommuniserer liknende plager, så får de et navn. Som f.eks fibromyalgi. Vondt i muskler og ledd, men aldri noen relasjon til biokjemi (CRP, senkning, leukocytter, antistoffer, CK, ASAT), aldri noen relasjon til nevrografi, ultralyd av ledd, biokjemi av muskulatur (evt MR, men ikke indisert annet enn for å lokalisere biopsisted) - de får en "diagnose" - men det er ikke en diagnose i ordets rette forstand, for en har ingen årsak, en vet ikke hva dette er. 

Samme kan sies om hodepiner og om ME. Ryggsmerte kan også vanskelig måles, gitt at en har noe slitasje og noe skivebukning. 

Det er altså lett å fake sykdom. No problemo. 

Det kan du si, men hvis dette blir en vane og utarter seg får man etterhvert trøbbel med alle instanser. Og denne påkjenningen vil de fleste slippe. Men vi har også mennesker som ingenting går innpå.

Jeg er interessert i hva som ligger bak. Noe som er reelt for den det gjelder, men ikke synlig for andre, som feks. psykiske problemer. Hvis man ikke har gode støttespillere rundt seg eller får time hos psykolog, kan det bli en destruktiv prosess med negative erfaringer uten håp for fremtiden.

Endret i går, 11:18 av Subara

[fredrik2]

Er otroligt vansklig og kanske omöjligt att få arbeidsgivare att ansatte folk med problemer istället för de de tror er bättre ägnade (de får/bör väl inte göra det heller) hvis de ikke får noen kompensering. 

Är enig i att det ikke fungerar helt bra nu då folk med noe problem i CV kan få stora problem att få mer chanser men vad ska man göra? En bedrift vill ju få tag i de bästa ansatta og om det blir fel kan det få stora konsekvenser för dem. 

[Red Frostraven]

leticia skrev (38 minutter siden):

Selvsagt er ikke faste utgifter det samme for alle. En som har høy lønn sitter ofte med høyere huslån, høyere strømregning osv...

Har høyere luksusforbruk.

Verken husleie eller lån er inntektsbasert  i høyere lønn sin disfavør.

Tvert i mot gjør høyere lønn at man får bedre lånevilkår og dermed mer penger til enda mer luksusforbruk, og kan betale ned lån raskere og få enda mer til luksusforbruk.

Endret i går, 11:42 av Red Frostraven

[leticia]

Red Frostraven skrev (1 time siden):

Har høyere luksusforbruk.

Verken husleie eller lån er inntektsbasert  i høyere lønn sin disfavør.

Tvert i mot gjør høyere lønn at man får bedre lånevilkår og dermed mer penger til enda mer luksusforbruk, og kan betale ned lån raskere og få enda mer til luksusforbruk.

Dermed så er en prosentvis nedgang i lønn slik som jeg foreslår en rettferdig løsning når man mister prosentvis inntekt, altså etter hvor mye man tjener, ikke en endring i et fast kronebeløp. Karensdag syns jeg blir veldig feil. Det er tross alt det legemeldte langtidsfraværet som er det største problemet her, ikke at folk er borte en enkeltdag. 

Det er ikke noe mer synd på en lavlønt som mister 20 % poeng av inntekten sin enn det er for en høytlønt å gjøre det samme. Da får man akkurat det samme forholdet i nedgang i inntekt. Jeg syns det blir veldig rart å holde fast på ingen nedgang i inntekt ved sykdom. Arbeidsledige får kun utbetalt 62,4 % av tidligere lønn, og folk på AAP og uføre får utbetalt 66 % av tidligere lønn (unntak for de som har hatt god lønn, de sitter gjerne med en utbetaling under halve tidligere lønn siden de kun får beregnet inntekt av inntekten opp til 6 G). Folk som er syke (også lavtlønte) vil da greie veldig fint å motta 80 % av lønna si når de er syke, må de over på AAP eller uføretrygd så får de tross alt enda lavere, bare 66 % som nevnt. 

Folk planlegger livene sine etter den inntekten man har, og en nedgang i lønn må alle innstille seg på den dagen det skjer, og endre forbruket deretter.  Det er snakk om maks 1 år her, de andre gruppene nevnt over her må kanskje leve på så lav inntekt resten av livet. 

[Tussi]

leticia skrev (2 timer siden):

el, slik er det allerede i dag når man faktisk får 100 % lønn for å være hjemme. Folk går fremdeles på jobb og smitter hele avdelinger...

Men vil dette bli verre eller bedre med kutt i sykelønna?

[leticia]

Tussi skrev (3 minutter siden):

Men vil dette bli verre eller bedre med kutt i sykelønna?

Det finner man ut når man har utført kutt i lønna. Man kan tro og synse så mye man vil før den tid, uten at noen sitter med fasiten. 

[Red Frostraven]

leticia skrev (14 minutter siden):

Det er ikke noe mer synd på en lavlønt som mister 20 % poeng av inntekten sin enn det er for en høytlønt å gjøre det samme.

...jo..?

Det er mer synd på dem som ikke har råd til å reise i burdsagselskap fordi mamma var syk og tapte 2000 kroner den måneden, enn dem som fikk 5 000 mindre å spare i fond eller bruke på annen luksus.

[leticia]

Red Frostraven skrev (20 minutter siden):

...jo..?

Det er mer synd på dem som ikke har råd til å reise i burdsagselskap fordi mamma var syk og tapte 2000 kroner den måneden, enn dem som fikk 5 000 mindre å spare i fond eller bruke på annen luksus.

.... eller

Så er det mer synd på dem som ikke har råd til å reise i bursdagsselskap fordi mamma ikke er flink til å disponere lønna si riktig i forhold til utgiftene hun har. (F.eks fordi hun har brukt pengene på unødvendige ting som alkohol, røyk og take - away 🤔

[Trulss]

leticia skrev (40 minutter siden):

.... eller

Så er det mer synd på dem som ikke har råd til å reise i bursdagsselskap fordi mamma ikke er flink til å disponere lønna si riktig i forhold til utgiftene hun har. (F.eks fordi hun har brukt pengene på unødvendige ting som alkohol, røyk og take - away 🤔

Hva mener du? Skal ikke ungen ha mat eller en velfungerende mor?
 

[Atib Azzad]

58 minutes ago, leticia said:

.... eller

Så er det mer synd på dem som ikke har råd til å reise i bursdagsselskap fordi mamma ikke er flink til å disponere lønna si riktig i forhold til utgiftene hun har. (F.eks fordi hun har brukt pengene på unødvendige ting som alkohol, røyk og take - away 🤔

Poenget er vel at basisbehovet til folk er det samme, og det er mer kritisk å ha for lite penger til livsnødvendige utgifter, enn å bare få redusert penger når man allerede har mer enn nok til å dekke basisbehovet.

Det er mer kritisk for en lavtlønnet person å få redusert inntekt når det i utgangspunktet bare såvidt strekker til, enn det er for en med høy inntekt, selv om denne kanskje har pådratt seg et forbruk som spiser hele inntekten, så er ikke vedkommende i samme risiko for å ha mindre penger enn det som trengs for å forsørge seg selv.

[leticia]

Trulss skrev (37 minutter siden):

Hva mener du? Skal ikke ungen ha mat eller en velfungerende mor?
 

Jeg mener at mange bruker penger over evne og etterpå kommer og klager på å ha dårlig råd. Det er det jeg mener. Så er det dessverre slik at ikke alle har velfungerende mødre, som dessverre bruker pengene sine på eget unødvendige forbruk enn på barnas behov.