Hvorfor er dagens lærere i barn/ungdom skole tvunget av lovverk til å være dotter?

[Sovna]

Alt var bedre før? Hadde vært nyttig hvis en lærer/x-lærer kunne komme med sine bekjennelser. Det er ingen tvil om at lærere før i tiden, og lenge før i tiden hadde nær ubegrensede fullmakter til å behandle/mishandle barnet ditt. Alt fra bruk av spanskrør, kastende nøkleknipper, ørefiker, til kun et medium hardt knyttneveslag i skolepulten og evt ut på gangen.. I dag får læreren advokat på nakken av ingenting. Å ta en mobber ut fra en situasjon av overgrep overfor en annen elev, da har brått mobberens rettigheter havnet høyest på agendaen og læreren er i trøbbel. Og derifra er det som oftest null støtte fra ledelsen ved skolen. Er det slike ting som er noe av årsakene til den påståtte lærerflukten?

Du står som lærer rettsløs og er tvunget til å benytte en fastspikret pedagogikk og har en ikke eksisterende verktøykasse av grensesettinger med deg inn i klasserommet. Foreldre rævkjører deg med sjikanøse uttalelser om at dine læringsmetoder har skylda for at barnet deres har blitt udregelig å ha med å gjøre, og kanskje de mener barnet nå er mer idiot enn før det begynte på skolen. 

Er alle disse beskrivelsene 100% ugjenkjennelige fra en lærers ståsted?

Om ikke piskeslag og vold, burde dagens lærere likevel få noe utvidende fullmakter for å kunne rette konsekvenser mot barn/foreldre?

 

[ozone]

Woke, metoo, og en krenkelseskultur som har gått fullstendig av skaftet, har sørget for at spørsmålet du stiller er helt på sin plass. Men pass deg: krenkeofferne kommer fort og tar dem som ikke liker "utviklingen"...

Når en lærer ble sparket uten at skolen kunne peke på noe konkret ulovlig læreren hadde gjort, men viste til at eleven følte seg krenket! Og eleven viste jo best! Så sier vel det det meste om hvor langt dette har kommet...🙄

[Tangent]

Nei, det var på en måte bedre før. Selv begynte jeg på skolen i -77, og vi lærte å ha respekt for læreren. Ikke det at vår lærer var streng og "slem", men hun var myndig og bestemt. Vi var jo der for å lære, ikke gjøre som vi ville. Jeg var så heldig å ha dattera til Einar Gerhardsen som hovedlærer mine første tre år på skolen. Hun var streng, rettferdig og moderlig. Selv hadde jeg et problem med uttale av visse ord og fikk tidlig komme i "ekstraundervisning" for å lære å skilne på uttalen. Var faktisk ikke noe negativt i det  eller grunn til mobbing av det selv dengang.

I dag forventes det nærmest at skolen skal være "oppdrager" av barna, og det blir jo egentlig feil. Mor og far har til oppgave å oppdra barna, slik at de kan oppføre seg på skolen og fungere best i slikt miljø. Selv til voksne personer som oppfører seg som idioter, ber jeg de og komme seg hjem til foreldra og be om oppdragelse....for det har de krav på!! Hvis de ikke kan oppføre seg på skolen, bør lærerern ha rett til å sende unga "på gangen" (det var faktisk litt flaut før), eller til rektor hvis du var klin umulig. Det hadde faktisk en effekt før, for å komme til rektor var noe "skumle" greier. Ikke det at vi ble kjefta opp og ned eller fysisk irettesatt, men rektor var jo "sjefen over alle sjefer" på skolen, så det var en person vi automatisk skulle ha respekt for. Ergo...man prøvde å unngå og komme til han/henne. Lærerne kunne være strenge, de kunne heve stemmen, holde deg i armen (ikke klype eller klemme, men "holde") og da var det faktisk noe ydmykende, slik at vi gjorde større anstrengelser for å slippe det i fortsettelsen.

Skulle ønske lærerne hadde et minimum av mulighet for å irettesette barna slik som før, istedet for å dulle med dem slik de holder på med nå - nå skal de jo forståes ihjel!! Og i stedet sendes bekymringsmeldinger til barnevernet over en lav sko, og møte med inspektør i øst og vest. Fordømrade tull - takket være slike "fotformsko"-mennesker som overhodet ikke har tro på strenghetens nytteffekt. Selv i dyreverden, som er myyyyye eldre en vår menneskeverden, tar foreldre og setter ungene på plass, noen ganger vel brutalt, men dog virkningsfult. Oppdragelse handler jo om grensesetting og respekten og betydningen av slike grenser. Vi har desverre endt opp med unger "uten baller" takket være dette. Er det noen av oss voksne folk som har "overlevd" disse fæle greiene og som har varige men av det, eller er vi mer stabile og trygge på oss selv?? Jeg tror det siste......

Endret 27. mai av Tangent

[Wheeljack]

 

16 hours ago, Sovna said:

Foreldre rævkjører deg med sjikanøse uttalelser om at dine læringsmetoder har skylda for at barnet deres har blitt udregelig å ha med å gjøre, og kanskje de mener barnet nå er mer idiot enn før det begynte på skolen. 

Litt satt på spissen kanskje og tror ikke det er så svart/hvitt som i sitatet - men en kjerne av sannhet har det nok. 

[Selfuniverse]

De fem første årene for ett barn er de aller viktigste. Her formes personligheten. Barna tar til seg alt det som skjer rundt dem. Også eventuelt noe mot dem.

Dette fundamentet vil holde seg veldig lenge, muligens livet ut. Men kan justeres i forskjellige retninger avhengig av hvilke inntrykk som kommer fra miljøet eller hva som skjer med barnet/personen. Svært traumatiske opplevelser kan gjøre større endringer.

Fysisk eller psykisk mishandling av barn har aldri blitt assosiert med noen langvarig effekt i den retningen man ønsker. Dette gjør seg gjeldende ved at misbruket ofte blir repetert i mange år, siden det ikke fører til noen utvikling i den retningen man ønsker. Det er også ett komplett vanvittig utgangspunkt at man skal prøve å senke fysiske eller psykiske utageringer fra ett barn, ved å utøve fysiske eller psykiske utageringer mot barnet.

Alle er indirekte enig om at vi trenger ett fredelig samfunn. Derfor er mer fredelighet veien å gå. Vi som nasjonen Norge er faktisk noen av de første som har skjønt dette for lenge siden. I veldig mange andre land i verden så fortsetter fysisk og psykisk mishandling av barn. Familier og samfunn der dette fremdeles foregår får konsekvensene av dette.

Foreldre har valgt å bringe liv inn i denne verdenen. Det er deres ansvar hvordan barnet har det, hvilke verdier som blir kopiert, og å sørge for at barnet har det trygt og ikke blir skadet. Eksempelvis har jeg selvfølgelig sagt nei til at barna mine skal få aluminium inn i blodsystemet sitt, siden det kan i verste fall skade nervesystemet og hjernen. Å være fredelig og imøtekommende med mine barn er alfa omega. Og resultatet av dette gleder jeg meg over hver dag.

I Norge har vi obligatorisk skolegang for barn. Dette betyr at selv om foreldre har det største ansvaret for at barna har det bra, så blir det automatisk foreldre i samarbeid med lærere og andre eksperter som må ta ansvaret for at barna har det bra. Jeg har sett at dette faktisk er veldig bra i Norge. Vi trenger ikke å prøve å skremme oss selv tilbake til mer primitive tider når det oppstår problemer.

[Sovna]

Selfuniverse skrev (56 minutter siden):

Norge har vi obligatorisk skolegang for barn. Dette betyr at selv om foreldre har det største ansvaret for at barna har det bra, så blir det automatisk foreldre i samarbeid med lærere og andre eksperter som må ta ansvaret for at barna har det bra. Jeg har sett at dette faktisk er veldig bra i Norge. Vi trenger ikke å prøve å skremme oss selv tilbake til mer primitive tider når det oppstår problemer.

Nå var innlegget mitt egentlig isolert knyttet til skole/lærers frustrasjon. Ikke generelt vold mot barn. Men alt er selvsagt knyttet sammen på ett eller annet vis. Miljø hjemme/foreldre - vennekrets/fritid - skole(miljø)/medelever/lærer.

I dette tilfelle setter jeg en lærers hverdag på dagsorden. Når alt spisser seg til med en eller annen elev, og det skjer stadig vekk. Lærere som urettmessig og med altfor lav terskel blir kastet til løvene og kanskje mister jobben sin. Det er tydeligvis letteste utvei for å løse en konflikt.. å sette læreren i vanære og få vedkommende bort. Man må gjerne ta på seg eventyrbriller å late som om dette problemet ikke eksisterer.

Mange elever vet selvsagt om hvor lite en lærer kan gjøre mot deg før det blir reaksjoner. Dette er for visse elever rene gavepakningen. Rettighet og respekt skal i hovedsak gå én vei, og det er ikke i retning lærer. 

Du har sett hvor bra samarbeid elev/foreldre/lærer fungerer. Hyggelig å høre, og tror deg på det.

Men det hadde vært empatisk av deg å kikke litt i retning av der det ikke fungerer i det hele tatt. Spørsmålet om hvorfor er derimot for stort for meg. Der må andre og flere på banen.

[Camlon]

2 hours ago, Selfuniverse said:

Alle er indirekte enig om at vi trenger ett fredelig samfunn. Derfor er mer fredelighet veien å gå. Vi som nasjonen Norge er faktisk noen av de første som har skjønt dette for lenge siden. I veldig mange andre land i verden så fortsetter fysisk og psykisk mishandling av barn. Familier og samfunn der dette fremdeles foregår får konsekvensene av dette.

Hvis dette var alfa og omega, så hadde vi sett skadene på foreldregenerasjonen vår som opplevde en oppdragelse som ligner på andre land i verden. Det er først nå med "fredelig" oppdragelse at problemer som depresjon øker kraftig.

Depresjon og angst blant unge i Norge har doblet seg de siste ti årene

Konsekvenser for dårlige handlinger skaper et mer fredelig samfunn, ikke et mindre fredelig samfunn som du tror. Barn lever ikke i et vakuum. Når du velger å ikke straffe mobberen fordi det vil traumatisere mobberen, så bidrar du til å traumatisere andre barn som blir offer for mobberen. Og selv mobberen vil oppleve negative, traumatiske opplevelser, fordi selv om skolesystemet ikke gir ham konsekvenser, så vil resten av samfunnet gjøre det.

Det norske skolesystemet er mindre fredelig enn land som du hevder har "primitive" systemer. Vi bør lære av dem og snu den negative utviklingen.

Mer vold enn noensinne i Oslo-skolen

Nytt norsk matte-sjokk: Aldri prestert dårligere

Endret 27. mai av Camlon

[iknutis]

Lærere jeg kjenner sier at barna ikke er problemet, men foreldrene. Det ligger mye i det.
Ser også at de som var drittsekker på skolen for 35år siden, ofte i dag har unger som også er drittsekker.
Jeg fikk prøve meg som lærervikar i 6mnd for 25år siden og ble da helt kurert for yrket.

[Sovna]

iknutis skrev (4 minutter siden):

Lærere jeg kjenner sier at barna ikke er problemet, men foreldrene. Det ligger mye i det.
Ser også at de som var drittsekker på skolen for 35år siden, ofte i dag har unger som også er drittsekker.
Jeg fikk prøve meg som lærervikar i 6mnd for 25år siden og ble da helt kurert for yrket.

Barn er produkter av sine foreldre, så før eller siden vil det helst komme frem som dagen.

Jeg undres/imponeres over barn som klarer å innrette seg til voksenlivet til tross for dårlige odds med tanke på påvirkninger fra skole og i hjemmet. Uansett hvor galt det har gått i oppvekst(fri barneoppdragelse, skolevegring m..m) så klarer, kanskje til og med de fleste å regulere seg inn mot nye relasjoner i livet. Man skjønner at her må jeg gjøre alt annerledes, og får det til.

Langvarige mobbeofre derimot.. ser ut til å være verre. Vet ikke, men kan det være den 100% kroniske følelsen av å ikke være verdt noe? De får aldri frisk luft som kan fortrenge den følelsen, kanskje ikke for en liten stund en gang. Tragisk. Og enda verre som stjerna på juletreet så er det altså mobberen som blir satt i høysetet for oppmerksomhet fra alle kanter.. Eller hjelp som det også kalles.

[Hammeren88]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det som skrives i media og her. Jeg vil gjerne dele hvordan jeg opplevde mine 7 år i barneskolen.

Generelt har jeg møtt veldig mange hyggelige barn og flotte foreldre. Jeg har fått gode relasjoner med begge parter i 95% av tilfellene og følt at jeg har gjort en god og viktig jobb.

Så er det de andre 5%...

De siste 1,5 årene av min tid som lærer slet meg ut. Jeg møtte umotiverte barn, frekke og rett og slett uinteresserte. Arbeidsdagen gikk stort sett med til å holde orden i krevende klasser, og hvis noen fikk lært noe, var det et mirakel. Arbeidsdagene var preget av kaotiske timer hvor elevene brukte 10-15 minutter på å komme inn fra friminutt, bråkte og skravlet, og aldri gadd å åpne en bok eller Chromebook. Hvis du "pushet" dem, fikk du bare beskjed om hvor du skulle dra og hva du skulle finne på der med moren din.

Som regel dreide det seg om 3-4 gutter som i varierende grad skapte og deltok i kaoset. Stort sett hadde jeg klassene alene og var på gråten flere ganger fordi jeg følte meg så frustrert og maktesløs. Til slutt orket jeg ikke bry meg. Hva er vitsen med å planlegge undervisning i en time når du er heldig om du får 15 minutter med bra arbeid? Det var ingen hjelp å få fra kolleger eller ledelse (de slet like mye). Skolen hadde ikke råd til vikarer, så rektor og ledere var vikarer, og bare det å finne en leder var et lykketreff. Elevene hadde ingen respekt for noen, og det var ingen konsekvens skolen kunne gi som virket avskrekkende.

Selvsagt prøvde vi belønning også, men det var heller ikke mye hjelp i.

Den siste dagen i sommerferien våknet jeg opp med at rommet bare spant, og jeg kastet opp. Dette ble starten på 2-3 måneder med utmattelse, svimmelhet og kvalme. På grunn av pengemangel måtte jeg undervise to trinn samtidig (6. og 7. trinn), noe som gjorde både planleggingen og utførelsen av timene veldig krevende. Som regel endte jeg opp med gruppearbeid hvor elevene ikke produserte noe fornuftig. Gjennom de 7 årene jeg jobbet i skolen merket jeg at elevene tok egen læring mindre og mindre seriøst. Et eksempel fra gruppearbeidene hvor jeg hadde to trinn, var et prosjekt hvor en jentegruppe konkluderte med at krigen i Ukraina startet fordi Putin ville ha flere strippeklubber der.

Så var det spesielt en elev med ADHD som løp rundt i timene og kastet gjenstander rundt. Klassen lå 2-3 år bak pensum på grunn av denne oppførselen. Til slutt klarte jeg faktisk ikke å komme på jobb mer, kroppen sa bare stopp, og jeg ble sykemeldt med stress i en alder av 33.

Det er så mye mer jeg kunne ha sagt… Heldigvis har jeg funnet en ny jobb og er ikke lenger lærer. Jeg jobber mer, har mindre ferie, men trives mye bedre og har ikke vært sykemeldt siden. Det er så mange ting med lærerjobben jeg endte opp med å hate og mislike. Men for meg var det de krevende elevene og maktesløsheten ovenfor disse, snarere enn foreldresamarbeid og arbeidsmengde, som "knakk" meg.

Jeg ville ikke råde noen til å jobbe i skolen før det gjøres store endringer. Elever som ikke kan oppføre seg, må få konsekvenser, ikke individuelle avtaler og belønninger. Jeg er far til to gutter i barnehagen og undersøker privatskoler for at de skal få slippe den nye, moderne norske skolen.

[Sovna]

Hammeren88 skrev (8 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i mye av det som skrives i media og her. Jeg vil gjerne dele hvordan jeg opplevde mine 7 år i barneskolen.

Generelt har jeg møtt veldig mange hyggelige barn og flotte foreldre. Jeg har fått gode relasjoner med begge parter i 95% av tilfellene og følt at jeg har gjort en god og viktig jobb.

Så er det de andre 5%...

De siste 1,5 årene av min tid som lærer slet meg ut. Jeg møtte umotiverte barn, frekke og rett og slett uinteresserte. Arbeidsdagen gikk stort sett med til å holde orden i krevende klasser, og hvis noen fikk lært noe, var det et mirakel. Arbeidsdagene var preget av kaotiske timer hvor elevene brukte 10-15 minutter på å komme inn fra friminutt, bråkte og skravlet, og aldri gadd å åpne en bok eller Chromebook. Hvis du "pushet" dem, fikk du bare beskjed om hvor du skulle dra og hva du skulle finne på der med moren din.

Som regel dreide det seg om 3-4 gutter som i varierende grad skapte og deltok i kaoset. Stort sett hadde jeg klassene alene og var på gråten flere ganger fordi jeg følte meg så frustrert og maktesløs. Til slutt orket jeg ikke bry meg. Hva er vitsen med å planlegge undervisning i en time når du er heldig om du får 15 minutter med bra arbeid? Det var ingen hjelp å få fra kolleger eller ledelse (de slet like mye). Skolen hadde ikke råd til vikarer, så rektor og ledere var vikarer, og bare det å finne en leder var et lykketreff. Elevene hadde ingen respekt for noen, og det var ingen konsekvens skolen kunne gi som virket avskrekkende.

Selvsagt prøvde vi belønning også, men det var heller ikke mye hjelp i.

Den siste dagen i sommerferien våknet jeg opp med at rommet bare spant, og jeg kastet opp. Dette ble starten på 2-3 måneder med utmattelse, svimmelhet og kvalme. På grunn av pengemangel måtte jeg undervise to trinn samtidig (6. og 7. trinn), noe som gjorde både planleggingen og utførelsen av timene veldig krevende. Som regel endte jeg opp med gruppearbeid hvor elevene ikke produserte noe fornuftig. Gjennom de 7 årene jeg jobbet i skolen merket jeg at elevene tok egen læring mindre og mindre seriøst. Et eksempel fra gruppearbeidene hvor jeg hadde to trinn, var et prosjekt hvor en jentegruppe konkluderte med at krigen i Ukraina startet fordi Putin ville ha flere strippeklubber der.

Så var det spesielt en elev med ADHD som løp rundt i timene og kastet gjenstander rundt. Klassen lå 2-3 år bak pensum på grunn av denne oppførselen. Til slutt klarte jeg faktisk ikke å komme på jobb mer, kroppen sa bare stopp, og jeg ble sykemeldt med stress i en alder av 33.

Det er så mye mer jeg kunne ha sagt… Heldigvis har jeg funnet en ny jobb og er ikke lenger lærer. Jeg jobber mer, har mindre ferie, men trives mye bedre og har ikke vært sykemeldt siden. Det er så mange ting med lærerjobben jeg endte opp med å hate og mislike. Men for meg var det de krevende elevene og maktesløsheten ovenfor disse, snarere enn foreldresamarbeid og arbeidsmengde, som "knakk" meg.

Jeg ville ikke råde noen til å jobbe i skolen før det gjøres store endringer. Elever som ikke kan oppføre seg, må få konsekvenser, ikke individuelle avtaler og belønninger. Jeg er far til to gutter i barnehagen og undersøker privatskoler for at de skal få slippe den nye, moderne norske skolen.

Det ante meg at en slik historie ville dukke opp her før eller siden. Fordi det finnes mange av dem. Det er godt å høre at hverdagen din er snudd på hodet i positiv retning. Og ikke minst at du sa opp selv. Tenk hvis du selv hadde tatt litt affære med en elev og som dermed ville vært utover dine fullmakter. På hue og ræva ut. Dette skjer også nemlig..

Vet om en lærer som ble fysisk skadet av en elev i friminuttet og sykmeldt. Eleven var kjent for stadig utagering mot medelever og lærere. Læreren synes det var på sin plass at foreldre/elev ba om unnskyldning for en slik umotivert handling og skrev et brev til foreldrene. Det ble ikke tatt godt i mot fra hverken foreldre eller ledelse ved skolen. Når læreren ble delvis friskmeldt så argumenterte skolen for at han ikke fikk jobben tilbake. Ett av uttrykkene var "for mye uro med hans tilstedeværelse som lærer.."

[bzzlink]

Wulfgang Wee dybdeintervju av en lektor.

 

[Reg2000]

21 hours ago, Sovna said:

Om ikke piskeslag og vold, burde dagens lærere likevel få noe utvidende fullmakter for å kunne rette konsekvenser mot barn/foreldre?

Man trenger ganske enkelt mulighet til å bortvise de som skaper problemer eller mobber andre elever. De må få et annet type tilbud.

Problemet er at vi har blitt stadig mer individualistiske i takt med økningen i velstand. Elevenes rettigheter har blitt styrket i lang tid, samtidig som elevenes plikter stadig blir redusert. Nå går det ikke lenger. 

[Wheeljack]

1 hour ago, Hammeren88 said:

Jeg ville ikke råde noen til å jobbe i skolen før det gjøres store endringer. Elever som ikke kan oppføre seg, må få konsekvenser, ikke individuelle avtaler og belønninger. 

Det er litt skremmende og urovekkende at du er langt fra den første læreren jeg hører si det der. Har to venner som ikke orka lengre heller, nettopp fordi "det nytter ikke".  

Det er mange år sida jeg gikk på skolen sjøl, men vi hadde i det minste respekt for lærerene våre (men ikke av frykt for deng). Var et og annet problembarn/pøbelunge da også såklart, men var det virkelig ille så blei disse tatt ut av generell undervisning, slik at det ikke skulle gå utover resten. 

Endret 27. mai av Wheeljack

[Selfuniverse]

2 hours ago, Hammeren88 said:

Jeg er far til to gutter i barnehagen og undersøker privatskoler for at de skal få slippe den nye, moderne norske skolen.

Det du hinter til her, og som jeg også ikke er ukjent til, er at det er noe som fungerer bedre i privatskoler. Hva det er, hvordan, eller hvorfor, vet jeg ingenting om. Men vi kan legge til grunn at elever har det bedre der, uten at jeg vet om det stemmer eller ikke.

Pågrunn av at vi har obligatorisk skolegang for barn, så vil jeg si at for offentlige skoler som sliter, (som det høres ut som at den du jobbet i gjorde), ville det være veldig gunstig for alle ansatte OG alle elever, at de ansatte i utsatte offentlige skoler får opplæring hos private skoler. Dette kan staten stille med penger til. Vi vil alle at barna våre har ett bra og lærerikt liv.

2 hours ago, Hammeren88 said:

På grunn av pengemangel måtte jeg undervise to trinn samtidig (6. og 7. trinn)

Hvilket parallelt univers er det du lever i? Jeg nekter å tro at dette har skjedd i Norge. Det var mine første tanker og litt dramatisk fra meg her, men jeg skjønner jo at det sikkert har skjedd.

Jeg fatter ikke at det er mulig! Pengemangel til skole for barna våre!?!?!?  Hva i alle verden er det som skjer der du har jobbet som lærer? Hvis skolen du jobbet på ikke har penger til drift, hvordan skal de ta godt vare på elevene da?? Elevene vil nok merke at skolen og ansatte sliter. Barn er veldig smarte.

Gikk kommunen aktivt inn for å terrorisere barna og de ansatte ved å holde igjen penger? Da er det vel på tide med nye folk i kommunen.

Er skoleadministrasjonen udugelig? Da må det isåfall bli sparket folk og hyret nye.

Er kommunen reelt fattig uten nok inntekt? Da må staten ta ansvar for at vi har obligatorisk skole her i Norge og ta vare på barna våre med de ressursene skolen trenger. Gjerne direkte fra stat til skole. Og også stille opp med penger for at offentlige skoleansatte kan få opplæring hos privatskoler hvis nødvendig.

Quote

haha, for en teit ide om at offentlige skoleansatte skal få opplæring ved privatskoler... de vil aldri godta noe slikt ydmykende. Ihvertfall ikke noe staten vil gå med på selv.

Det er barna. Fremtiden. En av de høyeste prioritetene i samfunnet som er saken her. Eventuell ydmykelse er ikke noe man skal i det hele tatt tenke på i denne sammenhengen. Nå har staten Norge tatt ansvar for at det skal være obligatorisk skole for meget lenge siden, da må staten Norge samtidig ta ansvaret for at barn har det bra og lærer bra. Hvis ikke staten vil ha dette ansvaret så er den fri til å avslutte obligatorisk skolegang for barn hvis den ikke selv greier å takle ansvaret. I tilfelle staten ikke lenger vil ha dette ansvaret, så blir det foreldre selv som bestemmer hvor og hvordan barna deres skal lære. Forskjellen på de to realitetene er ikke noe jeg føler for å diskutere nå hvis noen vil det, da vi har obligatorisk lov om skolegang for barn og må gjøre det beste ut av det.

[Sovna]

Selfuniverse skrev (36 minutter siden):

ville det være veldig gunstig for alle ansatte OG alle elever, at de ansatte i utsatte offentlige skoler får opplæring hos private skoler. Dette kan staten stille med penger til. Vi vil alle at barna våre har ett bra og lærerikt liv.

Godt tenkt. Men hva når et lovverk ikke tillater praktisering av kursets innhold fra en privat skole? Da hjelper det lite at ansatte får innsikt i en privatskoles hverdag. Men de blir sikkert veldig fristet til å si opp sin eksisterende stilling ved den offentlige skole og begynne hos de istedenfor..

For er det ikke slik at en privatskole faktisk ikke er bastet og bundet like mye opp mot et rigid regelverk som den offentlige?

Endret 27. mai av Sovna

[Camlon]

5 minutes ago, Sovna said:

Godt tenkt. Men hva når et lovverk ikke tillater praktisering av kursets innhold fra en privat skole? Da hjelper det lite at ansatte får innsikt i en privatskoles hverdag. Men de blir sikkert veldig fristet til å si opp sin eksisterende stilling ved den offentlige skole og begynne hos de istedenfor..

For er det ikke slik at en privatskole faktisk ikke er bastet og bundet like mye opp mot et rigid regelverk som den offentlige?

Det krever helt andre evner å undervise utsatte elever og vanlige elever. Vanlige elever trenger god undervisning og arbeidsro, noe de ikke får hvis noen elever ødelegger undervisningen. Utsatte elever gjør det bedre når undervisningen er underholdene, klassen er mindre og læreren er kompis med elevene. Jeg tror derfor lærere på privatskoler, som kan fjerne dårlige elever, har lite innsikt for lærere på offentlige skoler.

Det vi faktisk trenger er egne skoler for problemelever, egne skoler for de med psykologiske lidelser og konsekvenser for dårlig oppførsel.

[Sovna]

Camlon skrev (3 minutter siden):

Det krever helt andre evner å undervise utsatte elever og vanlige elever. Vanlige elever trenger god undervisning og arbeidsro, noe de ikke får hvis noen elever ødelegger undervisningen. Utsatte elever gjør det bedre når undervisningen er underholdene, klassen er mindre og læreren er kompis med elevene. Jeg tror derfor lærere på privatskoler, som kan fjerne dårlige elever, har lite innsikt for lærere på offentlige skoler.

Det vi faktisk trenger er egne skoler for problemelever, egne skoler for de med psykologiske lidelser og konsekvenser for dårlig oppførsel.

Følger deg fullt og helt på dette. Men spesial skoler/undervisning er dyrt hva jeg vet. Og da kan man vel tenke seg hva som blir gjort med den saken..

Hvor gjør man forøvrig av en elev som blir bortvist fra en privatskole? Han dumpes tilbake til den offentlig og sammen med et titalls andre utagerende og gærne unger/ungdommer? Disse ødelegger som alle vet for hele den øvrige klasse og hvis læreren ikke stadig må på dass for å grine så er hen sykmeldt i lang tid.

[Tangent]

Få bort disse "fotformsko"-menneskene fra skoleverket eller "dressér" dem litt. Lærere under utdanning, og eksisterende må lære mer om grensesetting for barna våre i skolen og kunne forkynne hva slags oppførsel som er tillatt eller ikke. De må få også ha fullmakter til å irettesette vrange/frekke/ulydige barn og kunne si at slikt ikke er greit. Lærere må kunne få lov å ta på seg "morske-maska" når noe er stein hoppende galt i undervisningen og si "hvor skapet skal stå"! Man får ikke en haug med "tente skolelys" ved å bare puse med dem. En stø hånd som styrer barna mot en kommede realitet, kommer barna bare tilgode! Innfør noen "gamle" metoder som å sende på gangen, sitte i skammekrok eller i ekstreme tilfeller en tur til rektor (på gammeldags vis) dør ikke barna av. Hvis ikke barna får oppleve å bli irettesatt, forstå at slikt eller slikt ikke er greit, føle på flauhets-/skamfølelsen når de blir tatt i å gjøre noe galt, hvordan kan de da lære?? 

Og en annen ting: Jeg synes penger styrer for mye av vår eksistens. Få mindre klasser, slik at lærer får ro i sjela og kan håndtere et mer passende antal elever, ha bedre tid til den enkelte osv. Det viser seg gang på gang at klasser med færre elever (i hvertfall på private skoler), at snittet på karakterene er bedre... Disse barna er faktisk fremtiden vår, de skal også "ta seg av" oss når vi blir gamle og bygge landet videre. Man får ikke gode produktive og omtenksomme borgere ved å sy en bråte puter under armene på dem.......

Endret 27. mai av Tangent

[Reg2000]

1 hour ago, Selfuniverse said:

Pågrunn av at vi har obligatorisk skolegang for barn, så vil jeg si at for offentlige skoler som sliter, (som det høres ut som at den du jobbet i gjorde), ville det være veldig gunstig for alle ansatte OG alle elever, at de ansatte i utsatte offentlige skoler får opplæring hos private skoler. Dette kan staten stille med penger til. Vi vil alle at barna våre har ett bra og lærerikt liv.

For å være ærlig er det den typen tankegang som har ført skolen ut i de problemene som skolen har. Privatskolelærere har ikke noe å lære bort da de ikke sitter med det samme ansvaret for å undervise de som ødelegger. Isteden later man bare nok en gang som om det er lærerne som ikke er gode nok som er problemet og ikke at man feks ikke kan utvise voldelige elever. Sånne tiltak får bare flere lærere til å slutte i jobben.

Quote

Jeg fatter ikke at det er mulig! Pengemangel til skole for barna våre!?!?!?  Hva i alle verden er det som skjer der du har jobbet som lærer? Hvis skolen du jobbet på ikke har penger til drift, hvordan skal de ta godt vare på elevene da?? Elevene vil nok merke at skolen og ansatte sliter. Barn er veldig smarte.

Det er vanlig. Kommunene har utført "ostehøvelkutt" i skolenes budjsjetter i mange år etter høyres modell. Det er bare noen få av de rikeste kommunene som slipper unna det. Det lille man har å bruke av penger brukes gjerne på ipad eller hva kommunene bestemmer at skolene skal kjøpe.