Burde studenter gjøre mer for å anbefale alvorlig syke medstudenter å gå til lege?

[nitosa]

Opplevd enkelte som har fått øderlagt  sosiale rykte fullstendig, pga det en sier når en snakker med seg selv. Folk tror at vedkommende lever i sin egen verden, og mangler vanlig angst og sperer som gjør at de ikke ser andre mennesker overhode.

De fleste som har holdt på slikt, vet jeg , har endt opp med å bli trakassert på grovt hvis. Det er ofte de samme som hele tiden fortsetter å snakke med seg selv, om bissare ting på universitet.

Når en blir så sinnsyk, når en kringkaster hvordan en fungerer til alle andre, burde ikke en da hjelpe dem det gjelder å oppsøke lege - slik at de slutter den negative spiralen de er i?

 

Takk for svar

Endret 24. mai av nitosa

[Selfuniverse]

41 minutes ago, nitosa said:

De fleste som har holdt på slikt, vet jeg , har endt opp med å bli trakassert på grovt hvis.

Det er bra at du forklarer nøye, men tenkte at det er greit å omformulere denne setningen over, fordi man ender ikke selvforskyldt opp med å bli trakasert automatisk. Jeg tenker at de som utførte denne grove trakasseringen er også kandidater for psykologisk hjelp.

Å trakassere en person som åpenbart har det vanskelig, gjør meg helt målløs...

41 minutes ago, nitosa said:

Når en blir så sinnsyk, når en kringkaster hvordan en fungerer til alle andre, burde ikke en da hjelpe dem det gjelder å oppsøke lege - slik at de slutter den negative spiralen de er i?

Folk gjør svært mye forskjellig som kan klassifiseres som en negativ spiral, av eget valg. De er det som regel umulig å hjelpe. Her snakker du om noen som er tydelig syk høres det ut som, så da er det sikkert muligheter for samfunnet å prøve å hjelpe. Men jeg kan tenke meg at for privatpersoner blir det vanskeligere pågrunn av at man ikke vet hva vedkommende syk person kan komme til å gjøre hvis man prøver å strekke ut en arm. Jeg har ihvertfall ingen fasit her.

Endret 24. mai av Selfuniverse

[The Avatar]

Nei.
Ansvaret skal i alle fall ikkje ligge til medstudentar, skal studentane har eit ansvar så må det være i rollen som venn, kollega eller omgangskrets.

Eit anna stort spørsmål er i kva grad ein skal gå rundt og sette hobby-diagnoser og anbefale folk å oppsøke psykiatrisk hjelp. Eg reknar med at det her er snakk om situasjonar der det er heilt openbart at personen treng hjelp, men at folk går rundt og ikkje bryr seg om anna enn seg sjølv og det ein sjølv styrer med treng ikkje å bety at personen treng hjelp.

 

Det ansvaret som heilt klart skal ligge på studentane er å ikkje grovt trakassere enkeltpersonar, samt det å ikkje slå ned på at andre driv med grov trakassering.
Eg vil også minne om at det er ei syltynn grense mellom å trakassere nokon ved å gjere narr av at dei går rundt og oppfører seg rart, og det å trakassere nokon ved å indirekte kalle dei sinnssjuke og be dei dra til psykolog.

[Kaiehuset]

Jeg tenker at vi først og fremst bør være medmennesker.

I stedet for å si: Du må oppsøke en fastlege eller psykolog. Kan du også spørre: Hvordan går det med deg?
Eller: Jeg ser at du gjør ditt og datt, og derfor tror jeg at du ikke har det så bra. Stemmer det?

Prøv å få kontakt, å være menneskelig.

I situasjoner der noen virkelig trenger fysisk eller psykisk hjelp, kan du råde noen til å kontakte fastlegen eller psykologen. Men jeg tror det er også situasjoner der vi sier dette for enkelt og for raskt. Og folk får da noen ganger følelsen av at det er noe galt med dem eller at de er fysisk/psykisk syke.

Noen ganger har folk ikke lært ting eller har ikke trengt dem før, og de vet ikke hvordan de skal gjøre det. Dette gjelder også for f.eks positiv kommunikasjon, få venner, sette grenser, ensomhet, få orden på livene deres (praktisk) osv. Å lære hvordan man gjør dette praktisk kan være veldig nyttig. De trenger da ikke oppsøke lege eller psykolog for dette, de kan prøve selvhjelp, ta kurs osv. En fastlege eller psykolog er ikke den rette til å lære dem det.

Derfor er det også en ganske stor gruppe mennesker som opplever at det å gå til psykolog for problemene sine ikke fungerer. Fordi de lærer ikke konkret hvordan de skal gjøre det i praksis der. 

Prøv å se hva noen trenger og hvilke behov de har. Du synes kanskje at noen bør søke hjelp. Men hva slags hjelp som passer best for den som har problemer, er opp til ham eller henne selv. Det finnes mange former for hjelp, annet enn fastlege og psykolog. Prøv å være et medmenneske og hjelp personen, støtt dem, oppmuntre dem til å søke den hjelpen de trenger. Uten å "kreve" eller "forvente" at noen skal gå til en fastlege eller psykolog. Faren er at hvis noen ikke vil det, eller hvis det ikke fungerer for dem, at de -ikke- søker hjelp.

Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen. Det er viktigere at noen søker hjelp, selv om det er selvhjelp eller et kurs, enn at noen ikke søker hjelp i det hele tatt. Og noen ganger er det å prøve selvhjelp eller et kurs litt enklere enn å gå til fastlegen eller psykologen. Kanskje er det en begynnelse. kanskje gjør det han/hun litt sterkere og kan han/hun etterpå oppsøke fastlegen eller psykologen. Noen ganger trenger noen flere eller mindre skritt for å oppnå samme mål.