Kjøpe hus sammen, fordeling av eierandel.

[Tanner]

Zeph skrev (18 minutter siden):

Planlegg for at dette skal fungere ved eit ev. samlivsbrot. Det meste går greit i fredstid, men om det står 50/50 i skøyte, du har betalt meir på lånet og bustaden blir solgt om nokre år pga. samlivsbrot så kan det bli eit tap for din del.

Metoden eg føreslår fungerer like godt etter ein dag, eitt år eller til lånet er nedbetalt. Søker du litt på nett så vil du sjå at den er den løysinga bankane og økonomiekspertar anbefalar, men hugs for all del å skrive det ned i ein kontrakt.

Vedlikehald og oppussing bør òg følgje eigarbrøken. Om du eig ein større del av bustaden bør du betale ein tilsvarande større del av den type utgifter. Då er alt på stell.

Fordel utgifter til daglegvarer, Netflix og kva det måtte vere som de vil, men verdiar, ofte bustad, bør alle ha full kontroll på. Du kan tape store beløp til sambuar ved eit ev. brot om ting blir gjort feil.

Ja vi vil gjerne ha huset riktig fordelt. Ingen planer om det, men dersom det skulle bli slutt er det ikke gøy å være den parten som har stått for store deler av pengepotten og det står 50/50 i skjøtet.

Skal gå godt gjennom det du skrev, og søke meg opp litt mer.

Takk for svar 😊

[Kenhten]

Tanner skrev (54 minutter siden):

Vi trenger ikke nødvendigvis å sitte igjen med samme mengde penger å rutte med etter alt av felles er betalt, men dersom jeg ikke tar en større del av kaken har samboer veldig lite å rutte med. Da blir det litt til at jeg må "godkjenne" samboers pengebruk, og ingen vil vel sitte i den situasjonen. Uavhengig av hvilken side man er på

 

Ta en større del av kaken når det kommer til det daglige nå som dere deler livet sammen, ikke noe som kan utgjøre en stor fordel for deg og en stor ulempe for samboer hvis dere ikke fungerer sammen om 10 år. Bolig er en investering. 

Hvorfor skal du godkjenne samboers pengebruk? Har dere felles lønns-/brukskonto? Man kan ikke bruke masse penger når man ikke har lønna til det. Dette gjelder i et forhold og som enslig.

 

Det kan også være en ulempe for deg.

Dere går inn med 50/50. Du betaler 2/3 hver måned. Etter 6 år tar dere en refinansiering ved å bytte bank. Dere går fra hverandre etter 10 år. Kommer dere til å vite akkurat hva dere har betalt inn? Nei. Jeg har gjort dette selv, betalt mer inn på lånet. Byttet bank og vi får ikke tak den infoen nå. Samme skjedde med en slekting, de er separert og har byttet bank. Eneste jeg vet i mitt tilfelle er at jeg skal ha 500k(morsarv), inn på min konto før vi deler alt 50/50.

Evt. gå ned til rådhuset å bli gift, problement løst. Da har dere felles økonomi. Det dere kom inn med tar dere med dere og resten deles 50/50.

 

 

 

Det vi har gjort er å samle sammen alt av faste utgifter. Lån, husleie, forsikringer, strøm, SFO, TV/Internett, mat, klær etc til ungene osv. Det er en omtrentlig utregning. Delte denne summen på 12 og plusset på 2k for sikkerhets skyld. Denne summen ble delt på 2. Hver måned går det like mye penger fra min og samboers lønnskonto inn på en felles regningskonto som har bankort. Vi har også felles sparekonto til ferie og en til oppussing.

Min samboer bruker veldig lite penger og er veldig flink å spare. Så om hun tjener mindre enn meg gjør ikke så mye. Trur hun sitter igjen med mer enn meg. Jeg liker å kjøpe dingser 😆

 

 

[sk0yern]

Start med å finne ut hvordan dere vil ha eierbrøken. Kanskje da med bakgrunn i hvor mye hver av dere vil betale på lån i måneden.
Ta opp to lån, der dere begge er medlåntagere.
Eksempel: bolig koster 5 millioner, dere bestemmer 40/60 fordeling.
Person A får da et lån på 3 millioner - egenandel
Person B får et lån på 2 millioner - egenandel

Dere velger selv løpetid på lånet, og dere står begge fritt til å betale ekstra ned på lånet uten å måtte ta hensyn til eierbrøk og den andre.
Praktisk dersom man skulle arve penger etc.

Ulempe er dobbelt etableringsgebyr og kanskje termingebyr, avhengig av bank.

Endret 24. mai av sk0yern
uklarhet

[Zepticon]

VI har løst det slik:
- Eierbrøk 50/50
- Egenkapital part 1: 250.000kr
- Egenkapital part 2: 0kr
- Fordeling av låneutgifter 50/50
- Samboerkontrakt (nå ektepakt): Ved samlivsbrudd og/eller salg/overføring av hus/lån vil part 1 få 250k+ verdistigning før fordeling.

Det aller enkleste for min del er at dere går inn med en egenkapital som tilsvarer eierbrøken, og så fortsetter å til en hver tid betale på huslånet tilsvarende denne eierbrøken. Dette gjør ekstra innbetaling vanskeligere for den ene parten, men om man har penger til overs burde kanskje disse uansett investeres i andre ting enn huset?

Alternativt at dere sitter på engne individuelle lån etter eierbrøk.
 

Endret 23. mai av Zepticon

[panzerwolf]

Husk at skriftlige avtaler rundt slikt er greit å ha også i tilfeller der man ender i et arveoppgjør med øvrig familie. For mange kan det være litt "ekkelt" å planlegge for at forholdet ikke skal vare, men de kan ta slutt av andre årsaker enn brudd.

[Zeph]

Zepticon skrev (7 timer siden):

VI har løst det slik:
- Eierbrøk 50/50
- Egenkapital part 1: 250.000kr
- Egenkapital part 2: 0kr
- Fordeling av låneutgifter 50/50
- Samboerkontrakt (nå ektepakt): Ved samlivsbrudd og/eller salg/overføring av hus/lån vil part 1 få 250k+ verdistigning før fordeling.

Det aller enkleste for min del er at dere går inn med en egenkapital som tilsvarer eierbrøken, og så fortsetter å til en hver tid betale på huslånet tilsvarende denne eierbrøken. Dette gjør ekstra innbetaling vanskeligere for den ene parten, men om man har penger til overs burde kanskje disse uansett investeres i andre ting enn huset?

Alternativt at dere sitter på engne individuelle lån etter eierbrøk.
 

Om bustaden blir solgt til mindre enn den vart kjøpt for, får part 1 tilbake 250k minus verditap? Eg ser ikkje poenget med å bruke kroner i staden for prosent, men så lenge det blir rekna riktig så skal det vel bli rett.

[Markiii]

Tanner skrev (15 timer siden):

Heisann.

Har kjøpt nytt hus sammen med samboer som vi begynner å nærme oss overtakelse på. Vi vil på et tidspunkt lage en kontrakt på vår eierandel, men lurer litt på hvordan vi kan regne ut fordelingen.

I dag betaler vi en % av alt som er kjøpt av felles interesse basert på lønnen vår. Jeg tjener litt mer, hvor fordelingen er ca 40-60 av total inntekt for husholdningen. Vi slenger X antall kroner inn på en felleskonto hver måned vi bruker til dagligvarer, strøm m.m., la oss si 10k. Jeg setter inn 6k, samboer setter inn 4k. Dette er en ordning vi ønsker å fortsette.

Med tanke på boligkjøpet, er planen i første omgang å gå inn 50-50 med egenkapital. Men når det kommer til betjening av lånet, vil jeg betale litt mer, sånn av vi etter endt utgift for felleskjøp som nevnt over, pluss boliglån, sitter igjen med ca samme pengesum som vi kan forvalte som vi selv vil.

La oss si boliglånet kommer til å koste oss 30k/mnd. For at ting skal funke best mulig, finner vi ut at jeg betaler 20k, samboer 10k. Vi har allerede gått inn 50-50 med egenkapital, men grunnet denne ekstra betalingen må vi på en eller annen måte justere eierbrøken.

Er det noen som har erfaring med dette? Hvordan løste dere dette med felles boliglån? Hvordan kan vi best regne ut en rettferdig eierbrøk når vi betaler forskjellig?

 

Takk for hjelp

Hold andre utgifter utenfor, og se kun på hvor mye hver av dere betaler inn i boligen? Hvis du betaler mer av lånet, skal du også har større eierandel.

[Zepticon]

Zeph skrev (12 minutter siden):

Om bustaden blir solgt til mindre enn den vart kjøpt for, får part 1 tilbake 250k minus verditap? Eg ser ikkje poenget med å bruke kroner i staden for prosent, men så lenge det blir rekna riktig så skal det vel bli rett.

Det stemmer, 250k +/- verdiendringen på huset fra kjøpspris til salgspris.
Det ble gjort slik delvis fordi det var enklere for samboer/kona å forholde seg til "de pengene jeg hadde på BSUen" enn en eierbrøk på 53,678%. Samtidig ønsket vi også at huset faktisk var helt likt fordelt på papiret, men at denne ekstrainvesteringen i egenkapital var noe vi ordnet opp ved brudd. Hun hadde kausjonist for sin og litt av min del av egenkapitalen da vi kjøpte også, så derfor kranglet jeg ikke så mye på selve eierbrøken.

[Tanner]

Zeph skrev (13 timer siden):

Dette er ganske enkelt å fordele.

Eks.: 4m kjøpesum, 500k kvar i EK. Lånet er 3m, der TS betjener 2m og sambuar 1m.

Eigarbrøk TS: (0,5m+2m)/4m = 62,5%

Eigarbrøk sambuar: (0,5m+1m)/4m = 37,5%

Når kjøpet er gjennomført kan du gløyme eigenkapital i kroner og kun tenke på eigarbrøk. Ved eit ev. framtidig salg er det brøken som avgjer fordeling av salgssummen.

Om brøken forblir uendra og bustaden ein dag blir solgt for 5m så fordeler de salgssummen som dette:

TS: 5m*62,5% = 3,125m

Sambuar: 5m*37,5% = 1.875m

De kan velge om de vil ha eit felleslån og betale inn kvar sin del eller to lån der den enkelte betjener heile lånet. Fordelen med to lån er at ved ev. ekstra innbetalingar er det lett å halde styr på. Om ein person betalar inn ekstra på eit felleslån må de rekne litt for å justere innbetalingane.

Jeg sliter litt med å forstå hvordan dette blir korrekt uavhengig om man selger tidlig eller etter lånet er nedbetalt. Etter nedbetalt lån blir eierandelen korrekt, men la oss nå si at det blir salg etter en måned. Grei nok at vi har blitt enige om vi fordeler lånet 1/3, 2/3 og da har "ansvar" for sin del, men antall kroner spyttet inn er identisk på det tidspunktet.

I eksemplet som du beskriver over, har en part satt inn 500k, og sitter igjen med 3.125m, den andre har også satt inn 500k og sitter igjen med 1.875m. Ingen har rukket å betalt inn på lånet enda.

Men forresten Zeph, mens jeg skriver dette faller det meg inn at den som sitter igjen med mest må også betale et større lån for å bli "ferdig" med salget. Og det er bare i tilfeller hvor man får en ekstrem og urealistisk pris- vekst/nedgang dette kan bli urettferdig. I eksemplet ditt feks, hvis man kjøper for 4m, selger dagen etter for 5m, har begge betalt like mye, men den ene skal ha 62.5% av 1m overskudd mens den andre kun 37.5%.

 

[Zepticon]

Tanner skrev (18 minutter siden):

Jeg sliter litt med å forstå hvordan dette blir korrekt uavhengig om man selger tidlig eller etter lånet er nedbetalt. Etter nedbetalt lån blir eierandelen korrekt, men la oss nå si at det blir salg etter en måned. Grei nok at vi har blitt enige om vi fordeler lånet 1/3, 2/3 og da har "ansvar" for sin del, men antall kroner spyttet inn er identisk på det tidspunktet.

I eksemplet som du beskriver over, har en part satt inn 500k, og sitter igjen med 3.125m, den andre har også satt inn 500k og sitter igjen med 1.875m. Ingen har rukket å betalt inn på lånet enda.

Men forresten Zeph, mens jeg skriver dette faller det meg inn at den som sitter igjen med mest må også betale et større lån for å bli "ferdig" med salget. Og det er bare i tilfeller hvor man får en ekstrem og urealistisk pris- vekst/nedgang dette kan bli urettferdig. I eksemplet ditt feks, hvis man kjøper for 4m, selger dagen etter for 5m, har begge betalt like mye, men den ene skal ha 62.5% av 1m overskudd mens den andre kun 37.5%.

 

Tja, men den andre parten har bare kjøpt 1/3 av et hus, og har tatt den økonomiske risikoen for bare denne 1/3. Da kan man ikke forvente samme avkastning som den som tar ansvar for resten.

[Zeph]

Tanner skrev (55 minutter siden):

Jeg sliter litt med å forstå hvordan dette blir korrekt uavhengig om man selger tidlig eller etter lånet er nedbetalt. Etter nedbetalt lån blir eierandelen korrekt, men la oss nå si at det blir salg etter en måned. Grei nok at vi har blitt enige om vi fordeler lånet 1/3, 2/3 og da har "ansvar" for sin del, men antall kroner spyttet inn er identisk på det tidspunktet.

I eksemplet som du beskriver over, har en part satt inn 500k, og sitter igjen med 3.125m, den andre har også satt inn 500k og sitter igjen med 1.875m. Ingen har rukket å betalt inn på lånet enda.

Når du selger bustaden vil lån bli nedbetalt. Part 1 som får 3,125m vil først betale ned restlånet på 2m og sitje igjen med 1,125m. Part 2 får tilbake 1,875m og etter lån på 1m sitje igjen med 875k.

Tanner skrev (55 minutter siden):

Men forresten Zeph, mens jeg skriver dette faller det meg inn at den som sitter igjen med mest må også betale et større lån for å bli "ferdig" med salget. Og det er bare i tilfeller hvor man får en ekstrem og urealistisk pris- vekst/nedgang dette kan bli urettferdig.

Ikkje tenk så mykje på eigenkapital. Poenget her er korleis eit lån fungerer. Ved at Part 1 er ansvarleg for eit større lån enn Part 2 så er samtidig risikoen for tap større. Har du meir i lån så er det eit større beløp å betale tilbake, og det ansvaret betyr òg at du får meir avkastning ved verdiauke.

Hadde summen blitt fordelt 50/50 etter nedbetalt lån så ville Part 2 fått ein større del av verdiauka enn lånet vedkomande sto ansvarleg for representerer.

Det å betale eigenandel kan du sidestille med lånebeløpet den enkelte er ansvarleg for.

For å ta eit alternativ der marknaden har fått ein knekk, det blir samlivsbrot og bustaden blir solgt for 3m før første avdrag er betalt, altså 1m mindre enn den vart kjøpt for.

Part 1 vil få 3*0,625 = 1,875m og har 2m i lån, så vedkomande vil ha eit restlån på 125k.

Part 2 vil få 3*0,375 = 1,125m og har 1m i lån, så vedkomande vil ha få 125k tilbake på konto.

Om dei i staden for ville betalt ned lånet først, uavhengig av kven som var ansvarleg for kva del, så ville begge stått igjen med 0 kroner. Dette hadde vore ein stor fordel for Part 1 sidan vedkomande eigentleg var ansvarleg for ein større del av lånet. Risikoen med å ha ansvaret for eit større lån utgjorde altså ingenting for kva dei fekk igjen.

I det første eksempelet ville Part 1 hatt restlån som konsekvens av at vedkomande sto ansvarleg for ein større del av lånet.

I det sekundet de signerer lånepapirene så forpliktar det noko av begge to, og om dei har forplikta seg til ein ulik del av lånet så må det òg vise igjen i eigarbrøken. Når verdien går opp på bustaden så vil avkastninga reflektere at Part 1 har tatt ein større risiko og difor fått i kroner og øre høgare avkastning enn Part 2.

Tanner skrev (55 minutter siden):

I eksemplet ditt feks, hvis man kjøper for 4m, selger dagen etter for 5m, har begge betalt like mye, men den ene skal ha 62.5% av 1m overskudd mens den andre kun 37.5%.

Ja, fordi Part 1 har tatt ein større risiko og er ansvarleg for å betale tilbake eit større lån. Kvifor skal Part 2 få avkastning for ein større del av bustaden enn vedkomande har betalt eller hatt lån på?

Igjen, ikkje kun tenk på eigenkapital. 500k i EK og 500k i lån representerer akkurat like stor del av bustaden.

[Gjest 3e014...1d2]

Tanner skrev (13 timer siden):

Vi har tenkt å sette av en liten sum til vedlikehold/oppgraderinger hver måned, hvor mye hver part setter av her vil jo da også avhenge av eiebrøken.

Vi deler nå alt som er felles etter % av husstandens inntekt ja.

Usikker på hva du mener med andre ting en økonomien? Vi setter en bestemt sum hver på en felles konto som blir brukt til lån/strøm/dagligvarer eller hva det skulle være, etter kjøp eier begge det i like stor grad.

Et samboerskap handler om mer enn økonomi. Det handler om å dele livet med en annen. Gleder, sorger, husarbeid, handle mat, lage mat, intimitet, planlegging osv. 

Er det slik at dere deler opp dette i brøker også? Hvis samboeren din gjør oftere husarbeid, handler oftere mat, lager oftere middager mm. Hvordan kompenserer du for det? Hvordan regner dere ut det og fordeler ting? 

 

Anonymous poster hash: 3e014...1d2

[Tanner]

Zeph skrev (39 minutter siden):

Når du selger bustaden vil lån bli nedbetalt. Part 1 som får 3,125m vil først betale ned restlånet på 2m og sitje igjen med 1,125m. Part 2 får tilbake 1,875m og etter lån på 1m sitje igjen med 875k.

Ikkje tenk så mykje på eigenkapital. Poenget her er korleis eit lån fungerer. Ved at Part 1 er ansvarleg for eit større lån enn Part 2 så er samtidig risikoen for tap større. Har du meir i lån så er det eit større beløp å betale tilbake, og det ansvaret betyr òg at du får meir avkastning ved verdiauke.

Hadde summen blitt fordelt 50/50 etter nedbetalt lån så ville Part 2 fått ein større del av verdiauka enn lånet vedkomande sto ansvarleg for representerer.

Det å betale eigenandel kan du sidestille med lånebeløpet den enkelte er ansvarleg for.

For å ta eit alternativ der marknaden har fått ein knekk, det blir samlivsbrot og bustaden blir solgt for 3m før første avdrag er betalt, altså 1m mindre enn den vart kjøpt for.

Part 1 vil få 3*0,625 = 1,875m og har 2m i lån, så vedkomande vil ha eit restlån på 125k.

Part 2 vil få 3*0,375 = 1,125m og har 1m i lån, så vedkomande vil ha få 125k tilbake på konto.

Om dei i staden for ville betalt ned lånet først, uavhengig av kven som var ansvarleg for kva del, så ville begge stått igjen med 0 kroner. Dette hadde vore ein stor fordel for Part 1 sidan vedkomande eigentleg var ansvarleg for ein større del av lånet. Risikoen med å ha ansvaret for eit større lån utgjorde altså ingenting for kva dei fekk igjen.

I det første eksempelet ville Part 1 hatt restlån som konsekvens av at vedkomande sto ansvarleg for ein større del av lånet.

I det sekundet de signerer lånepapirene så forpliktar det noko av begge to, og om dei har forplikta seg til ein ulik del av lånet så må det òg vise igjen i eigarbrøken. Når verdien går opp på bustaden så vil avkastninga reflektere at Part 1 har tatt ein større risiko og difor fått i kroner og øre høgare avkastning enn Part 2.

Ja, fordi Part 1 har tatt ein større risiko og er ansvarleg for å betale tilbake eit større lån. Kvifor skal Part 2 få avkastning for ein større del av bustaden enn vedkomande har betalt eller hatt lån på?

Igjen, ikkje kun tenk på eigenkapital. 500k i EK og 500k i lån representerer akkurat like stor del av bustaden.

Der kom den siste biten jeg trengte for at dette skulle gå opp  

Takke for hjelper, da har vi en plan om hvordan vi kan gå fremover her.

[Mercruiser]

Skjevdelingsreglene tar utgangspunkt i hvor mye som ble skutt inn av egenkapital på kjøpstidspunktet. Gjelden eier dere i utgangspunktet i fellesskap. Ved 50/50 innskudd av egenkapital, eier dere med andre ord i utgangspunktet halvparten hver. Dette gjelder uavhengig av tinglyst eierbrøk. Dette er vesentlig, fordi mange tror det er tilstrekkelig å bare tinglyse en annen eierbrøk ved en annen ønsket fordeling. Så enkelt er det ikke. 

Skal dere være sikret en eierfordeling slik dere selv ønsker, er en særeieavtale måten å gjøre det på. 

[Zeph]

Mercruiser skrev (20 minutter siden):

Skjevdelingsreglene tar utgangspunkt i hvor mye som ble skutt inn av egenkapital på kjøpstidspunktet. Gjelden eier dere i utgangspunktet i fellesskap. Ved 50/50 innskudd av egenkapital, eier dere med andre ord i utgangspunktet halvparten hver. Dette gjelder uavhengig av tinglyst eierbrøk. Dette er vesentlig, fordi mange tror det er tilstrekkelig å bare tinglyse en annen eierbrøk ved en annen ønsket fordeling. Så enkelt er det ikke. 

Skal dere være sikret en eierfordeling slik dere selv ønsker, er en særeieavtale måten å gjøre det på. 

Ein sambuarkontrakt kan brukast til å fordele eit lån på andre måtar enn 50/50.

Ellers er det greit å merke seg at om du i seinare tid vil endre tinglyst eigarbrøk så må du betale dokumentavgift for beløpet som blir endra, og det blir det fort kroner av. Mange startar med skeiv brøk, men endrar den seinare, så det kan vere lurt å tinglyse 50/50 og bruke sambuarkontrakten til å avtale faktisk eigarbrøk. Om de då på sikt går over til 50/50 vil det som er tinglyst stemme. Uansett kan de alltid bruke sambuarkontrakten til å endre den i ettertid.

[Herr Brun]

Mercruiser skrev (26 minutter siden):

Skjevdelingsreglene tar utgangspunkt i hvor mye som ble skutt inn av egenkapital på kjøpstidspunktet. Gjelden eier dere i utgangspunktet i fellesskap. Ved 50/50 innskudd av egenkapital, eier dere med andre ord i utgangspunktet halvparten hver. Dette gjelder uavhengig av tinglyst eierbrøk. Dette er vesentlig, fordi mange tror det er tilstrekkelig å bare tinglyse en annen eierbrøk ved en annen ønsket fordeling. Så enkelt er det ikke. 

Skal dere være sikret en eierfordeling slik dere selv ønsker, er en særeieavtale måten å gjøre det på. 

Skjevdeling og særeie er konsepter som bare er relevante når man er gift. Det er ikke ts. 

[Mercruiser]

11 minutes ago, Herr Brun said:

Skjevdeling og særeie er konsepter som bare er relevante når man er gift. Det er ikke ts. 

Skjevdelingsreglene er de sammen uavhengig av om du er gift eller ikke. Forskjellen er at ved samboerskap er utgangspunktet særeie, ikke felleseie som hos gifte. Gjenstander kjøpt i fellesskap skal likevel fordeles iht. de samme prinsippene nevnt over. 

Jeg har for øvrig selv gjennomgått denne prosessen ved samlivsbrudd som samboer. Du kan spørre hvilken som helst advokat og få dette bekreftet. 

[Herr Brun]

Mercruiser skrev (2 minutter siden):

Skjevdelingsreglene er de sammen uavhengig av om du er gift eller ikke. Forskjellen er at ved samboerskap er utgangspunktet særeie, ikke felleseie som hos gifte. Gjenstander kjøpt i fellesskap skal likevel fordeles iht. de samme prinsippene nevnt over. 

Jeg har for øvrig selv gjennomgått denne prosessen ved samlivsbrudd som samboer. Du kan spørre hvilken som helst advokat og få dette bekreftet. 

Dette stemmer ikke. Jeg er advokat selv så jeg trenger ikke spørre. 

[Mercruiser]

16 minutes ago, Zeph said:

Ein sambuarkontrakt kan brukast til å fordele eit lån på andre måtar enn 50/50.

Ellers er det greit å merke seg at om du i seinare tid vil endre tinglyst eigarbrøk så må du betale dokumentavgift for beløpet som blir endra, og det blir det fort kroner av. Mange startar med skeiv brøk, men endrar den seinare, så det kan vere lurt å tinglyse 50/50 og bruke sambuarkontrakten til å avtale faktisk eigarbrøk. Om de då på sikt går over til 50/50 vil det som er tinglyst stemme. Uansett kan de alltid bruke sambuarkontrakten til å endre den i ettertid.

Helt korrekt, og som også er mitt poeng. En samboerkontrakt vil definere hvem som eier hva, uavhengig av tinglyst eierbrøk. 

[Mercruiser]

Just now, Herr Brun said:

Dette stemmer ikke. Jeg er advokat selv så jeg trenger ikke spørre. 

Yeah right - nice try.