Er Bisonflokker løsningen på klimakrisen ?

[Nautica]

En ny forskning viser at en bisonflokk på 170 dyr kan fjerne co2 tilsvarende 43.000 amerikanske biler.

https://www.theguardian.com/environment/article/2024/may/15/bison-romania-tarcu-2m-cars-carbon-dioxide-emissions-aoe

Endret 17. mai av Nautica

[Entern]

God idé 🥰

Men promper de ikke ut masse metan??? 😶

[Nautica]

Entern skrev (23 minutter siden):

God idé 🥰

Men promper de ikke ut masse metan??? 😶

Forskjellen opp mot Kyr/fe er nok at de går fri ute i naturen og ikke som et industrielt foretak med tilhørende moderne dyrefor/beite.

[Gavekort]

Niks. Å låse karbon i biomasse er bare en midlertidig fiks, og virker bare én gang. Men alle monner drar, og biologisk mangfold er også positivt.

Endret 17. mai av Gavekort

[Yakamaru]

"Hvordan løse klimakrisen: Kufis." 

[Nautica]

Gavekort skrev (1 time siden):

Niks. Å låse karbon i biomasse er bare en midlertidig fiks, og virker bare én gang. Men alle monner drar, og biologisk mangfold er også positivt.

Biomasse er en del av et syklisk omløp som hele naturen fra a til å har bruk for.

[barfoo]

1 hour ago, Gavekort said:

Niks. Å låse karbon i biomasse er bare en midlertidig fiks, og virker bare én gang. Men alle monner drar, og biologisk mangfold er også positivt.

Det er ikkje heilt sant. T.d. torv kan verte liggande i tusenvis av år. Det kan altså lagre over tid, og ein vil oppnå ei likevekt der avgitt er lik frigitt på eit punkt.

[Selfuniverse]

Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde en klimakrise, slik at vi hadde blitt nødt til å gjøre noe. Av de 100vis av løsninger jeg har hørt om i mange år, og svært mange andre tiltak vi kunne iverksatt, endelig jobbet i retning for å fjerne 'krisen' en gang for alle.

Vi fikk en kriminalitetskrise her i norden (norge og sverige). Hvis vi skulle fulgt den samme metoden for å bekjempe denne kriminalitetskrisen, som vi har fulgt på å bekjempe karbondioksid, så skulle vi skremt folk om hva det gjør med samfunnet på lengre sikt at folk er ute der det kan skje kriminalitet, og alle måtte etterhvert blitt pålagt å betale avgift for å oppholde seg i kriminelt utsatte omeråder.

Mer folk i offentligheten betyr jo også mer kriminalitet.

Dette er en eksponensiell kurve, som betyr at desto flere som er ute i offentligheten, som gjør at kriminalitet skjer, gjør at enda flere vil gå ut i offentligheten, for å hevne sine nærmeste eller kjente. Altså blir det da en ond sirkel som bare blir verre og verre, som da løper løpsk, blir til en hockeystick på grafene, og skaper veldig fort ett kriminelt helvete på jorden.

Dette budskapet må repeteres på slutten av entimes-lange dokumentarer der folk blir mest åpne for å godta budskap pågrunn av hvordan tilstanden til hjernen blir da. Det skal forklares indirekte og moralskt at man ikke er en god person hvis man oppholder seg i og rundt offentlige transportsystemer og kriminelt utsatte omeråder, selv om alle må gjøre det hele tiden.

Vi må også lære skolebarna regelmessig om hvor oppgitt man blir av alle som er ute i offentligheten der det da skjer mer kriminalitet.

Også må vi kollektivt være enig om å vise avsky ovenfor politikere som aldri gjør noe for å kutte offentlighetstilgangen som fører til kriminalitet. Og vi må ikke la folk tenke over at mange internasjonale politikere allerede har lagd en fin pengeflyt av høye avgifter fra alle som er ute i offentligheten til sine egne pengebinger som de kan leke seg med, mens de påstår at de gjør "alt de kan" for å løse kriminalitetskrisen. Men folk må jo lære seg å ikke være så mye ute i offentligheten også da, det er jo da kriminaliteten skjer og blir da bare større og større!

 

Men nei... Det ser ikke ut til at det var slik myndighetene ville løse kriminalitetskrisen. Så rart. Hvorfor ikke? Har ikke denne metoden vært gullstandarden for ekte kriser veldig lenge da?

[Gavekort]

Nautica skrev (24 minutter siden):

Biomasse er en del av et syklisk omløp som hele naturen fra a til å har bruk for.

Ja. Men klimakrisen er en utvidelse av karbonsyklusen, og enn så lenge karbonet ikke bli liggende latent så er det en utvidelse. Regner med det var dette du ville diskutere siden du nevner klimaendringer i emnetittel.

Hele konseptet er at vi har all denne karbonen som har ligget utenfor økosystemet i millioner av år, og som nå blir til gass, som igjen blir til trær, alger, dyr og mennesker. Om man tar karbon opp av bakken og gjør det til biomasse som er aktivt i karbonsyklusen så blir det som å fikse en vannlekkasje med å finne en vaskebøtte.

barfoo skrev (20 minutter siden):

Det er ikkje heilt sant. T.d. torv kan verte liggande i tusenvis av år. Det kan altså lagre over tid, og ein vil oppnå ei likevekt der avgitt er lik frigitt på eit punkt.

Man kan argumentere for at torv er en måte å tilbakeføre karbon til en latent form, da det i praksis er en forløper til fossil energi. Så ja, jeg er enig. Men det er heller ikke en løsning for å utsette vår avhengighet av fossil energi.

[barfoo]

3 minutes ago, Gavekort said:

Man kan argumentere for at torv er en måte å tilbakeføre karbon til en latent form, da det i praksis er en forløper til fossil energi. Så ja, jeg er enig. Men det er heller ikke en løsning for å utsette vår avhengighet av fossil energi.

Nei. Vi må gjere mange ting samtidig. Vi må auke lagringa av CO2, og vi må kutte utsleppa.

[Radon Ready]

On 17.5.2024 at 8:29 PM, Nautica said:

En ny forskning viser at en bisonflokk på 170 dyr kan fjerne co2 tilsvarende 43.000 amerikanske biler.

Tittelen på originalteksten var: "Herd of 170 bison could help store CO2 equivalent of 43,000 cars, researchers say".

Litt forskjell på din påstand, som gir feilaktig inntrykk av at der er bisonen per se som fjerner CO2, og originalteksten som forteller at bisonen hjelper til med lagring av CO2.
Greit å være mer presis uten egne kreative tolkninger, men la gå, siden du oppga lenke som korrigerer deg sjøl.

Der er mye uvitenhet når det gjelder lagring av CO2.
Mange tror f.eks at det å øke plantevekst og utbredelsen av planter udiskutabelt vil fjerne mer CO2 fra atmosfæren.
Dette er dessverre en sannhet med store modifikasjoner.
Ideen er at planter fjerner CO2 fra atmosfæren mens de lever og bygger karbonet inn i sin egen masse, og så lagres dette karbonet ved at planten dør.
Den karbonholdige døde plantemassen blir da jord, og så lenge jord er jord, så holder karbonet seg lagret i jordsmonnet.
Men skulle jordsmonnet råtne og forsvinne, så skjer det ved at jordsmonnet i råtningsprosessen blir omgjort til CO2 igjen som havner tilbake i atmosfæren.
Mange forståsegpåere peker på f.eks Amazonas-jungelen, dvs det stedet på denne kloden med den største og mest imponerende planteveksten, som noe som "fjerner" CO2.
Men ser du nærmere på den jungelen, så er jordsmonnet der bare noen titalls cm dypt ned til kun grus og stein, fordi plantemateriale råtner fort i den varmen, og tjukkelsen på jordsmonnet har derfor vært ganske uforandret i titalls millioner år.
Hadde jordsmonnet der blitt tjukkere og tjukkere, så kunne man sagt at Amazonas-jungelen fjerner og lagrer CO2.
Men siden tjukkelsen er uforandret, så betyr det at like mye CO2 fjernes av de levende plantene der som mengden CO2 som tilføres atmosfæren av råtnende planter.
Ergo: Amazonas-jungelen bidrar lite til å fjerne CO2 fra atmosfæren (merk at dette varierer stedvis: enkelte steder blir jordsmonnet faktisk litt tjukkere med årene, mens andre steder er det kanskje motsatt, særlig der folk har hugget ned trærne slik at tilførselen av dødt plantemateriale stopper opp, mens andre områder er karbonnøytrale, dvs forråtnelse = tilførsel).
Men det at Amazonas-jungelen ikke bidrar så mye til fjerning av CO2 betyr ikke dermed at det er fritt frem for å hugge jungelen ned for å gjøre området om til en gigantisk eng for gressende kyr, slik at vi får billigere hamburgere.
Nei, til det er jungelens hemmeligheter alt for mye verdt, dvs det enorme biblioteket av hittil ukjente men uvurderlig verdifulle kjemiske substanser og gener som jungelens planter og dyr beviselig produserer og bærer på (80% av verdens dyr og planter holder til i regnskogen), hvorav bare noen få av disse substansene er kjente og brukes av oss til medisiner mot diverse sykdommer, inklusive kreftbehandling (2/3 av kreftmedisinene våre har sin opprinnelse i regnskogen).
Men det at noen idioter istedet velger å brenne ned dette biblioteket med myndighetenes velsignelse, for å tjene penger på hamburgerkjøtt slik at de får råd til å kjøre rundt i Porsche, får være en annen historie.  
Så der er kun på steder der jordsmonnet stadig blir tjukkere hvor man kan si at CO2 lagres, eksempel kaldere områder hvor temperaturene bidrar til at torva råtner vekk saktere enn tilførselen av nytt dødt plantemateriale, og hvor torva blir 1 mm tjukkere for hvert år.
Dvs der hvor torva/karbonet er typisk 1000 år gammel på 1 meters dyp, eksempelvis typisk her i landet.
Men hva skjer hvis gjennomsnittstemperaturen øker, og/eller den varme årstiden blir lengre slik at torva råtner mye fortere?
Eller om noen lager dreneringskanaler, enten med vilje eller med uvettig ATV-kjøring, slik at vannet renner vekk fra torva og lufta slipper til, slik at forråtnelsen starter og oksygenet fra lufta etter tusenvis av år endelig kan reagere med karbonet og danne CO2 som slipper ut i atmosfæren?
Spørsmålene er retoriske, og trenger ikke besvares ettersom alle allerede vet svaret.

Og så har vi denne misforståtte ideen om at CO2 produsert av diverse industri kan "fanges", dvs det som kalles "karbonfangst, og pumpes ned i grunnen hvor den lagres i hulrom under flere hundre meter tjukt berg.
Joda, selve prosessen virker, ingen tvil om det, selv om den er svindyr.
Men problemet er at ingen tenker 10 000 år frem i tid.
La meg si det på denne måten, og for å gjøre en lang historie kort: hadde man f.eks hypotetisk drevet med denne typen karbonfangst her til lands for mer enn 12 000 år siden og lagret CO2 dypt nedi fjellet, så hadde mesteparten av denne CO2 vært frigitt igjen til atmosfæren i løpet av noen århundrer, ettersom isbreenes bevegelse ved istidens slutt for 10 000 år siden skrellet vekk mye av fjellet og knuste det til pukk, grus og sand (noe av all denne grusen og sanden fra Norges fjell kaller vi "Danmark" idag).
Det samme gjelder i grunnen lagring av atomavfall inni berget, men det får også være en annen historie.
Ingen vet hvordan verden ser ut geologisk om 10 000 år, eller 100 000 år, så all denne "karbonfangsten" er dessverre bare å skyve et problem inn i fremtiden, selv om selve prosessen rent akademisk er interessant og kjekk å ha for diverse industriledere og politikere som ønsker noe å slå seg sjøl stolt på brystet for.
Alle typer lager for CO2 er derfor kun midlertidige og vil lekke ut all CO2 til slutt, uansett om man bruker moskus, fjellhuler, eller sender hundrevis av millioner kr til Brasils regjering for at de skal slutte å hugge skog der nede, men som regjeringen der, med Bolsonaro i spissen, istedet brukte på sprit og kvinnfolk.
Løsningen er kun en: å slutte med å bruke fossilt brensel. 

Endret 14. september av Radon Ready
skriveleif

[Nautica]

Radon Ready skrev (På 13.9.2024 den 12:33 PM):

Løsningen er kun en: å slutte med å bruke fossilt brensel. 

Er nok ikke den hellige gralen på problemet, skal vi redusere/fjerne CO2 forbruket vi mennesker slipper ut må det mer drastiske metoder til en slutte med produksjon av fossilt drivstoff. Det eneste løsningen som virkelig kunne hjulpet er redusering av årlig eksponentiell vekst og for å få til det må alle former for forbrukere av planeten reduseres.

Når du nevner "verdens lunger" har vel til og med Regnskogfondet nevnt det med av de "nuller ut" CO2'n de selv produserer/forbruker. Det viktigste med regnskoger er klimastabiliteten det gir.

[trn100]

Radon Ready skrev (På 13.9.2024 den 12:33 PM):

Tittelen på originalteksten var: "Herd of 170 bison could help store CO2 equivalent of 43,000 cars, researchers say".

Litt forskjell på din påstand, som gir feilaktig inntrykk av at der er bisonen per se som fjerner CO2, og originalteksten som forteller at bisonen hjelper til med lagring av CO2.
Greit å være mer presis uten egne kreative tolkninger, men la gå, siden du oppga lenke som korrigerer deg sjøl.

Der er mye uvitenhet når det gjelder lagring av CO2.
Mange tror f.eks at det å øke plantevekst og utbredelsen av planter udiskutabelt vil fjerne mer CO2 fra atmosfæren.
Dette er dessverre en sannhet med store modifikasjoner.
Ideen er at planter fjerner CO2 fra atmosfæren mens de lever og bygger karbonet inn i sin egen masse, og så lagres dette karbonet ved at planten dør.
Den karbonholdige døde plantemassen blir da jord, og så lenge jord er jord, så holder karbonet seg lagret i jordsmonnet.
Men skulle jordsmonnet råtne og forsvinne, så skjer det ved at jordsmonnet i råtningsprosessen blir omgjort til CO2 igjen som havner tilbake i atmosfæren.
Mange forståsegpåere peker på f.eks Amazonas-jungelen, dvs det stedet på denne kloden med den største og mest imponerende planteveksten, som noe som "fjerner" CO2.
Men ser du nærmere på den jungelen, så er jordsmonnet der bare noen titalls cm dypt ned til kun grus og stein, fordi plantemateriale råtner fort i den varmen, og tjukkelsen på jordsmonnet har derfor vært ganske uforandret i titalls millioner år.
Hadde jordsmonnet der blitt tjukkere og tjukkere, så kunne man sagt at Amazonas-jungelen fjerner og lagrer CO2.
Men siden tjukkelsen er uforandret, så betyr det at like mye CO2 fjernes av de levende plantene der som mengden CO2 som tilføres atmosfæren av råtnende planter.
Ergo: Amazonas-jungelen bidrar lite til å fjerne CO2 fra atmosfæren (merk at dette varierer stedvis: enkelte steder blir jordsmonnet faktisk litt tjukkere med årene, mens andre steder er det kanskje motsatt, særlig der folk har hugget ned trærne slik at tilførselen av dødt plantemateriale stopper opp, mens andre områder er karbonnøytrale, dvs forråtnelse = tilførsel).
Men det at Amazonas-jungelen ikke bidrar så mye til fjerning av CO2 betyr ikke dermed at det er fritt frem for å hugge jungelen ned for å gjøre området om til en gigantisk eng for gressende kyr, slik at vi får billigere hamburgere.
Nei, til det er jungelens hemmeligheter alt for mye verdt, dvs det enorme biblioteket av hittil ukjente men uvurderlig verdifulle kjemiske substanser og gener som jungelens planter og dyr beviselig produserer og bærer på (80% av verdens dyr og planter holder til i regnskogen), hvorav bare noen få av disse substansene er kjente og brukes av oss til medisiner mot diverse sykdommer, inklusive kreftbehandling (2/3 av kreftmedisinene våre har sin opprinnelse i regnskogen).
Men det at noen idioter istedet velger å brenne ned dette biblioteket med myndighetenes velsignelse, for å tjene penger på hamburgerkjøtt slik at de får råd til å kjøre rundt i Porsche, får være en annen historie.  
Så der er kun på steder der jordsmonnet stadig blir tjukkere hvor man kan si at CO2 lagres, eksempel kaldere områder hvor temperaturene bidrar til at torva råtner vekk saktere enn tilførselen av nytt dødt plantemateriale, og hvor torva blir 1 mm tjukkere for hvert år.
Dvs der hvor torva/karbonet er typisk 1000 år gammel på 1 meters dyp, eksempelvis typisk her i landet.
Men hva skjer hvis gjennomsnittstemperaturen øker, og/eller den varme årstiden blir lengre slik at torva råtner mye fortere?
Eller om noen lager dreneringskanaler, enten med vilje eller med uvettig ATV-kjøring, slik at vannet renner vekk fra torva og lufta slipper til, slik at forråtnelsen starter og oksygenet fra lufta etter tusenvis av år endelig kan reagere med karbonet og danne CO2 som slipper ut i atmosfæren?
Spørsmålene er retoriske, og trenger ikke besvares ettersom alle allerede vet svaret.

Og så har vi denne misforståtte ideen om at CO2 produsert av diverse industri kan "fanges", dvs det som kalles "karbonfangst, og pumpes ned i grunnen hvor den lagres i hulrom under flere hundre meter tjukt berg.
Joda, selve prosessen virker, ingen tvil om det, selv om den er svindyr.
Men problemet er at ingen tenker 10 000 år frem i tid.
La meg si det på denne måten, og for å gjøre en lang historie kort: hadde man f.eks hypotetisk drevet med denne typen karbonfangst her til lands for mer enn 12 000 år siden og lagret CO2 dypt nedi fjellet, så hadde mesteparten av denne CO2 vært frigitt igjen til atmosfæren i løpet av noen århundrer, ettersom isbreenes bevegelse ved istidens slutt for 10 000 år siden skrellet vekk mye av fjellet og knuste det til pukk, grus og sand (noe av all denne grusen og sanden fra Norges fjell kaller vi "Danmark" idag).
Det samme gjelder i grunnen lagring av atomavfall inni berget, men det får også være en annen historie.
Ingen vet hvordan verden ser ut geologisk om 10 000 år, eller 100 000 år, så all denne "karbonfangsten" er dessverre bare å skyve et problem inn i fremtiden, selv om selve prosessen rent akademisk er interessant og kjekk å ha for diverse industriledere og politikere som ønsker noe å slå seg sjøl stolt på brystet for.
Alle typer lager for CO2 er derfor kun midlertidige og vil lekke ut all CO2 til slutt, uansett om man bruker moskus, fjellhuler, eller sender hundrevis av millioner kr til Brasils regjering for at de skal slutte å hugge skog der nede, men som regjeringen der, med Bolsonaro i spissen, istedet brukte på sprit og kvinnfolk.
Løsningen er kun en: å slutte med å bruke fossilt brensel. 

Sabla flott innlegg! ❤️

Ellers slår det meg også litt at alle som IKKE tror på denne vitenskapen gjerne bruker vitenskap fra de samme vitenskapsfolkene for å være uenige... Når de hevder at istider etc. går i sykluser så forholder de seg til de samme vitenskapsfolk som de nå tilsynelatende er uenige med?

[Abigor]

On 17.5.2024 at 9:09 PM, Gavekort said:

Niks. Å låse karbon i biomasse er bare en midlertidig fiks, og virker bare én gang. Men alle monner drar, og biologisk mangfold er også positivt.

Skjønte ikke det med bare en gang. Hva skjer med neste bison? Den kan ikke låse karbon fordi forrige Bison allerede har gjort det?

Endret 16. september av Abigor

[Gavekort]

Abigor skrev (8 minutter siden):

Skjønte ikke det med bare en gang. Hva skjer med neste bison? Den kan ikke låse karbon fordi forrige Bison allerede har gjort det?

Det funker så lenge mengden biomasse på overflaten øker og forblir på det nivået i all uoverskuelig fremtid og med en forutsetning om at økosystemet kan supportere denne økte biomassen.

Vanligvis så ender overbestand opp med utsulting og massedød av dyr, og vipps så er bisoner tilbake til karbondioksid igjen.

Et annet eksempel er trær. At Norge gror igjen er bra for å redusere CO2 i atmosfæren, men tetthet av trær (kombinert med mer tørke) vil resultere i flere skogbranner og oppblomstring av sykdommer som rammer trær.

[Abigor]

Er det noe som helst som fungerer i all uoverskuelig fremtid? Jeg tenker alt er midlertidig, bison inkludert.

[Gavekort]

Abigor skrev (1 time siden):

Er det noe som helst som fungerer i all uoverskuelig fremtid? Jeg tenker alt er midlertidig, bison inkludert.

Fossilering, i all betraktning. Med mindre det kommer smarte aper og graver det opp igjen.