Fant en artikkel, om eksperimenter om å snakke med seg selv i Du og Jeg form

[lainos]

Fant en artikkel, hvor en har tatt noen eksperimenter opp mot psykologi studenter - som helt sikkert har snakket med hverandre og påvirket hverandre - har funnet ut folk sier I / Jeg i situasjoner hvor en snakker om egne følelser. Videre så snakker en i andre-pronom (du) når en er i vanskelige situasjoner hvor en trenger selv-regulering, og mangler selv-kontroll.

 

To sitater fra artikkelen:

"Previous evidence suggests that people prefer second-person self-talk when engaging in action and in difficult situations requiring self-regulation (Gammage, Hardy, & Hall, 2001; Zell et al., 2012), but select first-person self-talk when talking about their feelings (e.g., “I don’t like doing this”) (Oliver, Markland, Hardy, & Petherick, 2008)." (Dolcos & Albarracin, 2014)

 

"Further, people address themselves as You when making autonomous rather than externally constrained choices, and in situations that challenge self-control and require selfregulation(Zell et al., 2012)" (Dolcos & Albarracin, 2014)

 

Betyr det da at jeg skal si ting som: "Du klarer å løse denne oppgaven", "Du må tenker fortere", "Du må unngå skrivefeil", sånn at kroppen klarer å fungere opp mot oppgavene en skal gjøre?

Takk for svar

Zell, E., Warriner, A. B., & Albarracín, D. (2012). Splitting of the mind: When the You I talk to is Me and needs commands. Social Psychological and Personality Science, 3, 549–555.

Dolcos, S., & Albarracín, D. (2014). The inner speech of behavioral regulation: Intentions and task performance strengthen when you talk to yourself as a You. European Journal of Social Psychology, 44(6), 636-642. Retrieved from https://dolcoslab.beckman.illinois.edu/sites/default/files/DolcosS%26Albarracin_2014_EJSP.pdf

Endret 17. mai av lainos