Tyrefektning, kunst eller råskap ?

[skalvisi]

Det å arrangere kamper mellom mann og okse er en gammel tradisjon som vekker begeistring hos noen og virker frastøtende på andre. Folk i middelhavslandene har lange beundret villoksens ukuelige ånd. Faraonene i Egypt jaktet til fots på villokser, mens prinser og prinsesser på kreta overlistet angripende okser ved å slå saltomortale over hornene deres. I løpet av de første tusen år av vår tidsregning bidrog romerne og muslimene gjennom sitt herredømme til å utforme det som skulle bli en tradisjonell spansk underholdningsform. Romerne amfiteatre i forfall blir omgjort til tyrefekterstadioner som fremdeles minner litt om romerske sirkuser. Maurerne innførte den kampformen som går ut på at oksen blir stukket med lanse fra hesteryggen. Denne kampformen inngår nå i seremonien.

Det var først i det 18. århundre oksekampene begynte å ligne dagens oppvisninger. Det var på den tiden aristokratiet overlot tyrefektningen til profesjonelle utøvere fra lavere befolkningslag. Omtrent på denne tiden kreerte Goya en spesiell tyrefekteruniform som i vår tid kalles en traje de luces ( lysenes drakt) fordi den er så rikt utstyrt med gull og sølvbroderier. Det ble også lagt vekt på å framskaffe høvelige okser. Tyrefektningen avhenger av denne egenskapens om de spanske oppdretterne stadig søker å forbedre. I fire år blir oksene stelt og føret før det skjebnesvangre øyeblikket da de ubarmhjertig blir jaget inn på arenaen. Før en okse kommer inn på  arenaen, har den aldri sett en matador eller en kappe- hvis den hadde det, ville den husket knepene og vært for farlig. Men den styrtet instinktivt mot den vaiende duken, enten den er rød eller har en hvilken som helst annen farge ( okser er fargeblinde) Etter en 20 minutters tid er det hele over og et livløst kadaver på 450 kilo blir dratt ut av arenaen.

Mange oppfatter tyrefektninger som fargerike og spennende oppvisninger. Men det hefter flere enn ett frastøtende trekk ved denne underholdningen. En forstå seg på er bemerket at i dette elendige svindelforetagendet er oksen den eneste hederlige aktøren og den blir skamfert ved at de høvler av spissen på hornene, slik at den får problemer med å lokalisere sitt angrepsmål. Tyrefektningsarrangørene er kjent for å være korrupte. En Matador sa derfor sarkastisk at han ikke fryktet oksene halvparten så mye som han fryktet de mennene som driver tyrefektstadionene . De fremste matadorene kan tjene millioner, men konkurransen er skarp og faren for skader og død er til stede hele tiden.

Apostelen Paulus henviste til et grunnleggende prinsipp som dreier seg om å vise godhet mot dyr og framholdt at det fremdeles gjaldt for de kristne. Han siterte fra Moseloven som spesielt påla en israelittisk jordbruker å behandle sin okse hensynsfullt. ( 1.kor 9:9-10) Tyrefektning kan neppe sies å være en human behandling av okser. Noen mener riktignok at tyrefektning er en kunst men kan det rettferdiggjøre det rituelle drapet på de prektige dyrene ?  En annet prinsipp vi må ta i betraktning, er prinsippet om livets hellighet. Bør en kristen med overlegg utsette seg for livsfare bare for å demonstrere sin mandighet eller for å begeistre sitt publikum . Jesus nektet å sette Gud på prøve ved unødig å utsette seg for livsfare. ( Matt 4:5-7) Jehova Gud som har skapt oksen, ikke betrakte dette skuespillet med velbehag. Selv om mange omfatter det som en kunst, er det i realiteten en krenkelse av guddommelige prinsipper ( 5.Mos 25:4) ( Ordsp 12:10 )

[harme]

Mange kriminelle har gjort forbrytelser til et levebrød. De synes det er en behagelig levevei. Hvorfor arbeide når du kan leve av det andre har tjent, er deres filosofi. Nå risikoen for å bli arrestert og fengslet i tillegg er så liten, lønner forbrytelser seg.

Rettssystemet er dessuten ofte komplisert og tidskrevende. I mange land er det for få domstoler, dommere og fengsler. Rettssystemet er nedlesset med bunker av straffesaker. Rettferdighetens kvern maler så sakte at situasjonen er blitt som Bibelen beskrev for over 3000 års siden: Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er. Som dette bibelske prinsippet viser, er det lite håp om at det skal lykkes å løse problemet ved å redusere antallet av kriminelle eller forbedre dem, ( forkynneren 8:11)

 Er det noe håp om at politiet som har egen religion skal kunne mestre situasjon. Hva med Korrupte poltifolk. Politifolk vil nok selv svare at lovene i mange tilfelle favoriserer forbryterne og at samvittighetsløse advokater manipulerer med lovene for at de skyldige skal gå fri. 

Du kan også  beskytte deg mot kriminelle ved å være årvåken. Bibelen sier : Den vise har øyne i hodet mens dåren går omkring i mørke- ( Fork 2:14) Bibelen sier: Ta vare på klokskap ( praktisk visdom) og omtanke og slipp dem ikke av syne, min sønn. Da blir de til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da kan du vandre trygt på din vei og ikke støte foten mot noe. Dette rådet kan anvendes i situasjoner hvor du lett kan bli offer for en forbrytelse. ( Ordsp 3:21-23)

 

[harme]

Nasjoner i fortiden måtte lære ham å kjenne. Nasjoner i fortiden likte ham ikke og det gjør heller ikke nasjonene i vår tid. De liker heller ikke hans navn. De bruker det ikke og forsøker på den måten å ignorere hans eksistens, å utviske hans navn av menneskenes erindring. Men merkelig nok har nasjonene ikke vært i stand til å fjerne hans navn fra historien. De har ikke kunnet forhindre at det er blitt kunngjort vidt og bredt, ja, over hele jorden, nå i det 20. århundre. Det er innlysende at den som bærer dette navn, må være større enn alle nasjonene til sammen. Hans navn er det største i hele universet. Det er det eldste navn som finnes. Det er udødelig.

Men hva kunne gjøres når Egypts Farao hånlig avviste det krav som ble framsatt i den sanne og levende Guds navn og utfordrende svarte: Hvem er Jehova som jeg skal lyde og la Israel fare. For ytterligere å vise sin forakt for Jehova og understreke at han ikke regnet ham for å være noe som helst, tilføyde Egypts avgudsdyrkende Farao: Jeg kjenner ikke Jehova og heller ikke vil jeg la Israel fare. Og når Farao, hærføreren for datidens beste militære styrker, holdt fast ved sin beslutning, hva annet var det da å gjøre enn å la  ham å lære Jehova å kjenne enn å tvinge ham til å innse at den Gud som forlangte at hans folk skulle gis fri, var Jehova? Farao ba selv om det. 

Dette viste seg å være den første av de ti plager som førte til at de hardnakkete, gjenstridig egypterne på en skjebnesvanger måte fikk lære at Jehova er den sanne Gud. Denne første plagen som besto i vannet i Nilen og dens kanaler ble forvandlet til blod. Det samme gjaldt den andre plagen som besto i at hele Egypts land ble dekket av frosker. En tredje plage skulle nå ramme Egypt. Den besto i at det kom svermer av mygg over hele landet. Det kom svære fluesvermer i hele Egypt. Den neste plagen Pest. Det var først etter at den tiende og siste plagen hadde drept hans førstefødte sønn. Det var hans egen skyld at han ikke kunne lære Jehova å kjenne uten at det kostet egypterne så mye. Jehova styrtet egypterne midt ut i havet. vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet etter dem ut i havet, det ble ikke en eneste tilbake av dem.