Jeg blir gal!!! Jeg roter bort alt jeg har..

[Gjest 3e91d...3ed]

Er så forbanna at jeg flyr i flint. Nå måtte jeg bare sette meg ned, puste og skrive litt.

Mens jeg har lett etter en diger kaffeboks så kjente jeg for hvert minutt at sinnet kokte mer og mer. Hvordan går det an å rote bort noe sånt? Skal faen ikke være mulig, og den har alltid stått på samme forbanna sted.

Slike ting skjer meg ustanselig, noen ganger flere ganger på én dag. En vakker dag finner jeg ikke igjen sofaen min. Klær, sko og ja, ikke minst briller, husker aldri hvor jeg la de sist. Jeg er ikke 90 og dement. Jeg har generelt god hukommelse, aldri hatt problemer med læring eller utdanning. Gikk i sin tid på et sinnemestringskurs på grunn av denne dritten. Hjalp i noen dager, og så begynte det å koke i knotten igjen. 

Føler ofte at jeg bare er født under en uheldig stjerne. Jeg skal liksom straffes med frustrasjon, sinne og oppgitthet. Høres kanskje humoristisk ut, men skulle ikke forundre meg om dette blir min bane.

Noen der ute som ofte får dagene sine ødelagt av slike tilstander?

Anonymous poster hash: 3e91d...3ed

[:utakt]

Jeg tror alle har det sånn noen ganger. En gang fant jeg igjen fjernkontrollen til tv i kjøleskapet. 

Jeg er fæl til å gå rundt med ting i hendene. Da er det fort gjort å legge det på et helt dust sted. Jeg prøver å være bevisst på det. Er det kanskje noe du kjenner deg igjen i også?

Det kan jo høres ut som du leter litt oftere etter ting og tang enn hva folk flest gjør. Uten at jeg vet hvordan du har det hjemme, men det kan hjelpe å ha ting på bestemte steder (og så må du være supernøye med å følge det. "Briller skal ligge i etuiet sitt, på kommoden DER. Fjernkontroller skal ligge i den lille kurven, DER".) 

Etter en stund burde det gå av seg selv. 

 

[Gjest 3e91d...3ed]

:utakt skrev (21 minutter siden):

Jeg tror alle har det sånn noen ganger. En gang fant jeg igjen fjernkontrollen til tv i kjøleskapet. 

Jeg er fæl til å gå rundt med ting i hendene. Da er det fort gjort å legge det på et helt dust sted. Jeg prøver å være bevisst på det. Er det kanskje noe du kjenner deg igjen i også?

Det kan jo høres ut som du leter litt oftere etter ting og tang enn hva folk flest gjør. Uten at jeg vet hvordan du har det hjemme, men det kan hjelpe å ha ting på bestemte steder (og så må du være supernøye med å følge det. "Briller skal ligge i etuiet sitt, på kommoden DER. Fjernkontroller skal ligge i den lille kurven, DER".) 

Etter en stund burde det gå av seg selv. 

 

Jo takk. Er med på den. Men som sagt er det ganske utrolige ting som blir borte for meg. Størrelser på ting som ikke skal være mulig å overse.. Og nå denne forbanna kaffeboksen altså. Den er en 2L til kaffebønner, ikke liten akkurat. Og glemte jeg å si det? Det er flere ting jeg aldri har funnet igjen. Og nei, jeg bor ikke i et slott med 16 soverom.🙃

Har fått høre at jeg bedriver selvoppfyllende og negative profetier. At jeg liksom har bestemt meg på forhånd at jeg garantert ikke vil finne den gjenstanden jeg er i ferd med å lete etter..

Anonymous poster hash: 3e91d...3ed

[Powertrainer]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg tenker det ikke er verd å kaste bort energi på å bli sint, så jeg gir meg ofte litt hen og kjøper nytt, det hender jeg ender opp med dobbelt sett av ting men slettes ikke alltid. Når det er flere under samme tak så lærer man seg å svelge noen kameler tror jeg.

[NorsknRev]

Prøv dette: hver gang du setter fra deg noe, se to ganger på stedet der tingen ligger. Da blir det lettere å huske.

Jeg har ei søster som går rundt og plukker opp ting og legger det fra seg på helt random steder. Ikke bra...

[sedsberg]

Prøv å gjett hvordan verktøytavla på verkstedet på jobb ser ut. 😛

[Uderzo]

Gjest 3e91d...3ed skrev (12 timer siden):

Er så forbanna at jeg flyr i flint. Nå måtte jeg bare sette meg ned, puste og skrive litt.

Mens jeg har lett etter en diger kaffeboks så kjente jeg for hvert minutt at sinnet kokte mer og mer. Hvordan går det an å rote bort noe sånt? Skal faen ikke være mulig, og den har alltid stått på samme forbanna sted.

Slike ting skjer meg ustanselig, noen ganger flere ganger på én dag. En vakker dag finner jeg ikke igjen sofaen min. Klær, sko og ja, ikke minst briller, husker aldri hvor jeg la de sist. Jeg er ikke 90 og dement. Jeg har generelt god hukommelse, aldri hatt problemer med læring eller utdanning. Gikk i sin tid på et sinnemestringskurs på grunn av denne dritten. Hjalp i noen dager, og så begynte det å koke i knotten igjen. 

Føler ofte at jeg bare er født under en uheldig stjerne. Jeg skal liksom straffes med frustrasjon, sinne og oppgitthet. Høres kanskje humoristisk ut, men skulle ikke forundre meg om dette blir min bane.

Noen der ute som ofte får dagene sine ødelagt av slike tilstander?

Anonymous poster hash: 3e91d...3ed

Det du beskriver er veldig, veldig menneskelig. Alle roter slik i varierende grad. Jeg glemmer hvor jeg legger ting hele tiden.
Det kan nok være nyttig for deg å ta et sinnemestringskurs igjen, hvis dette er noe som går veldig utover hverdagen.

Alle lar seg irritere når man ikke finner igjen gjenstander, men da er det viktig å la være å lete, ja du hørte riktig.
Man mener bestemt at "det var der jeg la gjenstanden", men det stemmer jo ikke, men man fortsetter å lete på samme sted igjen og igjen, fordi man er "sikker på at det var der den lå".
Hvis man ikke leter så finner man den.
Ta en pause, gjør noe annet, før du vet ordet av det så finner du det du leter etter, vi har en tendens til å få tunnelsyn som bare øker frustrasjonen.

[Tobeass]

I sånne situasjoner kan det lønne seg å roe seg helt ned å prøve og danne seg en grei mental oversikt over hva man faktisk har gjort det siste døgnet eller noe sånt. Som nevnt av andre så er dette noe alle opplever, husker spesifikt et veldig godt eksempel fra omtrent et år siden. Jeg trodde jeg hadde mistet lommeboka, ble litt stressa og fløy rundt i hele leiligheten og sjekket alt av skuffer og skap, snudde alt på hode. Men så satte jeg meg ned i 5 minutter for å tenke, kom på at "oi faen, det var jo 17. mai i går", også sjekka jeg lomma på dressjakka hvor lommeboka selvfølgelig lå. 

[Zepticon]

Nå kan ikke jeg sette meg inn i dine sko, men for meg, så fungerer det å gi alle ting en (eller et par-tre) faste plasser.
Feks så er jeg nøye på å sette ting tilbake så snart jeg er ferdige med dem. Tape skal i boksen i boden, saksen henges på magneten på kjøkkenet, klip-tang i skuffa i boden, og fjernkontrollen på hylla, eller stuebordet. Jeg har sikkert 20 "SmartStore" bokser i boden merket med hva som skal hvor, så jeg veit hvor tingene mine er, og det er enkelt for meg å si "den er i boksen merket med XYZ" når samboeren spør hvor ting er.

Det krevde en del fokus å etablere vanen om å mikrorydde etter hver ting jeg gjør, men det gir både kontroll over hvor ting er og så slipper jeg at det blir rot overalt. Kan gjerne også se på typiske mestringsstrategier for ADHD om det er noe som fungerer for deg. Jeg har funnet ut at mye av det hjelper for folk uansett hvor man er på spektrumet.

Hun jeg bor sammen med er litt som deg, men jeg har ikke klart å nå inn med struktur og mine lure løsninger. Så ta rådet mitt for det det er, det funker kanskje ikke for deg

[Powertrainer]

Zepticon skrev (21 timer siden):

Nå kan ikke jeg sette meg inn i dine sko, men for meg, så fungerer det å gi alle ting en (eller et par-tre) faste plasser.
Feks så er jeg nøye på å sette ting tilbake så snart jeg er ferdige med dem. Tape skal i boksen i boden, saksen henges på magneten på kjøkkenet, klip-tang i skuffa i boden, og fjernkontrollen på hylla, eller stuebordet. Jeg har sikkert 20 "SmartStore" bokser i boden merket med hva som skal hvor, så jeg veit hvor tingene mine er, og det er enkelt for meg å si "den er i boksen merket med XYZ" når samboeren spør hvor ting er.

Det krevde en del fokus å etablere vanen om å mikrorydde etter hver ting jeg gjør, men det gir både kontroll over hvor ting er og så slipper jeg at det blir rot overalt. Kan gjerne også se på typiske mestringsstrategier for ADHD om det er noe som fungerer for deg. Jeg har funnet ut at mye av det hjelper for folk uansett hvor man er på spektrumet.

Hun jeg bor sammen med er litt som deg, men jeg har ikke klart å nå inn med struktur og mine lure løsninger. Så ta rådet mitt for det det er, det funker kanskje ikke for deg

Det du beskriver funker kun hvis ingen andre bestemmer seg for å "rydde" eller "låne",gjerne uten å si noe om det. Hos mange familier er dette ekstremt vanskelig å løse i praksis, spesiellt hos barnefamilier.

[Zepticon]

Powertrainer skrev (1 time siden):

Det du beskriver funker kun hvis ingen andre bestemmer seg for å "rydde" eller "låne",gjerne uten å si noe om det. Hos mange familier er dette ekstremt vanskelig å løse i praksis, spesiellt hos barnefamilier.

Om man er flere så er det enten sånn at begge rydder, og da kan man bli enige om faste plasser for ting, eller så er det stort sett en som rydder, og denne legger alt på plass der det skal. Ellers er det stort sett mine egne ting og noen felles ting jeg har faste plasser for, mens samboer leter huset rundt etter telefon, nøkler osv hver morgen.

Ungene rydder selv og når de spør "hvor er x" så er svaret "der du la den fra deg" eller "du må holde orden på tingene dine selv". De begynner akkurat å bli gamle nok til å få på plass noen rutiner for å ha ting på faste plasser, så det blir neste prosjekt

 

[Powertrainer]

Zepticon skrev (3 timer siden):

Om man er flere så er det enten sånn at begge rydder, og da kan man bli enige om faste plasser for ting, eller så er det stort sett en som rydder, og denne legger alt på plass der det skal. Ellers er det stort sett mine egne ting og noen felles ting jeg har faste plasser for, mens samboer leter huset rundt etter telefon, nøkler osv hver morgen.

Ungene rydder selv og når de spør "hvor er x" så er svaret "der du la den fra deg" eller "du må holde orden på tingene dine selv". De begynner akkurat å bli gamle nok til å få på plass noen rutiner for å ha ting på faste plasser, så det blir neste prosjekt

 

Kommunikasjon og god hukommelse er påkrevd ja😂, det er når noen "rydder"(omplasserer) i det skjulte at problemene oppstår😅

[unik42]

On 7.5.2024 at 8:49 AM, NorsknRev said:

Prøv dette: hver gang du setter fra deg noe, se to ganger på stedet der tingen ligger. Da blir det lettere å huske.

Jeg har ei søster som går rundt og plukker opp ting og legger det fra seg på helt random steder. Ikke bra...

Jeg lærte en gang at man skal si høyt hvor man legger det fra seg. Da er det lettere å huske etterpå.

[Bing123]

Dette er litt potensiell synsing, men.

Et vanlig problem i dag er jo at hjernen går litt på høygir og man har mye "mental skravling". Muligens fyrt opp litt ekstra pga all teknologien som hele tiden piper og vibrerer og varsler og stresser oss.

Kan det være en potensiell årsak til at ting glemmes? Nå tenker jeg nesten generelt og ikke nødvendigvis trådstarter.

Det er dette folk prøver å adressere med mindfulness og meditasjon og alt det der new age-greiene. Men det er noe i det

[anomys]

Bing123 skrev (1 minutt siden):

Dette er litt potensiell synsing, men.

Et vanlig problem i dag er jo at hjernen går litt på høygir og man har mye "mental skravling". Muligens fyrt opp litt ekstra pga all teknologien som hele tiden piper og vibrerer og varsler og stresser oss.

Kan det være en potensiell årsak til at ting glemmes? Nå tenker jeg nesten generelt og ikke nødvendigvis trådstarter.

Det er dette folk prøver å adressere med mindfulness og meditasjon og alt det der new age-greiene. Men det er noe i det

Har forsåvidt hørt  om det jeg og ja.

Jeg var lenge uten bil for å spare penger. så jeg tok buss til å fra jobb. En dag glemte, jeg glemte at jeg hadde kjørt til jobb, så jeg busset hjem etter jobb og siden husnøkkelen var plassert i bilen så kom jeg meg ikke inn så jeg måtte vente på neste buss (bare 30 min å vente) så busse til jobb igjen og der sto bilen. 

Jeg har parkert i parkeringshus og glemt hvilken etasje og vert på nippet å ringe politiet. 

Jeg har storhandlet og jeg satte varene eller glemte de også utenfor bilen, vart forstyrret. 

Heromdagen leita jeg etter tlf jeg holdt i fordi jeg snakket med bror.

En bilferie. Hadde kjørt 4-5 timer og hadde sitti  og grundet på lenge at jeg hadde glemt slå av kaffetrakter og hadde ikke gitt nøkkel til naboen så han kunne sjekke. Måtte snuuu   Kom hjem så var alt ok, så var det avgårde igjen. 

Jeg har ikke als eller er senil jeg heller. Det er nok mer i perioder at jeg kanskje dagdrømmer eller har indre stress, endel av oss har slike dager alt er feil

 

[NorsknRev]

Mye av dette kan skyldes den du er gift med/ bor sammen med.