Et hjertesukk om min nåværende arbeidsplass i helsevesenet..

[Gaea]

Jeg hadde jobb på sykehus, men fikk jobbtilbud i kommunen og gikk over til det fordi det var mer jobb å få og høyere lønn, samt at jeg egentlig ikke hadde noen alternativ fordi jeg måtte få inn mer inntekt. Jeg sa i utgangspunktet at jeg er maks 50% arbeidsfør, men ble presset opp til 60%, da de helst måtte ha noen i 100%. Jeg merket før jeg takket ja til stilling at det er noen røde flagg her, og jeg burde egentlig fulgt magefølelsen her, men jeg var i en situasjon hvor jeg potensielt kunne stått uten stønad pga sein saksbehandling hos NAV, og opplevde ikke å ha noe alternativ og bare håpe på det beste. Det har fra før vært skikkelig utfordrende for meg å få tak i en deltidsstilling, fordi det har vært mer eller mindre ingenting eller 100% som dessverre har vært alternativene. 

Så viser det seg at jeg har havnet i en jobb hvor det er helt ekstremt høyt konfliktinvå mellom faggruppene, og jeg får vite av min avdelingsleder etterhvert at jeg ble ansatt fordi jeg skulle fikse opp i negativiteten til min egen faggruppe, fordi jeg har en positiv og diplomatisk personlighet. Avdelingsleder sier "(faggruppen min) er en gjeng sterke personligheter, de bare manipulerer deg og de merker at du lar deg påvirke". Min egen faggruppe sier at ledelsen er ute etter å lure deg. En annen type faggruppe sier: Ledelsen er ganske manipulative, men du bør heller ikke stå imot din egen faggruppe, du kommer til å bli sett på som den store stygge ulven dersom du aksepterer hva ledelsen sier. Mao: Alle faggruppene og ledelsene peker på hverandre og sier at jeg ikke kan stole på noen av dem. Altså, nå har jeg gått i traumebehandling og blant annet måtte øve på stole på andre..også møter jeg på en gjeng mennesker som sier at jeg ikke kan stole på noen. Jeg trodde det å måtte jobbe på samme sted som voldsutøver var det drøyeste jeg måtte oppleve i arbeidslivet..men der tok jeg feil. 

Og det stopper ikke her. Jeg har jobba uten kontrakt og tilganger, fikk ikke opplæring og får heller ikke gjort jobben min uten digitale tilganger. Purrer, men ingenting blir gjort fra ledelsen side. Tillitsvalgte og min egen faggruppe har dog forøvrig vært hjelpsomme.  De har også snakka min sak da de mener at jeg har blitt utnytta med tanke på jobbing på røde dager, og ønsker å blande inn fagforbundet vi tilhører. Det skal sies at det har vært en del medieoppslag om avvik på dette stedet, og jeg kan bekrefte at det som har blitt kritisert fortsatt skjer, pasienter har dødd uten fastvakt tilstede, pasienter ligger i flere timer i urin og bæsj og skriker etter smertestillende, da det er kraftig underbemannet. Ledelsen har vært byttet ut x flere, og folk sier opp i hopetall.

Jeg er sikker på 2 ting, og det er 1) Dette blir ikke bedre, og 2) Dette er ikke sunt for meg. Migrenen min ble ganske intens å bli kastet inn dette konfliktnivået, og jeg opplever å dissosiere og få angst og bli helt apatisk, jeg har jo som nevnt PTSD fra før. Fastlegen min sykemeldte meg 100% fra i forigårs med avtale om at jeg bruker perioden til å søke meg til annen jobb og så si opp stillingen så fort jeg har noe mer hensiktmessig å gå til. Da jeg ringte å sa at jeg var sykemeldt på fredag fikk jeg frist til å vurdere å si opp stillingen min til mandag, noe jeg naturligvis har tatt opp med tillitsvalgt som sier at dette er helt bullshit. Jeg har sagt ifra, til tillitsvalgt, hvilke krav jeg har for å komme tilbake til jobb, og evt friskmelde før sykemeldingsperioden går ut, og sagt at jeg prater ikke med min avdelingsleder uten tilitsvalgt tilstede. Slik det er per nå orker jeg ikke engang tanken på å skulle dra innom jobb for å hente mine ting eller levere fra meg adgangskort etc, jeg må sende noen andre fordi jeg får en reaksjon i kroppen min av alt som har skjedd.  

og ja.. hold deg fast..det er mer. I min fagrolle har jeg alene daglig ansvar for hele avdelingen på normale dager (på røde dager og ved evt helgejobbing har jeg alene ansvar for 96 pasienter), jeg må ta igjen for arbeid for de dagene jeg ikke jobber. Jeg er pålagt møter mellom 07:30-08, 9-10, 11-12, 14-15, og jeg skal da altså få tid til å ta innkomstjournal,  behandle pasienter, følge opp saker, og dokumentere i et journalsystem som jeg ikke har brukt på flere år og får ingen opplæring i. Møtene blir alltid forsinka og siden jeg må reise hjemmefra kl 6 får jeg ikke spist igjen før kl. 12:15-12:20. Jeg må skrive referat fra tverrfaglige møter og møter med bydelene utenom arbeidet jeg har fra før. Følte meg temmelig utilstrekkelig, får jo ikke journalført ordentlig eller nok tid med pasientene. Jeg har også jobba overtid jeg ikke får betalt for, og jeg har heller ikke fått lønn for forrige måneds jobbing da det viser seg at jeg skulle hatt lønn i samme måned jeg også..da jeg ble fortalt av ledelsen at man får lønn måneden etterpå, hvor tillitsvalgte sier nei, det stemmer ikke og avdelingsleder brått plutselig endrer mening når tillitsvalgte er tilstede. Leder har også sagt meg ting jeg har fått streng beskjed om at jeg ikke får lov til å si videre..men tillitsvalgte huka tak i meg rett etterpå og jeg fortalte alt til henne. FOR ET KAOS. Jeg har vært i arbeidslivet i 16 år og dette er første gang jeg har vært borti noe så sykt. 13 av disse 16 årene har jeg jobba i helsevesenet, og at det er mye rart i helsevesenet vet jeg jo..men ikke på denne måten. HERREGUD. 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette tråden, men jeg måtte ventilere det ut...jeg blir så matt. MÅ det være sånn i arbeidslivet  Gi meg gjerne litt håp, fordi jeg føler jeg stanger hodet i veggen hele tiden..

 

 

 

[Ørjanø]

Jeg kjenner jeg blir sint. Dette fortjener du virkelig ikke. Det er krevende å stå i jobb med ptsd som du også påpeker, i tillegg bidrar de til å forverre helsetilstanden din. Selv de uten slike utfordringer ville slite her, skjønner ikke at folk godtar slik. Sånt kan man ikke ha noe av. De burde skamme seg. 

Føler med deg. Kom deg langt unna og aldri se deg tilbake. Kanskje få noen å prate med imens for å ikke havne langt nede eller at triggerene blir verre? For du har alt å være stolt av, det er virkelig ikke deg det er noe galt med. Og heldigvis er ikke alle arbeidsplasser sånn. Håper du finner en arbeidsplass du stor trives på, det fortjener du. Nå vet du ihvertfall en plass du ikke vil jobbe. 

[vidor]

Min erfaring er at det jobber utrolig mange velmenede pasient-kontakt folk i helsevesenet. Er egentlig mest imponert hvor ekstremt mye dere klarer å gi pasientene gitt at dere blir behandlet slik du beskriver.

Skyttergravs-mentaliteten er vanligvis et tegn på at ting har gått alt for langt, og at en har glemt ansvaret i jobben sin for å fighte.

Du må bare komme deg unna og la de lære at de må endre seg og at DE er problemet.

[Powertrainer]

Var dessverre mange kjente problemstillinger når det gjelder det kommunale helsevesenet. Kjenner flere som søker annet arbeid pga mange av de problemstillingene du nevner. Underbemanning, umenneskelig arbeidspress og uakseptable hersketeknikker fra ledelsen er dessverre vanlige problemer i det kommunale helsevesenet.

[Evil-Duck]

En rekke innlegg er skjult grunnet missbruk av anonymfunksjonen.

Modereringen skal ikke kommenteres i tråden

[Gaea]

Ørjanø skrev (1 time siden):

Kom deg langt unna og aldri se deg tilbake. Kanskje få noen å prate med imens for å ikke havne langt nede eller at triggerene blir verre?

Det er min plan å komme meg vekk, og det var også det fastlegen anbefalte. Han sa, du må ha en arbeidsplass med tryggere og mer stabile rammer, spesielt etter du har vært igjennom (mishandling). 

Første gang i livet mitt hvor jeg ikke har dårlig samvittighet for å være sykemeldt. Jeg har folk å snakke med, kommer til å sende melding og be om en time i morgen eller snarlig. 

[Ørjanø]

Gaea skrev (9 minutter siden):

Det er min plan å komme meg vekk, og det var også det fastlegen anbefalte. Han sa, du må ha en arbeidsplass med tryggere og mer stabile rammer, spesielt etter du har vært igjennom (mishandling). 

Første gang i livet mitt hvor jeg ikke har dårlig samvittighet for å være sykemeldt. Jeg har folk å snakke med, kommer til å sende melding og be om en time i morgen eller snarlig. 

Det er kjempe viktig med trygge og stabile rammer. Ellers kan man fort bli trigget og helsen daler. 

Det er bra du ikke føler på dårlig samvittighet. Er det noen som skal ha dårlig samvittighet er det arbeidsplassen.

Så bra, er nok lurt å ha noen å prate med.