Spytta på psykologen

[Markiii]

Trippelure skrev (På 2.5.2024 den 11:12 PM):

🤣 Sorry, men jeg må bare le. Har selv vært innlagt på akuttpsykiatrisk, og noen av de som jobber der er psykere enn de som er innlagt der... Og de det gjelder tror de er tankelesere, og vet bedre hva du tenker, føler og syns, enn det du selv vet. Kun fordi de har lest et-eller-annet i bøkene sine. Det kan hende du er ute og sykler på jordet, men min erfaring tilsier at det er like stor sannsynlighet for at psykologen er ute og sykler på jordet.😊

Eller kan det være at de som er såpass alvorlig psykisk syke sannsynligvis ikke har innsikt i eget sykdomsbilde, og de ser kanskje ting ikke du ser selv?

Neida, bare tuller. En alvorlig psykisk syk person vet selvsagt bedre enn fagpersoner som har jobbet med nettopp slike i årtier!

[Trippelure]

Markiii skrev (1 time siden):

Eller kan det være at de som er såpass alvorlig psykisk syke sannsynligvis ikke har innsikt i eget sykdomsbilde, og de ser kanskje ting ikke du ser selv?

Neida, bare tuller. En alvorlig psykisk syk person vet selvsagt bedre enn fagpersoner som har jobbet med nettopp slike i årtier!

Vet ikke helt om jeg forstår hva du mener med denne posten? Men ja, alle mennesker vet best hva de selv tenker. Jeg har fortsatt tilgode å møte noen som er tankelesere og kan være inni et annet menneskes hode og følelser. Det finnes selvfølgelig psykisk syke mennesker i psykose som tror de kan det, men det er nettopp definert som psykdom. Det som er artig er at jeg også har møtt et par psykologer som tror de vet bedre enn meg selv (og jeg er ikke den eneste som har opplevd dette), hva som foregår inni mitt hode og hva jeg tenker, kun basert på fordommer eller noe de har lest i en eller annen bok. De er ikke interessert i å høre hva pasienten sier selv, men overkjører de totalt med sine egne oppfattninger.  Og det er ganske spesielllt for å si det mildt, når det er definert som psykdom om en pasient oppfører seg sånn, men OK at en psykolog gjør det samme.

Opplevde det selv bl.a. i en akuttpsykiatrisk sammenheng av en psykolog som da hadde møtt meg 2 ganger. Psykologen jeg hadde gått til i nesten 1 år, samt fastlege og de som kjente meg godt var ikke enige i det denne psykologen trodde han visste om meg og mine tanker, men han var ikke interessert i å høre på noe av det andre mente. Det er det jeg snakker om her. Og da hjelper det ikke hvor mye erfaring vedkommende har, når han tror han er en slags tankeleser-gud som ikke behøver å ta andres betraktninger og erfaringer til etterretning. Men vet alt om et menneske og hva de tenker/føler (og hvorfor), kun etter 2 korte møter. I det store og det hele mener jeg det er farlig å ikke være kritisk til folk som oppfører seg sånn, uansett hvor mye erfaring de har i faget sitt, men spesiellt når de jobber med mennesker og har så stor påvirkningskraft og definisjonsmakt i folks liv.

Når folk blir så sinte og frustrerte at de spytter eller slår er det jo en grunn til det også, de færreste gjør sånne ting helt ute av det blå. Og TS utviser en selvinnsikt ved å spørre "Hva feiler det meg?". Noe som tilsier at vedkommende ikke er virkelig alvorlig psykisk syk. Et alvorlig psykisk sykt menneske skjønner ikke selv at de er psyke. Men det var kanskje meg du mener er alvorlig psyk? Jeg får ikke hjelp fordi jeg ikke er psyk nok, i følge de som jobber i psykiatrien her i landet.

[Maskinfører]

Jeg tror de er vant med sånt 

[Markiii]

Trippelure skrev (4 timer siden):

Vet ikke helt om jeg forstår hva du mener med denne posten? Men ja, alle mennesker vet best hva de selv tenker.

Ja, og når man ser ulver og alver i hjørnet av rommet så er man selvsagt den beste i verden til å vurdere egne tanker, ikke sant?

Endret 7. mai av Markiii

[Trippelure]

Markiii skrev (35 minutter siden):

Ja, og når man ser ulver og alver i hjørnet av rommet så er man selvsagt den beste i verden til å vurdere egne tanker, ikke sant?

Hva er det du snakker om? Og hva har det med denne saken å gjøre? Det er de færreste mennesker med psykisk sykdom som ser ulver og alver i hjørnene. Og om man gjør det, så vet man fortsatt best hva man selv tenker inni sitt eget hode.

Høres mer ut som om du har fordommer mot folk som sliter psykisk, samt mangler evner til å se nyanser, om dette er alt du har å komme med.

[Gjest 44ef5...0d7]

Markiii skrev (30 minutter siden):

Ja, og når man ser ulver og alver i hjørnet av rommet så er man selvsagt den beste i verden til å vurdere egne tanker, ikke sant?

Skal ikke uttale om hvordan det er innenfor psykiatrien som pasient, da jeg heldigvis aldri har opplevd problemer her selv. Har derimot et familiemedlem nå som sliter enormt med å få hjelp til sin eks. Hun får noen dager "pause" på et sted, samt legges inn på psykiatrisk når det er for galt. Ellers sendes hun hjem igjen, verre enn da hun kom inn og må hentes med ambulanse etter et par dager. Andre familiemedlemmer av henne og mitt, forsøker å få mer langvarig hjelp, men møtes med kalde skuldre. Disse kan best, men hun har gått mer eller mindre i psykotisk tilstand i månedsvis. 

Har også ett familiemedlem selv som har fått dødsdiagnosen hos fastlegen. Dobbeltsidig lungekreft og sannsynligvis kort tid igjen. Det var ikke lungekreft i det hele tatt... En på andre siden av familien ble feilmedisinert for MS i årevis uten at han hadde det. Har kjempet for erstatning og "offentlige" innrømmelser i tre tiår uten hell, de venter han ut. 

Nå kan dette kanskje leses som skepsis mot leger og psykiatrien og det er det ikke. Det er godt vi har dem, men som i alle andre yrker finnes det gode, middelmådige og dårlige profesjonsutøvere. At flere mer psykiske problemer kan møte på forståsegpåere når de søker hjelp, har jeg overhodet ikke problem med å forstå. Det er ikke alle psykiatriske pasienter som "ser ulver og alver i hjørnet". Sarkasmen er arrogant og barnslig. Her får du svar av folk som tydeligvis både har hatt problemene med behandling og så utdannet seg og tatt jobb på den andre siden i etterkant. Hvorfor ikke høre på hva de sier?

Anonymous poster hash: 44ef5...0d7

[The Avatar]

Trippelure skrev (5 timer siden):

Et alvorlig psykisk sykt menneske skjønner ikke selv at de er psyke.

Det er ikkje nødvendigvis sant. Det er ikkje slik at alle psykisk sjuke ikkje forstår kva og kvifor dei gjer og seier ting. Det er fint mogleg å rasjonelt sett forstå at ein er psykisk sjuk men likevel ikkje klare å la være å gi etter for dei tankane og handlingane som følgjer med sjukdommen.

Ein som lir av depresjon vil vite utmerket godt at ein er deprimert, det er ikkje som at ein ikkje forstår at ein berre tenker negative tanker. Utofrdringa for deprimerte er at sjølv om ein veit at ein er deprimert så er det ikkje berre å bestemme seg for å tenke seg frisk.

[Theo343]

18 hours ago, Tussi said:

Jeg har vært innlagt i psykiatrien selv, og har også jobbet der i ettertid. Og jeg er enig med deg, det er noen ganger sjokkerende hva ansatte kan få seg til å si til pasientene.... 

  

18 hours ago, Tussi said:

Jeg har vært innlagt i psykiatrien selv, og har også jobbet der i ettertid. Og jeg er enig med deg, det er noen ganger sjokkerende hva ansatte kan få seg til å si til pasientene.... 

Jeg har ikke jobbet i det direkte men jobbet med folk som har bekjente i det og som de sier "noen av de ansatte er jo minst like syke". Og jeg kan tenke meg at det ikke er noe lett yrke å jobbe i hvor man møter mye irrasjonelt som kan tære på en over tid. Men en tidligere bekjent fortalte meg at det verste var at hun som pasient på over 40 år opplevde å bli snakket til  og behandlet som et barn under hele oppholdet sitt. Hun ba om innleggelse som følge av perioder med lammende panikkangst som grenset til psykose hvor hun var redd for at hun kunne forsøke å ta sitt eget liv om hun ikke fikk hjelp. Hun følte hun ble fratatt hele sin myndighet og person bare fordi hun trengte hjelp. Ikke minst følte hun det rart at hun veldig ofte ble snakket om i tredjeperson av ansatte mens hun selv satt i rommet. Andre medpasienter var det som fikk henne gjennom oppholdet.

Hun slet også voldsomt med søvn bla. pga. sterke medisiner hun fikk fra dag 1 og reagerte på at de plutselig kl. 6 om morningen måtte stå opp og stå på rekke utenfor døren bare for å bli inspisert. Det etter en uke med så dårlig søvn at hun slet med å holde seg på bena. Søvn er jo superviktig for å komme seg. Men mantraet til de ansatte var at hvis du sover dårlig lenge nok så vil du etterhvert sove bedre.

Hun følte behov for å snakke med psykolog i etterkant pga. selve oppholdet. Vi satt også mye på telefon sammen i etterkant da hun hadde behov for å snakke det ut med de hun stolte på.

EDIT:
En annen observasjon hun gjorde var at mange av disse avdelingene rundt om kring ikke virker å være laget for å fremme mental helse og bedring. Det er lite natur å glede seg over, man blir gjerne låst inne i ganske sterile lokaler og det alene kan jo være nok til å forverre traumer og psykiske plager. Man er gjerne på sitt mest sårbare når man ber om hjelp i en slik situasjon.

Jeg tenker at hele systemet er modent for en stor revisjon.

Men å spytte på noen, det gjorde hun heldigvis aldri.

Endret 7. mai av Theo343

[Trippelure]

The Avatar skrev (3 minutter siden):

Det er ikkje nødvendigvis sant. Det er ikkje slik at alle psykisk sjuke ikkje forstår kva og kvifor dei gjer og seier ting. Det er fint mogleg å rasjonelt sett forstå at ein er psykisk sjuk men likevel ikkje klare å la være å gi etter for dei tankane og handlingane som følgjer med sjukdommen.

Ein som lir av depresjon vil vite utmerket godt at ein er deprimert, det er ikkje som at ein ikkje forstår at ein berre tenker negative tanker. Utofrdringa for deprimerte er at sjølv om ein veit at ein er deprimert så er det ikkje berre å bestemme seg for å tenke seg frisk.

Det er absolutt sant! Jeg refererte til det den jeg svarte sa, med antydninger til både det ene og det andre, som jeg vel burde presisert at kalles galskap (på folkemunne). Selvfølgelig kan man være alvorlig psykisk syk, og være det bevisst og samtidig ikke klare å gjøre noe med det. Takk for hjelpen og presiseringen, går innimellom litt for i svingene her hos meg i dag 😅

[Trippelure]

Theo343 skrev (28 minutter siden):

Jeg har ikke jobbet i det direkte men jobbet med folk som har bekjente i det og som de sier "noen av de ansatte er jo minst like syke". Og jeg kan tenke meg at det ikke er noe lett yrke å jobbe i hvor man møter mye irrasjonelt som kan tære på en over tid. Men en tidligere bekjent fortalte meg at det verste var at hun som pasient på over 40 år opplevde å bli snakket til  og behandlet som et barn under hele oppholdet sitt, som følge av perioder med lammende panikkangst som grenset til psykose. Hun følte hun ble fratatt hele sin myndighet og person bare fordi hun trengte hjelp.

Akkurat det du forteller her er ganske vanlig, desverre. Man opplever en infantilisering som ikke er spesiellt sunn, hverken for pasient, miljøpersonal eller behandlere. Det er også til tider et regelrytteri som jeg finner uforståelig. Som f.eks. at jeg ikke fikk lov til å lage meg kaffe da jeg sto opp, når jeg våkner 1 time før alle andre (heller ikke med pulverkaffe jeg kjøpte selv), fordi kaffe skal serveres kl 07.00. Punktum. Og det hadde ingenting med medisiner å gjøre. Sånn er det bare. 

Endret 7. mai av Trippelure

[Markiii]

Trippelure skrev (5 timer siden):

Hva er det du snakker om? Og hva har det med denne saken å gjøre? Det er de færreste mennesker med psykisk sykdom som ser ulver og alver i hjørnene. Og om man gjør det, så vet man fortsatt best hva man selv tenker inni sitt eget hode.

Høres mer ut som om du har fordommer mot folk som sliter psykisk, samt mangler evner til å se nyanser, om dette er alt du har å komme med.

Poenget er at når man er såpass psykisk syk at man akuttinnlegges så er det kanskje ikke akkurat veldig stor grunn til å legge vedkommendes virkelighetsforståelse til grunn her.

[Trippelure]

Markiii skrev (29 minutter siden):

Poenget er at når man er såpass psykisk syk at man akuttinnlegges så er det kanskje ikke akkurat veldig stor grunn til å legge vedkommendes virkelighetsforståelse til grunn her.

Det er mange grunner til at folk akuttinnlegges. De aller fleste er faktisk ganske oppegående og lider ikke av vrangforestillinger, som du antyder, selvom de blir akuttinnlagt. Du vet virkelig ikke hva du snakker om og er full av nedlatende fordommer når du har den holdningen til andre mennesker som sliter med akutt psykisk sykdom. De aller fleste som blir lagt inn er der frivillig fordi de ønsker hjelp, og ikke under tvang. 

[Tussi]

Markiii skrev (38 minutter siden):

Poenget er at når man er såpass psykisk syk at man akuttinnlegges så er det kanskje ikke akkurat veldig stor grunn til å legge vedkommendes virkelighetsforståelse til grunn her.

Nå oppfatter jeg det slik at ts ikke ble innlagt, og kanskje var frustrert over det å ikke bli det?