Gruer meg enormt til sommeren

[Gjest bc60a...5c8]

Gjest 80097...b44 skrev (4 timer siden):

Jeg har heller ingen venner. Har aldri hatt kjæreste en gang 😥

Det som er ekstra trist er å se på sommeren hvor mye andre koser seg. Er ute med venner eller med barna sine. Bader, griller, spiller og koser seg. Det at jeg ikke har noen er ikke selvvalgt. Hadde det vært selvvalgt hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem, men i litt tilfelle handler det om psykisk sykdom som har gjort at jeg isolerer meg og har mistet alt. 

Anonymous poster hash: 80097...b44

❤️

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Gjest bc60a...5c8]

Kjenner jeg gruer meg ekstremt. I fjor overlevde jeg bare. Var fanget/isolert her jeg bor. Kjenner jeg har panikk. Ingen bryr seg eller inviterer på noe uten jeg tar kontakt. Gidder ikke være eneste pådriver. Skjer ikke. Det går to veier ikke bare en. Men det å være aleine konstant er grusomt. Får raserianfall og blir sprø til tider. Aldri noen sinne noe å se frem til,aldri reiser etc. Som sagt bare overlever og orker ikke en slik sommer til. Det har vært mange av de og det er ulevelig 😔

Mine foreldre er sosiale støtt og stadig,på turer,samkomster med venner/slekt,dans,golf,årslag etc etc,De er nesten aldri hjemme og kun ser på tv eller ting i huset. Det skjer noe omtrent konstant. Trodde aldri jeg skulle være sjalu på mine egne foreldre men det er jeg altså. 
Har så lyst å bli inkludert på ting. Det er ikke sunt å gå slik år etter år. Hvem som helst hadde blitt smårar. Liker ikke å gjøre alt alene. Det er stakkarslig og stusselig. 
 

Flere råd ? 🙏 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[leticia]

Gjest bc60a...5c8 skrev (1 time siden):

Kjenner jeg gruer meg ekstremt. I fjor overlevde jeg bare. Var fanget/isolert her jeg bor. Kjenner jeg har panikk. Ingen bryr seg eller inviterer på noe uten jeg tar kontakt. Gidder ikke være eneste pådriver. Skjer ikke. Det går to veier ikke bare en. Men det å være aleine konstant er grusomt. Får raserianfall og blir sprø til tider. Aldri noen sinne noe å se frem til,aldri reiser etc. Som sagt bare overlever og orker ikke en slik sommer til. Det har vært mange av de og det er ulevelig 😔

Mine foreldre er sosiale støtt og stadig,på turer,samkomster med venner/slekt,dans,golf,årslag etc etc,De er nesten aldri hjemme og kun ser på tv eller ting i huset. Det skjer noe omtrent konstant. Trodde aldri jeg skulle være sjalu på mine egne foreldre men det er jeg altså. 
Har så lyst å bli inkludert på ting. Det er ikke sunt å gå slik år etter år. Hvem som helst hadde blitt smårar. Liker ikke å gjøre alt alene. Det er stakkarslig og stusselig. 
 

Flere råd ? 🙏 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

Jeg har ikke sett (eller kanskje oversett) at du har skrevet noe om økonomi her. Er det økonomi som er årsaken til at du ikke kan reise? 

Jeg har samboer og (voksne) barn. Men jeg reiser likevel endel utenlands alene. Det er faktisk veldig greit. Og hvem vet, kanskje du blir kjent med noen på turen også  

[BadCat]

Det virker som at du har tatt på deg en offerrolle. Hva hindrer deg i å spare opp noen kroner og realisere en drøm?

Det eneste du bør være bekymret for er hvis du lar enda en sommer går ubenyttet forbi.

Quote

Life is fragile, life is brief. Whatever you’re going to do with your life, get at it. Don’t just let the seasons pass, pass, pass.

At du må ha andre for å gjøre noe er en tanke og ei svakhet. Styrke er å komme i gang selv, så vil du møte folk på veien. En tanke er sann hvis du tror på den og fortsetter å gi den næring.

 

Endret 9. mai av BadCat

[Subara]

Gjest 80097...b44 skrev (På 3.5.2024 den 4:10 PM):

Jeg har heller ingen venner. Har aldri hatt kjæreste en gang 😥

Det som er ekstra trist er å se på sommeren hvor mye andre koser seg. Er ute med venner eller med barna sine. Bader, griller, spiller og koser seg. Det at jeg ikke har noen er ikke selvvalgt. Hadde det vært selvvalgt hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem, men i litt tilfelle handler det om psykisk sykdom som har gjort at jeg isolerer meg og har mistet alt. 

Har du prøvd å komme i kontakt med noen som har samme psykisk sykdom? Kanskje du kunne starte der, å treffe andre med de samme utfordringene. Helt sikkert andre som sliter med det samme.

Jeg har hørt at en del treffes på treningssentre og blir venner der, særlig hvis man trener flere ganger i uken.

Ensomhet regnes som den største folkesykdommen vi har.

[BadCat]

Ënsomhet er ei sinnstilstand. Gjør noe som gir mening og innhold.

Lever man tomt, blir man tom. Jobber man kun for penger og privat sitter man i en stol og ser på strømmetjenester eller scroller nettet. Da blir man tom innvendig. Man er da nyttig for andre siden individet vil konsumere varer og innhold i håp om å bli mindre tom.

Alle er forbrukere på en eller annen måte, men noen er kun det.

[Gjest bc60a...5c8]

BadCat skrev (1 time siden):

Det virker som at du har tatt på deg en offerrolle. Hva hindrer deg i å spare opp noen kroner og realisere en drøm?

Det eneste du bør være bekymret for er hvis du lar enda en sommer går ubenyttet forbi.

At du må ha andre for å gjøre noe er en tanke og ei svakhet. Styrke er å komme i gang selv, så vil du møte folk på veien. En tanke er sann hvis du tror på den og fortsetter å gi den næring.

 

Du har rett men jeg er litt pinglete sånn sett. Lite bereist og tør ikke reise ut i verden alene. Man vekser nok på det men synes slikt er veldig skummelt når jeg ikke har gjort det så mye. Og økonomien er ikke den beste men er åpen for å gjøre ne annet enn jeg har gjort tidligere. 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[BadCat]

Du trenger ikke å dra ut i verden med en gang. Start med lokale turer eller nabofylket. Hovedsaken er at du ikke sitter hjemme og sturer mens sommeren går forbi.

Søk etter "stikk ut"-turer. Nå har vel ikke dette kommet til alle fylker ennå, men jeg tror noe er på gang.

Se etter events på Facebook. Det skjer mye rundt omkring som man ikke vet om.

Endret 10. mai av BadCat

[Investigator224]

Som far min bryskt og uironisk sa i februar, da jeg ymtet frampå at det snart var sommer:  Det er da snart kaldt, mørkt og vinter igjen!

Livet er hardt vondt og vanskelig for alle, og så dør vi;

Konge som tjener.

 

Vi er ikke laget for å ha det behagelig å være glade.  Vi er laget for å overleve.  For det trengs ikke lykke!

[BadCat]

Lykken er der man finner den. Livet er tusenvis av handlinger og selv det ultimate trenger vedlikehold. Det er ikke slik at enten er alt en suksess eller så er alt fiasko.

Min favorittrestaurant stengte nylig for godt. Og den forrige før det. Med det som forsvinner, kommer det noe nytt. Kanskje det aldri vil bli like bra, men noe nytt vil komme.
 

Quote

Compression is a music production tool used to control the dynamic range of a sound: to decrease the difference in volume between its loudest and softest parts. This can be done by making the loudest parts quieter (downward compression) or the quietest sounds louder (upward compression).

Hjernen er som en kompressor. Både det best tenkelige og det verst tenkelige som skjer, flater ut over tid.

Hvis man bare gjør det samme som ikke har funket før, kan man ikke regne med å få det bedre. Det hadde vært sprøtt.

Våg å gjøre noe nytt eller å gjøre de samme tingene på en annen måte.
 

Endret 10. mai av BadCat

[Gjest bc60a...5c8]

Investigator224 skrev (6 timer siden):

Som far min bryskt og uironisk sa i februar, da jeg ymtet frampå at det snart var sommer:  Det er da snart kaldt, mørkt og vinter igjen!

Livet er hardt vondt og vanskelig for alle, og så dør vi;

Konge som tjener.

 

Vi er ikke laget for å ha det behagelig å være glade.  Vi er laget for å overleve.  For det trengs ikke lykke!

Det var litt vel pessimistisk.  Viktig å finne små gleder i hverdagen. Det finnes alltid noe å bli glad av. Gjør mye av det. Finn noe å le av. Det er godt å le😃 

Men,det er ikke godt å være ensom hele tiden om man ønsker å være sosial. Prøve å finne løsninger som gir nye resultat og opplevelser som @BadCat sier. 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Sebby]

Gjest bc60a...5c8 skrev (På 30.4.2024 den 8:24 PM):

Fins ikke deprimert. Fortvilt av å ikke ha noen som helst plager. Ikke noe å se frem til. Sosiale medier er grusomme slik når du ser alt morro folk gjør som du ønsker selv men aldri får oppleve. Og du har lyst å være inkludert og være sammen med folk. Slutt å tro at det er et priveleg å være alene hver j**** sommer. Tro om igjen!!🙄

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

Det er en fin løsning på dette; slette sosiale medier, så slipper du å se det!  Selv har jeg sletta både FB og Insta denne vinteren, og savner det ikke I DET HELE TATT  Anbefales! (PS: Du kan deaktivere Facebook uten å miste messenger, hvis du bruker messenger til å kommunisere)

[Trippelure]

Engasjer deg frivillig vis Røde Kors eller din lokale frivillighetssentral. Mange setter pris på og trenger en besøksvenn. Det er kanskje ikke akkurat den sosiale kontakten du ser etter, men det er en start for å kommeseg mer ut blant folk, og så treffer man kanskje nye venner via via osv 😊 Evt skaff deg en hund og delta på kurs og aktiviteter for hund, da kommer man i komtakt med mange. Om du i tillegg har en søt hund, får du mange kommentarer og kommer i snakk med folk. 

[Investigator224]

En øvelse en kompis ga meg for en del år tilbake var å starte å snakke med en ny person hver dag.  Jeg har etterhvert blitt så vant til det at nå gjør jeg det automatisk.  Evnen min til å ihvertfall ha et overflatisk sosialt nettverk har eksplodert.  Med det har livets muligheter åpnet seg.

Jeg trenger ikke å bli likt av alle og jeg vet at jeg er en "acquired taste".   Men sånn er vi vel i bunn og grunn alle.  Vi er ikke for alle.  Om man snakker med mange, så finner man folk man ikke ville funnet ellers.  Noen liker godt krydret mat, noen liker at maten smaker tamt.   Noen liker korte måltider, andre liker lange.

Jeg har opp igjennom åra hørt mange folk si at de hater å snakke om været.   Jeg tenker dette er konterproduktivt om man ønsker å bli kjent med folk ihvertfall.   Småprat har en viktig rolle i å danne sosiale relasjoner.  De ufarlige samtalene gjør at man kan føle seg fram og danne et bilde av hva som er akseptable samtaleemner for det bestemte individet.

 

[Gjest bc60a...5c8]

Da går vi straks inn i første sommermåned. Gruer meg ekstremt. Ingen såkallet venner bryr seg. De er vel ikke venner når de ikke bryr seg eller kontakter deg. Grusomt. Hadde aldri drømt om å skulle være uten venner. Uten sosialt liv. Aldri noen sinne noe å se frem til. Ikke hatt en ferie på årevis. Fanget på en plass jeg ikke trives. Har prøvd å finne leilighet i en annen liten by uten hell. Føler liksom at jeg er straffet i dette livet. Ikke får jeg til kjærlighetslivet mitt. Forstår ikke hvorfor jeg skal ha så mye motstand/motgang. 
Folk planlegger feriene sine i lang tid i forveien. Reiser hit og dit. Har ingen planer. Har lyst å reise,lyst til Hellas,Kreta. Alltid hatt lyst dit men har ingen å reise med eller nok penger. Har kun til regninger og mat. Har bedt til Gud(er ikke veldig religiøs men har hatt bønner hørt og fått svar før)men får null svar dette året. Trodde det skulle bli et bedre år enn 2023 men fortsetter i samme spor. Prøver å endre det men ikke lett/skjer lite forandring. 
For å få forandring må man gjøre ting man ikke har gjort før for å få et annet resultat. Og det prøver jeg på men det har ikke skjedd nevneverdige endringer.

Kjenner angsten for nok en sommer alene. Vil ikke være mer ensom og alene. Tiden går altfor fort. Gruer meg til evt spørsmål om hva skal du i sommer da? Aldri en eneste plan. Har en hengekøye jeg kjøpte i fjor men vet ikke hvor jeg skal henge den opp. Drittlei plassen jeg bor og vil ikke bli sett av masse folk om jeg henger den opp en plass. 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[AnnonymG]

I denne verden så har vi oss selv å passe på. Det finnes ikke et overhode som sørger for at vi har det vi trenger, våre relasjoner, våres behov osv. Alt er opp til oss selv. Det er tungt å ha det slik, og samtidig bor vi i et land i fred, rettigheter, trygdeytelser osv., det er lagt opp til at vi skal ha det ganske godt. 

I alle lokalsamfunn finnes det mennesker, og hvis behovet er sosial kontakt, så er det ikke mangel på dette. Det er for eksempel en rekke frivillige foreninger å være deltagende i. Jeg personlig har vært med i Røde Kors i lang tid, fantastisk givende.

Hvilke forventninger har du til vennene dine? Gjør du det samme overfor dine venner som det du forventer av dem? Vi ønsker alle at vennene våre skal bry seg når vi har det tungt. Når de ikke gjør det, så kan det hende vennskapet ikke går dypt nok, eller at en selv ikke har gitt vennskapet den næring vi ønsker at det hadde. Det kan være til læring for oss selv.

Jeg har også hatt det tungt i deler av livet mitt, kjent på ensomhet, livskrise etc. Det jeg fant ut av, var at livet mitt ble akkurat slik jeg valgte det skulle være. Om jeg ble sittende hjemme i sofaen uten å se et menneske, så var det akkurat slik livet ble. Da jeg tok på meg treningsklær, trente, reiste ut å traff en kamerat, langde meg en god middag - så var det slik livet også ble. Vi har mange valg, du må velge.

[Gjest bc60a...5c8]

AnnonymG skrev (På 1.6.2024 den 12:30 AM):

Hvilke forventninger har du til vennene dine? Gjør du det samme overfor dine venner som det du forventer av dem? Vi ønsker alle at vennene våre skal bry seg når vi har det tungt. Når de ikke gjør det, så kan det hende vennskapet ikke går dypt nok, eller at en selv ikke har gitt vennskapet den næring vi ønsker at det hadde. Det kan være til læring for oss selv.

Jeg har også hatt det tungt i deler av livet mitt, kjent på ensomhet, livskrise etc. Det jeg fant ut av, var at livet mitt ble akkurat slik jeg valgte det skulle være. Om jeg ble sittende hjemme i sofaen uten å se et menneske, så var det akkurat slik livet ble. Da jeg tok på meg treningsklær, trente, reiste ut å traff en kamerat, langde meg en god middag - så var det slik livet også ble. Vi har mange valg, du må velge.

Om jeg ikke tar kontakt så tar ikke de kontakt. Jeg nekter å være eneste pådriver. Helt uaktuelt. Hun ene svarte ikke på den siste meldingen i januar. Hun er treg men det går grenser. Og så bruker de gratulere meg med dagen(som er om sommeren) men ignorerer meg resten av året. Latterlig. Det er ikke venner. Og noen av de har barn og da er det naturlig de tar kontakt når det passer. Men de gjør det aldri.Hun ene har flere venner som ikke har barn.  Så det er ikke en grunn men det går to veier. Er bare å konstatere at de ikke er venner. Trist men…

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Trulss]

Det er en påtatt lidelse.

Det er nok mange som skulle gitt hva som helst for å være i dine sko. Mange har fullt opp med samboer, unger, besøk av svigerforelde, påtvunget sosiale tilstelninger og et jævla kjør hele tida. Når man begynner på jobb igjen er man mye mer sliten og fortvilt enn da ferien begynte.