Gruer meg enormt til sommeren

[Gjest bc60a...5c8]

Visste ikke hvilket underforum jeg skulle putte dette på for å være anonym så prøver dette.

 

Jeg gruer meg ekstremt til sommeren. Har ikke hatt en ferie på årevis. Er fanget her jeg bor. Ønsker å flytte bort men har ikke vært så lett å ordne det raskt. 
Hver sommer(utenom 2020 da var jeg sammen med familie pga nedstengingen)er jeg alene. Ingen planer,ingen å gjøre hyggelige ting sammen med. Sitter kun å overlever. Såkalte venner er på ferieturer med familiene sine. Aldri en grillfest,aldri å dra å bade sammen med folk osv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er grusomt å være så ensom. Har prøvd å finne partner uten å lykkes og da blir man alene da. Er så mye jeg har lyst å oppleve,reise,konserter etc men blir bare med tanken år etter år. Er så lei dette. Vi er flokkdyr, ikke ment å være alene så mye.

Andre i lignende situasjoner?

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Gjest 27f67...ce1]

Jepp, me 2.

Anonymous poster hash: 27f67...ce1

[Gjest e87fc...db8]

Hvor i landet holder du til? Vi kan gå tur sammen og grille sammen. Jeg har ikke grill, men vi finner ut av det. 

Anonymous poster hash: e87fc...db8

[Gjest e87fc...db8]

Er kjemien der kan vi reise sammen også. Jeg vil reise. Kvinne i slutten av 20-årene. Hører fra deg! 

Anonymous poster hash: e87fc...db8

[Gjest bc60a...5c8]

Gjest e87fc...db8 skrev (14 minutter siden):

Hvor i landet holder du til? Vi kan gå tur sammen og grille sammen. Jeg har ikke grill, men vi finner ut av det. 

Anonymous poster hash: e87fc...db8

Hyggelig av deg😊 Et godt stykke fra Østlandet. 
Jeg er også en god del eldre enn det. 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[OJ Doe]

Når man er alene (og kanskje litt deprimert) blir det gjerne sånn at man tenker at man skulle hatt noen å gjøre noe sammen med. 

Så er man sammen med noen, og skulle gjerne hatt tid alene igjen. 

Det er ikke om du er alene eller sammen med noen som er viktig, det er å trivdes med seg selv. Hadde jeg hatt en hel sommer for meg selv hadde jeg reist rundt på motorsykkel i hele Europa. Hvis alt virker kjedelig og uinteressant, er du kanskje deprimert, og da kan du prøve å gjøre noe med det i sommer. 

[Gjest 1bafb...969]

Jeg tenker, wow så heldig!! ❤️ 

Jeg gruer meg også til sommeren, men det er fordi da er alle barna hjemme fra skolen. Jeg har vært hjemmemamma i 12 år nå, og har omtrent aldri hatt en hel dag uten barn rundt meg. Ja, det er et eget valg jeg har tatt. Men å ha barn rundt seg omtrent 24 timer i døgnet i 12 år er utrulig slitsomt.  (Jeg har som nevnt flere barn og ingen av de har gått i barnehage) Mine barn krangler så mye at jeg holder på å bli sprø!! Jeg drømmer om å få være bare meg, få kjede meg en dag, ikke gjøre noen ting en dag. 

Men jeg kan forstå at dette innlegget ikke akkurat var til hjelp for deg.. Vi er alle i ulike situasjoner i livet. Noe valgt og noe ikke. 

En ting jeg kan tipse deg om er noe som heter body doubling. Det fins flere nettsider som tilbyr det. Der er det folk som ønsker selskap når de skal gjøre forskjellige ting, f.eks kontorarbeid, husarbeid, hagearbeid, trene osv. Noen ønsker ikke å prate mens de jobber, mens andre igjen ønsker å ha en samtale gående mens de gjør kjedelig oppgaver. Kanskje det hadde vært noe for deg?

Anonymous poster hash: 1bafb...969

[Trippelure]

Jeg føler med alle ensomme folk, da jeg er ganske ensom selv og har vært det store deler av livet. Ingen familie og veldig få venner irl. De fleste av de få vennene jeg har bor langt av sted. Har gruet meg til sommeren selv, og har ofte lyst til å finne på div aktiviteter med folk. Nå gjør jeg masse greier alene og trives godt med det også, er avhengig av å ha tilstrekkelig alenetid. Men vi er som du sier sosiale vesner, og ofte savner jeg noen å dele hyggelige ting med.

Selv bor jeg i Oslo-området og har 2 kamerater her, men de er stort sett opptatt med sitt og ofte klaffer det ikke å finne på noe sammen. Fikk meg en hund i fjor høst, så nå har jeg i det minste en turkamerat, men savner jo folk også. Vi er på besøk der han kommer fra et par ganger i mnd, og løper rundt og styrer med gårdsarbeid. Men det er jo ikke helt det samme som å være med venner og bare ha det hyggelig. Har selv ikke hatt særlig ferie de siste årene pga et par traumatiske hendelser med påfølgende angst og dårlig økonomi i forbindelse med det, men jeg bruker skogen rundt meg og teltet mitt så ofte jeg kan. Ønsker alle sammen en god sommer og håper alle finner noen å finne på hyggelige ting med 🍀😊

[WiiBoy]

Det kan være glede i å hjelpe andre.
 

På sommeren er det mange som trenger hjelp til hundepass, og tur/hundeaktivitet er en fin måte å møte andre på. Det blir ikke nødvendigvis lange samtaler og grillfester, men det er lett å komme i mye småsnakk med andre hundeluftere.

På Facebook er det flust av sider for hundepass.

[Gjest bc60a...5c8]

OJ Doe skrev (2 timer siden):

Når man er alene (og kanskje litt deprimert) blir det gjerne sånn at man tenker at man skulle hatt noen å gjøre noe sammen med. 

Så er man sammen med noen, og skulle gjerne hatt tid alene igjen. 

Det er ikke om du er alene eller sammen med noen som er viktig, det er å trivdes med seg selv. Hadde jeg hatt en hel sommer for meg selv hadde jeg reist rundt på motorsykkel i hele Europa. Hvis alt virker kjedelig og uinteressant, er du kanskje deprimert, og da kan du prøve å gjøre noe med det i sommer. 

Fins ikke deprimert. Fortvilt av å ikke ha noen som helst plager. Ikke noe å se frem til. Sosiale medier er grusomme slik når du ser alt morro folk gjør som du ønsker selv men aldri får oppleve. Og du har lyst å være inkludert og være sammen med folk. Slutt å tro at det er et priveleg å være alene hver j**** sommer. Tro om igjen!!🙄

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Gjest bc60a...5c8]

Gjest bc60a...5c8 skrev (Akkurat nå):

Fins ikke deprimert. Fortvilt av å ikke ha noen som helst plager. Ikke noe å se frem til. Sosiale medier er grusomme slik når du ser alt morro folk gjør som du ønsker selv men aldri får oppleve. Og du har lyst å være inkludert og være sammen med folk. Slutt å tro at det er et priveleg å være alene hver j**** sommer. Tro om igjen!!🙄

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

planer*

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Skandinav]

Gjest bc60a...5c8 skrev (16 timer siden):

Er fanget her jeg bor.

Hvorfor?

[Gufi]

På sosiale medier finnes det ofte grupper som turgrupper, sosial sammen-grupper, osv. som man kan melde seg inn i. Har man en hobby, så finnes det som regel grupper for det også. Å møte opp første gang alene er kanskje det største problemet, men som regel blir man fort kjent med folk.  Og, hvis ikke det finnes tur/sosial sammen/hobbygruppe, så opprett en gruppe selv 🙂

Har man hund, så meld dere inn i den lokale hundeklubben. Bli med på kurs og forskjellige aktiviteter som både hund og eier har nytte og glede av.

Ofte utvides områder man er sammen på når man først er blitt kjent med folk.  Og, savner man grillkvelder, kjøp inn grill selv, mat, drikke, osv. og hør om noen vil komme på besøk (ikke forvent at andre skal invitere hele tiden). Alternativt, ha en koselig grillkveld selv av og til. 

Det verste man kan gjøre er å følge andre på sosiale medier og tenke på hvor kjipt man har det selv.

Endret 1. mai av Gufi

[Pugnax]

Kjenner meg igjen i problemstillingen. 

Tilslutt sa jeg til meg selv "Hvorfor må jeg gjøre noe med andre, hvorfor er min lykke avhengig av andre".

Du er den eneste som kan gjøre noe med din egen tllværelse. Ingen å gå på kino med? Gå alene! Kjipt i starten, men det kommer du over. Det samme kan du gjøre med det meste her i livet.

Og når det kommer til selve utfordringen med venner og ensomheten så handler det å gå utenom komfortsonen og utfprdre seg selv. Skaper en mestring og selvutvikling. Nye venner møter ikke opp på døra og sier " vil du være vennen min". Disse vennskapene må skapes dynamisk og ved å igjen utsette seg for nye ting og gi av seg selv. 

Muligens du også må være den som gjør mer i et vennskap enn andre. Jeg mistet venner fra min oppvekst da jeg alltid ventet på at andre skulle invitere meg, men det viste seg at jeg må også gjøre en innsats for at man skal møtes. Har gjort dette mer de siste 10 årene og klart å beholde vennskapene. Noen ganger føles det som om jeg gjør mest for at  i møtes og gjør ting, men alternativet er å gå tilbake til ingenting. Men disse grensene må man sette selv.

 

 

 

 

[BadCat]

Gjør noe denne sommeren som du ikke har gjort før, så får du resultater du ikke har hatt før. Hvis du vil ha andre resultater enn de du har hatt til nå, gjør ting annerledes. Tenk. føl, gjør, men annerledes. Da er ikke sommeren noe å grue seg til, men spennende og forhåpentligvis minnerik.

En sommer dro jeg på en lang road trip alene. Det hadde jeg vært på før, men da var vi fem og hadde med to telt. Når man er alene må man få til alt selv og det kan man vokse på.

[Nevnarion]

Gjest bc60a...5c8 skrev (17 timer siden):

Fins ikke deprimert. Fortvilt av å ikke ha noen som helst plager. Ikke noe å se frem til. Sosiale medier er grusomme slik når du ser alt morro folk gjør som du ønsker selv men aldri får oppleve. Og du har lyst å være inkludert og være sammen med folk. Slutt å tro at det er et priveleg å være alene hver j**** sommer. Tro om igjen!!🙄

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

Sosiale medier er det bare å gjøre så godt man kan å ignorere. Man kan fort føle at alle andre har det så mye bedre enn en selv, men husk at det viser bare en liten del av det. Folk legger sikkert ut bilder fra de to grillfestene og den toppturen de var på, men de deler selvsagt ikke noe fra alle de andre 57 dagene de var alene hjemme. Men følger man masse folk i SoMe og ser noen legge ut noe kult de er på hver eneste dag så er det lett å tenke at alle andre er konstant opptatt med ting å gjøre. Sånn er det ikke!

Ellers, som flere andre her har nevnt, det er bare du selv som kan gjøre noe med det. Sitter du hjemme og venter på at noe skal skje, så vil ingenting skje. Det er en terskel å komme seg over, men en utrolig seier å innse at man ikke MÅ gjøre alt sammen med noen. Ikke gå glipp av ting du har lyst til å gjøre fordi du er avhengig av andre. Pusher du deg selv til å gjennomføre alt du har lyst til alene så vil du høyst sannsynlig treffe nye folk og venner på veien også.

[Karl_N]

Hva med såkalt "voluntourism"? I tyveårene slet jeg også med å finne reisepartnere, og løsningen min ble å kontakte en organisasjon for frivillig arbeid. Da jobber du typisk med ulike typer prosjektarbeid sammen med andre frivillige fra mandag til fredag, mens helgene er åpne for egne reiseplaner gjerne sammen med de man møter gjennom organisasjonen. Dette har jeg senere gjort ved flere anledninger, senest sammen med min kone som ønsket å oppleve noe av det samme som jeg gjorde i mine yngre dager. 

De aller fleste reiser på denne typen turer alene, og er derfor svært åpne og vennlige. Du kan velge mellom en rekke spennende prosjekter og land, og vil oppleve dem på en helt annen måte enn vanlig ferieturer. Skikkelig gode opplevelser som jeg kan anbefale! Hvis du vil pirre nysgjerrigheten din litt mer, kan du sjekke en organisasjon jeg har reist med ved to anledninger: https://africanimpact.com/

I tillegg gjør dette CVen din mer interessant, om det skulle ha noen betydning. Selv har jeg opplevd at dette har blitt et tema på flere jobbintervjuer.

Håper du finner noe bra å bruke sommeren din på, uansett hva det måtte bli  

Kan også legge til at jeg har møtt personer fra 16 til over 70 år på mine turer, så alder betyr fint lite.

Endret 1. mai av AndreasLN

[Gjest bc60a...5c8]

Skandinav skrev (På 1.5.2024 den 8:48 AM):

Hvorfor?

Bor på en plass jeg mistrives veldig men er ikke bare bare å få flyttet. Men driver og prøver å få det til. 

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

[Gjest 04f46...317]

Gjest bc60a...5c8 skrev (På 30.4.2024 den 4:15 PM):

Visste ikke hvilket underforum jeg skulle putte dette på for å være anonym så prøver dette.

 

Jeg gruer meg ekstremt til sommeren. Har ikke hatt en ferie på årevis. Er fanget her jeg bor. Ønsker å flytte bort men har ikke vært så lett å ordne det raskt. 
Hver sommer(utenom 2020 da var jeg sammen med familie pga nedstengingen)er jeg alene. Ingen planer,ingen å gjøre hyggelige ting sammen med. Sitter kun å overlever. Såkalte venner er på ferieturer med familiene sine. Aldri en grillfest,aldri å dra å bade sammen med folk osv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er grusomt å være så ensom. Har prøvd å finne partner uten å lykkes og da blir man alene da. Er så mye jeg har lyst å oppleve,reise,konserter etc men blir bare med tanken år etter år. Er så lei dette. Vi er flokkdyr, ikke ment å være alene så mye.

Andre i lignende situasjoner?

Anonymous poster hash: bc60a...5c8

Ja, har vært i lignende situasjon. Det er vondt og tøft ❤️ 

Jeg klarte å komme meg ut av det. Jeg gikk en stund til en flink psykolog. Der lærte jeg å fokusere mer på andre i samtale, være mer nysgjerrig på andre, være mer bevisst på kroppspråket mitt, klare å ta mer plass, ta mer avstand fra negative mennesker da jeg hadde en tendens til å tiltrekke meg disse, fokusere mer på det positive, ut av den berømte offerrollen etc. Det var hardt arbeid, men jeg klarte det tilslutt. 

Utrolig nok fikk jeg mange venner etter jeg endret fokus. Bekjente ville finne på ting og ble invitert på mye. Ble mer frempå selv og tok initiativ. I dag er jeg en smule deprimert og vært det en stund, men de "nye" vennene mine står fortsatt ved meg og er en positiv oppløftning i hverdagen. 

 

Anonymous poster hash: 04f46...317

[Gjest 80097...b44]

Jeg har heller ingen venner. Har aldri hatt kjæreste en gang 😥

Det som er ekstra trist er å se på sommeren hvor mye andre koser seg. Er ute med venner eller med barna sine. Bader, griller, spiller og koser seg. Det at jeg ikke har noen er ikke selvvalgt. Hadde det vært selvvalgt hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem, men i litt tilfelle handler det om psykisk sykdom som har gjort at jeg isolerer meg og har mistet alt. 

Anonymous poster hash: 80097...b44